Hei alle sammen,
Jeg har tenkt mye på et komplekst samfunns- og relasjonsfenomen som utspiller seg i den mentale dimensjonen, og som jeg føler vi mangler en samlende, moderne terminologi for på norsk.
Det handler om det spesifikke mønsteret hvor en person blir utsatt for en grov epistemisk urettferdighet – altså at deres rett til å vite hva som er sant i eget liv, og deres troverdighet som menneske, blir systematisk devaluert og stjålet av en manipulator eller "ordtyv".
Dette skjer gjerne gjennom en usynlig gruppedynamikk eller i tette relasjoner der:
Følelsene dine blir manipulert og vridd på.
Det eksisterer usynlige grenser som gjør det sosialt forbudt for deg å uttrykke eller si ifra om det du opplever.
Dette fører til en intern virkelighetskonflikt, der du til slutt begynner å misforstå din egen bevissthet og tvile på din egen fornuft.
I bankverdenen har man PEP (Politisk eksponert person) for maktpersoner. For å fange opp dette psykologiske fenomenet, ønsker jeg å lansere et nytt begrep:
VEP – Virkelighetsmanipulert Eksponert Person
(Engelsk: Reality-Suppressed Individual)
Dette definerer en person som har fått sitt indre kompass og sin virkelighetsoppfatning systematisk undertrykt av ekstern manipulasjon, og som holdes fanget av usynlige sosiale grenser.
Det handler om mer enn bare klassisk gaslighting. Det beskriver den totale semantiske utmattelsen og tapet av definisjonsmakt over eget liv.
Hva tenker dere om å bruke et begrep som VEP i slike sammenhenger? Har dere opplevd denne formen for epistemisk urettferdighet i praksis?
Jeg har hatt samtale med AI og det er AI som kommer med teksten.