Man blir ikke 100% ufør uten å ha vært igjennom en omfattende kartlegging av arbeidsevne. En prosess som innebærer behandling for å undersøke utsikter til bedring og arbeidsutprøving som ofte tar mange år. Og som inkluderer vurderinger fra fastlege, spesialister, og deretter full gjennomgang fra leger internt i NAV.
Har man blitt 100% ufør er det samtidig konstatert 0% restarbeidsevne. Viser kartleggingen derimot at man har noe arbeidskapasitet, reduseres uføregraden tilsvarende, og man må jobbe det man kan. Eksempelvis 90% ufør med 10% restarbeidsevne. Antyder prognosen at man kan gjenvinne arbeidsevne i fremtiden, blir man midlertidig ufør, hvor arbeidsevnen regelmessig blir kartlagt, frem til man kan begynne å arbeide igjen.
Påstanden om at NAV lar folk bli 100% ufør, uten å tilby måter på å få de til å bidra noe til samfunnet, er m.a.o beviselig feil.
Kanskje du skulle starte med å gå foran som godt eksempel? For har du i normal arbeidstid tid til å spre simple fordommer på nettet, så har du åpenbart kapasitet til å utføre samtlige av oppgavene du innbiller deg at kronisk syke mennesker uten restarbeidsevne burde klare.