Rocambole2

For oss som i går kveld ikke hadde noe mer fornuftig å ta oss til enn å se på en del middelmådige og heller ukjente artister i årets MGP-finale på NRK, var det en smule overraskende å plutselig se meldingen "Avstemmingen er avsluttet". Heller ikke i NRK vet man altså forskjellen på avstemming og avstemning. Substantivet avstemming fins ikke i Bokmålsordboka (den på nettet), merkelig nok, men i Tanums store rettskrivningsordbok. Derimot finner man verbet avstemme, som kan ha to betydninger:

avstemme

1 få noe til å passe sammen; adj i pf pt: avstemte farger

2 få et regnskap til å stemme

Og ingen av disse betydningene har noe som helst med valg og stemmegivning å gjøre. Til det bruker man i stedet verbet stemme og substantivet avstemning.

Å skrive på dialekt er jo en grei måte å skjule at man ikke behersker korrekt rettskrivning. Men om dette er grunnen til at enkelte gjør det, er en annen sak. For øvrig fins det også folk på Østlandet som skriver fonetisk, men kanskje ikke så mange i Oslo-området. I en lokalavis i Hedmark, Glåmdalen, forekommer det ofte leserbev skrevet på lokal dialekt. f.eks. dette bidraget i en debatt om ulv:

Je er itte noen stor motstander ta varj. Kan og sjå at detta er eit flott dir. I Finland har dei au samma de´batten så hos øs og der er´e mie varj. Finna i no´l er omtrent like gla ti varjen så motstandera mot varj her. På siste tida har´e vøri krav om å få denna varjen eksportert til sør i Finland. Følk i sør er itte så lei varjen så dei i no´l.

Når man leser slikt knot er det lett å avfeie det som useriøst og oppfatte skribenten som en bygdetulling. Og det er kanskje en av grunnene til at Oslo-folk ikke skriver slik?

Sitat fra glomdalen.no:

Slåss på Haslemoen

VÅLER: Politiet måtte rykke ut til mottaket på Haslemoen natt til onsdag. Der ble en beboer tatt med, og satt i sentralarresten etter at det hadde vært slosskamp på stedet.

Her har journalisten for en gangs skyld oppfattet at det er forskjell på slåss og sloss, men har byttet dem om ...

Er ikke vits å henge ut personer med fullt navn eller mail.

Bloggere gjør seg selv til offentlige personer, så såpass bør de tåle. Sitatet med navn og epostadresse er jo akkurat slik det står på nettsiden hans, så man kan trygt si at han henger ut seg selv.

Tjuesju er vel korrekt det?

Stemmer, tjuesju er korrekt. Mens tjuesyv er sammenblanding av gammel og ny tellemåte.

Det er riktignok ikke en skrivefeil, snarere en talefeil, men det er uansett umåtelig irriterende å høre alle som sier tjuesyv. Snart finner vel språkrådet ut at det skal være korrekt, når tilstrekkelig mange sier det feil.

Det holder med "Mannen nektet, og bråket utartet." Da vet man at det ble verre enn bare bråk, noe som framkom allerede i overskriften på artikkelen.

Men man kan også fortelle hva det utarter til (i dette tilfelle var det et masseslagsmål blant Ryanair-passasjerer): "Mannen nektet, og bråket utartet til et masseslagsmål."

Ifølge Bokmålsordboka betyr utarte "utvikle seg til noe verre".

Fra dagbladet.no:

Bråket startet angivelig da en passasjer som dyttet til en flyvertinne, ble bedt om å forlate Ryanair-maskinen. Mannen nektet, og bråket utartet seg.

En hyppig forekommende feil. Journalisten blander sammen arte seg og utarte.

Det finnes sikkert mange som gjør det, selv har jeg av og til brukt FairUseWizard som konverterer en DVD til DivX eller XviD.

http://fairusewizard.com/lang_en/fairuse_wizard_dvd_divx_xvid_backup_tool_light_edition.html

Det er noe fundamentalt feil med spørreundersøkelsen Er du konsekvent med hunkjønnsordendinger?

Jeg tror de fleste er konsekvente med både hann- og hunnkjønnsordendinger. Betrakter de kvinne som et hunnkjønnsord, sier de kvinna. Men siden kvinne også kan være et hannkjønnsord, vil mange si kvinnen. Men de kan likevel være konsekvente med hunnkjønnsendngene, de har bare andre ord som hunnkjønnsord. Jeg bruker f.eks. a-ending på skuta og ugla som er hunnkjønnsord for meg, men en-ending på kvinnen og siden, som er hannkjønnsord for meg. Jeg er med andre ord konsekvent med hunnkjønnsordendingene, men antar at den som satte i gang denne undersøkelsen, vil mene at jeg ikke er det.

Det er ikke feil i følge rettskrivingsreglene i bokmål, men i talemålet er det feil å si siden og kvinnen. Det er dårlig norsk å ikke skille mellom hankjønn og hokjønn.

Talemålet er ikke normert. Du kan altså si akkurat hva du vil. I min dialekt er både kvinne og side utelukkende hannkjønnsord, og det høres helt teit ut å si kvinna og sida.

Både kvinne og side er valgfrie hann- eller hunnkjønnsord i bokmål. Følgelig er det ikke feil å si eller skrive kvinnen eller kvinna og siden eller sida. Det er også tillatt å si og skrive jenten eller jenta og klokken eller klokka. Jeg skulle tro at de fleste her på Østlandet skriver på samme måte som "ape i båt" har gjort.

Problemet med bokmål er at det er blitt uvannet med så mange tillatte former at man kan skrive nesten hva som helst uten at det blir direkte feil. Men det blir heller ikke godt språk hvis man ukritisk blander sammen såkalte moderate og radikale former. Det er blant annet derfor Aftenposten utarbeidet sin egen rettskrivningsordbok for noen år siden, med moderate bokmålsformer journalistene skulle bruke. Og det gjorde de muligens de første par ukene ...

En feit overskrift på dagbladet.no i dag:

18 tar selvmord - hvert døgn

Det står riktig i selve artikkelen, så det er kanskje ikke journalistens skyld, men deskens, at det står "tar" istedenfor "begår" i tittelen. En stadig vanligere feil.

Er "Likevel så føler jeg at meg ..." istedenfor "Likevel så føler jeg at jeg ..." også en bergensk formulering? Jeg spør av nysgjerrighet, ikke for å henge deg ut.

Ellers ligger det vel i sakens natur at en dialekt som mangler hunnkjønn, nødvendigvis må medføre en del småfeil hvis man skriver som man snakker.

Det er vel sjelden man omtaler andre nordland enn fylket Nordland. Og den vestlige verden, Vesten, skrives med stor bokstav (i motsetning til klesplagget vesten), skal man tro Bokmålsordboka.

Jeg er også ofte på kant med Språkrådet og har f.eks. ennå ikke tilgitt at rådet i 1995 endret "har lykkes", "har synes" m.fl. til "har lyktes", "har syntes". Det tok riktignok nærmere 15 år før jeg oppdaget at barnelærdommen ikke lenger var korrekt bokmål, og jeg ser til min glede at denne endringen i mange aviser fremdeles ikke har slått igjennom.

På min dialekt sier man også "kast a ut". Noe som ikke påvirker skriftspråket mitt (legg merke til skrivemåten, NikkaYoichi – kun én s i midten av skriftspråket).

Det skal ALLTID være "kast henne ut", enter du kommer fra vestlandet eller nordland. Problemet er bare at folk ikke vet bedre.

Iallfall på bokmål. Og dessuten skal det være stor forbokstav på stednavn som Vestlandet og Nordland ...

Jøss - snart 800 sider jeg ikke har lest. Utrulig at noen gidder.

Jeg syns jo selv det er fint å lese en skrivelse som glir lett, men irriterer meg ikke over hvordan vanlige folk uttrykker seg skriftlig. Fingra mine henger seg ofte i tastaturet og jeg rekker ikke rette hver gang selv.

Men journalister setter jeg spesielle krav til !

Ja, at det snart er 800 sider i denne tråden, må jo bety at det er mange som irriterer seg over skrivefeil.

Jeg er enig i at man ikke skal hakke på noen som har glemt eller forbyttet en bokstav eller to. Men hvis dette medfører at meningen blir helt feil eller setningen uforståelig, kan man jo føle seg fristet. Selv har jeg mest moro av å ta for meg språktabbene til journalister og andre som lever av å skrive, samt skrivefeilene til dem som kritiserer andres skrivefeil (men som altså ikke ser sine egne).

Et par helt ferske sitater fra den pågående debatten om utvisningen av Maria Amelie:

 

Fra nettavisen.no:

Kast hun ut!

 

 

Her må du gjerne opplyse meg om hva som er grammatisk feil. Skal det være "Kast henne ut"?

Jeg setter 50 kroner på at vedkommende som skrev dette er fra vestlandet. Iallefall her blir det helt feil å si "kast henne ut".

Det er godt mulig at det for vestlendinger er naturlig å si "kast hun ut", men når man skriver, bør man vel følge rettskrivningsreglene og skjelne mellom subjekts- og objektsformen. På bokmål heter det "kast henne ut", mens det på nynorsk kan hete både "kast henne ut" og "kast ho ut". Og på begge skriftspråk er "kast hun ut" helt feil.

Etter i ukevis å ha sett TV-reportasjer fra bl.a. Australia og Brasil med enorme oversvømte arealer har jeg lurt litt på hvordan det går med alle bilene som blir stående under vann i kortere eller lengre tid. Er det mulig å bruke dem etterpå? Etter at de er tørket grundig både her og der og vannet er fjernet fra bensintanker og alle andre mulige steder? Eller må de skrotes?

Journalistene som behersket språket, er for lengst førtidspensjonert, nykommerne har verken språksans eller faglig stolthet og det fins ikke lenger korrekturlesere som kan hindre tabbene deres i å komme på trykk.

Et par helt ferske sitater fra den pågående debatten om utvisningen av Maria Amelie:

Fra debatt.aftenposten.no:

Om politiet har sine grunner for ikke å ha arrestert hun før nå, eller om de har sovet i timen er det ikke godt å si.

Man kan iallfall trygt si at den som skrev dette, sov i norsktimen.

Fra nettavisen.no:

Kast hun ut!

Etter å ha lest utallige leserinnlegg i de senere åra har jeg merket meg at det så godt som alltid er de mest innvandringsfiendtlige som er dårligst i norsk. Selvsagt er det også de samme folka som roper høyest om at innvandrerne må lære seg norsk og bli integrert i samfunnet og gi avkall på sin egen kultur.

Men nok om det. I denne språkspalten er ikke innvandringspolitikk, men den hårreisende bruken av hun istedenfor henne som er det vi skal konsentrere oss om. Fysj og fysj!

lissom, ass, keeg, lol, omg, wtf, sigg, ...

lol, omg og wtf er vel ikke akkurat ungdomsslang.

Smuud, stoka, king, heftig, word

Hadde kanskje ikke vært så dumt å også fortelle hva orda betyr istedenfor bare å ramse dem opp? Siden slanguttrykk ofte er temmelig lokale er det ikke gitt at alle i landet skjønner hva de betyr.

Jo da, jeg leste både den første posten og trådtittelen: "Greit og gratis redigeringsprogram for videoer, noen tips?" Og begge deler sa meg tydelig at dette var en nybegynner som var ute etter et enkelt program til å sette sammen noen snutter.

Er jo samme hvilken grad det er ulovlig. Snakker du om sånt her, så bryter du t.o.m forumets rettningslinjer.

 

Anbefaler iallefall Adobe Premier Pro og Adobe After Effects. Men de koster veldig mye. Du kan iallefall prøve ut i 30dager gratis.

Så du mener man trenger Adobe Premiere Pro og Adobe After Effects for å "putte 2 eller 3 videoer inni, sette dem sammen, ta bort noen deler av videoen"? Jeg tror man greier seg lenge med Windows Movie Maker.

For øvrig har jo trådstarter allerede lastet ned ulovlig programvare, så det er ingen vits i å komme med nye forslag.

aftenposten.no:

Finske Larinto røk korsbåndet

Det var korsbåndet som røk, ikke Larinto. Færre og færre journalister vet forskjellen på transitive og intransitive verb.

Nei, vil ikke.