heheszki

Dette kan du kreve å få tilbakebetalt siden forsendelsen er en del av avhjelpen som selger skal tilby og avhjelp av mangel skal skje uten kostnad. I utgangspunktet skal de levere den samme klokken, siden avtaler skal holdes slik de er inngått. Det holder forøvrig å levere "tilsvarende vare". Hva som utgjør en "tilsvarende vare" må tolkes konkret. Kjerneegenskapene kan ikke være forskjellig. Utseende på en klokke er som regel veldig viktig for kjøperen og må kunne anses som en kjerneegenskap. Garmin kan altså ikke levere den andre klokken. Dette vil ikke være levering av "tilsvarende vare". Hvis den opprinnelige klokken (Garmin Fenix Chronos titan) eksisterer på markedet, så må Garmin tilby deg denne klokken, så lenge kostnaden ikke vil være "urimelig". De trenger ikke selv å ha denne i lager, det er tilstrekkelig at de kan skaffe den fra noen andre. Hvis klokken ikke lenger eksisterer er omlevering "umulig" med mindre det finnes en klokke som ser mer eller mindre lik ut og har så og si de samme egenskapene. Er omlevering umulig kan du heve kjøpet.

Hovedregelen er at helsepersonell har taushetsplikt jf helsepersonelloven §21. Fra dette utgangspunktet er det gjort en rekke unntak. Når det gjelder §31 gir bestemmelsen uttrykk for en opplysningsplikt, altså en plikt til å utlevere den relevante informasjonen hvis lovens vilkår er oppfylt. Personer som mishandles skal i utgangspunktet ikke frykte at den informasjonen de deler med legen utleveres til andre uten deres samtykke. Har man en slik praksis, vil personer som mishandles muligens tie om dette. Dette vil være uheldig. Legen bør derfor prøve å skaffe samtykke til å dele informasjonen. Hvis legen tror at det kommer til å begås handlinger som utgjør fare for liv eller grov legmesbeskadigelse, så må legen kontakte politiet jf opplysningsplikten.

I forordningen er det gjort et unntak for ikke-avgiftsbaserte ytelser i artikkel 70. Disse skal være opplistet i annex X. Norge har forøvrig ikke oppført noen ytelser her. De er oppført her istedenfor på s5: https://www.efta.int/media/documents/legal-texts/eea/the-eea-agreement/Annexes to the Agreement/annex6.pdf Edit: Oj, blander EØS og trygdeavtalen med Serbia. Slik jeg leser ordlyden i konvensjonen skal du ikke tape ung-ufør tillegget, rett og slett fordi det ikke er gjort unntak for dette i konvensjonen. Grunnen må i så fall være at tillegget ikke betraktes som "pensjon".

"tilfredsstillende pauserom" vil si et rom som tilfredsstiller formålet med å ha en pause, altså avkopling, hvile, spise. Rommet må være av en viss standard. Jeg vil anta rommet må ha bord og sitteplass, rett og slett være egnet til å spise i.

Følgende står i prop. 64 L (2017-2018): "Departementet anbefaler at sensorene fra opprinnelig sensur og ny sensur samarbeider for å komme frem til en omforent karakter, eventuelt også i samarbeid med fagansvarlig. En annen mulighet er at nye fagpersoner vurderer om opprinnelig og ny sensur er i samsvar med sensurkriteriene. Departementet presiserer at det vil være innenfor utdanningsinstitusjonenes egen råderett å bestemme på hvilken måte dette best kan gjennomføres" "Hvis karakteren ved ny sensur avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur, skal utdanningsinstitusjonen foreta ytterligere en vurdering før endelig karakter fastsettes. Ved vurderingen skal all dokumentasjon være tilgjengelig, da dette ikke er en tredje runde med ordinær sensur og bestemmelsen om blind sensur i § 5-3 fjerde ledd derfor ikke kommer til anvendelse" Det følger av §5-3 (7) at vedtaket ikke kan påklages. Det samme følger av forvaltningslovens §28. Forstår frustrasjonen. Det er også et problem ved juridisk fakultet at det for ofte skiller 2 karakterer ved opprinnelig sensur og klagesensur noe som gir mindre troverdighet til karakterene. På ett vis må man bli enige om karakteren og jeg antar at det er organisert slik at fagansvarlig har det siste ordet.

En liste over hvilke land Norge har trygdeavtaler med finnes her: https://lovdata.no/nav/andre-rettskilder/Trygdeavtaler Reglene i en trygdeavtale går foran norsk lov. Trygdeavtalen Norge har med Serbia er denne: https://lovdata.no/nav/rundskriv/t42-kon-yu Det står i kap 3, art 11, avsnitt 5 følgende: "Pensjon som er tilstått etter bestemmelsene foran kan ikke inndras eller settes ned bare fordi den berettigede er bosatt i Jugoslavia." Videre står det i gjennomføringsavtalen https://lovdata.no/nav/rundskriv/t42-avt-yu "Artikkel 3 Medisinsk behandling i utlandet. Konvensjonens artikkel 8 annet ledd. Statsborgere i et av landene som er trygdet i Norge, har under opphold i utlandet rett til fra norsk trygd å få dekket utgifter til nødvendig medisinsk behandling ved sykdom og ulykke som inntreffer under oppholdet. Utgiftene begrenses til det beløp som ville blitt betalt for tilsvarende behandling i Norge." Kan forøvrig være greit å høre med NAV hvordan de selv tolker konvensjonen.

Hva konkret står det egentlig i kontrakten ang dette? Virker som et litt merkelig kontraktsvilkår.

Du har sagt opp kontrakten, med den tro at plikten til å skaffe ny leietaker gjelder grunnet vilkåret i kontrakten. Det ville dermed reelt sett ikke være nødvendig å betale ut hele oppsigelsestiden, spesielt med tanke på at leiemarkedet er presset. Utleier sier at de ikke ønsker å leie ut når du flytter ut og at de derfor ikke kommer til å prøve å skaffe en ny leietaker under oppsigelsesfristen. Dette kommer overraskende på deg. Det er forståelig. Hvorfor skulle utleier ønske å slutte med utleie i Februar? Det er en merkelig måned å ønske å slutte å avslutte utleie. Videre kan man stille spørsmål med hvorfor de ønsker betaling fra deg under hele oppsigelsestiden. Hvis det er penger de ønsker, så kunne de fortsette å leie ut. Jeg ser urimeligheten, men utleier gjør ikke noe ulovlig, gitt at de faktisk ikke leier ut på nytt. Du kan prøve å avtale en kortere oppsigelsestid med utleier, eventuelt se om du kan avtale framleie for 2 mnd selv.

Jeg antar at kontrakten din er en tidsubestemt kontrakt med et minimum av leietid (du skriver 1 år), dette er lovlig jf husleieloven §9-4. De reglene Darkbill tenker på vil jeg tro er for 1 års tidsbestemte kontrakter. Kontrakten er tidsbestemt hvis opphørstidspunktet står i kontrakten. "Leieforholdet kan tidligst sies opp den 31.05.2020 med forannevnte frist" kan enten bety at leiekontrakten opphører 31.05.2020 forutsatt at det er gitt 3 mnd varsel (slik som Tomahawk skriver, senest 29.02.2020). Eller at oppsigelse først kan gis 31.05.2020, med 3 mnd etterfølgende oppsigelsesfrist. Jeg mener det andre tolkningsalternativet er det mest nærliggende siden du selv sier det er 1 års bindingstid. Når du startet å leie i August 2019 så er det mest naturlig å tolke det slik at kontraktsforholdet varer minst fram til August 2020. Når dèt er sagt, så er det litt merkelig å sette fristen til 31.05.2020 hvis meningen var å la leieforholdet vare ut August. Det hadde nemlig holdt å skrive 01.05.2020. Dette kan bero på en misforståelse fra utleier, eller så kan det være slik at det første tolkningsalternativet det riktige. Uklare kontraktsvilkår tolkes til ugunst for den som lagde vilkåret hvis man ikke har løst tolkningsspørsmålet etter de alminnelige tolkningsmomentene. Du kan komme ut av kontrakten ved å si til utleier hvorfor du ønsker å avslutte leieforholdet, samt at du kan tilby å ordne alt det administrative ved å skaffe en ny leietaker. Et annet alternativ er at dere avtaler at du framleier jf husll §7-2 fram til 31.05.2020 (evt ut Aug mnd). Dette er nesten det samme, men her består ditt kontraktsforhold fram til 31.05.2020, og du må selv lage en leieavtale med den du framleier til. Er feks fremleieren en dårlig betaler er det du som bærer risikoen og bryet med dette.

Ja, og da medfører Ståle sin forståelse at det kan avtales at leietaker tegner et eget abonnement for strøm. Han referer til §3-7 som tar med §3-1. Ble forvirret av det innlegget. Tenkte da kanskje at "nettleie" betydde internett, da ville det gi mer mening, men nei, nettleie er ikke internett Hvis utleier krever innboforsikring fra leietaker for å redusere sine egne forsikringskostnader vil realiteten være at forsikringskostnaden veltes over på leietaker. I tillegg vil et krav om innboforsikring utgjøre en kostnad for leietaker som vilkår for leierett. Dette vil jo være et "annet" pengebeløp enn angitt i §3-7. Bestemmelsen tar først og fremst sikte på betaling til utleier, men formålet med begrensningene er at prisen skal være forutsigbar for leietaker. Et krav om forsikring går på tvers av dette og ligner mer på et "signeringsbeløp". Man får ikke leierett før beløpet er betalt. Hvis man tar et eksempel med internett: Utleier kan ikke kreve at jeg skal skaffe internett til meg selv som vilkår for leierett. En slik avtale faller evt utenfor det som har med husleieforhold å gjøre, da en slik avtale vil være mellom meg og internettselskapet. Vil ikke dette bli det samme?

Kostnader for nettleie og strøm vil være noe leietaker selv velger å betale. Utleier kan aldri kreve at leietaker skal dekke slike kostnader. Sikkerhet for skader sikres gjennom depositum og/eller garanti. Forbrukerrådet opplyser at utleier ikke kan ta betalt for forsikring i tillegg til leie.

Se innlegg #26

CDON har rett her, forutsatt at det faktisk ikke finnes en "tilsvarende" vare.

Det står bare "rimelig tid". Vurderingen er altså konkret basert på saksforholdet. Det står i forarbeidene at fristen er lengere enn reklamasjonsfristen på mangler.

Kan godt hende at varen er "tilsvarende" i rettslig forstand. Men hvis den ikke er det, får man ikke dekt kostnadene for kjøpet av varen. Det er altså en risiko her som det er viktig å være klar over. Praksis fra Forbrukerklageutvalget kan muligens belyse saken. I FKU-2018-1427 ble det kjøpt en GPS som sluttet å fungere (Tomtomgo 5100). Kjøper hadde foretatt et dekningskjøp av en nyere modell (tomtomgo 5200) siden det ikke var mulig å få tak i den opprinnelige modellen. Utvalget tilkjente klageren differansen i kjøpesummen da de fant at dekningskjøpet var rimelig og forsvarlig. I FKU-2018-1310 ble det foretatt dekningskjøp av bildekk som var av en annen modell. Dekningskjøpet ble godtatt av utvalget. Det kan derimot hende at for bildekk og gps var det ingen forskjeller i spesifikasjoner/ytelse på produktet. FKU-2018-1262 illustrerer min forståelse av bestemmelsen. Saken gjaldt prinsipalt omlevering, subsidiært dekningskjøp av forsterker til hjemmekinoanlegg (differansen i pris mellom gammel og ny vare). Den nye varen hadde innebygd musikkstreamer. De viste til følgende uttalelse fra en tidligere sak i FTU: "Det første spørsmålet som må avklares er om maskinen Krups EA 8050 kan anses å være «tilsvarende ting» som Krups XP 7220. Det synes å være på det rene at det ikke lenger er mulig å fremskaffe Krups XP 7220. Ifølge klager er det kun kosmetiske forskjeller på de to maskinene. Innklagde har opplyst at det som skiller disse to modellene er at klagers modell har en ramme/frontpanel i grå plast, mens modell EA 8050 har et panel i rustfritt stål. Videre skal sistnevnte maskin ha et større elektronisk display, være utstyrt med melkekanne, samt ha mere slitesterke elementer og være mer påkostet enn Krups XP 7220. På bakgrunn av disse opplysningene legger utvalget til grunn at de to maskinene er så forskjellige at de ikke kan anses som «tilsvarende ting» i lovens forstand. Klager kan derfor ikke gis medhold i sitt prinsipale krav på omlevering" Videre viste de til forarbeider "Fra forarbeidene til tilsvarende bestemmelse i kjøpsloven § 69, Ot.prp.nr.80 (1986–1987) s. 126, hitsettes: «Tingens art og egenskaper ved dekningskjøpet må være likeverdig med gjenstanden fra det opprinnelige kjøpet.» Utvalget finner det således naturlig å forstå uttrykket «ting av samme slag» tilnærmet likt som «tilsvarende ting» i fkjl. § 29. I motsatt fall ville også forståelsen av sistnevnte uttrykk ha liten selvstendig betydning i et tilfelle som dette, der opprinnelig vare er utgått og nyere lignende modeller vurderes som bedre. En sammenlignbar vare etter fkjl. § 53 andre ledd kan etter dette ikke anses å eksistere, og erstatning tilkjennes ikke" I FTU-2016-1130 uttalt: "Utvalget finner det sannsynliggjort at klageren har kjøpt en ny harddisk med mer eller mindre de samme spesifikasjoner som den opprinnelige. Dekningstransaksjonen er således forsvarlig foretatt og prisdifferansen på kr 244,- er erstatningsberettiget. Utvalget finner også at klageren har krav på erstatning for fraktkostnader på kr 125,- i forbindelse med dekningskjøpet, da dette må anses påført klageren som følge av kontraktsbruddet. Innklagde tilpliktes således å betale til klageren kr 369,- i erstatning"