Rocambole2

Østlandets Blad 12. juli:

Verken brannbiler, ambulanser, søppelbiler, fastboende og

hytteeiere kommer ikke frem, fordi lovlig parkering sperrer dem

Dette er ikke lenger en saklig argumentasjon. Min suksess på skolen er en direkte insinuasjon på at denne skrivemåten fungerer for meg. Med andre ord så kan vi konkludere med at det er subjektiv avgjørelse som varierer på bakgrunn av skole, fylke og lignende.

Hyggelig at du har suksess på skolen, men når det gjelder fremmedord har du kanskje fortsatt litt å lære.

insinuasjon ~asjo'n m1 antydet, fordekt beskyldning

indikasjon indikasjo'n m1 (fra lat., se *indikere) holdepunkt, pekepinn, tegn være en i- på noe

Det skal være komma etter innskutte leddsetninger. Den innskutte leddsetningen her er som kan kommareglene.

Dersom alle skulle brukt komma der det føltes naturlig, så hadde det vært enda værre enn det er nå. Æsj, fy, og fysjom.

Personlig synes jeg det er verre at folk skriver "værre" enn at de plasserer et og annet komma feil.

Den koster 529 hos cdon.com - men er for øyeblikket ikke på lager.

I dag kom det en melding fra Tansa hvor det heter:

Tansa Systems og Norsk Telegrambyrå (NTB) har gått sammen om å gi deg verktøyene for å skrive mer effektivt og unngå feil som svekker din redaksjons troverdighet!

NTB har gjennom 144 år vært en viktig premissleverandør for godt språk i norske medier, og har de siste årene kurset flere hundre journalister i godt nyhetsspråk. Tansas korrekturverktøy brukes av de aller fleste redaksjoner i Norge, og har statistikk over skrivefeil og språklige uvaner i de enkelte redaksjoner. I tillegg vil Tansa med innføringen av databaseplattformen Cosmos støtte fire generelle språkprofiler på bokmål der vi samtidig kan utvikle individuelle redaksjonelle profiler ned på et svært detaljert nivå.

På bakgrunn av dette har NTB og Tansa inngått et samarbeid om et skrivekurs der målet er at skribenter etter endt kurs skal kunne unngå feil, skrive et klart og konsekvent språk og ha innsikt i sin redaksjons språklige stil.

Vi kan vel trygt slå fast at de fleste journalister sårt trenger et slikt kurs!

Korrekturleserne var noe av det første som forsvant da avisene skulle spare penger. De ble erstattet av programmer som Tansa og Lingsoft.

Denne overskriften har stått både i Aftenpostens og Bergens Tidendes nettutgaver (den er nå rettet hos BT):

Under denne fartsdumpen røk vannledningen.

Nå må huseierne ut med 180.000 hver.

Veimyndighetene har så vidt jeg vet aldri lagd fartsdumper. Mulig de ville vært like effektive som fartshumper. På den annen side er det jo så mye dårlig vedlikehold av veiene at det mange steder er fullt av digre hull i veibanen, og de kan nok betraktes som fartsdumper.

Før i tiden omtalte man gjerne blokkbokstaver som versaler.

Det gjør man fortsatt, i hvert fall i pressefaglige miljøer, blant typografer og andre layoutfolk. Vi kaller store bokstaver versaler og små bokstaver minuskler. Kanskje inkonsekvent å si versaler istedenfor majuskler, men slik er det nå.

Siden du nevner 1700-tallet, er det kanskje bruken av stor forbokstav i substantiver du mener, og at du dermed er ute etter ordet kapitalisering?

Det er nettopp fordi det allerede var stor forbokstav på substantivene at man måtte bruke to store forbokstaver for å markere det som var ekstra opphøyet – mens vi klarer oss med én stor forbokstav fordi dagens substantiver har liten forbokstav.

I tilfelle ville han spurt: "Kan du mange språk?" eller "Kan du fremmedspråk?"

På den tiden var folk langt mer høflige enn i dag og brukte ikke "du", men "De". Jeg er helt enig med dem som mener han sa "Snakker De sprog, Hermansen?". Det gir en fornuftig mening både i forhold til det som blir sagt foran, om internasjonal organsiasjon, og i forhold til det flerspråklige svaret han får fra Hermansen.

Og slik står det i tekstingen til DVD-en:

– Snakker De språk?

– Jawohl, sir.

Dessverre er det ikke fullt så enkelt å finne hva politifullmektig Berg sier i Alle tiders kupp!

Finnes det en samle pakke få abonnement på norske tv-kanaler?

Grunnen til Jeg spør er rett og slett fordi enn venn er med på en del tv-kanaler. denne sommeren. Og han lurer på om man kan få enn samle pakke til alle norske tv-kanaler sin nett tv funksjon. han skal dem til og laste ned Videoene og Last opp på sin Youtube Channel han bruker downloaderhelper til firefox og han trenger ett abonomment til de fleste tvkanelene på nett pga. han vil være med i flere, så kommer det Praktiske spørsmålet finnes det noe pakke løsning det ? altså Eks. Tvnorge play + tv2 play og slikt.

Det er det vel ingen som har benektet.

Men uansett har jo Frankline rett i at medium ofte brukes om spiritisme og media om massemedier.

Når det gjelder setningen om Wikipedia som et "sosialt medie" kunne man kanskje heller sagt at det er et sosialt forum.

Det er kanskje ikke så rart, siden disse språkene har helt forskjellige ord for "og" og "å" som lydmessig ikke kan forveksles: "att" og "och", "at" og "og", "to" og "and".

Til gjengjeld har de sikkert andre ord de ofte forveksler. I engelskspråklige fora ser jeg f.eks. daglig at folk skriver "then" når de egentlig mener "than".

Det er bare å slå opp i Bokmålsordboka:

kvarte v1 (av *kvart, eg 'måle en kvart alen med utspente fingrer') stjele, rappe k- en sykkel, bil

Jeg har aldri hørt noen uttale kvarte som kværte. Høres ut som en sammenblanding med ordet knerte, som uttales knærte og betyr å ødelegge. Iallfall kan vi slå fast at å kvarte noe er å stjele det.

Marie Melgård, journalist i aftenposten.no:

Gueant forsikrer om at fransk politi ønsker å få mannen ut av huset i livet. - Vårt hovedmål er å ta han i livet, og under slike forhold at han seinere kan stilles for retten. Men vårt overordnede mål er å fange han i livet, sier Gueant, ifølge SkyNews.

Selv journalister burde vite forskjellen på "i livet" og "i live".

Det er jo den mest interessante og engasjerende tråden her!

Det er synd at ingen har funnet svaret på dette mysteriet ennå. Det ser også ut til at en DVD-utgivelse av filmen er helt i det blå. Nordisk Film som angivelig skulle utgi den for noen år siden, har ikke lenger rettighetene, ifølge noe jeg leste på vg.no i fjor. Hvem som nå har rettighetene er ukjent. Filmselskapet er jo for lengst nedlagt.

Pinyin:Zài , Tegn 再 , norsk Igjen

Pinyin:Jiàn , Tegn 见 , norsk Å se.

''Zài Jiàn''= Igjen se = Hadet.

Det virker vel mer riktig å si at "Igjen se" = "På gjensyn" enn "Hadet".

Læreren min har en mastergrad i kinesisk.........

Det driter jeg i. Kan han norsk? Man trenger vel knapt nok barneskole for å skjønne at "Igjen se" og "På gjensyn" er mer beslektet innholdsmessig enn "Igjen se" og "Hadet". Ikke minst med tanke på at ordet "hadet" ikke fins engang. Det heter "Ha det" og er en forkortelse for "ha det bra" e.l. "På gjensyn" uttrykker et ønske om at man skal sees igjen, akkurat som det kinesiske 再见, det franske "Au revoir", det tyske "Auf Wiedersehen" med flere. Tenk litt selv istedenfor å stole blindt på Google Translate og mastergradsfolk. Min Google translate oversatte forresten 再见 til "farvel". Det er altså mange måter å ta avskjed med hverandre, men jeg mener fortsatt at meningsmessig ligger "På gjensyn" nærmest 再见.

Apropos smør på flesk har enkelte nå begynt å si "gullforgylt" og "sølvforgylt" istedenfor forgylt og forsølvet.

Venstreaksent skal bare brukes på ordet «òg» i norsk. I dette tilfellet er altså «dyrefòr» korrekt.

Selvmotsigende. Du skriver at venstreaksent i norsk kun skal brukes i ordet «òg», men hevder samtidig at denne aksenten derfor er korrekt i «dyrefòr».

I virkeligheten er det verken høyre- eller venstreaksent som er korrekt. «Dyrefôr» er det korrekte ifølge UiOs bokmålsordbok:

fôr n1 (norr fóðr, trol besl med *føde) mat til husdyr kraftf- / fôrporsjon to f- om dagen

Dyrefôr skrives følgelig med samme aksent som jakkefôr.

Addere.

Jeg har lyst til å sende dem en mail om at en setning ikke skal starte med "og".

Tenk, det ante nok ikke Ernest Hemingway da han skrev "Og solen går sin gang".

Og gangster.

Journalister har gjerne litt tungt for det når det gjelder forskjellen på transitive og intransitive verb. Her et par eksempler fra en artikkel av VGs Thomas Borgos Hjelle:

Ifølge øyenvitner skal glassplaten ha eksplodert og knust i mange biter.

- Produktene av herdet glass er ikke skadelig, siden de skal implodere, altså knuse i små biter som ikke er skarpe, sier han.