Tronhjem

Det må ikke være en ulempe. Det er vel kjent at fasstoffbatterier kan ha langt bedre ytelser enn dagens konvensjonelle litiumionebatterier med flytende elektrolytt. Her er en fersk "review article" - en vitenskapelig publikasjon som oppsummerer teknikkens stand. Her finner du omtalt en rekke forskjellige fasstoffbatterier som er lagd og testet på laboratorienivå. Se spesielt kapittel 4, der finner du fordeles og ulemper med de forskjellige faststoffbatteritypene som er lagd og testet. At det har drøyd med å få disse batteriene ut av laboratoriene og inn på samlebåndet er normalt. Dette er ikke spesielt for faststoffbatterier, det er snarere normalen for all ny teknologi. Å gå fra laboratoriet til samlebåndet betyr at nå er det ikke lengre bare et spørsmål om å finne rett kjemi og fysikk som teller, da vil også slikt som politikk, økonomi, ressurstilgang, forretningsmodeller, markedsadgang, konkurransesituasjon m.m. ofte bli avgjørende. Jeg er imidlertid optimistisk på at de kommer i kommersielt salg. Disse batteriene har så store fordeler over dagens batterier og det at det fins så mange fungerende batterier på laboratoriestadiet taler for at det er bare snakk om tid før en batteriprodusent/bilfabrikant finner ut hvordan få satt de i masseproduksjon på en forretningsmessig forsvarlig måte.

Spør en KI-maskin. Be den være en lærer som er kjent for å være god pedagog i dette faget og be den vise deg hvordan den ville ha forklart begrepene du ønsker til en som er fersk i faget. Du kan også be den forklare hvoirdan begrepene henger sammen. Det gir ofte god innsikt. Men husk at det hender KI programmer dikter opp, sjekk svarene ved å be KI programmet opplyse hvilken kilde den har for de enkelte påstender og kjør noen vanlige nettsøk, f.eks google med strengen "definer begrep X" og sammenlign.

Takk. Gjør det gjerne til en vane å legge ved lenken når du viser til noe du finner på nettet. Så til tema. Jeg velger heller å legge vekt på dette innholdet i denne rapporten: "BloombergNEF’s Energy Transition Investment Trends reviews annual investment figures in the global energy transition, including spending to deploy clean technologies, investment in the clean energy supply chain, equity investment in climate-tech companies, and debt issuance for energy transition purposes. All four of these indicators moved upward in a year marked by trade disruptions and geopolitical tension, showcasing the energy transition’s resilience." Det synes jeg er mer informativt om og representativt for det pågående grønne skiftet. 2025 ble et overgangsår hvor den 80-årige USA-skapte og opprettholdte regelbundne verdensordning med NATO, FN, WTO osv. kom i spill fordi USAs nyvalgte president åpent viste verden at han respekteterer ikke disse regler og gikk skamløst til verks med kanonbåtdplomati i form av tollsatser og militære trusler inkludert territorialkrav mot selv USAs nærmeste allierte og venner. I slike usikre tider tenderer verdens samfunn til å holde seg ved det kjente og sikre - hvilket i energipolitikken skulle bety at man utsetter omlegginger og holder på de energiløsninger man har og vet fungerer. Det som er oppsiktsvekkende ved denne Blombergrapporten er derfor ikke at tempoet i utbyggingen av grønn energiteknologi avtar noe, men at verden forsetter å prioritere å skape egen lokal elktraftproduksjon ved å utnytte sol og vind. Jeg tror mange merker seg hva som skjer i Cuba i disse dager som følge av Trumps oljeboikott av landet. Eksperter som kjenner landet advarer mot sivilasjonskollaps om ikke landet snart får tak i olje og kan gjenopprette trafikk og strømproduksjon. Jeg har også merket meg at EU ved bla. Ursula von Leyden har begynt å begrunne EUs satsing på sol og vind med at EU trenger energisikkerhet. Det tror jeg er mye av forklaringen på at olje, gass og kull ikke gjør "comeback" i disse krisetider.

Hvor har du denne figuren fra?

Du har sikkert rett i at de på "min side" er noe lettantennelig mot å bli møtt med spørsmål. Det å spørre og spørre og spørre og spørre, gjerne om det samme som er besvart uttallige ganger tidligere i litt variende orddrakt, er et hovedelement i den retoriske strategien som benyttes av såkalte klimaskeptikere. Det er en effektiv retorisk strategi fordi det er veldig lettvint å bare fyre av endeløse rekker av "uskyldige spørsmål", men veldig mye tyngre å svare saklig på de. Det ender ofte med at "min side" fremstår som utydelig, ofte rotete om vi gidder svare på strømmen av spørsmål, eller som svar skyldig hvis vi ikke gidder å bruke all fritid på svare på bombardementet. Det er fint at du ikke er ute etter å "høvle ned" min sides budskap med tirader av spørsmål. Jeg skal derfor svare deg så godt og sakligg som jeg kan på hvorfor det må være geografiske/regionale klimaforskjeller i verden. Først noen faktaopplysninger: 1. I praksis er jordklodens eneste varmekilde sola. Jordvarme er neglisjerbar i klimasammenheng. 2. Jorda mottar mye mer sollys per kvadratmeter jordflate langs ekvator enn hva polområdene mottar. 3. Denne skjevfordelingen av sollys skaper en temperaturforskjell mellom ekvatorsonen og polomådene (Antarktis og Arktis). 4. Temperaturforskjeller i flytende materialer (gasser og væsker) danner spontane (selvdannede og selvdrevne) strømninger av væske/gass fra varmt mot kaldt. 5. Golfstrømmen er en slik "transportåre" for å transportere varme fra ekvator til Arktis. 6. Når varmt havvann presses mot nord, må tilsvarende volum kaldt havvann presses fra nord sørover mot akvator (ellers ville alt vann samlet seg på nordpolen). Det samme gjelder på den sørlige halvkule. Legger vi sammen alle disse faktaopplysninger blir konklusjonen at det vil være store lokale/regionale klimaforskjeller alt ettersom om man ligger nære en kald returstrøm eller når en varm oppadrettet strøm. Norge er "så heldig" at vi ligger langs en gren av Golfstrømmen og har dermed langt varmere klima enn andre områder på samme breddegrad. Strømmer i væsker og gasser er "flyktige" av natur. Det trengs ofte ikke store endringer i mekaniske pådriv eller andre faktorer som kan påvirke en luftstrøm elle en vannstrøm til å skifte strømingsmønster. Det er derfor ikke bare mulig, men høyt sannsynlig at en global oppvarming kan endre den geografiske posisjkinen hvor varmen flyter opp mot polene og hvor den kalde returstrømmen går nedover mot ekvator. Dette er en grunn til at en global oppvarming kan gi en langt større effekt lokalt/regionalt enn hva som skjer globalt.

Jeg antar denne kommentaren er ment å antyde at EU har ingen rolle i forsvaret av medlemslandene. I så fall tar du feil. Rett nok la de fleste europeiske land i løpet av 1990- og 2000-tallet ned det massive mobiliseringsbaserte invasjonsforsvaret de hadde under den kalde krigen. Dette var en tid preget av optimisme, fredsvilje og innlemming av tidligere østblokkland som søkte seg mot EU og NATO. Denne nedlegging gjorde det meste av datidens ammunisjons og våpenindustri overflødig. Rett nok har det meste av initiativ til å opprette en EU-hær og/eller tettere samarbeid/integering av medlemslandenes militære kapasiteter og våpensystemer strandet på manglede kompromissvilje og kryssende nasjonale interesser. Dette gjorde EU og medlemslandene uforberedt og ute av stand til å selv gi den militære støtten Ukraina trengte for å kunne stå imot Russlands invasjon i 2022. Onkel Sam måtte trå til nok en gang. Men den som tror at EU og dets medlemsland vil være forsette å være like tafatte og uforberedte på å bli angrepet militært som de har vært til nå, tar feil. Sjokket med at Russland gikk til fullskala krig mot et annet europeisk land og nå Trumps USA "fillerisiting" og trusler mot selv dets nærmeste allierte, har vekket de fleste europeiske lands myndigheter fra "tornerosesøvnen". De fleste europeiske nasjoner har satt i gang målrettede programmer for å øke deres militære slagkraft og stridsevne. De to fremste eksemplene er i mine øyne Polen som begynte tidlig og Tyskland som har lagt vekk landets utenrikspolitiske linje siden andre verdenskrig om å hold en lav militær profil, til nå å bli Europas militære stormakt: https://washingtonmonthly.com/2026/01/07/germany-rearmament-bundeswehr/ https://militarnyi.com/en/news/poland-plans-to-formally-increase-its-army-to-500-000-by-2039/ På EU-nivå har det også skjedd mye i det siste. Det første EU tok tak i var den manglende kapasiteten til å produsere ammunisjon og satte i gang en "dugnad" for å gjenoppbygge tilstrekkelig industriell kapasitet. Der er de langt på vei i mål allerede: https://united24media.com/latest-news/europes-artillery-production-skyrockets-poised-to-overtake-russia-and-rival-china-by-2026-7873 Det neste EU tok tak i var EU-traktatens begrensinger i medlemslandenes muligheter til å budsjettere med underskudd i statsbudsjettet. Dette ble lempet på og samtidig opprettet EU en finanspakke på sykt mye penger, 800 milliarder Euro(rundt 10 000 milliarder norske kroner) som er øremerket forsvarsformål: https://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/BRIE/2025/769566/EPRS_BRI(2025)769566_EN.pdf Deretter la EU ned en forsvarsplan for koordinering og målsetninger i oppbyggingen av regionens militære kapasitet. Denne planen, "Readiness Roadmap 2030" inkluderer alt fra å bygge opp felles militære kapasiteter som vi i dag er avhengige av å få fra USA, koordinere utvikling og anskaffelser av våpensystemer, bygge opp europeisk våpenindindustrikapasitet, utbedre veier og jernbane for raskere flytting av styrker dit de trengs, prioritering av egenutviklede og egenproduserte våpensystemer, m.m. https://defence-industry-space.ec.europa.eu/eu-defence-industry/readiness-roadmap-2030_en https://www.europarl.europa.eu/topics/en/article/20190612STO54310/defence-how-the-eu-is-boosting-its-security https://www.euronews.com/my-europe/2026/02/06/eu-parliament-pushes-for-european-preference-in-military-mobility-plan https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/ip_25_2396 Kort sagt jobbes det målrettet med betydelige innsatsmidler i EU med å få Europa i stand til å forsvare seg selv mot militære trusler fra hvem som helst. Europas samlede forsvarsevne er allerede stor og vil bli virkelig formidabel. Det er mange som ønsker at dette skal munne i en felles EU-hær ala det USAs forente stater har fordi det gir langt bedre evne til å samkjøre og sette inne hele styrken koordinert enn når styrkene er et lappeteppe av najonale styrker under nasjonal kontroll frem til at kommandoen overføres til EU. Om dette vil lykkes gjenstår å se. Men, uansett vil Europas forsvarsevne mangedobles over de kommede 5 - 10 år og vil kunne ledes av en felles europeisk kommando. Et ledd på veien er allerede opprettet, en felles "brannslokkingsbrigade" som skal stå i konstant beredskap og skal kunne settes inn på timers varsel der det måtte trengs: https://www.eeas.europa.eu/eeas/common-security-and-defence-policy-eu-rapid-deployment-capacity-becomes-operational_en Etter hva jeg forstår er det både meningen og et sterkt ønske at denne samkjøringen fra Europa skal underlegges NATO hvor USA er med. Men til forskjell frai dag vil dette være et NATO der Europa og Canada (de er med i EUs forsvarssamarbeid) står på egne bein som likeverdig partner. Om USA trekker seg ut, vil EU ha kapasistet og apparatet som trengs til å ta den rollen USA har i Nato i dag. Dette er hvorfor jeg mener Norge bør inn i EU jo før enn senere. Slik verden er i dag under Trump risikerer vi å stå alene om Putin skulle få lyst på Svalbard eller den strategisk viktige posisjonen som den som eier Troms og Finnamerk får over trafikk i nordatlanteren. EU-traktaten har en klausul ala Natos artikkel 5 som forplikter hele EU til å yte den hjelp de kan, Kort sagt vil Norge være mye tryggere mot å bli invadert om vi melder oss inn i EU.

https://www.bbc.com/news/science-environment-66289494 https://www.mn.uio.no/geo/english/research/news-and-events/news/2025/researcher-disputes-the-gulf-stream-is-on-the-verge-of-collapse.html https://www.politico.eu/article/gulf-stream-could-collapse-lifetime-warn-eu-wopke-hoekstra/ https://www.theguardian.com/environment/2025/aug/28/collapse-critical-atlantic-current-amoc-no-longer-low-likelihood-study Det tok meg 30 sekunder å finne disse. Jeg vet av egenerfaring at det fins mange, mange flere eksempler på presseoppslag både i norsk og utenlandsk presse i hvert fall 20 år tilbake i tid rundt temaet mulig nedstenging av en gren av Golfstrømmen. Men de får du lete opp selv. Jeg tok med vilje og klippet inn både alarmerende og beroligende oppslag rundt dette tema fordi det er delte meninger blant de lærde om dette. Det er ingen konsenus om at havstrømmen som kalles Atlantic Meridional Overturning Circulation vil stanse i dette århundret. Jeg har ingen peiling på om denne sannsynligheten er lav eller høy. Men det jeg vet er at paleogeologien (studier av jordklodens historie) finner tydelige spor i naturen på at denne havstrømmen har tidligere stanset brått i tider med stor issmelting i arktis og skapte et vedvarende mareritt av en fimbulvinter i den nordatlanstiske regionen i flere hundre år. Iskjernedata fra Grønlandsisen viser at temperaturfall rundt 10 °C (i årsmiddeltemperatur!!) på kanskje så lite som 1-2 år har skjedd flere ganger på Grønland. Siste gang dette skjedde kalles for Yngre Dryas. Disse bråe klimaskiftene forklares med bråe stans i denne havstrømmen som skyldes at havvannet i nord ble for lett (lav massetetthet) grunnet høyere temperatur og mer innsig av ferskvann (fra smeltet landbasert is) til å fungere som en pumpe ved å synke ned i dypet som ramsalt kald vann . Jeg lener meg her på egen hukommelse fra å ha lest førsteutgaven av denne boken da den kom i 2002: "The Two-Mile Time Machine: Ice Cores, Abrupt Climate Change, and Our Future" av Richard B. Alley (2002/2014). Om noe er upresist eller feil i mitt innlegg, setter jeg pris på om det korrigeres (selvsagt uten uten spydigheter eller løgnbeskyldninger). Jeg er ikke ute etter å desinformere. Går vi inn i Wikipedias side om Yngre Dryas finnet vi blant annet at årsmiddeltemperaturen i England var så lav som minus 5 °C: https://no.wikipedia.org/wiki/Yngre_dryas Jeg tror de fleste forstår hva en årsmiddeltemperatur som i dag er normalt i januar og februar måned vil betyt. Det er knapt mulig å overdrive hvor viktig denne havstrømmen som kalles Atlantic Meridional Overturning Circulation er for oss som bor i Skandinavia, og dermed heller ikke å overdrive hvor katatsrofalt det blir oss i nord om denne strømmen stanser opp. Dette er noe av det som har gjort meg til en tastaturvariant av klimaaktivist og gidder å skrive slike innlegg. Jeg er genuint bekymret for hva den globale oppvarmingen vil medføre.

Denne kronikken er et godt eksempel på hvorfor jeg mener at økonomer og deres Hellige Gral om å styre aktiviteter/virksomheter blindt etter hva som gir mest igjen for hver krone bør holdes langt vekk fra politiske beslutningsprosesser. Det jeg konkret reagerer på i denne kronikken er at Magne Mogstad og Tom Grimstvedt Meling fremstiller det som sløsing at de klimatiltakene Enova har støttet ville gitt dobbelt så store klimagasskutt om Enova i stedet hadde brukt disse midlene til å kjøpe en bit regnskog for å berge den fra nedhuggging eller kjøpe CO2-kvoter i EU for destruksjon. Med dette avslører disse professorer i økonomi en oppsiktsvekkende mangel på forståelse for de fysiske realitetene i det system de anvender sin økonomiske teoretiske kunnskap på. Den fysiske realiteten enhver analyse/vurdering av nytteverdien til klimatitak bør vuderes opp mot er følgende: I dag er de aller fleste av verdens rundt 200 nasjoner avhengige av fossile brensler for å dekke sitt energibehov de fleste sektorer i våre samfunn. Mye av de teknologiske løsningene innen maskineri og annet teknisk utstyr som benyttes i dag er m.a.o. teknisk innrettet på å nyttegjøre fossile brensler som energikilde/drivstoff. Avhengigheten er derfor absolutt. De fleste av oss ville sultet ihjel om noen plutselig fjernet de fossile brenslene fra jorda. Vi vet imidlertid at de fossile brenslene er en engangsressurs. Det er derfor tvingende nødvendig, uavhengig av hva du måtte mene om CO2 og global oppvarming, for verdens samfunn å utvikle og ikke minst å ta i bruk maskiner/prosesser/teknisk utstyr som driftes av elektrisk energi (er eneste eksisterende alternativ) slik at våre samfunn kan bli i stand til å kutte forbruket av de fossile brenslene uten å skape en alvorlig energikrise og det den måtte medføre av konskevenser for folk og samfunn. Ser man på Enovas virksomhet i lys av denne fysiske realiteten gir det mening at de gir støtte til husstander og næringsliv for at de skal ta i bruk nye teknolgiske produkter og løsninger som drives elektrisk og eller som har en enrgieffektiviseringseffekt. Enovas tilskudd bidrar dermed til å gjøre vårt norske samfunn mindre avhengig av de fossile brenslene og fermed bedre rustet for fremtiden. Hvis Norges målsetninger for klimagasskutt skal oppnås ved å kjøpe og destruere karbonkvoter, eller å kjøpe en skogflekk, vil det bety at istedet for å få implementert og tatt i bruk ny teknologi som reduserer vår avhengighet til disse fossile brenslene vil vi opprettholde denne avhengigheten på samme nivå. Økonomiprofessorenes kostnadseffektiviseringsprinsipp vil m.a.o. sementere vår absolutte avhengighet av denne engangsressursen og gjøre oss mer utsatt for en fremtidig energikrise. Krtitikken av Enova fra disse økonimprofessorer et grelt eksempel på akademisk dårskap hvor man (blindt) anvender en teoretisk (i dette tilfelet en samfunnsøkonomisk) modell på et et reelt fysisk system uten å sette de fysiske realitetene i dette systemet som en rammebetingelse for løsningene modellen kan gi.

Godt sagt. Støttes uforbeholdent. Jeg vil legge til at ta fra før vikingetiden har Norge og dets befolkning blitt preget og endret av kulturelle, intellektuelle, teknologike, politiske og andre inntrykk fra verden rundt oss, både i form av spredning av ideer/skikker og av inn og utvandring av mennesker. Det vi oppfatter som norsk kultur og det å være etnisk norsk aldri vært hugget i stein (noe uforanderlig) slik man kan få inntrykk av at en del innvandringskritiske røster argumentere ut fra, men stort sett alltid vært i bevegelse i takt med inntrykk fra verden rundt oss. Hvis jeg hadde gjenopplivet en etnisk norsk som døde på 1950 tallet, ville den personens holdninger og væremåte vært fremmedkulturell fra etnisk norske som er ung i dag. Forestillingen om at norsk kultur (anno 2025) er truet grunnet innvandring av folk med fremmede kulturer er derfor meningsløs. Stor innvandring kan selvsagt påvirke hvilken retning og tempo den norske kulruren vil endre seg fremover, men selv om vi klarte å stenge grensen 100% ville norsk kultur likevel være i endring.

Dette er en grov forenkling og forvrengning av problemstillingen. Årsaken til at EU er blitt aktuell som nødhavn er at gårsdagens USA-initierte og USA-ledete sikkerhetsløsninger som i hele etterkrigstiden stabiliserte og garanterte freden i Vest-Europa har gått i oppløsning. Dette er noe langt mer og alvorlig enn at Putin har gjort Russland fra venn til fiende. Vår del av verden har i hele etterkrigstiden levd under en beskyttelse av og nytt godt av et regelstyrt samvær mellom nasjoner som ble initiert, opprettet og beskyttet av USA (via FN, WTO, WHO, m.m.) for å hindre en gjentagelse av katastrofen vi kaller andre verdenskrig. Det er vanskelig å utrykke sterkt nok hvor viktig denne ordningen har vært for små selvstendige land som f.eks. vårt eget. Ikke bare sikkerhetsmessig, men vel så mye handels- og næringslivsmessig ved at store som små land (som oftest) fulgte de samme regler for internasjonal samhandel. Det har lenge vært tegn til økende slitasje i USA og et ønske om å få væres seg selv nok og slippe ansvaret som «verdenspoliti» som beskytter den demokratiske verden. Slik sett var det ikke annet å vente at USA ville få en regjering som gjorde alvor av å sette seg selv nok. Men svært få så at bruddet skulle bli så brått og brutalt som det Trump har skapt. Han har truet med - om nødvendig militært – å annektere territorier fra så nære allierte som Canada og Danmark. Han har gått inn militært i Iran og i Venezuela (enn så lenge i begrenset omfang). Han har gjort handel til et økonomisk våpen som han bruker skamløst, bla. ved å innføre tollsatser på vims og innfall med 50 % her, 15 % der, og noe helt annet i morgen. Han har mer enn antydet at USA kommer ikke til å respektere NATOs artikkel 5 uten at USA selv vil det, osv. Trump har skapt et «opprørt og uforutsigelig hav» i diplomatiets og utenrikspolitikkens sfære få trodde var mulig. Mye tyder på at verden ser ut til å gå tilbake til den gamle ordningen om at den sterkestes rett gjelder. Dette er alvor. Ingen bør tro noe annet. Det ser man ved innholdet i talen til Canadas statsminister Carney i Davos og den oppslutning den fikk. Man ser det ved at Canada, som i 80 år har vært tett integrert handelsmessig og militært med USA søker nye allianser. Canada har nylig inngått bilaterale handelsavtaler med EU, Kina, Mexico og andre, de har inngått et forsvarssamarbeid både innen våpenindustri og rent militært med EU. Vi ser det på at EU-landene, til tross for at det er veldig mye penger å spare og ikke minst mye militær slagkraft å hente på å samordne Europas militærstyrker både taktisk og utstyrsmessig, i årtier ikke klarte å sette til side nasjonale særinteresser slik at samordningen kom ingen vei. Alle nasjoner utviklet sine egne løsninger parallelt og Europas forsvar er i dag et lappeteppe av uhorvelig mange våpensystemer og militærstrategiske prioriteringer. Nå, nesten over natta står statslederne i de store EU-landene skulder til skulder skjønt enige om å legge en fantasimengde penger og ressurser inn på å ruste opp Europa til å bli en militær stormakt så fort det lar seg gjøre. Vi ser det på at EU, som i årtier heller ikke kunne enes om handelspolitiske prioriteringer plutselig har inngått handelsavtaler i Sør-Amerika, India og andre som har stått i stampe i årtier. Vi ser det videre på at EU går ut og skal bygge 100 GW havvind – og begrunner det med at EU trenger nasjonal energisikkerhet. De skal fjerne avhengigheten av import av energi fra andre regioner. Det vi ser i disse eksemplene er at de utenrikspolitiske fagmiljøene i en rekke nasjoner ikke lengre ser det som sannsynlig at den verdensordning vi har hatt til i dag vil komme tilbake etter at Trump er ute av presidentstolen. Skaden og tillitsbruddet er for stort. Verdens små og mellomstore nasjoner er derfor i gang med å reorientere seg handels- og sikkerhets­politisk for å kunne stå imot det som kan komme i en verden der USA ikke lengre er alliert og kanskje til og med en fiende (om de f.eks. gjør alvor av å ta Grønland). Med et slikt politisk og sikkerhetsmessig bakteppe synes jeg det er utrolig og skremmende naivt at mange på Nei-siden i EU-debatten bare rister på skuldra og ofrer ikke en tanke på denne problem­stillingen og insisterer på at Norge har det best alene. Jaså, er du redd krig du, men det betyr ikke at vi skal inn i EU for det altså.

Her hører det med til bildet at det er en bred men feilaktig oppfatning blant folk om at utbyggingen av variabel fornybar energi er årsaken til kraftmangel og høye ustabile strømpriser i sørlige deler av Skandinavia og nordlige deler av Tyskland. Dette er stikk motsatt av sannheten/realiteten. I følge en rapport fra FN som kom siste sommer bygges det i dag ut sol- og vindkraft med batteribanker (for balansekraft) i et tempo som utgjør det raskeste teknologiskiftet i energiforsyningen i menneskets historie. Driveren bak dette skiftet er at kostprisen for solceller, vindturbiner og lagringsbatterier er sunket til et nivå ingen annen kjent teknololgi for å produsere elkraft kan leve med. FN regner det som sikkert at denne utviklingen vil fortstette fremover med økende hastighet fordi kostprisen på solceller, vindturbiner og lagringsbatterier kommer til å synke videre fremover. Dette fordrer et svar på hvorfor har ikke EU og sørlige deler av Skandinavia fått billigere strøm når de bygger ut så mye variabel fornybar kraft som de gjør? I Tyskland dekkes nå mer enn halvparten av landets strømforbruk med sol og vindkraft. Svaret er kombinasjonen av at Tysklands "Ostwende"-politikk slo feil og at EU/Skandinavia bruker bruker marginalprisprinsippet. Putins Russland lot seg ikke passivere til å frastå fra å angripe sine naboland ved at EU/Tyskland var en nøkkelkunde av deres olje og gassproduksjon. De invaderte Ukraina alliekevel og brukte Tysklands og EUs avhengighet av denne olje og gassimporten som et handelspolitisk våpen. Det skapte en energiforsyningskrise nesteno ver natta i Tyskland som de sliter fortsatt med å fylle opp. Dette er den ene faktoren. NVE forklarer hva marginalprissetting er: "Strømmen vår kommer fra flere kilder med ulike produksjonskostnader. I strømmarkedet blir prisen fastsatt etter prinsippet om marginalprising, som betyr at strømprisen blir satt etter den dyreste produksjonen som må til for å dekke behovet." https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/slik-fungerer-kraftsystemet/hvordan-settes-stroemprisen/ Den kombinerte effekten av dette er at energimangelen gjør at EU/Tyskland kjøper inn flytende gass fra USA for å dekke sitt energibehov. Dette er en dyr gass og blir derfor relativt ofte den kraften som definerere strømprisen du og jeg må betale. På dager hvor det er gunstige sol og vindforhold lages det nok fornybar strøm til at det behøves ikke kraft fra flytende gass eller fra annen gass. På slike dager blir strømmen nesten gratis. Dette viser at variabel fornybar kraft er billig. Bygg ut mer av den og vi vil få flere dager der fornybar strøm fortrenger behovet for å toppe med dyr gasskraft.

Rent prinsipielt forsvarer jeg - som er en ateist - religionsfriheten. Jeg ser at for mange er troen en viktig om ikke den viktigste delen av deres liv. Dette mener jeg må være opp til den enkelte å velge. I utgangspunktet virker det derfor greit at enhver får høre evangeliet og velger selv om de vil tro på dets innhold og bli en troende kristen. Men dette er ikke problemfritt fordi religioner tuftes på dogmatiske (gudegitte) absolutte sannheter om den verden vi lever i, og som lett kan bli et altoverskyggende ideologisk ståsted troende forstår verden gjennom. Problemet med dette er at absolutte sannheter er antitesen til kritisk tenkning. Dagens samfunn strever med mange naturlovrelaterte (pandemi, sykdospredning, forurensing, klima osv.) problemer, en rekke samfunnsrelaterte problemer som fri flyt av løgner og sannheter i sosiale medier, algoritmestyrt propaganda, politisk prolarisering, fremvekst av fascisme/høyreekstremisme, økende sosial ulikhet, osv. Skal det være et håp om å kunne løse disse problemene må folk flest bruke kritisk tenkning for å kunne skille mellom løgn/uriktig informasjon og sann (i betydning virkelighetsnær) informasjon slik at flertallet enes om og danner en felles virkelighetsnær oppfattelse av hva som er den objektive sannheten. En religiøs fastlåst absolutt sannhet kan fort bli et problem for å danne en slik virkelighetsnær plattform som trengs for at samfunnet skal løse slike problemer.

Opplyses om hva da?

Det er kun EU som er alternativet. Det nytter ikke å drømme om noe bedre, nå gjelder å forholde seg til realiteten. Jeg er ikke nødvendigvis redd for krig. Det fins mange andre former for maktutøvelse i "verktøykassa" til stormakter og især USA. Jeg er brennsikker på at hvis Trump lykkes med sitt pågående prosjekt med å ødelegge USAs demokratiske organer og institusjoner og for så å kuppe makten og gjøre seg selv til USAs svar på Putin, vil det kun være et tidsspørsmål før Trump søker hevn på det norske samfunnet for å ikke gitt ham fredsprisen han krevde og fordi vi var så ufin som å stå opp imot hans krav om å få Grønland. Den mannen er livsfarlig.

Jeg stemte under tvil Ja i 1994. I dag er jeg ikke i det minste tvil om at vi må inn, jo før jo bedre. Skal jeg gi en utfyllende begrunnelse for hvorfor blir innlegget alt for langt. Jeg setter derfor opp noen kulepunkter. Bakgrunn/premiss: Katastrofen vi kjenner som andre verdenskrig la store deler av Europa i grus mens USA kom ut med et intakt sivilsamfunn og gjorde USA til den ubestridte supermakten på jorda. Omfanget og råskapen i de mange grusomhetene utført av Nazi-regimet sjokkerte "hele" verden. USA påtok seg lederrollen for å skape en ny verdensordning som skulle hindre en gjentagelse og ledet arbeidet med opprettelsen av universale menneskerettigheter for å beskytte enkeltindivider, og av overordnede mellomstatlige organer som FN, WTO, IMF, etc. som ga en regelstyrt verden på mellomstatlig nivå bygget på premisser som at territorialgrenser skal respekteres, fremmer internasjonal handel, har en internasjonal domstol for å avgjøre mellomstatlige interessekonflikter etc. Sovjetunionen kom også ut av andre verdenskrig som en sterk makt. Dette var et totalitært komunistregime som ikke aksepterte den nye USA-ledete regelstyrte verdensordningen, men ble fiendlig innstilt og vi fikk "den kalde krigen" som delte Europa i to: En vestlig del av frie demokratiske land, og en kommunistisk del strengt kontrollert av Moskva. De vestlige landene med USA i spissen svarte med å opprette NATO. Her påtok USA seg rollen som den vestlige verdens beskytter og brukte sin overlegne marine til å holde sjøveier viktige for handel åpne. I hele etterkrigstiden har denne USA-ledete regelstyrte verdensordningen gitt fred og politisk forutsigelighet/stabiltet i vår del av vereen som har muliggjort at selv små nasjoner (som Norge) kunne utvikle åpne eksport/handelsbaserte økonomier som ga grunnlaget for en økonomisk vekst uten historisk sidestykke. EU-valget i 1994: I begynnelsen av 1990-tallet brøt Sovjetsamveldet sammen. Trusselen fra den totalitære marxist-leninistiske ideologien forsvant som dugg for sola og de tidligere østblokklandene inkludert Russland ble vennliginnstilte og orienterte seg mot det vestlige Europa. Jeg husker godt (og savner) den sterke optimismen og den indre roen og trygghetsfølelsen vi hadde den gangen. Utvidelsen av demokratiet og bortfallet av kommunismens åk ga en ny rolle for EF fordi nå ble det opprinnelige fredsprosjektet mellon noen få land i "rikmannsklubben" (for å låne Kjell Magne Bondviks beskrivelse), utvidet til å gradvis inkludere våre nye naboer i øst som hadde en alvorlig skakkjørt økonomi etter 40 års undertrykkelse. Jeg mente den gangen, og står fortsatt for, at Norge burde delta i den viktige fredsskapende og stabiliserende dugnaden som EF-landene påtok seg med å inkludere de nye naboene med deres skakkjørte økonomi i det europeiske fellesskapet og vestens blomstrende økonomi. Dette var den avgjørende grunnen til at jeg endte med å stemme Ja i 1994. Jeg delte også norsk næringslivs bekymringer om at det kan bli problematisk å stå utenfor EU (noe som viste seg ikke å holde stikk). Grunnen til at jeg tvilte var innføringen av Maastrichttraktaten i EUs grunnlov som dikterer at EUs indre marked skal reguleres i henhold til nyliberalitisk økonomisk ideologi. Jeg "følte på gikta" at nyliberalismen som feide over de vestlige landene den gangen var noe vi burde holde på avstand. Dette var for meg et sterkt Nei-argument og gjorde at jeg tvilte meg frem til et ja. Dagens situasjon: Kinas sterke vekst både miitært, økonomisk og teknologisk de senere tiårene har fått mange (seriøse) stemmer i USA til å argumentere for at USA bør vende blikket bort fra Europa og over på østkysten av det asiatiske fastlandet. Selv USAs militærmakt kommer til kort for å kunne sikre freden i både Europa og østkysten av Asia. USA må prioritere. Om det er freden på 1990-tallet som følge av Sovjetunionenes fall vet jeg ikke, men de isolasjonistiske miljøene som mener USA bør være seg selv nok har fått mye "vind i seilene". Dette er blitt en gruppe som har politisk makt i dagens USA. Konklusjonen av disse to kulepunktene blir at det er kun et tidsspørsmål før USA vil måtte prioritere mellom å beholde sin gamle rolle som beskytter av Europas demokratier og å demme opp for Kina. Vi i Europa har ikke noe valg, vi må beskytte oss selv uten USAs mektige forsvar i ryggen. Lille Norge har ingen mulighet til å gjøre dette alene - vi trenger å ha en sterk allianse i ryggen. Det er kun EU som "tilbyr" dette når NATO ikke lengre kan stoles på. Dette er for meg i dag et altoverskyggende hensyn og gjør meg sikker på at Norge bør inn i EU. Disse fire siste kulepunktene ovenfor gjelder selv om USA skulle komme til seg selv igjen og bli en rasjonal fornuftsstyrt stat som fortsetter å jobbe for å ivareta den regelstyrte verdensordningen. Dagens sittende president i USA oppfører seg imidlertid som om han var en enehersker den gangen mellomstatlig maktutøvelse ble regulert av den sterkestes rett. Han viser ingen respekt for verken menneskerettigheter, territorialgrenser, handelsregler, eller å ivareta de tette båndene mellom USA og dets NATO-allierte har utviklet over de 80 årene etter andre verdenskrig. Hvor lenge Trump tillates av kongressen å opptre som en løs og uforutsigelig kanon som skyter i hytt og gevær med løgner, utpressinger, ulovlige krigshandlinger og rett ut trusler/sabelrasling selv overfor USAs nærmeste allierte er vanskelig å spå. Jeg er både bekymret og fornundret over at republikanerne i kongressen fortsatt lukker øynene og stikker fingrene i ørene for ikke å se og høre hva "sjefen" sier og gjør. Hvor stor skade dette vil påføre den regelstyrte verdensordningen og tilliten mellom Europa og USA gjenstår å se. Jeg tror svaret blir nedslående. Trumps opptreden og USAs abdisering som beskytter av den, en gang USA-skapte, regestyrte verdensordningen gjør det enda mer presserende for oss å søke oss inn i EU fordi det som skjer ute i verden i dag har så store sikkerhetsmessige konskevenser at det haster med å gå inn i EU for å bli fullverdig medlem av deres gigaopprustning av militær slagkraft. For små nasjoner med svære naturressurser og strategisk viktig beliggenhet er det reelle valget i dag å enten å bli medlem av EU eller leve med en overhengende risiko for at en større nasjon vil innlemme oss i deres interessesfære.