Left Blank

Det handler for meg mere om meningsdiskusjoner, det vil si, politikkk og samfunn som er den sekjsonen jeg er mest aktiv i, etc. Hvorfor skal en mening ha mere vekt enn en annen?

 

Hva mener du vi bør gjøre her? Forby plussing av innlegg med meninger og ikke fakta?

Nei det er vel umulig. Hvis noe skulle fjernes så ville jeg stemt for de synlige plussene på individuelle poster. Kanskje bare ha rykte i brukerens profil istedenfor, og at brukeren som får en pluss kan se plusser andre har gitt på hans poster. Men, jeg er usikker.;P

I mange tråder er plusset eit godt hjelpemiddel til å få fram det eller dei gode svara som hjelper trådstarter mest. Dette er gjerne dei svara som er underbygd med kildebruk slik at det går klart fram at det ikkje berre er postaren sin personlege meining som blir presantert.

 

Det største problemet er at det ikkje er full enigheit i korleis systemet skal brukast, enkelte setter eit pluss på alle innlegg som dei liker medan andre kun gir pluss til dei gode innlegga.

 

Ein måte å redusere "pluss-spam" er enten ved å lage regler for korleis systemet skal brukast, eller ved å redusere antallet plusser som ein bruker kan gi innafor ei vis tidsperiode. Dersom du ikkje har ubegrensa med plusser som du kan gi vekk så vil nok brukerane være meir restriktive på korleis dei bruker dei.

Ja, enig i at tekniske diskusjoner så er det en bra funksjon (da har man som regel rett eller galt også, det handler om fakta). Det handler for meg mere om meningsdiskusjoner, det vil si, politikkk og samfunn som er den sekjsonen jeg er mest aktiv i, etc. Hvorfor skal en mening ha mere vekt enn en annen?

Funksjonen brukes slik brukerne selv vil. Problemet er derfor brukerne, ikke selve funksjonen. Vi kan ikke nekte folk å plusse morsomme innlegg, ei heller tvinge de til å plusse mer enn ett innlegg i en tråd. Det har vært diskutert om man skal av-anonymisere funksjonen, og hvis du mener dette kan være en løsning foreslår jeg du tar del i den pågående diskusjonen.

Jeg syntes egentlig ikke det er problemet. Funksjonen i seg selv, og da særlig de synlige plussene på individuelle postene, er problemet. Det kan godt hende folk flest ser det helt annerledes, og jeg prøver ikke å si at jeg har rett*, og da får det bare ligge, jeg overlever. Jeg lurer dog på om hvilken innvirkning det har på brukere, enten de vet det eller ikke, om det dytter diskusjonen i andre retninger enn det kanskje burde? Noe slikt.

Aha ja. Nei asso det kommer vel anpå tråden og seksjonen av forumet også. Noen tråder når en slags konsensus om ett tema, så får de som er enige med konsensusen flere plusser enn de som er uenige. Det blir en slags visuell autoritet om at disse innleggene er bedre, som også gjør at folk kanskje har vanskeligere for å være uenig med dem. Om det er "riktig" eller ei er vanskelig å si, men jeg likte bedre da alle innlegg hadde samme 'status' visuelt sett, og det var heller innleggene i seg selv som telte.

Angående det om populære brukere får flere plusser så er det vanskelig å si, etter det jeg har sett i trådene jeg har vært i så er det slik. Ikke at de ikke fortjener noen plusser, men noen ganger virker det som de tiltrekker mange flere plusser enn det jeg kanskje forventet, særlig om det er andre innlegg som jeg syntes er mye bedre eller som har ett godt poeng også.

Har du fått for få likes? =/

Tror du det er den eneste grunnen til at jeg kunne ha skrevet denne tråden? Du mener jeg ikke har ett poeng antar jeg? Etter det jeg har lest på forumet så syntes jeg at jeg er inne på noe.

For det første så syntes jeg å ha et synlig nummer på postene gir ett feil inntrykk av autoritet, og det dytter innlegg som kanskje burde hatt mere fokus til bakgrunnen. Ofte så får brukere som er populære mange likes, enten de fortjener det eller ei, mens mer ukjente brukere med bra innlegg ikke får noen eller veldig få.

Det andre problemet er at plussingen ikke er konsistent. Ofte blir poster rangert slikt helt tilfeldig, fordi folk ikke gidder plusse alle innlegg de liker. Hvis plussene ikke var synlig for noen enn personen som skrev posten så hadde det vært rettferdig, og brukeren får gleden av å vite at noen liker det han skrev, men som ett synlig og offentlig rangeringsystem så funker det meget dårlig mener jeg.

http://www.budstikka...ussen-1.7373747

 

Btw, denne diskusjonen ser ut til å komme hvert år og begynner å bli ganske kjedelig. Dette er en del av russetiden, who cares

 

Nå er kanskje du så heldig at du ikke har sett noen bekjente blitt kjørt over av en buss mens de lå på bakken etter å ha drukket mye hvorav bussen rygget over han.. Who cares? Mange gjør det noe som er årsaken til at selve diskusjonen eksisterer.

Mener ikke å bli for krass, men for et kjedelig argument. Det er grusomt at noe slikt skjer men å gå for slik emosjonell apell tåker bare til diskujonen og bringer det ned til tabloidnivå. Det er bilulykker hver dag, og i alle mulige situasjoner, det er ikke i seg selv en grunn for å slutte å kjøre bil. Slike alvorlige ulykker er en ting, men er det hovedgrunnen til diskusjonen? Det er ofte snakk om herverk, høy musikk hele natten og annen dårlig oppførsel. Jeg syntes slike ting kan forbedres men det må ikke gå helt av skaftet. Jeg er for at russen skal kunne skeie ut i de dagene før 17 mai, og at det er en del av greia, men med måte seff.

 

Herskernes voldbruk har stort sett INTET med dette grunnleggende konseptet å gjøre. Altså deres voldsbruk er stort sett urettferdig, for ikke å si kriminell.

 

Om man fjerner den største kilde til urettferdighet i samfunnet, vil ikke samfunnet bli mer rettferdig?

OK jeg går rett på disse, men leste det andre du skrev også.

Problemet mitt er: Nei, jeg tror ikke staten er urettferdig, og at å fjerne den vil gjøre samfunnet mer rettferdig. Staten ser heller ut som en reaksjon på urettferdigheten som er innebygd i naturen. Ikke alle herskere er like, noen vil faktisk det beste, eller skape et system som for det meste gjør ting mer rettferdig. Det finnes onde herskere også, men det er helt klart en forskjell fra dem og Norges herskere. Hvis det ikke hadde vært en 'universal' hersker, så hadde alle blitt herskere over hverandre, da det passet dem selv. Om jeg ville tatt noe fra deg, så kunne jeg gjort det. Hvis du og dine venner ville ta tilbake på meg så kunne dere jakte meg ned, eller så kanskje jeg kom unna. Det ville ikke vært noen prosess for noe. Jeg klarer ikke se for meg hvordan folk kunne klart og opprettholde en sans for rettferdighet i ett anarki, og særlig ikke hvis de visste alle andre var ute etter dem for å hjelpe seg selv.

Kanskje det er min mangel på fantasi, men om jeg ble overfalt eller banket opp i ett anarki, og jeg visste det ikke fantes politistasjoner eller noen offentlige tjenester, kanskje jeg bare hadde en familie eller at jeg var alene, hvor skulle jeg gå for å få hjelp? kanskje jeg skulle gå tilbake til bunker-huset mitt og prøvd så godt jeg kunne og hele mine egne sår, for så å gå på en manhunt etter de som overfalte meg. Hvis jeg ikke har noen penger til medisin, beskyttelse fra vakter eller lignende, så er det jo slik det hadde blitt. For de med penger så kunne de kjøpt store hus og høye gjerder, og leger og vakter ville jo flokket til dem for økonomisk sikkerhet. for resten av oss så hadde det blit ett øde landskap, og hvis jeg hadde sett noen fremmede på gaten så hadde jeg gjemt meg, man kan jo ikke vite hvem de er og hva de vil, og de har jo ingen insentiver imot ikke å ta pengene mine eller drepe meg?

Nå per idag så kan jeg gå inn på en politistasjon og føle meg trygg. Jeg vet de ikke kommer til å banke meg opp eller utnytte meg, uansett hvor flinke de egentlig er til å fange kriminelle eller følge opp saken, så er det ihvertfall ikke ett øde wasteland med hver mann for en selv. Mye kan gjøres for å forbedre regjeringen / herskerne, men vi har ihvertfall SJANSEN til det.

http://www.budstikka.no/nyheter/politiet-roser-russen-1.7373747

Btw, denne diskusjonen ser ut til å komme hvert år og begynner å bli ganske kjedelig. Dette er en del av russetiden, who cares

Nei men ærlig talt da, Shruggie og cbberg og andre; forventer dere å få noe forståelig svar fra disse kameratene? Har dere virkelig ikke forlengst innsett at det de har å komme med, er noe oppblåst svada, svermerier og filosofier på helt pubertalt nivå? La dem nå være i fred, og drive på med sitt.

Skjønner godt reaksjonen du har, men jeg føler det er ting som er verdt å snakke om så lenge man kommer fram til kjernen av poengene. Men jeg skal innrømme jeg syntes Skatteflyktningen er vanskelig å diskutere med. Jeg har diskutert med han om det samme temaet i flere andre tråder og han har, for å så det mildt, en helt annen debatteringsstil en meg. Jeg liker å bare si det jeg mener rett ut, uten noen insinueringer eller vage retoriske spørsmål, men på den andre siden av mynten så prøver jeg å tenke over det han sier for å se om jeg ihvertfall ikke kan lære noe selv. Nihilist1 er jo dritkul tho;D Syntes temaet er utrolig spennende, og t det ikke er oppblåst svada, det er vel en clash av personligheter og stiler? Man må også prøve å gi noe og arbeide litt for å forstå motstanderen.

Da må jeg spørre som jeg gjorde tidligere, hvordan gjør en mangel på herskere at samfunnet blir mest rettferdig?

Mens du venter på hans svar, så vil jeg si at mindre sentralisme, gjør at det rent matematisk blir flere muligheter for folk å leve livene sine, og totalt flere sjanser for å leve livene sine på en måte som gir deg lykke (men også ulykke).

Mindre sentralisme betyr ikke nødvendigvis mindre statlig innflytelse, bare at den er mer spesifikk for det gitte området.

Det er bare at staten styrer via at de gir makten til la oss si kommunene etc heller enn å styre på lands-skala på samme måte.

Jeg er helt enig med deg, men når en kommune har en drittsekkpolitikk, så er det muligens lettere å flytte imellom kommuner, enn det er å flytte mellom land. Nå tenkte jeg mer i fravær av sentral regulering og byråkrater overhodet. Hvis det ikke er byråkrater som bestemmer at du må stå i Norsk for å kunne studere matte, så vil flere studere matte. Det er elementert. Det er alltid en stakkar som blir trakassert av norsklæreren sin. Hvis det ikke hadde vært dokumentavgift på bolig, så ville flere i samme situasjon som meg kunne kjøpt seg en, istedenfor å være leilendinger. Hvis det ikke var slik at fastleger fikk fylt den jævla lista si uansett, så kunne man f.eks hatt en fastlege på kveldstid, istedenfor å måtte gå på legevakta. Hvis det ikke var slik at man måtte være flink i samfunnsfag for å studere medisin, så ville flere som var flinke til å sy, kanskje valgt å bare vært leger som sydde sår, så ville du ikke bli lappet sammen like stygt. Hvis det ikke var slik at man måtte betale dyre dommer i skatter, så ville det kanskje vært lønnsommere å jobbe mer med det du var god på, etter klassisk samfunnsøkonomisk teori, i stedet for å ta deg fri fra jobb for å gjøre ting selv. Hvis det var slik at det var vanlig med privatskoler, så ville det kanskje vært rimeligere for deg å finne en skole hvor ADHD ungen din fikk tilpasset undervisning, istedenfor å droppe ut av skolen. And so on.

Stilig! Slike eksempler gir meg helt klart noe å tenke på. Jeg er helt enig med alt det du sa, og jeg tenkte ikke på den måten når jeg skrev mine innlegg. Dette er et ganske komplisert tema, vet ikke helt hvor jeg skal angripe det fra. Når man først har en stat så blir det som du gir eksempler på jævlig mye overflødige lover og metoder, en fleksibilitet i disse er helt klart nødvendig.

Da må jeg spørre som jeg gjorde tidligere, hvordan gjør en mangel på herskere at samfunnet blir mest rettferdig?

Mens du venter på hans svar, så vil jeg si at mindre sentralisme, gjør at det rent matematisk blir flere muligheter for folk å leve livene sine, og totalt flere sjanser for å leve livene sine på en måte som gir deg lykke (men også ulykke).

Ok, så om da noen har utrolig uflaks, enten med helsen eller i arbeid, da har ikke den personen rett på noe annet enn det han kan skaffe selv? Jeg ser helt klart systemiske problemer som holder nede både barn og voksne, og kan ikke si jeg er så glad i hvor 'låst' folk er, men jeg syntes det er en balansegang... Ikke for mye frihet, og heller ikke for mye kontroll? Men jeg begynner å tenke at noe perfekt system fungerer ikke, og er umulig å få til. Jeg ser meg rundt slik Norge er i dag og jeg er stolt over hva vi har klart å få til. De fleste er sikre, de fleste er ganske lykkelige. Og jeg tror i mitt naive synspunkt at mye av det kom på grunn av staten, og en viss kontroll. Gir man for mye ansvar til individet så kan det fort bli grimme omstendigheter, om man har for mye kontroll så blir jo alt låst og ingen frihet til å velge... har jeg svaret? Nei, men hvor mye lidelse er det i Norge egentlig, i forhold til om vi hadde vært i ett anarki? Du vet at mange Amerikanere vil ha mere sosialisme og kontroll fordi de føler seg like misbrukt og låst i store korporasjoners klør, og lange lange arbeidstider og inget sikkerhetsnett. Her til lands så er det ikke i nærheten så jævlig.

Etc?

Tja, tildels begrunner Staten sin eksistense på sikkerhets argumentet, enten det er sosial sikkerhet (over) eller fysisk sikkerhet.

 

Dog, bør ikke den som hevder at den kan levere disse tjenestene bedre, eller med effektivt enn private leverandører kunne bevise sin uovertruffenhet på det åpne marked istedenfor å ty til (trusler om) vold for å kreve betalt og for å forhindre sine konkurrenters adgang til markedet?

Videre kan det neppe sies å eksistere fysisk sikkerhet så lenge Staten kan stjele fra deg etter hjertens lyst?

Den balanseganenen mellom sosialisme og fritt marked (for å si det banalt) er jo ett tema som går igjen mange ganger. Staten er et stort organ og det er mange entiteter som vil ha penger til sitt, og ja, du har vel ett poeng i at de prøver å tyne så mye ut av en som mulig i navnet av det større godet. Men snakker vi da om debatten rundt at staten skal eksistere i det hele tatt eller om struktureringen av den? Den finnes jo diverse politiske partier som er MOT at staten skal ta så mye penger den vil, og ha lavere skatter, fjerne kapitalsskatt, etc. Men dette blir igjen innenfor det politiske systemet. Privatisering kan også havne innenfor dette. Ett problem med privatisering er at da kommer penger på øverste prioritet mens universalitet (f eks ville et privat postfirma levere post til en by som var så liten at det ikke var lønnsomt? Hvordan kan man være sikker på at konkurranse faktisk skaper det beste for alle?

Tvert imot rettferdige lover krever fravær av herskere. Om du har herskere kan ikke likhet for loven eksistere, altså vil man ha urettferdige lover.

Da må jeg spørre som jeg gjorde tidligere, hvordan gjør en mangel på herskere at samfunnet blir mest rettferdig?

Jeg syntes Symmetrical summerte situasjonen ganske bra. Naturen er basert på små hersker/undersått-situasjoner hele tiden. Om ikke jeg tar brødet så får en annen det. Om ikke jeg får pengene så får en annen dem. Om ikke du får promosjonen så får jeg den. Livet er basert på å ta fra andre, og å slåss om ressursjer. Om våres samfunn hadde vært basert på full frihet så hadde den primale naturen blomstret, det vil si konkurranse om alt, uten hensyn. Staten er en hersker, og de som får betaling fra staten for å jobbe der, er en del av herskersystemet. De har mere makt enn andre, og jeg tror ikke noen vil motsi det.

Desverre er det nok mange som motsier det. Se over.

 

Men jeg tror du mangler en forståelse av HVORFOR vi har dette systemet. Uten skatt, og uten en statsmakt, så hadde vi ikke kunne hatt staten (sier seg selv), og det er faktisk mange som vil ha en viss kontroll ovenfra, og at man ofrer noen personlige friheter for det større godet.

Tja, det fleste er visst fullt villige til å ofre andres frihet ...

Men du har rett, jeg forstår ikke HVORFOR vi har dette systemet (ie formålet med Staten). Gjør du?

 

Jeg tror heller ingen ville påstå at staten og lovene er perfektert. Det er mye som ikke virker, men det betyr ikke at INGENTING ikke funker.

Jeg har ikke påstått at INGENTING "funker", jeg påpeker at desto sterker Staten vokser seg desto værre (mindre frihet) blir det.

 

Jeg er en av dem som er FOR så mye frihet man kan, men jeg klarer enda ikke forstå hvorfor man ikke skal ha noe stat i det hele tatt, eller ha en så minimalisert stat at den praktisk talt ikke har noe makt.

Om du forteller meg HVORFOR vi skal ha en Stat, vil jeg nok svare deg med det samme på HVORFOR vi IKKE bør ha en Stat.

 

Du sier du er optimistisk til menneskers potensiale, men samtidig realistisk, hvor går grensen egentlig? Er ikke samfunnet og mennesker utrolig kompliserte saker?

Jo, det er altfor komplisert til å overlate til noen maktsyke og uærlige politikere.

OK jeg er ingen ekspert på hele politikkens og statens historie, så dermed blir vel ting utelatt her. Men sånn som jeg ser det så er noen av formålene med staten dette:

Først kanskje de viktigste:

1. Passe på dem som er mer 'uheldige'. Det vil si folk med skader, sykdommer, de som mister jobben, etc. Med andre ord økonomisk kompensasjon til disse (viktig i et kapitalistisk samfunn, hvor folk kan falle HELT ut).

2. Passe på sikkerheten i samfunnet, som vil blant annet mene aksjoner mot kriminelle, sikkerhet i forhold til praksis innen medisin, matproduksjon og rent vann, samt generelle lover rundt varer man kjøper i butikker og sikkerheten rundt dem, etc.

3. Rettferdighet innenfor det private, som for eksempel utbygging, urolige elementer i nabolaget (for eksempel et kjempehøyt hus som blokkerer for alle naboene som et filfeldig eksempel), eller diverse konflikter om oppstår som man har lover for, slik at det blir mest mulig rettferdig for alle. I denne kategorien så kommer også en generell harmoni rundt infrastrukturen i samfunnet, for eksempel veier, arbeidslover, rettigheter i forhold til arbeid, kontrakter, etc.

Man kan vel kanskje forestille seg en verden uten regjering og lover hvor grupper kan komme til enighet om alle disse tingene, men slik som jeg ser det så ville det vært mye lettere i et slikt fritt samfunn å bryte disse avtalene, særlig om man kan lure seg unna det. Menneskets historie er jo krydret til randen med folk som prøver å lure seg unna slikt med 'loopholes', og det at vi har en stat som er klart definert innenfor et geografisk område så er det ikke lenger den samme muligheten, og ihvertfall ikke uten sjanse for å få straff. Det er et rasjonale bak omtrent alle lover, som sikkert komme fra praktiske erfaringer. Så ja, jeg sier ikke at det ikke er mye uenighet blant alt dette, særlig i forhold til økonomi for eksempel, men det er jo en 'work in progress' og samfunnet er jo ikke så totalitært at det ikke kan forandres. Jeg tror samfunnet utvikler seg med folket, særlig fra generasjon til generasjon. For eksempel så virker det som den yngre generasjonen er mere høyrerettet, istedenfor den sterke sosialismen som kom etter krigen.

Jeg syntes Symmetrical summerte situasjonen ganske bra. Naturen er basert på små hersker/undersått-situasjoner hele tiden. Om ikke jeg tar brødet så får en annen det. Om ikke jeg får pengene så får en annen dem. Om ikke du får promosjonen så får jeg den. Livet er basert på å ta fra andre, og å slåss om ressursjer. Om våres samfunn hadde vært basert på full frihet så hadde den primale naturen blomstret, det vil si konkurranse om alt, uten hensyn. Staten er en hersker, og de som får betaling fra staten for å jobbe der, er en del av herskersystemet. De har mere makt enn andre, og jeg tror ikke noen vil motsi det. Men jeg tror du mangler en forståelse av HVORFOR vi har dette systemet. Uten skatt, og uten en statsmakt, så hadde vi ikke kunne hatt staten (sier seg selv), og det er faktisk mange som vil ha en viss kontroll ovenfra, og at man ofrer noen personlige friheter for det større godet. Jeg tror heller ingen ville påstå at staten og lovene er perfektert. Det er mye som ikke virker, men det betyr ikke at INGENTING ikke funker.

Jeg er en av dem som er FOR så mye frihet man kan, men jeg klarer enda ikke forstå hvorfor man ikke skal ha noe stat i det hele tatt, eller ha en så minimalisert stat at den praktisk talt ikke har noe makt. Du sier du er optimistisk til menneskers potensiale, men samtidig realistisk, hvor går grensen egentlig? Er ikke samfunnet og mennesker utrolig kompliserte saker?

Røykere er domme

@b3ta: linken din sier at "It is reasonable to say that HTML markup is code". Men den sier også at Javascript er et programmeringsspråk, noe mange vil protestere på.

Jepp, som jeg sa så dekker den de fleste argumenter. HTML kan være kode, men en spesifikk kode. Så lenge skille mellom programmering og kode er forstått så er det Ok. Uansett så er det mange som vil pushe for synspunktet at man ikke skal kalle HTML kode, og det finnes markup av en grunn. Jo mer presis man er, jo mindre vaghet blir det.

Her har en person skrevet en hel artikkel om saken som dekker det meste: http://www.cs.tut.fi...rpela/prog.html

Hvis HTML er en slags kode så er ALT en slags kode. På engelsk ihvertfall så bruker man ordet 'coding' til programmering, og html er IKKE programmering. Alt som har en slags syntax eller et system for informasjon er kode, men det er forskjellig fra programmering. Uansett litt off topic, men håper det forblir i topic

Grunnen til at jeg tok det opp er fordi på freenode og forum så korrigerer folk ofte personer som caller det 'coding' sp da slang jeg det på her ;P

html er strengt tatt ikke 'kode', men markup.

Hva er definisjonen din på 'kode' ?

Noe som 'executer'. Markup er HTML, PHP/etc er kode. Markup i seg selv legger bare til ekstra informasjon i et dokument utenom hovedinnholdet. Det er ikke jeg som har laget dette skillet, hehe.

html er strengt tatt ikke 'kode', men markup. Men jeg er usikker på spørsmålet ditt.

Du kan bruke divs og floats med margin, padding, clear og lignende i CSS for å plassere disse tingene. Slideshow er mere komplisert så du må nok hente ned et script.

For eksempel er psykopater oftere i mot sosialisme? (haha det er et tilfeldig eksempel.)

Nei, selv kjenner jeg til en innen familien som er aktiv på sosialistisk side. Psykopatene er visstnok overrepresentert innen Politikken, Politi, Forsvar, Fengselsvesen (ie Staten).

Faktisk kan man vel si at de har ideelle karakteristikker for å komme seg frem innen Staten, og spesielt innen Politikken:

Psychopaths are pathological liars. Their relationships with other people are practically defined by manipulation and exploitation. The psychopath sees no reason why he should be honest or caring towards other people. They typically become very good at lying, sometimes fooling experienced interrogators. Because they are incapable of shame or fear, their body language and tone of voice never display the typical signs that often betray liars. They are completely unafraid of being caught in a lie. When they are confronted, they will, without pause, simply rework their story to fit the facts and appear consistent.

Psychopaths see themselves as superior beings, with an exaggerated sense of entitlement. They often appear arrogant, opinionated, domineering, and cocky. They believe they are more talented than anyone else and that they can become anything they want to be. They see themselves as smarter than everyone else and have little regard for the opinions of others.

http://en.wikipedia....iki/Psychopathy

Aha ja, morsom spinn du kom med der. Har hørt Stefan Moleyneux si det samme.

Jeg tenkte mest på at psykopater ville være mere i mot velferd for andre gjennom staten enn noen med mye empati. Seff vil psykopater tjene mye på å være i makt, men da driter de jo også i de 'solidariske' prinsippene ved f eks sosialisme.

Jeg tok forresten den ene testen i første post:

det der var lush bender. digg ;D

Jeg har også gått mye frem og tilbake mellom mindre stat/mere stat og det virker ikke som det fortsatt finnes noen perfekt løsning. Virker heller ikke på meg som gener har noen effekt på min mening, er heller ny informasjon jeg får inn. Jeg lurer på hvor mye effekt den generelle personligheten til en person har på den personens politiske syn. For eksempel er psykopater oftere i mot sosialisme? (haha det er et tilfeldig eksempel.)

Jeg er for at man skal ha valget, ingen skal trues til noe. Alle liv er verdt noe. Men hele greia gjør meg litt dårlig, ganske vanskelig å ha en slik holdning/debatt om personer med downs syndrom

OK men er det noen grunn til å tro det?

http://articles.businessinsider.com/2010-09-13/tech/30033368_1_ims-mark-zuckerberg-facebook-ceo

http://www.guardian.co.uk/technology/2012/may/18/mark-zuckerberg-college-messages