tjavel

Quote

 

Dessverre er dette naiv teknologioptimisme. Du kan no sjå på elektrisitetsproduksjonen i Tyskland, som har 107 GW sol og vind installert, og sjå på kor lite desse produserer en vanlig vinterdag

 

Det kan nevnes at folk flest i verden bor lengre syd enn Tyskland

Likevel: Om man kjører vind og sol på sommeren og gasskraftverk på vinteren så har man da altså ca. halvert CO2 utslippene fra å ikke ha sol og vind i hele tatt!

Perfect is the enemy of good heter det, og det er særdeles tilfelle når det er snakk om beboeligheten til deler av planeten. Da kutter man hvor en kan.

Mere kostbart å ha to typer kraftverk? Ja. Men skal man fikse dette så må en belage seg på at det koster noe.

For Europa kan man også som nevnt i annen kommentar overføre strøm fra nye produksjonsenheter lengre sør, dvs i Nord-Afrika.

Kostnadene av dette er ikke så mye i forhold til lands GDP men ingen vil gjøre investeringene, selv om de vil betale seg på lengre sikt sett mot konsekvensene.

"Problemer er motsetningen mellom ønsket om lavere utslepp og dermed mindre bruk av energi"

Dette var et problem men i dag er faktisk sol og vind billigere enn kull og gass de fleste steder i verden hvor det er mye folk. Problem er tiden det ikke er sol eller vind men dette kan fikses med teknologi som blir rimeligere etterhvert som vi skalerer opp. Men noen må tørre å satse, f.eks rike Norge.

Fornybar energi gir fantastiske muligheter og det grønne skiftet vil skje raskere enn de fleste tror, ekspertene har blitt overrasket så langt.

Man må våge å tenke og satse stort, etter det grønne skiftet vil det være mye billig overskuddsenergi som vil gi økonomisk vekst på områder vi ikke har tenkt på ennå. Oppsiden ved å satse er prosenter hevet økonomisk vekst etter hvert, risiko er å bruke noen få prosenter av global GDP. Nedsiden med å vente kan være kraftig økonomisk nedgang, flyktningestrømmer og store værødeleggelser.

Jeg er optimist og tror det er fiksbart, men vi må våge å tenke stort, ala bygge solceller i Saudi-Arabia for eksport via HDVC til India etter solnedgang og tilsvarende for Mauritania og Marokko til Europa. Eller vind, https://saharawind.com/.

Norge kan bidra med investeringer i langtids prosjekter som privat næringsliv ikke tar på seg, og med å få tilgang til bortimot gratis fornybar overskudds-strøm fra kontinentet aller meste av tiden mot å raskt tappe magasinene de få gangene det trengs, dette mot bra betaling for oss.

V2G (El-bil til nett) har så vidt jeg kan se nok energi til å dekke kortsiktig intermittency, 5 mill. fremtidige el-biler i Norge ganger 4KW overføring gir 20GW maks kapasitet, vi har til sammenligning ca 30GW vannkraft til sammen. Tilsvarende for andre land med 1 bil per person. Ikke alle biler vil være koblet på samtidig, men vi gir gratis strøm til alle el-biler som kobler seg opp si halvparten av tiden.

Så fikser en dags-variasjon med å sende strøm fra annen tidssone eller vær-mønster.

Cabon capture kan anvendes for sement-industrien og andre konsentrerte kilder, her kan Norge bidra med teknologi. Betong drar faktisk opp CO2 etter støping så kan være klima positivt om en fjerner all karbon ved fabrikkene.

Byttet til elektrisk mobilitet vil skje raskt (som vi i Norge vet) siden el-biler er et bedre produkt og rimeligere i drift, her må vi sørge for at det er nok råvarer til batterier og at ingen skaffer seg monopol på disse. Resirkulering må på plass.

På grunn av mulighetene med V2G bør en prioritere transport som bruksområde for batteriene, energi fra kraftproduksjon kan ellers lagres ved hydrogen fra elektrolyse. En del energitap men bedre enn å måtte stoppe produksjon eller drive opp prisen på batterier ved å bruke råmaterialer til storskala lagring når V2G kan fungere bra nok og også ha transport som formål.

Hydrogen kan også anvendes til transport for større kjøretøyer og for å erstatte nåværende diesel-tog. Fordelen med ikke-elektrifiserte tog er at en kan stable containere i høyden (siden ingen ledninger) og dermed ha bedre kapasitet. Mest aktuelt der det ikke er tuneller, slik som togforbindelsen Kina-Europa via Russland som i dag er i økende anvendelse.

Jernbanedirektoratet vurderer batteri eller hydrogen for elektrifisering av gjenværende baner i Norge.

Kineserne må fortsette miljø-retningen de har vært i. De bygger nå noen flere kull-kraftverk men vi må ikke få panikk, Kina er gigantisk og for dem er det å bygge eller skrote et kraftverk en dagligdags affære snart, alt etter hvor mye energi som trengs i økonomien. På sikt jobber de nok iherdig for å fase ut kull.

Verre er det om det bygges kull i utviklingsland f.eks Afrika, bør være unødvendig og her er det fantastiske fornybar-muligheter for norsk industri, Equinor m.fl om de tør å satse. Det er her det skjer mtp. økonomisk vekst og økt verdi av investeringene.

Folk som lever på et par dollar om dagen men bruker mye av det på parafin kan fint klare å nedbetale leasing av distribuert solcelle og batteri over tid og likevel ha mere til overs (og ikke bli syke av parafin-røyk). Batterier er mest til biler men for å skaffe strøm til folk som ikke har det fra før så er det uovertruffent. 10 cent i leie, dvs 1kr dagen ganger 600 mill mennesker gir 1 * 365 * 600.000.000 gir 219 milliarder kr. i året i inntekter. Fra fattige folk som er mindre fattige etter at de har tilgang til solcellepaneler og batterier, og som tar bra vare på de siden de må betale noe for de.

Så å tenke på et forbud er bortkastet energi og penger, da markedet fikser dette selv

 

Disse fremtidige forbudene nå fra mange land er bare symbolske for å sende en melding til bilprodusentene om at de må omstille seg. Om de får opp farten med å produsere elbiler så vil forbudet aldri ha noen nytte i praksis. Men å true bilprodusentene med forbud har nytte i praksis, eller hadde de bare sitti å ruga fossil-pengesekken lengre enn nødvendig.

340 mrd eller 500mrd er veldig mye penger!

 

"Morsom" sammenligning, å fikse elektrisitet til hele Afrika sør for Sahara (600mill mennesker, raskt økende men avtakende befolkningsvekst ved økt velstand) vil koste 1200 til 1500mrd.

Altså for bare to og en halv gangern av ferjefrie veier på vestlandet. Ikke at Norge skulle ta på seg dette alene men til perspektiv...

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0140988312001144

Mange av de katamaranene i linken er rene passasjerbåter men lengre nede på siden er det flere typer som tar både biler og passasjerer. En kan gjerne bytte ut plass for passasjerer med plass til biler siden overfarten blir så rask at knapt tid til å sitte i salongen uansett.

Hastigheter over 25knop er antakelig ikke optimalt energieffektive, likevel strøm i Norge er billig relativt sett så da kan en peise på.

Om reisetiden forkortes fra over 20 timer til drøye 10 så betyr det at mesteparten er fra forbedring av veiene mellom fergene. Det er færre enn 10 ferger på denne strekningen og mange er bar kvarters-overfarter. Til og med ventetid tatt i betraktning så er mesteparten av tidsbesparelsene langs veiene.

Så da er det vel greiest å først utbedre langs veiene men med tanke på at en kan gjøre noen av de lengre overfartene fergefrie om er kost/nytte for det, alt etter teknologiutvikling.

Ettersom batterier blir bedre og lading kjappere er det ikke usannsynlig med lønnsomme ferger som går over 30 knop, finnes katamaraner som gjør dette i dag, riktignok dieseldrevne. https://www.austal.com/ship-types/commercial . For personbiler dette, så kan tungtrafikken gå med de ordinære fergene, også for personbiler i så dårligere vær at katamaranene ikke kan ferdes. Tungtrafikk-sjåfører er de som er mest skeptiske til undersjøiske tuneller. For de er ikke transport-tiden det mest kritiske.