NERVI

Og hvor kommer varmen I Golfstrømmen fra, om det ikke er fra solen? Uten solvarme ville vel jorden holdt ca. -20°C ( hvis jeg ikke husker feil )

Nå var fyllingsgraden I oktober 21 også 14% lavere enn normalen, og 16. juni i år er fyllingsgraden ca. 43% mot normalt ca. 54%. De sier der er 12% lavere enn normalen, men hvor mange % høyere nedbør mot normalen må man egentlig ha for å hente inn de 12%. Blir det 20-25%, eller hva? Min mistanke er at tilskuddet av ny vindkraftkapasitet og et større rom for effektkjøring ut fra prisnivå er i ferd med å maskere behovet for å sikre vinteforsyningen med magasinvann. Jeg kan gjenta det nok en gang; EU pålegger nå medlemmene å sørge for 80% fyllingsgrad i sine gasslagre til vinteren. Tilsvarende må man her kunne instruere vannkraftselskapene her hjemme til å prioritere fylling av magasiner. Tappingen av vann for salg av kraft til høy pris er ikke en måte å ivareta forsyningssikkerheten på. Særlig ikke dette året, og strengt tatt ingen år. Det er like usikkert å basere seg på importert kraft fra europeiske gasskraftverk, som usikkerheten Europa påføres av russisk gassimport! Det henger sammen.

Imponerende hvor omfattende et scenario du lager av at man vil kontrollere mønsterdybden på bildekk av hensyn til trafikksikkerheten for vanlige folk! Det er jo vanlig å kontrollere at biler på veien har bremsene i orden også, så jeg ser ingen dramatikk i dette. Tvert om, så vil det være til hjelp for svært mange. Den personlige friheten kan jo leves ut alle, alle andre steder enn i trafikken, bak rattet.

Skal de bruke hydrogen for å varme blir jo saken annerledes. Det høres jo ganske tullete ut, rett og slett! Men der hvor elektrisk kraft er mer variabel i pris og tilgjengelighet kan hydrogen være fornuftig. Celsa er vel spansk, og stort internasjonalt.

Poenget med å produsere hydrogen er her å erstatte fossile materialer i stålproduksjonen og å erstatte fossilt drivstoff. Hadde ikke utslippsreduksjoner vært hensikten, så er det jo ganske vanskelig å argumentere for biler med batteridrift også. Utfordringen med batteridrevne kjøretøy er ladingen, fordi strømmen må produseres samtidig med ladingen. Slik er det ikke om man går veien om hydrogen.

Det handler vel om å slutte å bruke kull i prosessen for å fjerne oksygen fra jernmalm. Med hydrogen blir det utslipp av vann ISF co2. Stålproduksjonen i Mo er basert på ren vannkraft. https://www.hybritdevelopment.se/en/a-fossil-free-future/#:~:text=The HYBRIT technology involves replacing,dioxide%2C water vapor is formed.

Ut fra tallene er det tydelig at dette skal konverteres fra å levere stabil kraft gjennom HELE året til nettop det du sier, å levere i korte prisoppgang, eventuelt effektregulering. Men slike disposisjoner gjør forsyningssikkerheten like usikker gjennom vinteren som vindkraften kan være. Som vi har lært gjennom det siste året, så er det den type kraftsystem som skaper de store prisvariasjonene som er ødeleggende for både husholdninger og næringer. Da er det interessant at et kraftverk som er bygget for å levere stabil kraft gjennom året, til og dermed til forutsigbar pris. Og "når markedet trenger det" vil si ustabil pris er en forutsetning for å regne hjem en slik konvertering av kraftverket.

Det er kanskje originalt, men jeg mener staten har en plikt til å handle på et hvert tidspunkt, hvis det viser seg at premissene for tillatelser som er gitt har vært feil. Både utbygger og oppsitterne må legge dette til grunn.

Det blir litt som å si at man skal spare på vindkraften når prisene er lavest. Å spare mer på vannet når prisene er lavest betinger jo nedbør. Og man sparer ikke vann ved å stoppe et elvekraftverk.

Det er nok riktig at det økonomiske regnestykket har blitt annerledes nå, men uten å øke magasinkapasiteten vesentlig, så utvikler man en kraftforsyning som blir stadig mer ustabil/variabel.

Det er 3 parter, i og med at Staten har gitt en tillatelse som Høyesterett har bedømt som en krenkelse av et urfolks rettigheter - etter internasjonal rett. Da er det naturlig nok Staten som må ta regningen, enten det er riving eller en økonomisk kompensasjon til samene. Det er med andre ord en delikat sak for Staten.

Vedrørende oppgraderingen av Mauranger fra 240MW til 880MW, det skal gi 80-90 GWh mer energi. Hvis årsproduksjonen da blir ca. 1,4 TWh med en installasjon på 880 MW blir brukstiden veldig lav, så det bygges jo for regulering, rett og slett. Flomkraftverk, om man vil..

Helt super idee! Installert sammen med kamera så kan man knapt tenke seg noe bedre og mer effektivt tiltak!

Beklager å måtte si det, men det er ikke gratis å være medlem heller så du sparer mye på å kun abonnere på TU!

Hvis du skal sammenligne dette med et vannkraftmagasin i norsk høyland, så må nok dette huset plasseres på Spitsbergen. Norsk i det norske vannkraftsystemet kalles det kraftutveksling, eventuelt samkjøring, det du kaller batteritjeneste. En batteritjeneste betinger at man må kunne lade, og det gjør man vitterlig ved å samle vann i magasiner. Da er man prisgitt variasjonene i nedbør, og bruke magasinene deretter. Dette vannet kan ikke "kjøpes tilbake" gjennom kabler til andre land, og det krever at det må innføres restriksjoner på magasinbruken når eksportkapasiteten øker. EU pålegger nå å sørge for 80% magasinfylling før vinteren, det vil si lagrene av gass. Skal man fortsette analogien, så kan forsynings-usikkerheten med gass til EU nå sammenlignes med tørrår/våtår-usukkerheten med norsk vannkraft, eller årsvariasjoner i nedbør/tilsig. Og så videre..

Det var magasinene som skulle være "europas batteri", men det har blitt stillere om dette nå. Hvis du mener at kraftuvekslingen pga variasjoner i nedbør og vind er en "batteritjeneste", da blir jo saken annerledes. Mener dette heter "fri flyt", hva jeg har forstått. Det norske systemet er naturkraft med store variasjoner, og det er stor overhøyde for å kunne samle nok magasinvann til vinteren i et tørt år. Danskene har gjennom årtier spart store mengder kull på norsk kraftoverskudd. Så kablene har historisk hatt som hovedfunksjon å kunne kjøpe varmekraft fra naboer i et tørrår, men de fleste år er det solgt overskuddskraft og mye vann har gått i havet.

Det er en fair sak å forstå det norske vannkraftsystemet slik du gjør, men brukt magasinvann må erstattes av nedbør/tilsig. Denne batterihypotesen er gyldig om man bruker magasinene i Norge. For UK/EU er det knapt en dråpe i havet. Det er muligens promiller, så de må nok fortsette å rampe opp kull-og gasskraftverkene sine, og løse behovet for å lagre overskudd fra vind/sol

Jeg er ikke sikker på om det er noen forestillinger om å bli rike, men snarere å utnytte tilfeldig kraft/regulere/mm. Og hovedpoenget er å fase ut fossilt brennsel, og da kan ikke batterier brukes til alt. De må lades, om det er lite kraftproduksjon/ høy el-pris også.

Det store bildet er netto eksport gjennom året, vs tilsig og magasinfyllng. Det er magasinkapasiteten/fyllingen som sikrer norsk kraftforsyning. Tapper man på timeshandel, så får man ikke mer vann tilbake i magasinene om man importerer vindkraft noen timer på natten. Nedbørdata og nyttbart tilsig kan variere +/- 30 TWh, og magasinvann er per def. ikke overskuddskraft. Det finnes sikkert noen fine bilder på dette nå, og Blåsjøen som er et flerårsmagasin fylles ikke av en våt høst

https://www.volvotrucks.com/en-en/news-stories/press-releases/2022/jun/volvo-trucks-showcases-new-zero-emissions-truck.html https://www.euractiv.com/section/energy/news/17-of-new-trucks-in-2030-will-run-on-hydrogen-eu-believes/ Jeg tror det er en god ide i No,Se,Fin, hvor man har kraftproduksjon desentralisert. I USA rigges det for det samme, basert på vindmøller/solceller off-grid. Skyssbåter langs kysten, lastebiler og personbiler kan bruke hydrogen. Når den først gjøres tilgjengelig.

Det er mange slags atomvåpen etter hvert, så det er vel mye modernisering i dette https://www.forbes.com/sites/jamesconca/2020/06/25/china-develops-first-strike-capability-with-electromagnetic-pulse/

Batteri-hypotesen er vel den størstenrisikoen for norsk forsyningssikkerhet. Skal vannmagasinene brukes til å balansere produksjon/forbruket av kraft i utlandet så innebærer det at man ikke prioriterer fyllingsgraden, men handelen med kraft ut fra pris. Ett år tilbake fra nå er et eksempel på nettop det. Reiten, mannen bak liberaliseringen av krafthandelen har selv erkjent dette, og NVE er i samme spor. Problemet er Statnett sine disposisjoner, og det jobbes vel nå med å få korrigert noen av disse risikomomentene. Så er det en kjennsgjerning at import av europeisk kraftmix innebærer utslipp. At de siste eksportkablene representerer 10% av prisøkningen er lite likt det man ser på prisene når man ser på kartet over norske prisregioner og "fysisk flyt". Vi eksporterer roughly 10% av produksjonen, det er vel det de mener? Prisene i sør/vest er selvfølgelig generert av handelen i samme område, og der har flyten vært nærmest enveis. Hadde ikke tyskerne reservert seg mot å utnytte full kapasitet ville det vært enda verre.

Så du mener at de forholdene du nevner er ukjent for retten? Jeg er snarere av den oppfatning at det ikker er relevant for saken som ble behandlet av Høyesterett.

Et eksempel er Kina, som bygget ut 50% av klodens nåværende fornybarkraft, uten å redusere utslippene. I Norge har energiproduksjonen økt til 11-12 TWh, eller ca. 8% på toppen av vannkraften. Uten å redusere utslippene. Det er vel innlysende at man faktisk må redusere bruken av fossilt brennsel også. Når det er sagt, så er denne saken spesiell fordi departementet ikke anerkjenner Høyesteretts dom og internasjonal lov og rett. Skulle det få presedens, så opphever man jo et grunnleggende prinsipp hvor Høyesterett settes tilside. Argumentene for å trenere dommen er jo ikke engang relevante.

Hvis det hadde vært så enkelt at man kutter utslipp ved å produsere TWh med vindmøller, da kunne argumentet vært gyldig. Det sørgelige er at både produksjonen av fornybar energi og utslippene øker samtidig. For den aktuelle vindparken er dette reelt. Formålet var å sikre kraft til olje/gassutvinning.