NERVI

Spania og Portugal har innført pristak på gass, enn så lenge. https://balkangreenenergynews.com/portugal-spain-cap-gas-prices-for-power-producers-to-reduce-wholesale-prices/ Så er det påfallende at man de siste årene ikke har hevet fyllingsgraden i magasinene til mediannivå eller mer, for å ha en buffer mot tørrår. Det er jo hele meningen med magasiner å bruke de til buffer mot tørrår, men eksporten er prioritert. Minimumskurven for fyllingsgrad er historiske tørrår, og det har vi ikke hatt de siste årene. Likevel gikk vi inn i høsten i fjor med lav fyllingsgrad i sør. At Blåsjø som er et flerårsmagasin er tappet så lavt for å produsere eksportkraft er skandaløst. Det er tydelig at kraftprodusentene handler kraft med hodet under armen, godt hjulpet av Statnett som stadigvekk hevder at de siste utenlandskablene bidrar til forsyningssikkerhet. Faktum er at magasinene er myntet på dette gjennom samkjøring og manøvreringsreglement. Ingen av delene er regulert nå, ser det ut til. Og som sagt, man kan ikke importere magasinvann gjennom kablene. Man må kjøpe kraft for å samle vann når det er nedbør når kurven er på minimumslinjen. Den må holdes på median, og da er forsyningen sikret til 95% sannsynlighet.

Meget interessant, og det er tilsynelatende tatt utgangspunkt i fundamentale størrelser. Så lurer jeg på om det ikkever en sikrere løsning med flere hydrogentanker, som hexagons transporttanker for vogntog. Å bytte hele bunten isf å refylle ved kai?

Jeg tror man må ta høyde for at den internasjonale olje- og gassindustrien står foran en usikker fremtid, og at kontroverser om hvem som skal ha markedsadgang bare vil fortsette. Saudiarabia har gjennom SaudiAramco nasonal kontroll på samme måte som Norge og Russland. Russland har som USA bygget gigantiske LNG anlegg, men russerne kan i tillegg selge gass i rør til Europa, og da er ikke LNG fra andre kontinent konkurransedyktig. Så kan man spekulere i formålet med sanksjoner mot eksport og kriger i Irak, Iran, Venezuela, Libya osv. Alle kan bidra med olje eller gass til verdensmarkedet, i konkuranse med andre aktører. Hvem som er avhengig er et filosofisk spørsmål, er det kunden eller leverandøren. Det enkle svaret er at dette handler om noe langt større en ideologi eller krig og fred, det handler ganske enkelt om penger.https://www.washingtonpost.com/world/2022/07/11/ukraine-canada-nord-stream-1-gazprom-russia/

Det er jo ikke nødvendig å spekulere om motiver slik du gjør. Denne saken har vært kjent og omtalt i internasjonale media i månedsvis. Selvfølgelig ønsker russerne å selge gass, og like selvfølgelig ønsker Ukraina og Polen inntekter som transittland.https://www.washingtonpost.com/world/2022/07/11/ukraine-canada-nord-stream-1-gazprom-russia/

Kanskje man kan åpne Nordstream 2 inntil man får tilbake den kompressoren fra service? Det har imidlertid oppstått et problem mellom tyskerne og ukrainerne fordi ukrainerne motsetter seg at kompressoren settes i drift igjen. https://www.washingtonpost.com/world/2022/07/11/ukraine-canada-nord-stream-1-gazprom-russia/

Det er kanskje nok å fremskrive 10 år ad gangen, og se til hva man spådde for ti år siden. Vi har vel snakket om det papirløse kontor ca. 30 år nå, med det er fortsatt langt igjen. Og særlig er befolkningsutviklingen vanskelig å spå. For moro skyld kan man bla tilbake 50 år, og se hva man spådde da. Man bomner nok på 10 år, som sagt.

Du har nok rett i at det finnes biler som er dimensjonert til å tåle større belastning enn standarden. Der er også slik at veistandardene for europeiske veier setter grenser for vertikalkurvatur slik at man trygt skal kunne bruke veiene med ordinære kjøretøy. Oslofjordtunnelen oppfyller ikke disse kravene, og da burde det kanskje vært tilsvarende begrensninger på hvilke kjøretøy som kan bruke den? Jeg hørte en gang et rykte om at bilforsikringen ikke gjaldt for utlendinger som kjørte i tunneler som ikke oppfylte europeiske krav til veisikkerhet, uten at jeg har forsøkt å finne ut av i hvilken grad det er riktig.

Man kommer neppe i nærheten av menneskets evner med teknologien, men det er jo lærerikt å forsøke! Hvis man skal forsøke å teste finmotorikk så kan man forsøke seg med å bygge en golf-robot, en skiflyger eller noe sånt. Det hadde vært interessant å se hvor nært man kom! Og her tok jeg skammelig feil !

Tunnelen er ganske enkelt for bratt etter normene for veibygging, og da blir det for stor belastning på kjøretøyene. Jeg vet ikke om det er mulig å redusere varmeutviklingen fra bremsing i veldig stor grad ved å senke hastigheten, da oppvarmingen vil vare lengre I tid. Gevinsten kan være i form av kjøling/at varmen brer seg i større deler av understellet. Den potensielle energien man starter med på toppen, og som skal "bremses" ned/lagres som varme er jo lik? Så kan man starte med null kinetisk energi på toppen, og "kald" bil, om det var mulig.

Vertikalkurvaturen på oslofjordtunnelen er en sak for seg, med 7% stigning som er godkjent ved dispensasjon. Maksimalt 5% er normen, og dette med referanse til personbiler og maks hastighet 100 km/t. Da er det to spørsmål som melder seg: er vogntog/lastebiler like robuste med hensyn til trekkraft, bremseeffekt og varmeutvikling som en personbil? Er det grunn til å lempe på begrensningene på stigning i en tunnel som attpåtil går under en fjord? Skulle gjerne sett argumentasjonen for å tillate 7%, og ikke minst hvordan man finner det fornuftig å bygge en tunnel til med de erfaringene man har høstet til nå! Bygg bro, tenker jeg. For både jernbane og veitrafikk, som man har gjort over Øresund! Å kunne reise elektrisk med tog over Oslofjorden ville samtidig vært en fenomenal måte å avlaste trafikken gjennom alle oslotunneler med sprengt kapasitet. At noen hytteeiere og fastboende vil se broen er vel ikke verdens undergang her, når man lever godt med broer rundt om i det ganske land. I skjønn forening med hytter og hjem ved sjøen.

"Det spares der man kan", i norske hus og hjem. Dette gir rom for å oppfylle forpliktelser man har påtatt seg med langsiktige leveranser til storkunder i inn- og utland. For Statkraft er dette foretningshemmeligheter som ikke en gang eierne kan få del i, har jeg lest. Så er det slik at vi nordmenn har innrettet oss etter en virkelighet hvor elektrisitet har vært en "offentlig tjeneste" til en overkommelig pris for alle husholdninger. Kanskje er det på tide at myndighetene bøter på dette med tilskudd som monner til oppgradering av boliger som er bygget i god tro om at el-forsyningen var like forutsigbar som tilgang på drikkevann? Likeverdige tjenester over hele landet er ikke lenger noen ambisjon for nasjonalforsamlingen. Så finnes det selvfølgelig andre måter å gjennomføre progressiv prising på, som ikke rammer de som i utgangspunktet har et nøkternt forbruk av både effekt og energi! Det er nå man skal prioritere "vanlige folk", tenker jeg.

Man får se etter hva man gjorde i fjor på denne tiden. Da solgte man magasinvann på grunn av pris, og dette etterslepet kommer til syne nå. Man kan ikke utelukke lite nedbør på den måten, men prioritere annerledes hetetter. Englandskabelen tok unna mye ut over høsten, på grunn av pris. Stikk i strid med uttalelsen i denne artikkelen.

Med den inflasjonen vi har nå vil nok fortjenesten spises opp, mens gassen som ligger på plass vil øke i verdi.

Det kan jo være en ambisjon å gjøre ting ordentlig også, det er litt mer langsiktig enn å være "først". Skal vi ha noe å selge må det være basert på kvalitet og pålitelighet.

Kan dette også skyldes at store deler av klodens befolkning, inkludert vesten må bruke pengene sine på høye energipriser, høye matpriser og renteutgifter i stedet for å kjøpe nye biler? Regner da med at det er etterspørselen som svikter, og ikke evnen til å produsere. Eller er det noen som øker eksporten på bekostning av tyskerne?

Det norske paradoks er fraværet av egen anvendelse av verdens reneste og mest mijøvennlige gass. Daværende statsminister Jens Stoltenberg ble konfrontert med spørsmålet under et besøk i på de britiske øyer da han ble servert thea som var varmet med gass, i følge The Economist. Engelske i teresser ville gjerne bygge gassledning til østlandet for å utnytte gassen effektivt. Det var en ikkesak i norske media, men engelskmennene hadde et poeng. Hollendere og andre brukte gass i stedet for bensin, mens vi skulle kjøre på diesel. Hvorfor skal vi ikke benytte gassen her hjemme?

Det var ca. 1,5 mill batteridrevne rickshaw i India per 2018. Nå vet ikke jeg hvor lagt de kjører daglig, men hvor stort bidrag det er i utslippsreduksjoner er nok diskutabelt. Jeg mener å ha lest at en inder bruker i underkant av 1000 kWh elektrisk energi per år. Det er nok her de bidrar mest.

Det er jo ikke spesielt klimavennlig at man produserer en så stor andel av gjenstandene i Kina når man vet hvilken kraftmix de bruker. Samtidig vil det måtte bygges ut svært mye fornybar kraft for å flytte produksjonen til andre deler av verden, så man har vel skapt en slags Gordisk knute med de siste årtiers omstrukturering og outsoursing. Men mange har sett det forlengst, og rigget for lokal produksjon. Så er det noen barrierer mot dette også, før man forandrer på noen handelsregler som forhindrer muligheten til å foretrekke kortreiste produkter. Var det ikke Janus som produserte munnbind under pandemien, men ikke kunne fortsette å bidra til å dekke det norske markedet? Så kan man lure på hvordan det kan lønne seg å importere kantstein i granitt fra Asia, osv. ?

Måtte dvele litt ved denne kommentaren din. Hvis jeg skal sammenligne språkbruken til de som mener at det ikke er en menneskepåvirket klimaforandring på gang, så kan det passe å kalle det et forsøk på å "sette klimapolitikken i et dårlig lys" Men å si det samme om faktaopplysninger blir jo helt feil. Det er jo saksopplysninger, og ikke meninger.

Hvis det er slik at ca. 130.000 biler byttes ut i løpet av et år, så blir det ca. 50.000 tonn batterier til resirkulering årlig. Eller 200 tonn per dag, om man vil. Dette skal fraktes land og strand rundt, og restene skal sorteres, gjenvinnes, foredles mm. Bare i Norge.. på tide at denne problemstillingen kommer fram i lyset.

"Null fakta" kan man ikke kalle det som kvalitativt er fundamentale fakta. Når man går i riktig retning i strdet for feil retning, da kan det ikke kalles "irrelevant". Det som er irrelevant er tidsbesparelsen ved 110km/t vs 100 km/t.

Restaurer bygningen, og byg nytt til det nye! Noen av oss skammer oss over årtier av forfall står til utstilling for turister fra hele verden. Munchmuseet fikk forfalle, Nasjonalgalleriet forfaller, Rådhuset med anlegg/fontene forfaller. Hva er det vi viser frem med dette?

Ad Grønland så forsvinner det is i stort mon, også etter din figur. Trenden er litt avtagende de siste år, det betyr ikke annet enn det. https://www.antarcticglaciers.org/glaciers-and-climate/changing-greenland-ice-sheet/greenland-ice-sheet-mass-balance/ Så har jeg ikke anledning til å lese alle detaljer her, men det er riktig at sjøisen har vokst, og at de ikke er enige om en forklaring. At endrinkene kommer på grunn av økende temperaturer er selvfølgelig, og det kan være at ferskann fra smeltet is er en årsak. https://www.antarcticglaciers.org/glaciers-and-climate/changing-antarctica/

Når sol og vind fordamper vann fra havet, så kommer kjøles overflaten som følge av fordampingsvarmen. Den energien kommer tilbake til land og hav, men kommer tilbake til land og hav. Hvor har du det fra at vannflaten ikke mottar varme fra sol og luft?

Jeg forstår ikke hvorfor du stadig kommer med åpenbart feilaktige opplysninger. Du kan i det minste si hvor på Grønland, og hvor i Antarktis påstandene gjelder. Det totale bildet for begge steder er jo helt åpenbart entydig, issmeltingen aksellererer og vanntemperaturen øker.