Andre Nyttårsdag

De kunne jo innføre en øvre grense på ytelsen til forbrenningsmotoren for å få avgifts lette, heller enn en nedre grense på kjørelengden ved batteridrift. Slik at en kan komme seg fram med bare forbrenningsmotoren, men må ha strøm på batteriet for å få en akseptabel ytelse.

At vikingene hadde gener fra Asia og Sør-Europa er ikke så revolusjonerende. Ifølge Snorre Sturlasons kongesagaer tilhørte Odin og de andre Æsene en folkegruppe som innvandret fra Asia. I tillegg er det blitt påvist store likhetstrekk mellom helleristninger langs norskekysten og ved Middelhavet. Også runeskriften har tydelig inspirasjon fra Middelhavet.

Complexity skrev (På 17.9.2020 den 7.43):

De presterer jo å skrive "Engine Start" på knappene og for å gjøre ting enda værre. Også må man gjerne se flere sekunder med animasjon eller noe før bilen er klar. Kansje for å simulere glødingen på en Diesel? Tåpelig..

Det burde stått "Computer Start". Animasjonen er der for å underholde mens datamaskinene i bilen starter opp, og går gjennom diverse sjekkpunkt.

Dagens løsning med stadig større batterier fungerer i Norge på grunn av at vi har stor forskjell i avgiftene på elektriske og fossil biler, men skal en få en global overgang til elektriske biler så må produksjonskostnadene ned. Batteriene utgjør en stor del av produksjonskostnadene, så batteriene må bli mindre igjen dersom elbilene skal konkurrere på like fot med fossilbilene.

Mao. ladning mens en kjører er nok en forutsetning dersom også fattige skal gå over til elektrisk framdrift.

Som det står var brannkonseptet basert på gjeldende forskrift. Og alle som har sett en filmatisering av en bok de kjenner vet jo at utrykket "basert på" gir store rom for tolking.

RJohannesen skrev (På 6.6.2020 den 9.22):

Hva med å la grisene spise rester og overskuddsmat istedet for å kaste det, slik gjorde man jo i gamle dager. Griser er geniale til å omdanne matrester til bacon.

Problemet med dette er at menneskemat har for dårlig kvalitet til å brukes som grisefor. 
Høyt innhold av salt og fett, kombinert med lavt innhold av proteiner, fører til at griser som får mye menneskemat får hjerteproblemer, blir feite og får dårlig tilvekst. Kort fortalt, gir vi grisene maten vår så følger livsstilssykdommene våre med på kjøpet.
Når det gjelder rester er det i tillegg ett problem at grisen tåler mugg dårligere enn det mennesker gjør, og du kan jo tenke deg problemene med å forklare folk at det er viktigere å unngå mugg på maten de kaster en på det de spiser selv.

RaptorStrike skrev (4 timer siden):

I tillegg er vi nødt til å finne en større grad av enighet politisk i Norge. Vi kan ikke vingle mellom sentralisering og desentralisering slik vi har gjort til evig tid her i Norge.

Arbeidsplasser må være der folk er. Det er ikke noe vits i bygge masse nye arbeidsplasser langt ute i gokk der infrastrukturen er elendig slik at man må kjøre biler.

Folk har alltid flyttet etter arbeidsplassene, og når det nå er samlet masse folk på samme sted så er dette på grunn av at det før har vært stor tilgang på jobber der.

Ett av problemene med dette er når infrastrukturen må forbedres så er det som regel ikke plass til det, og en får en dyr og krevende prosess med naboklager, ekspropriering og tvangsflytting av folk og bedrifter. Noe som ofte resulterer i at des mer folk det bor ett sted, des mer overbelastet er infrastrukturen.

Så kanskje det ikke er en så dum ide å flytte en del jobber vekk fra de mest belastede områdene.

Biodrivstoff er ett blindspor i miljødebatten. Det kan hjelpe på CO2 utslipp, men vil medføre andre problem da det vil kreves svært store areal for å dyrke råstoff, noe som vil sette de gjenværende villmarkene under stort press. Noen hevder at biodrivstoff framstilt av trær er løsningen, men dette vil i liten grad hjelpe på CO2 utslippene. Ettersom også biodrivstoff slipper ut CO2 og det vil ta 100 år før ett nytt tre har tatt opp dette utslippet.

For ei tid tilbake var det en artikkel på tu.no, der en refererte til en forskingsrapport som konkluderte med at Norges største konkurransefordel er at vi har ett tillitsbasert samfunn. Men som artikkelen over viser kan det også være kostbart med feil plassert tillit.

Problemet er å velge ut hvor det kreves ekstra kontrolltiltak, uten at disse tiltakene smitter over på og ødelegger effektiviteten i andre deler av organisasjonen.

Sturle S skrev (På 1.9.2020 den 12.12):

Statnett måtte kjøpe reservegasskraftverk til 2 mrd kroner til Midt-Noreg etter ein streng vinter, fordi magasinkapasiteten der ikkje var god nok. 

Så vidt jeg husker skyldes kraftkrisen i Midt-Norge i hovedsak at en introduserte en ny stor forbruker (Ormen Lange) uten å oppgradere stamnettet først.

Men det stemmer at situasjonen ble forverret av en del sammenfallende faktorer som en streng vinter og vedlikehold på både norsk og svensk side samtidig.

Takk for svaret, men jeg er redd jeg fremdeles ikke forstår hvem som betaler

1. Hvem er det som kjøper kraften som trengs for å kompensere for effekttapet, og hvordan dekker de inn denne utgiften?

2. Betyr dette at det er kraftmekleren som tar effekttapet, og at mekleren taper penger dersom tapet er større en prisforskjellen?

Det som står i artikkelen du viser til er "Effekttap i kabelen: ca. 5 %", ikke "Effekttap i NordLink: ca. 5 %" Så jeg tolker det til tapet i selve sjøkabelen, og at tapene i landanleggene kommer i tillegg.

Det er en ting som forundrer meg, når en leser om disse kablene virker det som om det er lønnsomt å importere/eksportere kraft selv med ubetydelige prisforskjeller. Men samtidig vil jeg anta at mer enn 10% og 20% av kraften går tapt i NordLink, dersom en tar med tap i like-/veksel-rettere, transformatorer etc.

Er det noen som kjenner effektiviteten til NordLink?

Og hvem betaler for dette tapet?

Bio-plast og -drivstoff har ett par problem som jeg synes det er merkelig ikke blir diskutert mer.

- Ett av de største miljøproblemene i dag er at menneskene allerede har lagt beslag på en altfor stor del av jordens landareal, og jeg kan ikke se hvordan vi kan produsere nok bioprodukter til å erstatte petroleumsproduktene uten storstilt oppdyrking av de gjenværende villmarkene.

- I tillegg vil en overgang til bioprodukter tvinge opp de internasjonale matvareprisene, noe som alt er ett problem for fattigfolk.

Artikkelen bærer preg av at en ikke klarer å skille mellom tap i ladesystemet, og tap i den trådløse overføringen.

- Tapet i den trådløse overføringen skyldes i stor grad at når avstanden mellom sender og mottaker øker så vil det elektromagnetiske feltet bli videre, slik at en mindre del av det treffer mottakeren

- Varmen som blir gjenvunnet i lademottakeren derimot kommer fra den delen av det elektromagnetiske feltet som treffer mottakeren.

Mye av tapet i den trådløse overføringen vil bli fanget opp av karosseri, hjuloppheng etc. (og vil bli til varme i disse komponentene), men det kunne likevel være interessant å vite hvor sterkt det elektromagnetiske feltet rundt bilen vil være under ladning. Samt ved hvilken frekvens ladesystemet opererer.

Strengt tatt er det østeuropeerne som burde bli mest fornærmet over uttrykket 'slave'. Etter det jeg har hørt har ordet samme opphav som 'Slovakia' og 'de slaviske folkeslagene'.

Artikkelen bærer preg av at en blandar saman lokale og globale utslepp.

Stortingets vedtak hadde som formål å redusera dei lokale utslepa i fjordane, og i den samanheng vil ein overgang til biodrivstoff ha lite for seg, samanlikna med tilsvarande mineraloljebaserte hydrokarbon som diesel og LNG.