Tronhjem

Hvis det er omfang i feilet satsning på etablering av ny industri du er ute etter, burde du ha trukket frem Equinor. Statoil som selskapet het den gangen gikk tungt inn i USA på begynnelsen 2000-tallet for å bli stor på uttak av olje og gass bundet i skiferstein. Det endte i en heidundrende fiasko som har kostet norske skattebetalere mye: https://www.nrk.no/norge/equinor-har-tapt-200-milliarder-i-usa-_-oljeministeren-ma-svare-stortinget-1.15009406

Det er på høy tid å løfte blikket og erkjenne hva som skjer i energimarkedene rundt oss. Det har lenge "ligget i luften" at vind og solkraft kommer til å bli morgendagens energiløsning. Det kunne man se ved de bratte læringskurvene til disse industriene. For hver dobling av produksjonsvolumet sank prisen med 20 % og det var derfor kun et spørsmål om tid før disse energiteknologiene ville utkonkurrere eksisterende kartftproduksjonsteknologi på pris. Denne teknologien hadde imidlertid to store utfordringer. Den ene var at kostprisen lenge var så høy at utbyggingen var politisk bestemt (trengte subsidier) - den gangen var det et legitimt motargument å peke på at fornybar kraft er dyr. Den andre var at sol og vind er høyst variabel og uforutsigelig mer enn noen får timer/dager frem i tid. En massiv utbygging av variabel kraft gjorde det utfordernde å skaffe nok balansekraft til å holde nettet stabilt. Dette er slik det var før. Flere i denne tråden ser ut til å tro at slik er det fremdeles, men de har ikke fulgt med i timen fordi over de tre siste årene eller så har salget og installasjonen av solkraft, vindkraft, batterillagring og elektiske kjøretøy formerlig ekplodert på verdensmarkedet og satt i gang tidenes raskeste energiteknologiskifte. Dette skjer fordi begge omtalte utfordringer er nå løst ved at sol og vindkraft er med god margin den aller billigste kraften som kan skaffes i store deler av verden, og at læringskurven til batteriindustrien har gitt billige nok batteriløsninger til at realøkonomiske hensyn presser dette frem. Det vi ser nå er at "money talks", dvs. utviklingen er ikke lengre politikkstyrt, men presses frem av markedet og realøkonomiske hensyn. Dette er den billigste mulige kraften som kan skaffes. En annen viktig driver er at sol og vind er noe "alle" har. Ved å basere sitt kraftforbruk på sol og vindkraft får man en bedre handelsbalanse ved at samfunnets utgifter til energi omsettes innenlands og ikke i en annen stat. En tredje viktig driver er at dette gir samfunnet en betydelig økt energoifosyningssikkerhet ved at samfunnets livsvikige energiforsyning ikke lengre er avhengig av import. Det teller mye i dagens usikre politiske situasjon. Dette tror jeg er de viktigste driverne til at sol/vind pluss batteri bygges ut i rasende fart. Kina har så langt i 2025 i snitt satt i drift 1 vindmølle per time. I mai måned i år satte Kina i drift sol og vindkraft i et tempo som tilsvarer tre nye kullkraftverk hvert døgn. Globalt ble det i første halvår av 2025 for første gang i menneskets historie satt i drift mer sol og vindkraft som til sammen leverte mer strøm enn hva verdenssamfunnets strømbehov økte med i samme peridoe. Det vil si at nå dekker utbyggingen av sol og vindkraft alene veksten i verdenssamfunnets elkraftbehov. Det er ikke behov for flere atomkraftverk eller varmekraftverk. Jeg har for lengst mistet oversikten over hvor mange ganger jeg er blitt forsikret av motdebattanter at sol og vind var for uegnet (ustabile) og alt for dyr til å noen gang å bygges ut så det monner. De tok feil alle sammen. I dag produserer sol og vindkraft globalt ca. 2000 TWh per år, eller nesten 15 ganger hva Norges vannkraft kan levere. Det er Kina som er den som driver denne utviklingen. De bygger ikke bare ut sol og vind i høyt tempo, de investerer også svært tungt i økt nettkapaistet og enda mye mer i batterilagring, og de utvikler KI-systemer for å kunne styre og regulere strømflyten i nettet optimalt i takt med forbruket. De som vil kan lese om dette her: https://ember-energy.org/latest-insights/china-energy-transition-review-2025/ Selv om det er i Kina, kommer dette til å få konsekvenser her også fordi det er en egenskap ved fornybar energi som mange overser. Ingen eier vinden eller solskinn. Komboen med sol/vind og batteri er så godt som vedlikeholdsfri. Kostnaden med denne kraftformen er stort sett utbyggingen. Det er tett på gratis å produsere strømmen når anlegget først er satt i drift (vindkraft har noe driftskostnader). Kina er med andre ord godt på veil til å skaffe seg en superbillig og 100% egenkontrollert strømforsyning hvos kull og gass ikke har noen plass. Det tvinger oss andre til å henge oss på og gjøre det samme. Europeisk næringsliv kan ikke leve med at Kina og andre store konkurrentland rister av seg kullstøvet eller oljetåka og skaffer seg en superbillig strømforsyning. Derfor vil det samme komme hit i en eller annen form. Det er allerede i gang. EU har selvsagt sett dette og det bygges ut både fornybar kraftproduksjon og batterilagringskapsitet i er forsert tempo. Se f.eks. her: https://www.nve.no/media/18953/sommerprosjekt-rme-2025.pdf Lilleholt kommer til å få rett i at strømprisen i Tyskland, Danmark og i Norge kommer til å synke mye når det kommer opp nok sol og vind med batterilagring i nettet. Om det skjer så tidlig som neste år er ikke sikkert mend et vil komme.

Selv ikke når det er en eneeier kan vedkommende diktere fritt hvilket utbytte som skal utbetales. Aksjeloven er klar på at maksimalt utbytte som skal kunne gis bestmmes av bedriftens styre og skal være i samsvar med hva selskapets årsresultat, likviditetsbehov og gjeldsforplikteleser tilsier er forsvarlig. Loven er eksplisitt på at bedriftens aksjonærer kan ikke vedta et større utbytte enn det styret mener er forsvarlig. Det er ikke opp til eieren å forsyne seg av bedriftrens kasse. Styret på sin side er lovpålagt å være aktsom og ta hensyn til bedriftens overlevelse. Hvis styret vedtar et utbytte som anses uaktsomt, kan styrets medlemmer bli personlig ansvarliggjort og i verste fall stå overfor et svært ubehagelig regresskrav fra kreditorer etc. Åsaken til at loven setter disse begrensingene er at det er flere enn bare aksjonæren som har bindinger til befriftens ve og vel. Det er ansatte som skal ha et vern mot for grådig eier og det er som regel eksterne kreditorer som også vil lide tap om eieren kjøre bedriften på dunken for å få betalt sin personskatt.. Loven har skjønt at man det må settes noen sperrer for å hindre bukken fra å spise hele havresekken. Dette har jeg hevdet mange ganger med henvisninger til de bestemte lovparagrafer. Men det stilner ikke min ærede motpart. De er like fast i trua på at den vedatte sannheten er sann.

Legg frem dokumantasjon på at formuesskatten er så negativ at det ødelegger for nyskapingen i Norge. Hvis det er så at "alle" andre enn Sør-Amerika og Norge har forlatt denne skatten fordi den har så negativ virkning, burde det være en smal sak å legge frem dokumentasjon. Der må være masse å ta av. Så hva nøler du med? Jeg lever etter prinsippet at jeg revurderer ethvert syn jeg måtta ha om et samfunnsforhold hvis jeg blir konfrontert med empirisk informasjon som forteller at jeg tar utvilsomt feil. Jeg har min holdning i denne tråden basert på SSBs undersøkelser, Frischsenterets undersøkelse og et par andre undersøkelser fra UiO og Handelshøyskolen. Så lenge du bare argumenter med påstander og appell til autoritet som du gjør her, preller det av meg som vann på gåsa.

Her er vi veldig enige; "Spørsmålet er hva som er de praktiske realitetene." Kanskje du skal begynne med å legge frem beviser/dokumentasjon for at det du tror er de praktiske realitetene eksisterer? Frischsenteret har på oppdrag fra de som vil ha bort denne skatten undersøkt beriftsregnskapet, skattetalle etc. og finner ikke det du er så skråsikker og bombastisk på. Det har jeg konfrontert deg med flere ganger uten at du tar det til etterretning. Så lenge det er slik fatt har dine påstander null troverdighet hos meg.

Poenget mitt er at dette er en ubegrunnet påstand. Dette er en vedtatt sannhet. Det har vært utallige oppfordringer om å legge frem beviser for at formuesskatten virker slik den teoretisk kan tenkes å virke. Så langt glimrer de bevisene med sitt fravær. Ernas regjering satte ned et utvalg (ledet av økonomer fra Frsichsenteret) som skulle inn i bedriftsregskapene og skattetallene for å legge frem beviser. Rapporten kom og ble lagt øyeblikkelig i skuffen fordi den viste det motsatte av hva Erna/høyresiden/NHO/og de søkkrike lenge hadde hevdet er tilfelle. Forklaringen på hvorfor denne rapporten fant det motsatte er omtalte lengre opp i denne tråden. Det la ingen demper på mine æredes motstanderes klokkertro i denne tråden på at verden er slikde har vedtatt den skal være. Ingen av dem har engang forsøkt legge frem dokumentasjon på at formuesskatten skader gründerbedrifter/små og mellomstore familieide bedrifter. Det er en ting at folk her inne holder så lav standard på egen etterrettelighet. Det er langt værre at Erna, Sylvi, Guro, NHO, Spetalen, Sissner og mange andre som ønsker å fjerne denne skatten fortsetter å fremføre fantasien om denne skattens forferdelige effekt på næringslivet uten at de legger frem et fnugg av dokumentasjon vel vitende om det som fins av empiri fra norsk næringsliv forteller det motsatte. Dette er lavmål så det holder. Denne siden er i dag høy og mørk over for Ap fordi de har levert et statsbudsjett på tvers av noe av valgkampflesket de serverte før valget og som de da viste at budsjettet ikke vile ta med. Det er den rette ræva som fiser.

Selvsagt. Du tror vel ikke at det er gründere og andre selvstendige næringsdrivende i små ikke-børsnoterte selskaper (som hevdes å ikke ha råd til å betale promiller i formueskatt) som har gjort årets valgkamp til tidenes mest sponsede? Det er i mine øyne i så fall svært naivt. https://www.kampanje.com/markedsforing/arets-valgkamp-kostet-342-millioner-kroner/948744 De som står bak den senere tids fokus på Aps forsiktige innskjerpelser av skatt fra næringer som går ektstra godt (oppdrettsnæringen) og mulitmilliardærer er storkapitalen. Disse folkene har ingen som helst omtanke for hvordan småkårsfolk og andre har det. De bruker kun gründerens vanskelig økonomiske situasjon som et vikariende argument for å stanse tilløpene til innskjerpelser av skatt som rammer først og fremst dem. Det jeg er sikker på som ligger under det hele er at storkapitalen er nervøse for at politiske myndigheter skal komme på gli og normalisere tanken på at også rike folk må delta i å betale skatt etter evne. Rent konkret tror jeg de er skremt av at deler av venstresiden (SV og Rødt) har gått hardt ut og vil "ta de rike" og at Ap blir avhengige å komme disse partiene litt i møte for å beholde det parlamentariske grunnlaget. Det kan i alle fall forklare hvorfor formuesskatten hevdes å ha blitt giftig for norske gründere i de senere årene. Formuesskatten har eksistert i mange tiår, og hadde større sats enn i dag i lange tider. Vi hørte ikke noe slikt fra de superrike den gangen.

Hvis du ikke orker å lese deg opp, kan du ikke forvente å få svar. Det er grenser for hvor ofte jeg gidder å svare på de samme innvendingene. Det er dessuten ødeleggende for denne trådens meningsutveksling, som jeg mener har vært god og informativ i deler av tråden. Det jeg mente med å lenke inn siden tl denne siden Aksjon for Borgerlig Valgseier er å vise hvor skjev fremstilling de har av denne trådens tema. De brukte antagelig et 100-talls millioner på annnonsekampanjer (gjentatte 2-siders annonser i alle landets riksdekkende aviser gjennom hele sommeren opp til valget samt titalls millioner i valgkampstøtte til de blå). Jeg synes det smakte ubehegelig nært politisk korrupsjon slik vi ser er vanlig i USA. Jeg gidder gå inn i hvorfor, det vil du delvis se om du leser deg opp i denne tråden, hva konkret som er feil med denne aksjonens mange tvilsomme påstander, og fordi det vil avspore tråden.

Den siste halvdelen av din setning forlarer godt hvorfor markedet er problemet for dagens unge og andre med lavere betalingsevne. Markedet dersom det får virke fritt styres kun av en ting - optimalsiering av gevinst. Boligbyggere går derfor dit det er mest penger å tjene. Dette er et stjerneeksempel på hvorfor Gerhardsengenerasjonen i Ap styrte samfunnet slik at staten hadde kontrollen og brukte markedes effektivitet når de mente det var formålstjenlig, men grep inn og regulerte det, om nødvendig med statsmonpol, på områder der det ikke fungerte slik de gamle sosialdemokratene ønsket det skulle fungere. Målsetningen var å få alle i et anstendig lønnet arbeid, tilby alle lik rett til utdanning og likt helsetilbud uavhengig av den enkeltes kjøpekraft. Datidens Ap forstod at markeder er svært effektive i å skape verdier, men at markedet må aktivt styres/reguleres slik at det innrettes etter å tjene alle og ikke kun de med størst kjøpekraft. Det er hva som ligger i slagordet "markedet er en utmerket tjener, men en elendig herre". Dette slagordet er også meget betegnenede på skattedebatten vi har sett i Norge i nyere tid fordi klokkertroen på at privat investeringskapital i konkurransestyrte markeder er den beste måten å skape økonmisk fremgang og å utvikle norsk næringsliv er en viktig årsak til at de ekstremt rike får så mye makt og muligheter til å eie mer og mer av vårt lands ressurser. Dagens Ap ble (dessverre spør du meg) påvirket av nyliberalismen som kom på 80-tallet og brakte Høyre til makta i valg for første gang på mange tiår. Gros Ap svarte på den økte velgeroppslutningen rundt Høyre med det Jan P. Syse fra Høyre så syrlig treffende kalte "å stjele Høyres klær". Dagens Ap tør ikke slippe taket i nyliberalismens tankegods og gjøre markedet til en tjener, noe Gerhardsengenerasjonen ville gått rett på - å bruke statsapparatet og dets virkemildler til å overstyre boligmarkedene og sørget for at de også ivaretar frøstegangskjøperes behov og deretter inndra de urimelige og perverse akkumuleringene av privat rikdom vi ser dor tiden. Dagens Ap har dessverre også glemt at annet sentralt styringsprinsipp i Gerhardsentidens Ap som kan summeres i slagordet "å skape og å dele". Ap er for puslete med de skjerpelser i skatten og i å gripe inn og regulere markedene slik at verdiene som skapes der fordeles mer rettferdig. Det er alt for liten forstelse for at verdier må deles for at samfunnet skal bli godt å leve i for alle - den manglende forståelsen for behovet på å dele mer rettferdig på verdikspapingen er tydelig hos de fleste som har svart på mine innlegg i denne tråden.

Her blander du fælt. Boligpriser i Norge har siden Kåre Willochs "modernisering" vært styrt av tilbud og etterspørsel. I de senere årene har ressursmangler på verdensmarkedet gitt store prisøkninger på bla. byggevarer som har gjort bygging av nye boliger langt dyrere. En annen faktor er at nordmenn generelt har så god råd at vi stiller store krav til kvalitet og innhold i nybygde boliger - det gjør det også relativt dyrt å bygge nytt. Men den faktoren jeg tror betyr mest for at boligsektoren i pressområdene er tilpasset "fete" 50-åringer med nedbetalt enebolig og penger i banken og som vil bo enklere på gammeldagene er at tiden da politiske myndigheter via husbanken og andre tiltak grep inn i boligmarkedene og tvang frem bygging av store antall enkle leiligheter og boliger (ble kalt for husbankatandard) for å gjøre det lettere for folk med lav lønn og førstegansgkjøpere er forbi. Nå er det bare marked, marked, marked, og det går selvsagt etter kjøpekraften og tilretteleger tilbudet til de det er mest butikk i å betjene.

https://borgerligvalgseier.no/

Jeg synes du skal lese gjennom denne tråden og gjøre deg opp en overordmet mening som hva som er våre standpunkter før du tolker enkeltestninger ut av kontekst. Det er en grunn til at boliger har "skatterabatt". Det har vært en overordnet politisk bestemt målsetning siden 1945 at nordmenn skal ha råd til å eie egen bolig fremfor å måtte leve et liv som leietagere slik det er mye vanligere på kontinentet. Det mener jeg er riktig prioritering, men ser ikke relevansen til primærboligbeskatning i denne tråden. Den handler om noen få ekstremrike personers bruk av rå utilslørt pengemakt til å forsøke påvirke et valgutfall i årets stortingsvalg og få innsatt en regjering som har mottatt enorme valgkampbidrag fra disse personene og som fremstod i valgkampen som ivrige forsvarere av disse personenes særinteresser. Disse gutta har pekt seg ut formuesskatten som de har fremstilt som rene giften for bedriftene til en stakkars mililardær som får så dårlige kår i Norge at de har ikke annet valg enn å flytte ut av landet.

Det er godt å se at hykleriet til de rike over at de må betale formuesskatt avsløres for hva det er.

Du har en for enkel inngang. Det stemmer at hvis en aksjonær får utbetalt som overføres aksjonærens private bankkonto utløser det en personlig plikt til å betale utbytteskatt. Satsen for 2025 er 38,74 %. Men det er tre faktorer du utelater fra regnestrykket: 1) Aksjonæren får et fradrag som kalles skjermingsfradraget og skal dekke aksjærens antatte utgifter til å kjøpe aksnes (meglerutgifter etc.) Det ligger normalt på 1 til 2 % av aksjens (opprinnelige) innkjøpspris. Dette skjermingsfradraget blir knapt merkbart for en småsparer som sitter på aksjer for noen få millioner kroner, men for de som eier aksjer for milliardsummer blir dette skjermingsfrdraget en meget pen sum de skattefritt kan ta ut som utbytte. 2) En aksjeeier kan skattefritt velge å overføre utbytte til et holdingselskap eller annen type personlig eid "skallselskap". Da slår det som kalles fritaksmodellen inn. Den gjør at aksjonæren kan velge å la pengene stå i holdingselskapet og(eller han kan reinvestere det i nye aksjer som står i holdingselskaptes navn så lenge han vil uten at det blir utbytteskatt. Det er først når aksjonæren overfører penger fra holdingselskapet til aksjonærens private bankkonto at det utløses utbytteskatt på den summen som ble overført. For en småsparer bosatt i Notge betyr dette at vedkommende må betale utbytteskatt på den inntekt vedkommend bevilger seg selv fra holdingselakapet. Men for en millardær er det fullt mulig å leve fett på et skattefritt utbytte i millionklassen innenfor skjermingsfradraget og reinvestere resten av utbyttet og på den måte skaffe seg enda større inntekter som blir skattefrie så lenge de står i holdingselskapet. 3) I tilegg hadde aksjonærer som eier aksjer med urealisert gevinst muligheten til å bruke det som heter femårsregelen. Når en aksjonær flytter utenlands beregnes det en utflyttingsskatt på den urealiserte gevinsten etter samme sats som utbyttesatsen, men denne skatten ble ikke innkrevd så lenge aksjonæren bodde i utlandet (og beholdt aksjene). Etter minimum fem år i utlandet ble utflyttingsskatten slettet og aksjonæren kunne flytte tilbake til Norge og ta med seg hele aksjeformuen skattefritt tilbake. For en som eier aksjer innkjøpt for en milliard kroner utgjør urealisert gevinst 10 millioner kroner for hver prosent aksjene har steget på børsen siden de ble kjøpt. Oslo Børs har i gjennomsnitt steget 188 % over en tiårsperiode. Urealisert gevinst på store aksjeposter blit fort svært store summer som med den opprinnelsige femårsregelen skattefritt kunne tas ut av aksjonæren. For en eier en børsnotert aksejpost på 100 millioner kroner som vekommende har sittet på siden 2015 vil har i gjennomsnitt en en urealisert gevinst på rundt 200 millioner kroner. Denne summen kunne aksjonæren utløse ved å selge aksjene på børsen når han kommer hjem igjen og putte hele salgssummen i lomma uten at det utløster en eneste krone i utbytteskatt. Eier du aksjer for milliarder som har steget godt på børsen siden du kjøpte dem er det milliardbeløp som kan unndras utbytteskatteplikt på å bo noen år i utlandet. En digresjon: Jeg er overbevist om at her ser vi den egentlige årsaken til at milliardærer dro til Sveits. De bryr seg katta om formuesskatten. I så fall hadde de ikke dratt til Sveits, fordi Sveits har en høyere formuesskatt enn Norge. Det ble en stygg ripe i regnskapet til disse skattesnylterne ved at SV i budsjettforliket i 2022 fikk innført at femårsgelen oppheves. Den som i dag flytter utenlands må nå betale utbytteskatt på urealiseste akskjekapitalgevinster innen 12 år. Men selv det har høstet mye kritikk fra FrP, H og V. Frp gikk til valg i år på å gjeninnføre den (men holdt klokelig kjeft om dette og fokuserte istedet på formuesskatten til småbedrifter og gründere). H og V ymter om at kanskje vil gjeninnføre den.

Her vil jeg protestere. Denne løsningen vil flytte skatteplikten vekk fra aksjeeiere til folk flest. Det er det motsatte av hva jeg ønsker og mener er nødvendig. 70 % av formuesskatten i Norge betales av de enprosent rikeste (om jeg huske rett). Jeg har lengre opp i denne tråden vist til SSBs funn om at den enprosent rikeste allerede betaler en langt mindre andel av deres realinntekt enn det f.eks. en sykepleier må gjøre (personer med lønnsinntekt).