NERVI

Uten et all-værs kampfly på Ørland ha selvfølgelig flyvåpnet et lite problem, men det er jo ikke en dårlig erstatning for F16 som besøker kampflybasen nå! Å gå fra F16 til Stealth F35 og Raptor blir jo et formidabelt steg inn i et nytt trusselbilde fra omverden. Men fly som kan ta av i sidevind er nødvendig.

Man kan jo ikke senke prisen på gass i verdensmarkedet, og amerikansk LNG går til markedspris. Betaler ikke EU markedspris går den amerikanske LNG-leveransen til betalingsdyktige asiater. EU/Støre må da gjøre andre grep.

Det er ikke tvil om at markedet fungerer i den forstand at prisene kan økes ubegrenset på en mangelvare. Dreier det seg om en vare som er avgjørende for at resten av økonomien skal fungere, eller at det går ut over befolkningens liv og helse så er det jo myndighetenes forpliktelse å gripe inn. Hvordan man gjør det denne gangen vil tiden vise, men ekstreme priser betyr bare at kundene blir færre. Da må myndighetene håndtere prioriteringen av ressursene fordelingen av inntektene https://www.theguardian.com/politics/live/2022/sep/14/eu-uk-politics-latest-news-liz-truss-energy-updates Så har noen land gått foran .https://english.elpais.com/economy-and-business/2022-07-14/how-europes-windfall-taxes-target-energy-profits-but-leave-out-banking.html Et eksempel på hvordan man kan stoppe inflasjon er pris-stopp, og lønnstopp. President Nixon gjorde det, fordi renteøkning er kontraproduktivt og gjør situasjonen enda verre for befolkningen. Norge gjorde det samme ca. .79, men denne gangen er det i hovedsak lønnsstopp for de med marginalinntekter/livsopphold, prisstigning og renteheving for den mest forgjellede befolkningen i OECD. Fritt marked er noe som fungerer i omsetning av overflødighetsvarer og innovasjoner. Så må myndighetene motvirke dannelsen av karteller, prissamarbeid og markedsdominans samt tilgangen på kreditt. Vi hadde .20 årene som endte med kollaps, vi hadde stabile år frem til 70-tallet på grunn av befolkningsvekst og fordelingspolitikk, osv. Så hadde vi deregulering fra 80-tallet og nytt kollaps etter et knapt tiår, så deregulerte Clinton handel med derivater, og nytt kollaps etter 7-8 år osv. Premissene for at et fritt marked skal være samfunnsgavnlig er vel-etablerte. Per nå er det vel sanksjoner og krigsutgifter som er det mest i nngripende, men det er jo et geopolitisk valg.

Det er himla vanskelig å se at samfunnet har noen økonomiske garanti-forpliktelser i forbindelse med kommersielle avtaler mellom to selskaper. Statens forpliktelser gjelder borgerne.

Vet ikke om jeg kan forklare dette, men vi snakker nok om karteller og geo-politikk. Når det gjelder strømpriser og handel med norsk kraft, så kan man jo lure på hvor transparent de norske aktørene egentlig er. Magasinfyllingen til kraftselskapene var "bedriftshemmeligheter", Statkrafts inngåtte langtidskontrakter er enten "hemmelige" eller "finansielle handler" uten fysisk konsekvens i form av leveransene, osv. Hva jeg har forstått er en gjennomført handel ikke lenger "markdssensitiv" informasjon, eller en "foretningshemmelighet".

Jeg ser ikke helt hvordan EU skal lære av Norge når det gjelder grunnrenteskatt. Det er jo bare i utnyttelse av fallrettigheter vi har grunnrenteskatt, og oljeskatten er vel også vederlag for ressursen som hentes ut. Til gjengjeld er det en skatt som inntrer først når selskaper har betalt alle investeringer og kostnader. Det er først og fremst Styringspartiene H og AP som har ansvaret for den negative oppfatningen av EU, fordi de ikke sørger for å ivareta norske interesser i forhandlingene og avtalene som inngås, og hvilke forordninger vi slutter oss til. Et eksempel er NAV-skandalen, som er et særnorsk fenomen under et felles regelverk. Så er de de siste kabelforbindelsene, hvor Norge tilsynelatende har signert en blanco-avtale og tyskerne vil fase de inn gradvis uten å forplikte seg. Osv. Og nå vil kanskje EU sørge for en rettferdig fordeling av kostnadene for strømprisgalloppen? Finansmiljøet lever jo av derivater og spekulasjon i priser https://english.elpais.com/economy-and-business/2022-07-14/how-europes-windfall-taxes-target-energy-profits-but-leave-out-banking.html

Strøm-børsen er ulik andre børser hvor handelen stoppes ved ekstreme utslag. Redusert tilgang på kraft kan ikke kompenseres med ekstreme priser, det må tvert i mot håndteres med prioriteringer. Fundamentet for et velfungerende marked er jo at både tilgangen og etterspørselen skal balanseres av prisen. Denne forutsetningen er ikke tilstede. Det er ikke noe nytt at myndighetene må ta roret i slike situasjoner. Skal man nå redusere presset i økonomien, så må man begynne der man har stimulert mest frem til nå, det være seg skattepakker, skattereduksjoner eller sløsing. Glemte forøvrig å kommentere støtte til bedrifter, men SSB sin analyse belyser jo hvor omfattende denne utfordringen egentlig er. Mener det gjelder færre enn 10%, og det skyldes jo at utgiftene er en del av kostnaden. Disse håndteres delvis ved å øke prisene til kunden, og er energi den største kostnaden bør refusjon av overprisingen være naturlig. Som mange eu-land og UK har praktisert et års tid, enten med makspriser eller overføringer av tilleggsskatt

Jo, det er jo en form for lottogevinst til energibransjen dette - hvor gevinsten innkreves fra kundene. Denne formen for skatt er forlengst innført av de største landene i Europa, og at kundene får refundert deler av ågerprisen de har betalt er vel ikke mer enn rimelig. Eller skal det være slik at energiselskapene kan "beskatte" næringsliv og befolkning uten å yte noe tilbake?

Problematisk, men løselig - det ser ut til at forutsetningen er at "alle" lader til tider det ellers er liten belastning på nettet. Dette anbefales også for andre typer forbruk, som oppvarming av vann.

At Putin og EU har havnet i gass-skvis har nok årsaker som det ikke passer å snakke om når det er krigspropagandaen som er sannheten. https://www.reuters.com/article/us-usa-nord-stream-2-sanctions-exclusive-idUSKBN29I0CN https://www.bbc.com/news/world-europe-50879435https://www.bbc.com/news/world-europe-50879435

Er det nedbør og vind de spår, eller er et selvvalgt manøvreringsregime? Det er 2021 og "selge dyrt og kjøpe billig" med magasinvann som "europas batteri" som er roten til problemet. Det er ikke mulig uten konstant nedbør.

Hvis det var slik at kraften produseres og forbrukes i hver sin ende av kablene. Nå er det ikke slik, og det er utvekslet kraft lenge før børsen ble til. Den tilfører ingen verdi.

Interessant, når praktikere er nødt til å regne realistisk blir gjerne svarene mindre politisk korrekte, https://www.theguardian.com/business/2022/may/10/electric-car-battery-shortage-looms-in-2025-warns-stellantis-boss

Skal man legge til grunn å erstatte gasskraft på kontinentet med gassen som ellers blir brukt til driften på sokkelen, så kan man få en energigevinst ved å bruke varmen. Men det er ikke det samme som at utslippene fra gassen reduseres. Det er utslippene som skal ned, og da er det naturlig å legge til grunn at man legger til grunn EU sin politikk, som er å konvertere fra kull til gass - å bygge bro til utslippsfritt ved å bruke gass i en overgangsperiode. Den landkraften som blir brukt på sokkelen vil i like stor grad kutte utslipp på kontinentet som i Norge. Det er jo formålet med el-eksporten. Det kan ikke underslå at dette er et "norsk" avlat uten lar global effekt, og som sagt så velger man her å lage en fortelling om at norsk gasskraft skal veies mot gasskraft på kontinentet. Det er det stikk motsatte av hva som er offisiell politikk, nemlig å bytte ut kullkraft med gasskraft, og kullkraften er først og fremst vinterforsyning.

Jeg syns det mangler en fundamental analyse av hva en hurtig omlegging til elbiler med batterier vil kreve av energi og ressurser. Hvor stor andel av energi-innsatsen kan være utslippsfri, og hva vil konsekvensene være for etterspørselen etter vitale råvarer? Eller har man forregnet seg gitt dagens energiforsyning, og de kommende 10 års behov for kutt i utslipp....

Jeg har også lurt på de "nye" fundamentet, og hvor store setninger det kan ha fått. Så kommer kompressjon og deformasjon i tverrblelken i tillegg. Et fåtall svakere knutepunkt vil vel kunne ende opp med å ta mye deformasjon og utmattelse I et fagverk? Broen skal ha gynget en periode før kollapsen, og da er det nærliggende å tro at et brudd allerede var under utvikling.

Tapet i kablene er nettop tapet i kablene. Så kommer konvertering og distribusjonen på begge sider i tillegg. Her opererer EU med 7.5 % og på norsk side 6-7 %. Hvor stor andel av disse distribusjonstapene som kommer i tillegg til konvertering og kabeltap er jo ikke enkelt å kvantifisere, men det er åpenbart mer enn ingenting.

Dette er bare en av faktorene man ikke tar på alvor i designet av "fremtidens" felles marked. Fri flyt mellom land og kontinenter er sløsing til en hittil ukjent kostnad. Mener å huske at EU opererer med 7,5% tap i snitt, og med effektkjøring blir det i den høye enden. Eksport 25 TWh, 2,5T Wh tap, Import 9 TWh, 900 GWh tap..osv. Er det ikke på tide å tenke nytt? Man må få på plass lagring av minst 30% av den tilfeldige vindkraften, det er langt viktigere enn mellomlandsforbindelser! Setter man dette i sammenheng med behover for å kutte utslipp, så blir det en dobbel nytte-effekt av invsteringene sammenlignet med CCS-investeringer. Det finnes ikke ressurser og energi til halvløsninger på "min" planet!

En betydelig andel av boligmassen er bygd før 1980, da man hadde en Husbank for "vanlige folk". Enova har som formål å subsidiere markedet for "ny teknologi" og investeringer som bedrifter gjør for å produsere eller spare strøm. Ser man til andre land, så er oppgraderinger av eldre boliger høyt prioritert, og fullfinansiering av energisparetiltak for lavinntektsgrupper og folk som lever av pensjoner og andre sosiale ytelser er ikke uvanlig (UK). Man argumenterer med at det ikke er nok snekkere og elektrikere til at dette ikke er aktuelt i Norge, men da ser man bort fra ar det i store deler av landet er en befolkning som også er kapable til en betydelig egeninnsats. Enova sine Enøkkonsulenter fyller inn noen regneark for bytte totalrenovering og omfattende modernisering av el-baserte utrustning med kort levetid. En oppgradering av boligmassen er en nasjonal investering, og stør ikke i veien for moderne smart-løsninger, men "ny teknologi" er en "never ending story", og som sagt - en oppgradering av det bygningsmessige gir en umiddelbar økning i bokvaliteten i tillegg til en energisparing like stor som, og i tillegg til de teknologiske investeringene. Enøkkonsulenter for den byggtekniske delen kan føre tilsyn med, og dokumentere utførelsen i tillegg til å foreta den helt elementære analysen av sparepotensialet. Her trengs en "Husbankløsning" for vanlige folk, og det er varige samfunnsinvesteringer i motsetning til mye av den nye teknologien med en brøkdel av levetiden for bygningen.

Norge har altså gitt fra seg Grunnrenteskatten, og hvor mye vil dette øke skattene for oss andre? Skulle gjerne visst hva skattelettelse til oljevirksomheten og kraftselskapene utgjør, når garantiene i nabolandene dreier seg om hundrevis av milliarder! Det må da finnes en middelvei mellom Cassino og planøkonomi?

Ser ut som det ikke lenger går å " fornekte det åpenbare", og vi får vel snart se om EU vedtar det som hittil har vært "umulig". Når markedet prisene har løpt løpsk på grunn av spekulativ børshandel med kraft, så bør valget mellom markedsmodellen og anstendighet være enke,t. Døren til EU sine forordningen har jo aldri vært lukket.

Business as usual, https://www.google.com/amp/s/www.aa.com.tr/en/energy/upstream/germany-backs-nord-stream-2-says-us-acting-in-self-interest/20110%3famp=1 Manns minne: https://www.tu.no/artikler/kvaerner-ikke-rammet-av-sanksjoner-mot-russisk-gassprosjekt/481835

Svenskene kaller det "planleggbar kraft" det er lager av brennsel til varmekraft, og magasinvann til vannkraften. Det er imidlertid en uttalt strategi hos den norske bransjen å selge "dyrt" og kjøpe billig. I tillegg innebærer kanskje " batterihypotesen" at man også bruker mye magasinvann for å balansere "lite vind" hos handelspartnerne. Da spises det fort av magasinkapasiteten, uavhengig av om tilsiget er tilstrekkelig eller ei. Planlegging av magasinbruk er ikke lenger et premiss for driften av vannkraftsystemet. Da er vi prisgitt nedbør, på samme måte som vindkraften er prisgitt vind. Det kan sikkert bli enda mindre forutsigbar kraftforsyning før man innser at kapasiteten på lagring må bygges ut samtidig med bygging av vindkraft. Slik er det også med vannkraften, men nå brukes altså magasinvann til å høste av høye priser.

Det forskes intenst på hvordan man kan benytte Thorium, spesielt I India og Kina. Thorium finnes i våre naboland, og i svært mange land ellers i verden så det er tilgangen på Thorium som er utfordringen. Utfordringen er teknologien, og forskningsressurser finnes i stort monn. https://www.world-nuclear-news.org/Articles/Indian-test-reactor-reaches-operation-landmark https://www.france24.com/en/asia-pacific/20210912-why-china-is-developing-a-game-changing-thorium-fuelled-nuclear-reactor Det er vanskelig å se for seg at norge har ressurser til å utvikle thoriumreaktorer i tillegg til å lede an i utviklingen av CCS - karbonfangst og lagring!

Hvis man ser EN 1991... Note2, punkt 6.54.3 så bør det foretas (forenklet) analyse av temperatureffekter med +/÷ 35 °K. (Jeg formoder utgangspunktet er omtrent årets døgnmiddeltemperatur, klimatisk) Min erfaring er at det er liten oppmerksomhet på hvor stort temperaturspennet faktisk ka være. Og hvor forskjellige egenskaper materialer har., Så har jeg en følelse av at det hadde funket bedre med vertikale staver i tre, og skråstaver i stål, men vet ikke hvorfor...