Tronhjem

Det er ingen konstitusjonell rett til å ha folkeavstemminger i Norge. Vi har et representativt demokrati hvor folket velger hvem som skal få representere oss i nasjonalforsamlingen (Stortinget). Disse representantene har fått din og min fullmakt til å bestemme på vegne av hele landet i alle løpende saker, lover etc. I spesielt dyptgripende store veivalg, som f.eks. et EU-medlemskap, er det selvsagt politisk klokt og riktig å be folket om råd via en folkeavstemming. Det er selvsagt langt å foretrekke - og er også mitt primærvalg. Jeg husker imidlertid hvor nølende og unnvikende "Nei-dronningen" Anne Enger Lahnstein ble da hun ved flere anledninger ble spurt av pressen om hun ville følge et ja-flertall i det kommende EU-folkeavstemmingen. Hun var så unnvikende i sine svar og i kroppsholdning at jeg ble sikker på at hun ville stemt nei om så det ble et solid ja-flertall i folkeavstemmingen. Hun begrunnet sin nøling med at folkeavstemminger er ikke bindende - rent konstitusjonelt. Nøddøren jeg mener dagens folkevalgte bør gripe for å få oss inn i EU var myntet på den usikkerheten som rådde i forrige uke da Trump mer enn antydet at USA ville gå til krig om de ikke fikk "kjøpe" Grønland. Hadde USA gjennomført noe slikt ville NATO opphørt på dagen og den søkkrike lille nasjonen vi er med den strategisk viktige beliggenheten vi har ville stått nærmest helt alene i en opprørt verden der stormaktene forsyner seg meg med det de ønsker seg. I en slik situasjon er jeg overbevist om at vi burde kommet oss inn i en større allianse så fort som svint - da ville en slik nøddør vært en velsignelse. Men ingen må tro at ting blir som før selv om Trump skulle fratas presidentembetet i dag og USA kommer til seg selv igjen. NATO var et samarbeid bygd på tillit. Trumps herjinger har grundig ødelagt den tilliten. Canadas statsminsters tale i Davos i forrige uke sa rett ut at den 80 år lange verdensordningen der USA var nær alliert handelsmessig og militært med Vestlige land var over. Canada orienterer seg nå systematisk mot å alliere seg med andre mellomstore land (England, Frankrike, Tyskland, Brasil) osv. for å oppnå en felles styrke til å balansere et USA som under Trump er blitt fiendlig og truende overfor vestlige land. Mark Carney sa at det som hjelder i tiden som komme er at de mellomstore og små nasjoner som ikke sitter ved bordet (er allierte og så sterke til sammen at de får plass rundt stormaktenes bord) vil være på menyen. EU mener det samme. Det er et samhold og satsing på å bygge opp og samkjøre miltære kapasiteter i EU som en aldri har sett før. EU ser likt på dagens verden som Canadas statsminister gjør. Den som ikke står sammen med andre vil bli "spist". I en slik verden mener jeg det er selvutslettende naivt å tro at Norge med sine rikdommer vil klare seg bedre utenfor EU enn innenfor. Det vil kun være et spørsmål om tid før vi er "på menyen" til Russland, USA eller annen stormakt.

Her beskriver du EU av i går. Amerikanerne med Trump i spissen ble "tatt på sengen" av EU-landene pluss Norge og England dannet en felles front mot Trumps forsøk på å presse Danmark med trusler til å avstå Grønland og at åtte land sendte en symbolsk styrke til øya sammen den danske kontigenten. Det hadde de ikke regnet med. Ei heller hadde amerikanerne regnet med at da Trump (sabel)raslet med sitt tollvåpen mot de åtte landene som åpenbart trasset USAs diktat om å få "kjøpt" Grønland svarte EU-parlamentet med en forent front inkludert de høyreradikale partiene som normalt støtter Trump og hans politikk at gjør USA alvor av denne "straffetollen" går EU til full handelskrig. EU har forberedt en målrettet sanksjonspakke mot amerikanske selskaper og økonomiske interesser i Europa som de kaller "bazookaen". Ursula Van Leyden sa i klar tekst som ikke kan misforstås at nå er det nok, EU er klare til å utløse denne bazooka-pakken. Trump har med sin bølletaktikk der han med makt truer frem sin vilje, til og med mot USAs mest trofaste allierte, ikke bare klart å ødelegge tilliten mellom Europa og USA, han har fått oss til å forstå at for alle mellomstore (og selvsgt små nasjoner) gjelder det nå å enten stå sammen i tykt og tynt, eller bli overkjørt av USA eller Russland (og kanskje også Kina). Tyskland har signalisert at de vil be EU om å åpne en "nøddør" for å la Norge, Island og England bli med inn i EU og delta i Europas forente stater mot bøllete stormakter som tror de kan presse frem sin vilje med makt der det måtte passe dem. Åpnes det en slik "nøddør" bør Norge gripe den muligheten og gå inn i EU på "direkten" uten folkeavstemming. Nå som Norge har vært "slemme" mot Trump ved ikke å gi ham Nobels fredspris som han forlangte å få og har stått skulder til skulder med Danmark mot Trumps forlangende for å få Grønland, er det bare et spørsmål om tid før den hevngjerrige nassisten han er vil ta igjen overfor oss. Når det skjer bør vi ikke stå alene mot Trumps maktapparat. Han kommer til å be om å få oljefondet vårt eller tisvarende hårreisende krav. Norge er en bitteliten stat (i folktall) med enorme naturressurser og en meget strategisk beliggenhet og et oljefind som eier mer enn 1 % av verdens bedrifter/eiendommer. Når USA har gått fra å beskytte oss til å bli trusslen er det etter mitt syn galskap å tro at vi vil ha det bedre utenfor EU.

Jeg har flere ganger blitt forbauset over at statistikere hos SSB beveger seg inn på å tolke hva deres statistikker forteller om klimavitenskapelige og andre komplekse problemstilinger på fagområder som krever innsikt i enorme mengder empiriske data og en vid teoretisk dybdeforståelse av en eller flere fagområder innen naturvitenskapen som fysikk, kjemi, biologi, geologi, oceanologi, atmosfærefysikk, medisin, økologi, osv. Da jeg studerte (kjemi) ble vi innprentet at som akademiker plikter man å vite hva man snakker om. Unngå å uttale deg sikkert om ting du ikke kan (les: andre fagområder enn ditt) eller som ikke er forankret i en solid mengde empiriske bevis.

Hva konkret er det du sikter til her? Jeg kan ikke huske andre toner fra FrP enn at klimatiltak/politikk fremstilles som sløsing av folks skattepenger.

Prøv å se det fra EUs side, så får du svaret. Det er ikke slik at europeere flest er blinde for de ulemper og uheldige sider ved EU som EU-motstanderne i Norge legger avgjørende vekt på. Å lage en union mellom mange land som lager overordnede fellesløsninger på tvers av landegrensene på en rekke samfunnsområder vil innebære ulemper. Men motsetning til flertallet den norske befolkningen finner eurpeere på kontinentet at fordelene med EU teller mer enn ulempene. Dette gjør naturligvis EU medlemmene vare overfor nasjoner som har valgt å stå utenfor og som søker å skumme fløten ved å inngå bilaterale avtaler som gir de alle fordeler med EU-systemet uten å måtte ta de ulemper et fullt medlemskap innebærer. Ingen liker "gratispassasjerer på min regning". Noe av det mest naive i dagens norske politikk er de innbitt Nei til EU menneskene som tror at Norge er tjent med og vil komme bedre ut av å si opp EØS-avtalen og forhandle frem en bilateral avtale der EU vil la oss i Norge få ta del i fordelene med EU uten å ta ulempene de selv må ta.

Det er ingen andre enn du som har kommet med den påstanden - den har du diktet opp helt på egen hånd. Men det er vel ikke annet å vente fra en som påstår at gass og kullkraft er den eneste produkjsonsteknologien som fungerer og derfor kommer til å vare i tusen år.

S varet er at Tyskland skal bygge til sammen 10 GW gasskraftkapasitet som skal benyttes som balansekraft i det tyske nettet: «The government plans to subsidise the construction of a fleet of 10 gigawatts (GW) of gas power plants which can run at times when intermittent wind and solar energy are insufficient to meet electricity demand.» Kilde: https://www.cleanenergywire.org/news/eu-approve-german-plans-new-backup-gas-power-plants-industry-power-price-merz-says I et større bilde tolker jeg dette vedtaket om 10 GW gasskraftreserve som del av den tyske statens løsning på problemet med at etter at den billige russiske gassen falt bort, har høye strømpriser rammet tysk industri og næringsliv hardt. Dette begrunner jeg med at Tyskland dekker i dag litt over 50 % av sitt strømbehov med variabel fornybar kraft (sol og vind) og har bestemt at denne andelen skal øke vesentlig fremover: « Germany’s Climate Law sets out the framework for reaching net zero emissions by 2045. In order to achieve the ambitious Energiewende by 2030, 80% of all electricity supply will need to come from renewable energy sources (and 100% by 2035) and coal is to be completely phased out.» Kilder: https://www.ise.fraunhofer.de/en/press-media/press-releases/2026/german-public-electricity-generation-in-2025-wind-and-solar-power-take-the-lead.html https://www.iea.org/countries/germany Dette fordrer som vi alle vet at det fins balansekraftkapasitet når sol- og vindkraftparker "tar seg en pause". Det er tre nivåer på behovet for balansekraft. Øyeblikkelig, mellomlang (over et døgn) og langvarig (lengre enn et døgn). Det øyeblikkelige behovet kommer av at fysikkens lover sier at det må til enhver tid være en perfekt balanse mellom strømleveranse og strømforbruk for at strømnettet skal være stabilt og fungere optimalt. TV-programmet "UT i Vår Hage" med Tufte-Johansen, Eia og Antonsen har en morsom vri på dette behovet: I virkelighetens verden er den vanligste tradisjonelle løsningen på øyeblikkelig balansering rett og slett den mekaniske tregheten til det roterende maskineriet i kraftverkenes strømgeneratorer: « As of the beginning of 2020s, the actual balancing service was provided primarily by the conventional power stations: [1] frequently, the only quick-response safety margin is the inertial response provided by the kinetic energy of the physically rotating machinery (synchronous generators and turbines).» Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Grid_balancing Til dette formålet er batterier mye mer egnede og gjør en mye bedre jobb fordi de kan justere lasten (mengde strøm inn/ut av batteriet) på millisekunder. For å sikre et strømnett basert på variabel fornybar kraft balansekraft til å balansere de øyeblikkelige svingningene i strømforbruket i et nett, er det anslått at en total batterilagringskapasitet til å forsyne nettet med kun batterikraft i fire timer er nødvendig. Det neste nivået i balansekraftbehovet er døgnvariasjonen. Et samfunns strømforbruk er lavt på natten, noe høyere midt på dagen og har en topp på morgenen og en diger topp på ettermiddagen/kvelden. Dette er noe mer krevende å balansere i nett med mye solkraft fordi sola går ned og blir svakere utover ettermiddagen/kvelden når strømbehovet er på det høyeste. Her anslås behovet for batterilagringskapasiteten til å være dobbelt så stor, dvs. å kunne dekke strømforsyningen i åtte timer med kun batteridrift. Den tradisjonelle måten å løse denne døgnvariasjonen, er å estimere samfunnets strømbehov ett døgn frem i tid og å regulere driften av gasskraftverk/vannkraftverk i takt med estimatet (kull og kjernekraftverk kan ikke reguleres over så korte tidsrom). Helt frem til i fjor ble batteribasert døgnkapasitets balansekraft ansett uegnet grunnet kost. Men batterikostnadene faller stadig og det settes nå opp batteriparker med kapasitet til å balansere døgnvariasjonen i kraftbehovet. Tyskland har i de senere årene bygget ut en betydelig batterikapasitet til å balansere strømnettet: "Germany adds 6.57 GWh of battery storage capacity in 2025, total capacity hits 24 GWh" Kilde: https://www.ess-news.com/2026/01/09/germany-adds-6-57-gwh-of-battery-storage-capacity-in-2025-total-capacity-hits-24-gwh/ Det fremgår ikke av de kilder jeg har funnet om Tyskland planlegger å bygge ut stor nok batteri­lagrings­kapasitet til å dekke døgnvariasjonen eller om de nøyer seg med fire timer (til å dekke øyeblikksvariasjonen). Siden batterikostnadene fortsetter å falle og at døgnvariasjonskapasitet kommer andre steder, tror jeg vi trygt kan konkludere med at om ikke Tyskland i dag ser for seg åtte timers batterilagringskapasitet, så blir det der det vil ende opp. Enn så lenge, og mange tror for alltid, vil det være kostnadsmessig avskrekkende å basere det langsiktige balansekraftbehovet på opptil et par uker på batterilagring. Til å sikre balansekraft over så lange perioder trengs det andre løsninger. Det er her jeg tror Tyskland planlegger disse 10 GW med gasskraft skal ha en rolle. De skal være stående reservekraftverk som skal brukes under «dunkelflaute». Oppsummert: Tyske myndigheter bygger ut både mye sol/vindkraft, batteribasert balansekraft og gasskraft til å dekke behovet når batteriene (og strømimport) ikke strekker til. Et annet moment jeg mener bør ses i sammenheng er at Tyskland har søkt EU og fått ja til å subsidiere kraft til industrien/næringslivet. Den tyske staten vil også subsidiere nettleien for ikke å belaste strømkundene nødvendige utbedringer for at nettet skal tåle å driftes med nesten bare variabel fornybar kraft. Kilder: https://www.cleanenergywire.org/news/germany-urges-eu-let-industry-combine-electricity-price-subsidies https://www.cleanenergywire.org/news/eu-approve-german-plans-new-backup-gas-power-plants-industry-power-price-merz-says Det disse gasskraftverkene betyr er at Tyskland tar tak i både problemene med høye strømpriser og problemet med «dunkelflaute». Jeg registrerer med glede at "ryggraden" i denne løsningen ser ut til å bli sol og vindkraft med batterilagring.

Under visse forutsetninger ja. Kurven du trekker frem viser utvikingen i gobale utslipp av CO2 fra industri, og alt forbruk av fossile brensler i våre samfunn. Den utviklingen jeg har trukket frem gjelder kun biltrafikk og elkraftproduksjon. Dette er rett nok relativt store bidragsytere til kurven du viser slik at dersom veksten i elbilsaget og implementering av variabel fornybar kraftproduksjon fortsetter i årene som kommer, er det grunn til å forvente at de totale globale CO2-utslippene vil begynne å bikke nedover. Jeg håper dette skjer.

Hvilket Kina beviser til fulle. Kina hadde ved starten av dette århundret som følge av en kullkraftbasert strømforsyning og eksospyende biltrafikk fått et bokstavelig talt dødelig luftforurensningsproblem i de mest tettbefolkede og industrialiserte delene av landet. Det kinesiske kommunistpartiets ledelse innså at dette var uholdbart og at det kunne destabilisere samfunnet og bestemte å rense opp lufta. Men det skulle gjøres med innenlands ressurser. Kinas ledelse sa landet skulle ikke bli (mere) avhengig av import av olje og gass – det er for sikkerhetsmessig sårbart. Kina opprettet derfor en rekke nasjonale forsknings- og kompetanse­miljøer innen elektrisk transport, fornybar energiproduksjon, nettstabiliseringsteknologi, batterier, m.m. som drev med alt fra ren grunnforskning til målrettet produktutvikling og industriell produksjons­teknologi innen disse områdene. Samtidig bygde Kina opp en diger nasjonal industribase ved at staten Kina bestilte megastore utbygginger av grønn energiteknologi for å gi den hjemlige industrien oppdag men ikke minst førstehåndserfaring med produksjonen og hvordan disse teknologiske løsningene fungerte i det praktiske liv. Jeg vet ikke hvor mange milliarder kroner den kinesiske statskassa har brukt på denne satsningen over de siste 15- 20 årene, men det er nok ikke få. Men nå kommer uttellingen: “China’s clean technology exports hit record high in August, reaching $20bn. The new record has been reached amid strong growth in EV and battery exports in 2025, half of which has come from emerging markets.” https://ember-energy.org/latest-updates/chinas-clean-technology-exports-hit-record-high-in-august-reaching-20bn/ “China's longstanding dominance of clean energy manufacturing is translating into a behemoth export business, with close to $1 trillion worth of batteries, solar components, electric vehicles and wind power systems shipped globally since 2018.” https://www.reuters.com/markets/commodities/tracking-chinas-clean-energy-export-dominance-seven-charts-2025-10-09/ Jeg har også sett en kilde, men finner ikke igjen den, på at kinesere flest er superfornøyde med denne satsingen fordi de ser at luftforurensningsproblemet blir mye mindre, de ser hvor mange arbeidsplasser den gir, og de ser den nasjonale «æren» ved at de har tatt rotta på Vestens teknologiske hegemoni og gått langt forbi oss på fremtidens dominerende energiteknologier. Tenk om vi i Norge kunne være like visjonære og hørt på de mange som, siden Åslaug Haga var energiminister og tenkte høyt om at Norge kunne bli en stormakt innen havvind, har etterlyst en tung og langsiktig nasjonal målsetning om å bli best på flytende havvind.

Det er en måte å lese hva jeg skrev. Jeg velger å tolke det jeg skrev i lys av din innfallsvinkel slik: Nytteverdien av å få en veiforbindelse fra der en bor til omverdenen målt opp mot å måtte klare seg med ingen veiforbindelse er som natt og dag. Det berettiger at det er et statlig ansvar å sørge for at alle i vårt land får nyte dette godet. Nytteverdien av å kunne reise en time eller to raskere fra en region til en annen er en bagatell i forhold. Jeg som er bosatt i Osloområdet synes det er veldig kjekt at motorveiene som er bygd siden 90-tallet gjør at det tar nesten to timer mindre tid i dag å kjøre til Kristansand enn hva det gjorde for 30 år siden (uten køer), men jeg sliter med å rettferdiggjøre at folk bosatt på helt andre kanter av landet skal tvinges til å bidra å betale dette godet som jeg og alle andre som kjører dette strekket nyter godt av. Det jeg hevder her kan generaliseres til at jeg mener at alle tjenester og infrastruktur som trengs for at vi alle i dette land skal kunne leve moderne komfortable liv bør være felleskapets ansvar for å sørge for at alle, unansett deres sosialkonomisk status og betalingsevne, skal kunne få ta del i disse godene, og at de som vil ha noe ekstra utover denne nasjonale standarden må bidra i form av brukerbetaling som dekker kostnaden med dette ekstra. Veibygging er ikke et unntak fra dette prinsippet.

Dette er en karikert og feil fremstilling av menneskerettighetene. Her er hva google.com svarer på søket "hva er menneskerettighetene": Menneskerettigheter er universelle, umistelige rettigheter alle mennesker har fra fødselen, uavhengig av rase, kjønn, religion, nasjonalitet eller hvor de bor, og de sikrer grunnleggende frihet, verdighet og livskvalitet. De er ment å beskytte individet mot statlig maktmisbruk og regulerer forholdet mellom borger og stat, der staten har plikt til å sikre og beskytte disse rettighetene. De omfatter sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, nedfelt i bl.a. FN-deklarasjonen fra 1948. Årsaken til at verdenssamfunnet gikk sammen like etter 2. verdenskrigs slutt om å lage en traktat som juridisk sikrer universelle umistelige rettigheter til alle mennesker fra fødselen av ar de omfattende og sjokkerende brutale og bestialske overgrepene mot sivile fra flere av de krigførende parter som viste at det er et behov for et regelstyrt verdenssamfunn der enkeltindivider beskyttes mot statlige overgrep. Land som har en liberal demokratisk forfatning - som vi med rette er stolte av å ha i Norge - har nedfelt disse menneskerettighetene i grunnloven sammen med rettsstatsprinsippene som bygger på prinsippene at ingen kan dømmes/straffes uten lov og dom og at loven er lik for alle. Jeg er derfor sterkt kritisk til flere av FrPs politiske forslag for å begrense innvandring så som at asylsøkere skal interneres (les: fengsles) til at søknaden deres om asyl er avgjort. Dette kan etter hva jeg kan se umulig være i tråd med alle menneskers universelle umistelige rettigheter til fra fødselen av. Jeg er enda mer kritisk til FrPs forslag og rett ut dypt skuffet over at Ap og andre partier har godtatt at innvandrere som er blitt norske statsborgere og som tas for juks/løgn da de søkte om statsborgere fratas statsborgeskapet og utvises sammen med etterkommere (barn og barnebarn) selv om de født og oppvokst her i landet. Dette er i mine øyne en skremmende historieløs og tankeløs lefling med enkelindividers rettsstatsbeskyttelse og menneskerettigheter. Enn så lenge kan dette virke ufarlig og marginalt, det rammer jo kun "fremmedkulturelle" innvandrere (som mange uansett ikke ønsker velkommen til vårt samfunn). Men det er viktig å holde en streng og absolutt linje som verner mot enhver lemping av rettsstaten og menneskerettighetene. Begynner vi å normalisere tankegodset om at disse rettigheter kan lempes på i enkelte tilfeller kan det lett ende i en utgliding som gjør oss alle, deg og meg inkludert, om ikke direkte utsatt for, men i alle fall ikke lengre sikret mot brudd på dine og mine grunnleggende rettighter mot utilbørlig bruk av statsmakt. Det er grunn til å minnes Arnulf Øverlands dikt "Du må ikke sove" der han advarer mot datidens fremvekst av høyreradikal ekstremisme og teologen Hans Niemöllers dikt "Likegyldighet" han skrev i sitt fangenskap "i helvete på jord" Sachsenhausen: Først kom de etter sosialistene, og jeg sa ingenting - for jeg var ikke sosialist. Så kom de etter fagforeningsfolkene, og jeg sa ingenting - for jeg var ikke fagforeningsmedlem. Så kom de etter jødene, og jeg sa ingenting - for jeg var ikke jøde. Så kom de etter meg - og det var ingen tilbake som kunne tale min sak.

Det er slik jeg ser det to overordnede hensyn som skal ivaretas av generell veibygging og vedlikehold. Det ene er det allmene godet at veinettet gjør det mulig å transportere folk og varer med bil til/fra der de bor. Dette er et nasjonalt behov som kommer alle i samfunnet til del, også de som ikke selv kjører bil. Det gjør det rett og rimelig etter mitt syn at samfunnet ved staten dekker den generelle veiutbyggingen og veivedlikeholdet etter en nasjonal standard. Det andre hensynet er behovet den enkelte bilist har til å kunne kjøre uhindret/unngå stillestående køer på enkeltstrekninger. Der er det behov for en bedre veistandard for å kunne ta unna en relativt høy trafikkbelastning. Men dette er et lokalt behov som kun kommer de som kjører på disse enkeltstrekningene til gode. Folk bosatt i f.eks. Vesterålen har ingen glede av at Oslofolk kommer seg raskere til hytta på Sørlandet. Da blir det etter mitt syn urettferdig og feil at kostnaden for lokal oppgradering av veistandarden i enkelte lokale områder skal dekkes av staten, dvs. spres jevnt over alle nroske statsborgeres skatteseddel. Her bør de som faktisk bruker denne veistrekningen dekke kostnaden med å oppgradere veien fra den allmenne nasjonale standarden til en fire-felts motorvei eller hva det måtte være. Bomavgifter på motorveier og andre landeveistrekninger med oppgarert standard er m.a.o. ikke noe annerledes enn at staten/samfunnet sørger for at det fins et kinoer/teater/konserthus/skiarenaer eller hva det måtte være av kulturtibud, og at de som buuker disse tjenesten må kjøpe en billett får å komme inn og se/høre forestillinger/arrangrementer. Jeg har derfor lite sympati med de som syter og bærer over seg bompenger på norske landeveistrekninger, og har mest lyst til å be de å slutte med sutringen. Bomavgifter brukes i tillegg i de store byene/tettbefolkede områdene som et trafikkregulerende tiltak. Enhver som har bodd langs E18 i sør/vest-gående retning fra Oslo sentrum og jobber i sentrum har over de to siste årene med uvanlig mye jernbaneproblemer og sperring av en viktig avlastningsvei i Oslo sentrum fått føle på kroppen at behovet for å regulere traffiken i tettbefolkede områder er høyst reelt og nødvendig. Bompenger rundt byene har vist seg å være et effektivt virkemiddel for å spre trafikken noe og få en del til å reise kollektivt. Jeg har derfor lite gehør for de som syter over bomringene rundt de store byene.

Her tar du veldig feil. Det fins mange sammenligninger mellom inntekt, levekostnader og skattetrykk mellom en person i USA og en person i Norge med tilsvarende alder, jobb og livsituasjon. Her er en som gjør dette for en 31 år gammel grafisk designer fra Austin i Texas og en i Oslo: Det fins mange slike sammenligninger og de gir litt forskjellig resultat etter hvor de som sammenlignes bor i USA og i Norge og hvilken jobb de har. Felles for de fleste jeg har sett er at på papiret lever vi nordmenn med en ågerstat som skatter oss i hjel. Amrikanere får beholde mye mer av sine "egne" penger. Folk flest har over et livsløp behov for en rekke tjenester og profesjonell help til utdanning, medisinsk hjelp, barnepass, eldreomsorg osv. Dette er tjenester/velferdsgoder amerikanere er mer eller mindre overlatt til å selv å skaffe seg og betale for, men som vi i Norge får enten gratis eller sterkt subsidiert av staten/kommunen. Forskjellen mellom hva det koster "Alex" i Austin, Texas å anskaffe dette sammenlignet med hva "Alex" i Oslo må betale for det samme, er så grotesk at at realårslønnen til "Alex" i Oslo er over 100 000 kroner høyere enn sin amerikanske utgave. En enda viktigere forskjell er at disse velferdstjenestene en lovpålagt rettighet i Norge til alle statsborgere betalt over skatteseddelen, mens i USA er mange av rettighetene knyttet til din jobb. Mister du jobben, mister du "alt". Dette er viktig. 2 av 3 som går personlig konkurs og havner på gata gjør det som følge av en uventet sykehus/legeregning. Den viktige lærdommen her er at en statsstyrt og statsprodusert velferdsordning fra vugge til grav er langt mye billigere enn om man som enkeltindivider skulle ha kjøpt de samme tjenestene i et marked, og at vår skattefinasisrete statsstyrte modell garanterer alle i samfunnet mot å miste alt om du blir syk, mister jobben etc. Dette systemet er antagelig den største enkeltfaktoren som gjør at Norge (og de andre skandinaviske landene) skårer i toppsjiktet på en rekke levekårsundersøkelser år etter år etter år. Dette er m.a.o. en meget viktig verdi ved det norske samfunnet som gjør at amerikanere spm lærer vårt system å kjenne lager slike videoer. Grunnmuren i dette systemet er de skatter og avgifter vi betaler inn til statskassen og som setter stataen/muyndighetene i stand til å levere velferden til oss alle. FrP, H, V og alle andre som roper på mindre skatt utgjør derfor en trussel mot dette systemet. Det er ikke slik at en grådig stat stjæler dine og mine penger som du hevder. Den skatten du og jeg må betale er større enn hva en amerikener må betale. Men de tjenester og velferdsgoder vi får tilbake fra stat/kommune er både målt i kroner og øre men også i trygghet langt mer verdt enn det amerikanske modellen der man får beholde penga selv, men også overlatt til å klare seg selv.

Professor Gjems-Onstad har rett i at det lett oppstår systematiske (ensidige) feil i forsøk/undersøkelser av folks oppførsel hvis de som gjennomfører studiet otg/eller de som er med i forsøksutvalget vet hvem har fått en virksom "dose" og hvem som har fått en "dummy". Jeg tror Stoltenberg gjorde det med vilje at de som fikk en skattelette vet dette selv. Om det medfører en systematisk skjevhet vil den gå i retning å bekrefte høyresidens ideoligiske overbevisning om at skatteletter motiverer folk til å jobbe mere. Det kan Jens og den røde siden leve med fordi: Hvis denne studien gir et resultat som bekrefter at skatteletter motiverer folk til å jobbe mere, kan Stoltenberg og den røde siden peke på denne systematiske skjevheten og hevde at det er slett ikke sikkert. Her trengs mer forksning. På den annen side, hvis denne studien ikke gir et resultat som bekrefter påstanden at skattelette motiverer folk til å jobbe mere, så skal det bli vanskeligere for høyresiden å hevde og å forsvare sin ideologisk begrunnede overbevisning om at skatteletter er alfa og omega i økonomisk politik/næringspolitikk. Denne studie bygger på 100 000 tilfeldig utvalgte, og selv om bare rundt 40 000 av dem er i en inntektsposisjon som gjør de aktuelle som "forsøkskaniner", er dette utvalget allikevel så stort og bredt at å tale imot denne studiens resultat dersom det peker i en annen retning enn hva den forventede systematiske skjevheten trekker studieresulatet mot, vil denne studien effektivt avlsøre "høyremannen" som ideologisk fjernstyrt. Jeg tror Jens Stoltenberg vet utmerket godt hva denne studien innebærer og hva han ønsker å oppnå med den.