heheszki

On 2/11/2022 at 10:44 AM, BearCat said:

Dersom svensk lov, som gir forbrukeren vilkår som er mer ugunstige enn norsk lov,  kan avtales, forstår jeg ikke "verdien" i denne formuleringen:

 Det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er ugunstigere for forbrukeren enn det som følger av loven her. 

Men legger meg det på minnet, ikke inngå avtale med svensker 😄

Forbrukerkjøpsloven §3 første avsnitt sier at forbrukerkjøpsloven er ufravikelig. Rettighetene til forbrukeren etter forbrukerkjøpsloven kan ikke innskrenkes av selger.

§3 andre avsnitt angir når en lov fra en stat utenfor EØS ikke får anvendelse. Dette innebærer "mellom linjene" at det er forutsatt at avtaler om lovvalg kan inngås for stater innenfor EØS-området. Dette åpner opp for at man kan anvende forskjellige reklamasjonsregler mellom medlemsstater i EØS. Dette vil ikke være å fravike forbrukerkjøpslovens bestemmelser.

Dette burde selvfølgelig ha stått klart i loven. Forbrukerkjøpsloven er en lov som skal forstås av personer uten noen juridisk kompetanse. Det er ganske enkelt sløvt arbeid av lovgiver. 

Man er sikret et ufravikelig minimumsvern uavhengig av lovvalget innenfor EØS gjennom EU-direktiver.

On 12/8/2019 at 10:36 AM, Normix said:

Jeg betalte for frakt. 

Dette kan du kreve å få tilbakebetalt siden forsendelsen er en del av avhjelpen som selger skal tilby og avhjelp av mangel skal skje uten kostnad. 

On 12/8/2019 at 10:36 AM, Normix said:

Etter noen dager får jeg beskjed om at ny klokke er på vei til meg.

I utgangspunktet skal de levere den samme klokken, siden avtaler skal holdes slik de er inngått. 

Det holder forøvrig å levere "tilsvarende vare". Hva som utgjør en "tilsvarende vare" må tolkes konkret. Kjerneegenskapene kan ikke være forskjellig. Utseende på en klokke er som regel veldig viktig for kjøperen og må kunne anses som en kjerneegenskap. Garmin kan altså ikke levere den andre klokken. Dette vil ikke være levering av "tilsvarende vare".

Hvis den opprinnelige klokken (Garmin Fenix Chronos titan) eksisterer på markedet, så må Garmin tilby deg denne klokken, så lenge kostnaden ikke vil være "urimelig". De trenger ikke selv å ha denne i lager, det er tilstrekkelig at de kan skaffe den fra noen andre. 

Hvis klokken ikke lenger eksisterer er omlevering "umulig" med mindre det finnes en klokke som ser mer eller mindre lik ut og har så og si de samme egenskapene. Er omlevering umulig kan du heve kjøpet.

Hovedregelen er at helsepersonell har taushetsplikt jf helsepersonelloven §21.

Fra dette utgangspunktet er det gjort en rekke unntak.

Når det gjelder §31 gir bestemmelsen uttrykk for en opplysningsplikt, altså en plikt til å utlevere den relevante informasjonen hvis lovens vilkår er oppfylt.

Personer som mishandles skal i utgangspunktet ikke frykte at den informasjonen de deler med legen utleveres til andre uten deres samtykke. Har man en slik praksis, vil personer som mishandles muligens tie om dette. Dette vil være uheldig.

Legen bør derfor prøve å skaffe samtykke til å dele informasjonen.

Hvis legen tror at det kommer til å begås handlinger som utgjør fare for liv eller grov legmesbeskadigelse, så må legen kontakte politiet jf opplysningsplikten.

8 hours ago, MisterR said:

Jeg MISTER tillegget som heter ung ufør

I forordningen er det gjort et unntak for ikke-avgiftsbaserte ytelser i artikkel 70. Disse skal være opplistet i annex X. Norge har forøvrig ikke oppført noen ytelser her. 

 De er oppført her istedenfor på s5: https://www.efta.int/media/documents/legal-texts/eea/the-eea-agreement/Annexes to the Agreement/annex6.pdf

Edit: Oj, blander EØS og trygdeavtalen med Serbia. Slik jeg leser ordlyden i konvensjonen skal du ikke tape ung-ufør tillegget, rett og slett fordi det ikke er gjort unntak for dette i konvensjonen. Grunnen må i så fall være at tillegget ikke betraktes som "pensjon". 

15 hours ago, John-B said:

I dette konkrete tilfellet er det snakk om et firma hvor de ansatte disponerer egne firmabiler. De kan altså sette seg inn i egen firmabil og skru på varme/radio og spise, og de kan om ønskelig også kjøre hvor de vil i pausen (f.eks. på butikken). Har de i så fall krav på betalt pause?

"tilfredsstillende pauserom" vil si et rom som tilfredsstiller formålet med å ha en pause, altså avkopling, hvile, spise. Rommet må være av en viss standard. Jeg vil anta rommet må ha bord og sitteplass, rett og slett være egnet til å spise i. 

6 hours ago, WPX said:

Denne ekstravurderingen skal bestå av opprinnelig sensor, klagesensorer og emneansvarlig (leder for faget). Dette følger av universetets egne retningslinjer, selv om jeg ikke finner dette i nevnte lov. 

Følgende står i prop. 64 L (2017-2018): "Departementet anbefaler at sensorene fra opprinnelig sensur og ny sensur samarbeider for å komme frem til en omforent karakter, eventuelt også i samarbeid med fagansvarlig. En annen mulighet er at nye fagpersoner vurderer om opprinnelig og ny sensur er i samsvar med sensurkriteriene. Departementet presiserer at det vil være innenfor utdanningsinstitusjonenes egen råderett å bestemme på hvilken måte dette best kan gjennomføres"

6 hours ago, WPX said:

Skal ikke sensur og klagesensur være uavhengige av hverandre?

"Hvis karakteren ved ny sensur avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur, skal utdanningsinstitusjonen foreta ytterligere en vurdering før endelig karakter fastsettes. Ved vurderingen skal all dokumentasjon være tilgjengelig, da dette ikke er en tredje runde med ordinær sensur og bestemmelsen om blind sensur i § 5-3 fjerde ledd derfor ikke kommer til anvendelse"

Det følger av §5-3 (7) at vedtaket ikke kan påklages. Det samme følger av forvaltningslovens §28.

Forstår frustrasjonen. Det er også et problem ved juridisk fakultet at det for ofte skiller 2 karakterer ved opprinnelig sensur og klagesensur noe som gir mindre troverdighet til karakterene. På ett vis må man bli enige om karakteren og jeg antar at det er organisert slik at fagansvarlig har det siste ordet. 

En liste over hvilke land Norge har trygdeavtaler med finnes her: https://lovdata.no/nav/andre-rettskilder/Trygdeavtaler

Reglene i en trygdeavtale går foran norsk lov. 

Trygdeavtalen Norge har med Serbia er denne: https://lovdata.no/nav/rundskriv/t42-kon-yu

Det står i kap 3, art 11, avsnitt 5 følgende: "Pensjon som er tilstått etter bestemmelsene foran kan ikke inndras eller settes ned bare fordi den berettigede er bosatt i Jugoslavia."

Videre står det i gjennomføringsavtalen  https://lovdata.no/nav/rundskriv/t42-avt-yu

"Artikkel 3 Medisinsk behandling i utlandet. Konvensjonens artikkel 8 annet ledd.

Statsborgere i et av landene som er trygdet i Norge, har under opphold i utlandet rett til fra norsk trygd å få dekket utgifter til nødvendig medisinsk behandling ved sykdom og ulykke som inntreffer under oppholdet. Utgiftene begrenses til det beløp som ville blitt betalt for tilsvarende behandling i Norge."

Kan forøvrig være greit å høre med NAV hvordan de selv tolker konvensjonen. 

On 11/11/2019 at 1:23 AM, Taurean said:

Men i de 3 månedene oppsigelsestiden gjelder, så skal kontrakten følges! Og der står det at utleier plikter å prøve å finne ny leietaker!

Hva konkret står det egentlig i kontrakten ang dette? Virker som et litt merkelig kontraktsvilkår. 

Du har sagt opp kontrakten, med den tro at plikten til å skaffe ny leietaker gjelder grunnet vilkåret i kontrakten. Det ville dermed reelt sett ikke være nødvendig å betale ut hele oppsigelsestiden, spesielt med tanke på at leiemarkedet er presset.

Utleier sier at de ikke ønsker å leie ut når du flytter ut og at de derfor ikke kommer til å prøve å skaffe en ny leietaker under oppsigelsesfristen. Dette kommer overraskende på deg. Det er forståelig. Hvorfor skulle utleier ønske å slutte med utleie i Februar? Det er en merkelig måned å ønske å slutte å avslutte utleie.

Videre kan man stille spørsmål med hvorfor de ønsker betaling fra deg under hele oppsigelsestiden. Hvis det er penger de ønsker, så kunne de fortsette å leie ut.

Jeg ser urimeligheten, men utleier gjør ikke noe ulovlig, gitt at de faktisk ikke leier ut på nytt.

Du kan prøve å avtale en kortere oppsigelsestid med utleier, eventuelt se om du kan avtale framleie for 2 mnd selv.

Jeg antar at kontrakten din er en tidsubestemt kontrakt med et minimum av leietid (du skriver 1 år), dette er lovlig jf husleieloven §9-4. De reglene Darkbill tenker på vil jeg tro er for 1 års tidsbestemte kontrakter. Kontrakten er tidsbestemt hvis opphørstidspunktet står i kontrakten.

"Leieforholdet kan tidligst sies opp den 31.05.2020 med forannevnte frist" kan enten bety at leiekontrakten opphører 31.05.2020 forutsatt at det er gitt 3 mnd varsel (slik som Tomahawk skriver, senest 29.02.2020). Eller at oppsigelse først kan gis 31.05.2020, med 3 mnd etterfølgende oppsigelsesfrist. Jeg mener det andre tolkningsalternativet er det mest nærliggende siden du selv sier det er 1 års bindingstid. Når du startet å leie i August 2019 så er det mest naturlig å tolke det slik at kontraktsforholdet varer minst fram til August 2020. Når dèt er sagt, så er det litt merkelig å sette fristen til 31.05.2020 hvis meningen var å la leieforholdet vare ut August. Det hadde nemlig holdt å skrive 01.05.2020. Dette kan bero på en misforståelse fra utleier, eller så kan det være slik at det første tolkningsalternativet det riktige. Uklare kontraktsvilkår tolkes til ugunst for den som lagde vilkåret hvis man ikke har løst tolkningsspørsmålet etter de alminnelige tolkningsmomentene. 

Du kan komme ut av kontrakten ved å si til utleier hvorfor du ønsker å avslutte leieforholdet, samt at du kan tilby å ordne alt det administrative ved å skaffe en ny leietaker. 

Et annet alternativ er at dere avtaler at du framleier  jf husll §7-2 fram til 31.05.2020 (evt ut Aug mnd). Dette er nesten det samme, men her består ditt kontraktsforhold fram til 31.05.2020, og du må selv lage en leieavtale med den du framleier til. Er feks fremleieren en dårlig betaler er det du som bærer risikoen og bryet med dette.

Husleieloven § 3-1 åpner eksplisitt for at utleier kan kreve dette av leietaker

Ja, og da medfører Ståle sin forståelse at det kan avtales at leietaker tegner et eget abonnement for strøm. Han referer til §3-7 som tar med §3-1. Ble forvirret av det innlegget. Tenkte da kanskje at "nettleie" betydde internett, da ville det gi mer mening, men nei, nettleie er ikke internett  

Hvis utleier krever innboforsikring fra leietaker for å redusere sine egne forsikringskostnader vil realiteten være at forsikringskostnaden veltes over på leietaker. I tillegg vil et krav om innboforsikring utgjøre en kostnad for leietaker som vilkår for leierett. Dette vil jo være et "annet" pengebeløp enn angitt i §3-7. Bestemmelsen tar først og fremst sikte på betaling til utleier, men formålet med begrensningene er at prisen skal være forutsigbar for leietaker. Et krav om forsikring går på tvers av dette og ligner mer på et "signeringsbeløp". Man får ikke leierett før beløpet er betalt. 

Hvis man tar et eksempel med internett: Utleier kan ikke kreve at jeg skal skaffe internett til meg selv som vilkår for leierett. En slik avtale faller evt utenfor det som har med husleieforhold å gjøre, da en slik avtale vil være mellom meg og internettselskapet. Vil ikke dette bli det samme? 

En forståelse som du legger til grunn, Ståle, innebærer at det ikke kan avtales at leietaker tegner eget abonnement for nettleie og strøm.

 

Leieavtalen kan pålegge leietaker plikter ut over det å betale leie, som f.eks. snømåking/plenklipping, selv om dette koster penger for leietaker (Rettsdata note 156). Forsikringsplikt er mer nærliggende dette.

 

Formålet med å kreve innboforsikring er som regel at det innebærer en begrenset form for ansvarsforsikring for leietaker.

Kostnader for nettleie og strøm vil være noe leietaker selv velger å betale. Utleier kan aldri kreve at leietaker skal dekke slike kostnader. 

Sikkerhet for skader sikres gjennom depositum og/eller garanti. 

Forbrukerrådet opplyser at utleier ikke kan ta betalt for forsikring i tillegg til leie. 

Det finnes alltid en tllsvarende vare. - Tilsvarende vare i dette tilfellet er en vare som dekker det samme behovet for kjøperen, så de kan velge å levere en bedre vare som tilsvarende vare, men ikke en dårligere.

Se innlegg #26

CDON har rett her, forutsatt at det faktisk ikke finnes en "tilsvarende" vare.

Så etter at selger automatisk hever kjøpet, så kan kjøper gå til dekningkjøp og kreve selger for differansen? Isåfall hvor lang tid snakker vi om at kjøper har til rådighet for å gå til anskaffelse av et dekningkjøp og samtidig kreve selger for differansen? 

Det står bare "rimelig tid". Vurderingen er altså konkret basert på saksforholdet. Det står i forarbeidene at fristen er lengere enn reklamasjonsfristen på mangler.

Så ja, det er en "tilsvarende" vare, med en litt nyere CPU og RAM type, og noen andre "fordeler" i forhold til den 3-4 år eldre modellen.

Men, dersom man i utgangspunktet valgte å kjøpe en 12-bays Synology, så er dette den eneste "tilsvarende" på markedet.

Kan godt hende at varen er "tilsvarende" i rettslig forstand. Men hvis den ikke er det, får man ikke dekt kostnadene for kjøpet av varen. Det er altså en risiko her som det er viktig å være klar over. 

Praksis fra Forbrukerklageutvalget kan muligens belyse saken.

I FKU-2018-1427 ble det kjøpt en GPS som sluttet å fungere (Tomtomgo 5100). 

Kjøper hadde foretatt et dekningskjøp av en nyere modell (tomtomgo 5200) siden det ikke var mulig å få tak i den opprinnelige modellen. 

Utvalget tilkjente klageren differansen i kjøpesummen da de fant at dekningskjøpet var rimelig og forsvarlig.

I FKU-2018-1310 ble det foretatt dekningskjøp av bildekk som var av en annen modell. Dekningskjøpet ble godtatt av utvalget. 

Det kan derimot hende at for bildekk og gps var det ingen forskjeller i spesifikasjoner/ytelse på produktet. 

FKU-2018-1262 illustrerer min forståelse av bestemmelsen. Saken gjaldt prinsipalt omlevering, subsidiært dekningskjøp av forsterker til hjemmekinoanlegg (differansen i pris mellom gammel og ny vare). Den nye varen hadde innebygd musikkstreamer. De viste til følgende uttalelse fra en tidligere sak i FTU:

"Det første spørsmålet som må avklares er om maskinen Krups EA 8050 kan anses å være «tilsvarende ting» som Krups XP 7220. Det synes å være på det rene at det ikke lenger er mulig å fremskaffe Krups XP 7220. Ifølge klager er det kun kosmetiske forskjeller på de to maskinene. Innklagde har opplyst at det som skiller disse to modellene er at klagers modell har en ramme/frontpanel i grå plast, mens modell EA 8050 har et panel i rustfritt stål. Videre skal sistnevnte maskin ha et større elektronisk display, være utstyrt med melkekanne, samt ha mere slitesterke elementer og være mer påkostet enn Krups XP 7220. På bakgrunn av disse opplysningene legger utvalget til grunn at de to maskinene er så forskjellige at de ikke kan anses som «tilsvarende ting» i lovens forstand. Klager kan derfor ikke gis medhold i sitt prinsipale krav på omlevering"

Videre viste de til forarbeider

"Fra forarbeidene til tilsvarende bestemmelse i kjøpsloven § 69, Ot.prp.nr.80 (1986–1987) s. 126, hitsettes: «Tingens art og egenskaper ved dekningskjøpet må være likeverdig med gjenstanden fra det opprinnelige kjøpet.» Utvalget finner det således naturlig å forstå uttrykket «ting av samme slag» tilnærmet likt som «tilsvarende ting» i fkjl. § 29. I motsatt fall ville også forståelsen av sistnevnte uttrykk ha liten selvstendig betydning i et tilfelle som dette, der opprinnelig vare er utgått og nyere lignende modeller vurderes som bedre. En sammenlignbar vare etter fkjl. § 53 andre ledd kan etter dette ikke anses å eksistere, og erstatning tilkjennes ikke"

I FTU-2016-1130 uttalt: "Utvalget finner det sannsynliggjort at klageren har kjøpt en ny harddisk med mer eller mindre de samme spesifikasjoner som den opprinnelige. Dekningstransaksjonen er således forsvarlig foretatt og prisdifferansen på kr 244,- er erstatningsberettiget. Utvalget finner også at klageren har krav på erstatning for fraktkostnader på kr 125,- i forbindelse med dekningskjøpet, da dette må anses påført klageren som følge av kontraktsbruddet. Innklagde tilpliktes således å betale til klageren kr 369,- i erstatning"

 Slik jeg ser det har selger følgende fire alternativer, og det er i utgangspunktet samme for meg hvilket de velger:

1. Avhjelp: Reparere feilen og sende varen tilbake til meg. (Sannsynligvis ikke mulig)
2. Omlevering: Sende meg et nytt eksemplar av samme vare. (Sannsynligvis heller ikke mulig)
3. Omlevering: Sende meg et nytt eksemplar av tilsvarende vare. (dvs erstatningsmodellen DS2419+)
4. Dekningskjøp: Refundere det jeg må ut med for å selv kjøpe tilsvarende vare et annet sted. (Dvs det DS2419+ koster i en annen butikk, for tiden kr 17 599,- (ca 5100 kr mer enn jeg i sin tid ga for produktet i utgangspunktet))

Det beste for CDON vil her være alternativ 3, da de ellers må dekke en annen butikks avanse på produktet.

Jeg er helt enig i det Krikkert skriver ang heving og dekningskjøp. 

Poenget mitt er at alternativ 1 og 2 ikke er mulig.

Alternativ 3 og 4 forutsetter at "erstatningsmodellen" faktisk er "tilsvarende vare". Jeg viser da til det jeg har skrevet over angående dette (#9). For dekningskjøp gjelder det samme. Det er her problemet ligger, altså om DS2419+ er en "tilsvarende vare" til DS2415+. 

 "Er en forbedret vare det eneste tilgjengelige alternativet kan selger kreve differansen i pris dekket hvis du fortsatt ønsker omlevering." Setningen jeg skrev er feil/upresis fordi det ikke er snakk om "omlevering" i lovens forstand, men at forbrukeren ønsker å levere tilbake varen og få en ny forbedret vare. Forbrukeren kan ikke her kreve at omleveringen skjer uten kostnad, fordi "omlevering" i lovens forstand ikke er mulig i et slikt tilfelle.

Skal prøve å skrive på en annen måte.

1 Utgangspunktet er at avtaler skal holdes slik de er inngått. 

2 Foreligger det en mangel ved produktet som forbrukeren ikke er skyld i, holdes ikke avtalen på selgeren sin side.

3 For at avtalen skal "gjenopprettes" kan forbrukeren påberope misligholdsbeføyelser. Dette vil normalt være retting, omlevering, prisavslag, heving

4 I dette tilfellet ønsker forbrukeren omlevering. Forbrukeren kan kreve dette etter fkjl §29 første avsnitt, første punktum. Omlevering er levering av tilsvarende vare der kjerneegenskapene er de samme.

5 Hvis det ikke eksisterer en tilsvarende vare, så er omlevering umulig. En slik omlevering plikter ikke selgeren å foreta, se fkjl §29 første avsnitt, andre punktum.

6 Når varen verken kan omleveres eller rettes vil det være nærliggende at forbrukeren krever heving. Partenes plikter til å oppfylle kjøpet faller dermed bort, se fkjl §49, første setning. 

Hvis kjøper ønsker den nye forbedrede varen så blir dette som et nytt kjøp, altså en ny forpliktelse for selger og kjøper. Selger plikter å stille med den nye varen, mens kjøper plikter å betale den avtalte kjøpesummen.

Kjøper kan selvfølgelig heve kjøpet, få kjøpesummen tilbake og velge å kjøpe varen et annet sted, eller bruke pengene på brus og godteri  

jeg er enig i det meste du skrev, heheszki - men stusset på en ting:

Er du sikker på at selger i dette tilfellet kan kreve at du skal betale prisdifferansen for å unngå heving - gitt at den ikke er så høy at det vil være urimelig for selger å måtte levere en forbedret vare.

 

Dette er i så fall nytt for meg, og jeg lurer på hvor du har dette fra.

Nei, var kanskje dumt å skrive at "selger kan kreve" i det tilfellet at kunden ønsket å "omlevere" (her på dagligspråk) til en ny forbedret vare. 

Kjøper og selger kan avtale seg imellom at prisdifferansen betales. Selger har ingen plikt til å gå med på dette, det har heller ikke kjøper. 

Edit: Aetius: Det er litt vanskelig å si hva som utgjør "tilsvarende vare". Poenget med bestemmelsen er å være litt mer romslig enn "identisk". Er feks navnet eller fargen endret, så kan man fortsatt kreve omlevering. Er kjerneegenskapene ved produktet endret, så kan du ikke kreve omlevering. Hvis egenskapene er av mer sekundær karakter så vil jeg si at det er usikkert, jeg vil tro man også da ikke kan kreve omlevering. De nye egenskapene må være uviktige/uvesentlige for produktets ytelse.

Dette må ses i sammenheng med at avtaler skal holdes. Du og selger har avtalt at selger skal gi deg et produkt med visse egenskaper til en sum penger. Selger plikter bare å levere produktet med de egenskapene som produktet har. Klarer ikke selger å gjøre dette, kan du heve kjøpet og få pengene tilbake, du har jo da oppfyllt din forpliktelse ved å gi penger, men selger har ikke oppfyllt sin forpliktelse. Slik gjenopprettes "balansen" i kontraktsforholdet.

Selger har en rett til å tilby retting eller omlevering etter fkjl §29 tredje avsnitt. Selger har ingen rett til å kreve at kjøpet heves.

Du som forbruker kan kreve omlevering etter fkjl §29 første avsnitt så lenge dette ikke er umulig eller påfører selgeren "urimelige kostnader". 

Å omlevere et produkt vil si å levere en tilsvarende vare. Den trenger ikke å være identisk, men må mer eller mindre ha de samme egenskapene. Du kan ikke kreve en ny forbedret vare. Er en forbedret vare det eneste tilgjengelige alternativet kan selger kreve differansen i pris dekket hvis du fortsatt ønsker omlevering. 

Finnes produktet hos en annen forhandler, plikter de å omlevere denne varen så lenge det ikke medfører urimelige kostnader.

Hever du kjøpet kan du kun kreve tilbakebetalt det du betalte for varen.

Han tar ikke nødvendigvis feil. Rettstilstanden er ikke avklart.

2015-381 (finnes hos HTU) og 2017-373 (finner den kun på lovdata) peker i samme retning. 

Det er de reelle hensynene som her blir avgjørende, ikke uttalelsen fra Kjørven. Høyesterett har tatt avstand fra uttalelsen, se Rt.2015 s.678 (35,36)

2017-373: "Etter en konkret helhetsvurdering av de hensyn som gjør seg gjeldende ved leieforhold, legger HTU til grunn at det at utleier fortsatte å stille husrommet til leierens disposisjon i samsvar med leieavtalen må anses som erkjennelser fra utleiers side av at han på sin side plikter å tilbakebetale depositumet i samsvar med leieavtalen så lenge leieren oppfyller sine plikter (prinsippet om ytelse mot ytelse)"

Ifølge 2015-381 taper ikke leieren sitt forsinkelsesrentekrav før det har gått 3 år etter leieforholdets opphør, med henvisning til lovforarbeider og systembetraktninger.

?

Woops. Sånn går det når jeg leser uten briller :') 

Men hvis det er slik at Nians ga et prisavslag på et produkt som rent faktisk hadde en mangel så er ikke dette penger han kan kreve tilbake. 

Det er flere bestemmelser som skal omfatte uredelighet og urimelighet herunder avtaleloven §30,33 og 36.

Har den personen du solgte varen til sagt at det er noe feil med varen, uten at dette har vært tilfellet, og du har gitt et prisavslag på grunn av dette, så har du i utgangspunktet krav på å få pengene tilbake.

Problemet i slike saker er å bevise det.  Som du selv skriver er det fullt mulig at han har fikset feilen selv. 

Er det derimot slik at feilen var tilstede og du ga prisavslag som følge av dette, så kan du ikke kreve pengene tilbake. Den du solgte varen til selger nå varen  under den forutsetning at produktet "fungerer som den skal". Denne tilsikringen vil han bindes av. Fungerer ikke varen slik den skal, kan personen varen selges til gjøre mangelsbeføyelser gjeldende ovenfor han.

Her refererer "han" til "leietaker" Men kunne nok ha skrevet det klarere. 

Utleier ønsket selvfølgelig en husleieøkning på 5000 kr (det var dette som var grunnlaget for konflikten). Når utleier ikke fikk dette fikk utleier "plutselig" behov for å bruke den selv og flytte inn sammen med kjæresten sin.

Avgjørelsen er kanskje vanskelig å finne siden jeg brukte lovdata-referanse, så legger ved HTU avgjørelsen her: https://www.htu.no/kunder/htu/pubstore.nsf/$all/8292846AB52B80B9C125818500479F59/$FILE/Publisert%20avgj%C3%B8relse%20i%20sak%202017%20018%20%201.pdf