heheszki

Fant en sak her:

https://innsyn.onacos.no/forbrukerklageutvalget/wfdocument.ashx?journalpostid=2010002582&dokid=44372&versjon=1&variant=P&

Utbedring på bærbar pc skjedde fra 1.02.2008 til 11.03.2008. Dette utgjør 40 dager. 6 uker utgjør 42 dager.

"I denne saken tok den første reparasjonen ca. 6 uker, selv om klager var forespeilet at utbedringen ville ta ca. 14 dager. Utvalget er enig med klager i at 6 ukers reparasjonstid ligger utenfor kravet til ”rimelig tid” i lovens forstand." I den saken hadde klager bedt om en erstatningsgjenstand, men ikke fått det. Dette momentet var forøvrig ikke avgjørende.

I forarbeidene (s185/186) står det at det vil kunne ha betydning for om en utbedring har skjedd innen "rimelig tid" om "kjøperen får en erstatningsgjenstand. Dette gjelder både i tilfeller hvor selgeren er forpliktet til å stille en erstatningsgjenstand til disposisjon, og i tilfeller hvor han eller hun ikke er det, jf tredje ledd. Det er imidlertid ikke meningen at den generelle plikten til å sørge for en erstatningsgjenstand kan brukes som unnskyldning for å trekke ut avhjelpsperioden"

Din sak skiller seg fra FTU-2008 saken ved at du ikke fikk en erstatningsgjenstand. Dette mener jeg skjerper kravet til hva som skal anses som "rimelig tid". 

Komplett tolker avgjørelsen feil.

FTU sier ikke at en reparasjon innen 6 uker er innen rimelig tid. Det de sier er at en reparasjon som tar 6 uker normalt vil være mer enn rimelig tid. Uttalelsen er veiledende, ikke absolutt. I den saken fikk forbrukeren også en lånegjenstand. Fikk du en lånegjenstand fra Komplett? 

Vurderingen er konkret. Det er en grunn til at det ikke står oppført faste frister. Man skal komme til en rimelig avgjørelse i hvert enkelt tilfelle. 

I den gamle husleieloven måtte utleier påberope mangler innen 14 dager. Dette er nå endret til "rimelig tid". Klager utleier feks etter 15 dager, så er dette rettidig. 

Et vesentlig moment i denne saken blir nok mangelens art. Tilsa skaden på skjermen at utbedringstiden ville bli lang? 

Det er altså ikke gitt at forskjellen på 1 dag avskjærer hevingsretten. 

Forøvrig: hvis det har gått 6 uker idag, så har de jo uansett brukt 6 uker.

Jeg har ikke funnet saker hvor utbedringen har tatt feks 5 uker.

Når Komplett har tilbudt deg heving så vil jeg påstå at de har frafalt sin defensive beføyelsesrett. Dette vil si selgers rett til å rette varen istedenfor å foreta prisavslag eller heving jf fkjl §29 tredje avsnitt. Når Komplett har tilbudt deg å heve kjøpet og du har godtatt dette så mener jeg at det er dette som må gjelde.

For sikkerhets skyld man forutsette at dere ikke har avtalt at du kan heve kjøpet ( tldr: du vil fortsatt kunne heve):

Retting skal skje innen "rimelig tid" jf fkjl §30. Hva som er "rimelig tid" må avgjøres konkret hvor relevante momenter er varens art, mangelens art og forbrukeren sitt formål med å skaffe varen.

Forbrukertvistutvalget sin praksis tilsier som regel at mer enn 6 uker ikke er innen "rimelig tid".

Se feks:

FKU-2018-280 og FTU-2013-636 refererer til FTU-2008-1177 hvor det står:

"Seks ukers reparasjonstid for en PC vil normalt være mer enn rimelig tid i lovens forstand. Tilbud om lånegjenstand i reparasjonstiden kan gjøre at forbrukeren må godta noe lengre reparasjonstid enn ellers. En låne-PC vil likevel ikke ha samme nytte for forbrukeren som hans eller hennes egen PC. Tilbudet om låne-PC kan i denne saken ikke føre til at forbrukeren måtte godta en reparasjonstid på seks uker"

Jeg kan legge til at saken din kan stille seg annerledes hvis skadens art krevde lang reparasjonstid.

Hvis det har seg slik at Komplett ikke har rettet varen etter fkjl §30 så kan du kreve heving. Forbrukeren får medhold i å heve kjøpet jf. overnevnte praksis.

Elsparkesykkel skal anses som sykkel, se kjøretøysforskriften §2-5, punkt 12 siste ledd.

Svaret på spørsmålet ditt finnes dermed i forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) §18 punkt 3 hvor det står følgende:

"Sykling på gangveg, fortau eller i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Slik sykling må ved passering av gående skje i god avstand og i tilnærmet gangfart."

Mulig jeg tar feil, men slik jeg leser tvangsfullbyrdelsesloven §7-25 så får dere ikke dekket noe av beløpet hvis det ikke finnes noe av verdi å ta dekning i.  Det står da "intet til utlegg" som blir en betalingsanmerkning for skyldner. Denne type  pengekrav foreldes vel etter 10 år jf foreldelsesloven §5 (1). 

Vet ikke hvilke virkemidler man har til å følge med på en skyldner sin økonomiske situasjon. Mulig man må ta kontakt med et inkassobyrå?

Som zanta skriver så vil jeg tro at dette best løses gjennom dialog med utleier.

Et alternativ kan være at betalingsforpliktelsen til venninnen opphører fra det tidspunktet en ny leietaker som venninnen har skaffet kan flytte inn. På denne måten får utleier fortsatt leieinntekter og slipper bryet med å skaffe en ny leietaker. 

Man bør prøve å finne en avtale som ivaretar interessene til begge parter. Overnevnte er kun et forslag. 

Konklusjonen blir da:

1: Ja

2: 

Det jeg har strøket ut i innlegget mitt over gjelder framleie ut oppsigelsestiden og er ikke aktuelt i denne situasjonen. 

I dette tilfellet handler det om at leietaker flytter ut og ikke kommer til å bo der i oppsigelsestiden. 

Utleiers tapsbegrensningsplikt medfører at utleier skal treffe rimelige tiltak for å få leid ut leieobjektet på nytt. 

Nøyaktig hva utleier trenger å gjøre må avgjøres konkret. Det er vanskelig å gi et nøyaktig svar på hvor langt tapsbegrensningsplikten gjelder. Jeg vet ikke om praksis der utleier må godta en ny leietaker som tidligere leietaker har skaffet i oppsigelsestiden. Jeg mener at et slikt tilfelle bør omfattes av tapsbegrensningsplikten, men jeg kan ikke si det helt sikkert fordi jeg ikke vet om en slik praksis.

Man må også huske på at utgangspunktet er at avtaler skal holdes.  Å presentere en ny leietaker for utleier kan plassere utleier i en "tvangssituasjon" om å godkjenne den nye leietakeren. Dette kan være urimelig siden utleier ikke har misligholdt kontrakten. Det er også slik at en utleier selv bestemmer hvem han skal leie ut til. Det kan derfor godt være mulig at utleier kan avslå en ny leietaker som tidligere leietaker foreslo, fordi utleier vil finne en mer egnet eller bedre leietaker. 

For at tapsbegrensningsplikten skal inntre må leietakeren ha flyttet ut og tilbakelevert nøklene. 

Utleier har en tapsbegrensningsplikt, men omfanget er usikkert. Nå i August/Sept bør det forøvrig ikke være vanskelig å leie ut. 

Enig med mobile999 i spm 2 og 3. Har noe å legge til når det gjelder spm 1.

Spm 1 er det inngått en lovlig tidsbestemt avtale?

Som mobile999 skriver er det aktuelle vilkåret her om utleier har en annen saklig grunn for tidsavgrensningen jf. §9-3 bokstav b.

Utleier må opplyse skriftlig om grunnen til denne avgrensningen, senest ved avtaleinngåelsen jf. §9-3 annet avsnitt.

Når den tidsbestemte perioden er over, skal husrommet brukes i samsvar med den oppgitte begrunnelsen jf. §9-3 annet avsnitt. Det er for eksempel ikke mulig for utleier å gi flere 1års avtaler etter hverandre.

Hvis utleier ikke har skriftlig opplyst om en grunn for avgrensningen så er avtalen å anse som tidsubestemt jf. §9-3 tredje avsnitt.

Edit: Har man stillt en person som kan ta over leiekontrakten ut kontraktsperioden i oppsigelsestiden til samme pris, så vil jeg tro tapsbegrensningsplikten medfører at utleier ikke kan kreve leie for denne perioden, med mindre utleier har en reell grunn til å ikke ville ha den nye leietakeren.

Edit 2: evt ulovfestet lojalitetsplikt

Sanksjonen mot å nekte godkjenning er nok kun å gjøre en uoppsigelig tidsbestemt avtale oppsigelig med 3mnd oppsigelsestid. 

Hvis du lurer på når du senest kan hente ting, så er dette fastsatt i husll §10-4 tredje avsnitt. Hvis leietaker venter "urimelig lenge" med å hente tingene så kan utleier selge tingene og gi leietaker nettooverskuddet.  Er det usikkert om salget vil være profitabelt kan utleier gjøre med tingene som han vil. 

Fram til dette tidspunktet har utleier en oppbevaringsplikt, se §10-4 første avsnitt. Dette gjelder ikke for ting som må anses som "skrot" eller hvis det å oppbevare tingene blir urimelig byrdefullt. 

Om innboforsikringen dekker det? Dere må sjekke hva den dekker selv.

Sparebanken har et slikt standardvilkår:

"Innenfor forsikringssummen omfattes også løsøre som eies av andre, og som sikrede ved lov eller skriftlig avtale har overtatt risikoen for eller har plikt til å forsikre"

Jeg vil tro at et slikt vilkår ikke kommer til anvendelse i et tilfelle som dette.

Overtagelse av risiko er ikke regulert i husleieloven og det er vel ikke avtalt en slik overtagelse av risiko hos dere.  Er usikker. 

Etter Husleieloven §10-3 annet avsnitt kan utleier kreve erstatning fra leietaker hvis husrommet ikke tilbakeleveres i samme stand som ved overtakelse jf. §10-2 annet avsnitt.

Det er i §10-2 annet avsnitt gjort unntak fra å levere tilbake husrommet i samme stand når det gjelder forringelse som skyldes alminnelig [altså vanlig] slit og elde.

Gjenstander "taper seg" gjennom tiden ved normal bruk. Denne typer skader skal ikke leietaker dekke.  Edit: Dette kan feks være riper i parkett eller kjøkkenbenk. Slitasjeskader som oppstår ved normal aktsom bruk.

Videre kan man se til Husleieloven §5-1 annet avsnitt hvor det står at leietakeren plikter å behandle husrommet med tilbørlig aktsomhet. Man skal ta hensyn til at man bruker en annen person sitt husrom og inventar. 

Leietaker plikter å melde ifra om skader etter Husleieloven §5-5 første avsnitt.  Det følger implisitt av §5-5 annet avsnitt at leietaker skal dekke den skade som leietaker selv har forårsaket.

Så for å konkludere: Aktsom bruk av et speil medfører at det ikke blir knust. Når søsteren din har knust speilet er dette å betrakte som uaktsom bruk jf §5-1. Hun plikter dermed å betale for denne skaden, se §5-8. 

Slik jeg forstår uttalelsen fra FTU så er poenget at når man kjøper en bruktbil så må man regne med at ikke alt fungerer slik som det skal.

Er bilen ny så kan man selvfølgelig forvente en feilfri bil. Det skal dermed veldig lite til før det foreligger en mangel.

Når man kjøper en bruktbil så er det påregnelig at visse deler er slitte og egentlig må skiftes ut. Med andre ord så tilsvarer bruktbilen det en forbruker kan forvente når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper (se feks §15 b). Når den gjør det, så er ikke slike feil en "mangel".

Jeg antar at i FTU saken at de la til grunn at feilene forelå ved leveringstidspunktet jf fkjl §18, men at disse feilene ikke var alvorlige nok til å utgjøre en mangel.  Bruktbilen var i en slik stand som forbrukeren kunne forvente. Det forelå dermed ikke en mangel i den saken.

At det må påvises en mangel følger også av Direktiv 1999/44 art 5 punkt 3: "Med mindre noe annet blir bevist, skal manglende avtalemessighet som viser seg innen seks måneder etter at varen er levert, presumeres å ha foreligget på leveringstidspunktet"

I sak C-497/13 ble det lagt til grunn (i avgjørelsens avsnitt 75) at art 5 punkt 3 "finder anvendelse, når forbrugeren kan bevise, at salgsgenstanden ikke er i overensstemmelse med aftalen (...)". [Altså at det foreligger en mangel]

Bestemmelsen kan tilsidesettes hvis: "sælgeren i tilstrækkelig grad kan bevise, at den nævnte manglende uoverensstemmelses årsag eller oprindelse findes i en omstændighed, som er indtrådt efter leveringen."

En slik "omstendighet" vil jeg tro kan være at det aktuelle produktet er gammelt og slitt. Men er det først fastslått at det foreligger en mangel så slipper nok ikke selger unna med dette unntaket, nettopp fordi tiden imellom er så kort.

Avtalen og forholdene rundt (herunder annonsen, annen informasjon fra selger) blir etter mitt syn avgjørende for om det foreligger en mangel. Grunnen til dette er at manglene virker å være påregnelige ut ifra praksis fra FTU. 

Du har kjøpt bilen hos en bruktbilforhandler, da gjelder forbrukerkjøpsloven.

Tok selgeren noen forbehold?

Et avgjørende spørsmål er om det foreligger en mangel jf §§16,15, alternativt 17 hvis solgt "som den er".

Utgangspunktet er avtalen og i hvilken grad bilens stand avviker fra det avtalte.

I tillegg skal bilen samsvare med de forventningene du objektivt kunne legge til grunn på bakgrunn av bl.a hvor gammel bilen var, prisen for bilen (er prisen lik den som feks betales for mangelfrie bruktbiler?), informasjon fra selger og erfaringer fra undersøkelser du selv gjorde med bilen.

Selger har brutt sin opplysningsplikt hvis "selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som han eller hun burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet" jf fkjl §16 b). Dette blir altså et bevisspørsmål. Det er en presumsjon for at selgers opplysningsplikt går foran forbrukerens undersøkelsesplikt.

En mangelsvurdering må foretas konkret. Det er vanskelig å fullt ut ta stilling til om det foreligger en mangel uten å vite hva som er avtalt, men jeg vil forsiktig anta at selger har brutt sin opplysningsplikt.

Det kan også foreligge brudd på fkjl §16 c. Du skriver at den ble annonsert som feilfri på Finn. Dette er en konkret opplysning om tingen og kan ikke betegnes som "salgsprat" (ord man bruker for å selge produktet).  Ut ifra det du beskriver var bilen langt ifra å være feilfri. Vet ikke om denne informasjonen ble rettet på av selger før kjøp.

En garanti i forbrukerkjøp er noe som gir forbrukeren rettigheter utover det som følger av forbrukerkjøpsloven. En selger må uansett oppfylle sine plikter etter forbrukerkjøpsloven og kan ikke peke på at det ikke dekkes av garantien.

Edit: FKU-2018-499, 10 år gammel bruktbil, kjørt 163 730km, pris 102 500 kr. Bil levert på verksted 3mnd etter kjøp. 

Det uttales følgende "Ved kjøp av en 10 år gammel bruktbil som har kjørt i overkant av 160 000 kilometer, er det ikke upåregnelig at det kan påløpe kostnader til vedlikehold og reparasjoner, også kort tid etter kjøpet. Dette gjelder i særlig grad slitasjeutsatt komponenter. At det tre måneder etter kjøpet avdekkes rust på bremseskiver, ulyd fra turbo, slitte vinduspusserblad og feil på håndbrekkwire som medfører behov for skifte, faller etter utvalgets syn ikke utenfor det som må anses påregnelig i dette tilfellet. Dette synet endres ikke ved at bilen nylig var EU-godkjent før kjøpet. Disse forholdene utgjør derfor ikke kjøpsrettslige mangler etter fkjl. § 15 andre ledd bokstav b"

Det skal altså en del til for at det foreligger en mangel ved kjøp av bruktbil. Din sak skiller seg forøvrig ut pga informasjonen i annonsen.

Hvis utleier ikke uttrykkelig har informert deg om at den tidsbestemte leieavtalen er uoppsigelig så kan den sies opp, se § 9-2 første avsnitt, annet punktum og §9-2 annet avsnitt. Opplysningen trenger ikke å stå i kontrakten, men utleier må ha gitt deg denne opplysningen før avtaleinngåelsen. Opplysningen kan gis muntlig eller skriftlig.

Ellers som nevnt, sjekk om vilkårene i §9-3 er oppfyllt. 

Jeg antar at oppsigelsestiden er 3mnd jf §9-6. Vær obs på unntak i §9-6 annet avsnitt.

Jeg forstår saken slik at du ønsker å komme deg ut av leieforholdet så fort som mulig.

Du kan framleie, se §7-5. I et slikt tilfelle består ditt leieforhold med utleier, mens framleieren har et leieforhold med deg. 

Det mest praktiske her er nok at du avtaler med utleier at ditt avtaleforhold avsluttes når du/dere har funnet en ny leietaker og at utleier oppretter et nytt avtaleforhold med den nye leietakeren. På denne måten kommer du raskest ut av kontrakten (mest sannsynlig raskere enn 3mnd) og utleier får fortsatt inntekter for å leie ut.

Kontrakten er ikke aktuell her da den ikke er akseptert av TS. Utleier kan ikke ensidig endre på det som allerede er avtalt.

"Minimum 1 års leie" betyr at dere må leie for minst 1 år. Det er dette som gjelder.

Dere leier, også i oppsigelsestiden. Oppsigelsestiden er til for at den andre parten skal kunne forberede seg på at leieforholdet opphører. Leieforholdet består selvfølgelig fortsatt under oppsigelsestiden og man betaler leie som normalt. Når ikke annet er avtalt er oppsigelsestiden i dette tilfellet 3 måneder jf husll §9-6.

Så lenge den totale leietiden utgjør totalt 1 år så vil jeg påstå at dere har oppfyllt deres forpliktelse etter avtalen på dette punkt. Dere har jo da leid leiligheten i 1 år, som var et minstekrav fra utleier før dere fikk leie boligen og kontraktsforholdet begynte. 

"1 års minstetid" kan forstås som at leieavtalen er tidsbestemt, siden ordet minstetid brukes i husll § 9-3 og det er vanlig å bruke ordet "minstetid" generelt om tidsbestemte avtaler. I tillegg er ikke oppsigelsestid nevnt. Hovedregelen er at tidsbestemte leieavtaler ikke kan sies opp. Strengt tatt vil jeg si at det egentlig virker som at utleier har prøvd å inngå en tidsbestemt avtale, men gjort det feil,

En annen forståelse, som er naturlig da TS har lagt den til grunn, er at man leier minst i 1 år totalt, da inkludert oppsigelsestid.

En tredje forståelse er at "1års minstetid" betyr at man først kan si opp leieavtalen etter 1 år fordi dette er en vanlig løsning ved leiekontrakter. 

Oppsigelsesadgangen kan begrenses ved avtale, men dette må komme tydelig fram da dette utgjør en svekkelse av leietakerens rettslige stilling etter loven. Uklarhet rundt dette må gå utover utleier.

Dere er ikke bundet av den etterfølgende sms'en med ny kontrakt. 

Dette er å anse som et tilbud til ny avtale eller tilbud om endring av eksisterende avtalevilkår. 

"Minstetid" er er uttrykk som brukes om tidsbestemte kontrakter. "Minstetiden kan likevel settes til ett år hvis avtalen gjelder lofts- eller sokkelbolig i enebolig eller bolig i tomannsbolig, og utleieren bor i samme hus." Kontrakten skulle da ha opphørt av seg selv etter 1 år. Du og utleier virker forøvrig ikke å ha hatt en slik forståelse av "minstetid" og det er deres forståelse som må legges til grunn.

For det tilfellet at dere ikke hadde avtalt noe opphørstidspunkt av avtalen, så er den tidsubestemt jf §9-1. 

Et avgjørende spørsmål blir dermed når dere leverte en gyldig oppsigelse. Et minstekrav i den forbindelse må nok være at det framstod som objektivt klart nok for utleier at dere ønsket å avslutte leieforholdet og benytte dere av retten til oppsigelse.

1: Jeg antar dere har fått informasjon om hvilken leieperiode som gjelder siden dere visste når dere skulle møte opp for å overta leiligheten.

2: Dere reklamerte på at huset ikke var i vanlig god stand. Dere fikk som svar at dere skulle kreve penger av de tidligere leietakerne. Dette er feil.

De tidligere leietakerne har ikke utført sin plikt etter husleieloven §10-2

Utleier må sørge for å få huset i vanlig god stand ovenfor de nye leietakerne (dere). Eventuelle kostnader utleier har for å gjøre dette kan utleier kreve av de tidligere leietakerne, se §10-3. 

Hvis dere ikke reklamerte på de andre manglene innen rimelig tid så kan man si at dere har "godtatt" standen huset var i. Med tanke på at noen mangler er mer alvorlige, kan det  stilles spørsmål om utleier har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro, slik at dere fortsatt har reklamasjonsretten i behold, se §2-8.

Jeg håper at dere ellers har reklamert på de manglene som oppstod underveis i leieforholdet, hvis ikke så er det umulig for utleier å rette manglene. Det er først hvis dere har reklamert at dere kan kreve leieavslag for disse manglene.

3: Utleier har inngått en tidsbestemt avtale for 1 år med en oppsigelsestid på 3mnd. Så vidt jeg kan forstå utifra opplysningene her, så har ikke utleier inngått den tidsbestemte avtalen på riktig måte, se §9-3. Det er i det minste vanskelig å se hva som skulle være "annen saklig grunn". Dere må ha blitt informert om denne grunnen senest ved inngåelsen av avtalen for at den skal være tidsbestemt. Det virker ikke som at dette er tilfellet. Avtalen er dermed tidsubestemt. Dette innebærer at avtalen kan sies opp når som helst, hvor det da er 3mnd oppsigelse. 

4: Utleier har tapsbegrensningsplikt og plikter med rimelige tiltak å dekke sine tap. Dere har skaffet leietakere som kunne ta over leieobjektet (håper dette kan dokumenteres). Antar at dette gjelder fra og med August. Fra dette tidspunktet vil jeg påstå at utleier selv må bære leietap.

5: En leier kan heve som følge av vesentlig mislighold se husll §2-12. Vurderingen er objektiv. Utgangspunktet er avviket fra kontrakts/avtalemessig oppfyllelse. Foreligger det flere mangler, så skal disse kumuleres. Andre momenter, som grad av skyld i at manglene eksisterer vil også være relevant.  

Det er vanskelig å si om man har en hevingsrett siden bestemmelsen anvendes snevert. Dere har bodd i huset i all denne tiden og hvis dere ikke har reklamert på noe som helst, så tilsier dette at dere har syntes det har vært ok, feks med tanke på leiepris. At en hevingserklæring kommer nå, istedenfor på starten av leieforholdet, eller etter mursteinstilfellet kan tyde på at dere egentlig bare ikke vil betale for oppsigelsestiden. På tross av manglene som har eksistert under leieforholdet er det derfor vanskelig å si om dere når fram med et slikt krav.

Vurderes boligen som objektivt ikke egnet for beboelse så vil dere nå fram med et slikt krav. Noe som skurrer i den forstand er jo at andre folk ønsker å leie boligen etter dere. Hvor ille kan boligen da være? Da lurer jeg på om de har sett på boligen og er klar over alle manglene.  

6 Jeg ville kanskje også sett på om dere har gitt et utsagn som kan tolkes som en oppsigelse på et tidligere tidspunkt.

Svaret på det du spør om finnes i kap 9 i Husleieloven. Sitatet er det samme som står i husll §9-2, tredje avsnitt.

For hvilken oppsigelsesfrist som gjelder, se husll §9-6, det kommer an på hva du leier. 

Man velger enten en tidsbestemt eller en tidsubestemt leieavtale. 

En tidsbestemt avtale er en avtale hvor leieperioden sin varighet er bestemt. Feks fra 01.01.2019 - 31.12.2019. 

Jeg forutsetter at klemskaden er grunnen til at mobilen sluttet å fungere.

For det tilfellet at mobilen faktisk hadde en klemskade så tar ikke Elkjøp feil her. 

Du kan si at mobilen ikke hadde noen slik skade ved innlevering og be om bildebevis av skaden.

Hvis mobilen fikk klemskaden fra Elkjøp sin håndtering så blir nok dette vanskelig å bevise med mindre du tok bilder av mobilen før du leverte den inn.  Jeg vil forøvrig anta at mobilen hadde en klemskade da den ble levert inn, noe annet ville være veldig useriøst av Elkjøp.

Du lurer på hvordan du står hvis saken tas videre. Da må du tenke på at i de sakene hvor Elkjøp faktisk får levert inn ødelagte produkter så kunne de vel normalt ikke handlet annerledes enn det de har gjort her, med tanke på hva som kan bevises. Hvis det var slik at en forbruker bare kunne si at "produktet hadde ingen skader selv om reparatør har bilder som viser noe annet, den må ha blitt skadet av reparatør" så ville det i realiteten ha gjort det umulig for selger å gardere seg mot skader som var på produktet forårsaket av kjøper. Selger hefter ikke for slike skader etter loven, se Forbrukerkjøpsloven §26.

Etter husleieloven §7-4 kan du framleie ved midlertidig fravær på grunn av arbeid, utdanning, militærtjeneste, sykdom eller andre tungtveiende grunner. 

I slike tilfeller kan utleier kun nekte hvis "framleierens forhold gir saklig grunn til det".

Men som de andre sier. Spør først, det pleier å løse seg. Utleier vil kanskje være mer "vrang" med å tillate framleie feks der utleier selv bor i boligen. Da er personen man deler med av større betydning. 

Slagskade er noe annet enn alminnelig slitasje. Selger er ikke ansvarlig for mangler som forårsakes av kjøper, se Forbrukerkjøpsloven §26. I dette tilfellet virker det som at slagskaden på rammen er grunnen til at skjermen ikke fungerer. 

Hvis det har seg slik at skjermen ikke fungerer uavhengig av skaden på rammen så har skjermen en mangel som selger skal rette.

Dette kan imidlertid være vanskelig eller umulig å fastslå (edit: dette er noe jeg bare antar.)

Konklusjonen er nok da at det ikke foreligger en mangel som du kan kreve rettet etter Forbrukerkjøpsloven §§ 29 og 30.

Hvis det foreligger en mangel ved et produkt så kan kjøperen kreve at selgeren retter eller omleverer varen uten kostnad for kjøperen.

Selgeren mener nok her at den ødelagte rammen ikke er en mangel, altså at dette er noe man må forvente ut ifra vanlig holdbarhet/levetid. 

Å reklamere vil si å gjøre en mangel gjeldende. Dette må skje innen rimelig tid etter at mangelen er oppdaget, og senest 2 år etter at forbrukeren mottok tingen. 5 år hvis tingen er ment å vare vesentlig lengere enn 2 år. En reklamasjon må være rettidig for at en mangel skal kunne gjøres gjeldende. 

Jeg forstår saken slik at verkstedet mener at det er den ødelagte rammen som forårsaker problemene med skjermen og at det at rammen er ødelagt er noe man må forvente. 

Det sentrale spørsmålet er altså om rammen lider av en "mangel".

Hvor gammel er telefonen?

Bostøtten fra Husbanken utbetales direkte til søkeren, men jeg kan ikke finne at det er et krav om at disse pengene brukes til å betale leie.

Betales ikke den ubetalte leien av leietaker kan du ta saken til Husleietvistutvalget. Treffer HTU avgjørelse i din favør er dette et tvangsgrunnlag du kan bruke til å kreve inn pengene gjennom namsmannen. 

Det er et krav om 2,5 års botid + 6 mnd varsel jf husll §4-3 nettopp fordi endring til gjengsleie kan være stor. 

Jeg forstår det slik at endring etter konsumprisindeksen som krever kun 1 mnd varsel jf husll §4-2 ikke er aktuelt. 

Alternativet er dermed å inngå en avtale med leietaker om endring av leien. I dette tilfellet at leien endres til  40% av gjengsleie. 

Det er ikke nødvendig å varsle om tilpassning til gjengsleie etter §4-3 for å inngå en slik avtale. 

Det rettslige grunnlaget for slik avtale som TS ønsker er avtalefriheten. TS sin ønskede avtale hindres ikke av bestemmelsene i Husleieloven.

Leietaker står fritt til å avslå ny avtale om leie. Du kan da "tvinge gjennom" husleieøkning ved å følge prosessen i husll §4-3.

Jeg vil forøvrig tro at dette løser seg helt fint ved å ha en god dialog med leietaker og at dere kommer fram til en avtale i fellesskap.