Rocambole2

Snart tre år senere har vi fortsatt ikke fått noen løsning på dette mysteriet. Filmen skulle angivelig komme på DVD for flere år siden, forhåpentig tekstet, men gjorde det dessverre ikke.

Og hos svenskene heter han Blixt Gordon.

Hyggelig at du er takknemlig, selv om det tok nesten et halvt år å få vite det. Hvis noen ber om hjelp og jeg bruker en del tid og gjør mitt beste for å hjelpe vedkommende - og vedkommende ikke viser såpass interesse at han kommer tilbake for å se om ønsket om hjelp førte til noe, betrakter jeg vedkommende som en utakknemlig drittsekk uansett om du synes det er lavmål eller ikke. Selv synes jeg det er lavmål å ignorere dem man får hjelp av. Hva ville foresten du kalt noen som du gjorde ditt beste for å hjelpe, og som etterpå ga blaffen i det du hadde gjort?

Ellers signerte jeg vitterlig min melding til deg i DIS-Norge med Rocambole så det ikke skulle være tvil om hvem som skrev det, altså ikke nødvendig å analysere "ordspillet mitt" for å finne ut det.

Og siden dette er et språkforum, kan jeg ikke dy meg for å opplyse at det heter "å skjære alle over én kam", ikke "dra alle under en kam".

Hva med "defaitisme"?

Få ting provoserer meg mer i et forum enn at noen ber om hjelp og senere ikke gidder gi noen tilbakemelding på hjelpen han har fått. Har opplevd ganske mange slike utakknemlige drittsekker i årenes løp. Doodlepoofpooh er langt fra den første.

Sånn for ordens skyld risser man ikke runer, man rister dem. Derav begrepene runeristninger og helleristninger.

Jeg søkte etter Gul i forskjellige folketellinger og fant en som passet aldersmessig og som bodde i Sigdal.

For øvrig er det lett å miste motivasjonen til å hjelpe en trådstarter som nesten aldri er innom for å se om noen har svart. Vedkommende kan ikke være så veldig interessert.

Se i kirkebok for Sigdal, 1857-1878, Klokkerbok, Født og døpte side 108, nr. 72. Han ser ut til å være født 2den Aug. 1871 og heter Gul Gulsen (muligens stavet Guul Guulsen).

Hvis jeg leser riktig er da foreldrene husmann Gul Andersen og Mari Olsdatter, som man finner i folketellingen for 1865:

http://digitalarkive...f01038089005912

Vurderer bl.a. "Tretten Trettisyv" som navn...

Det heter trettisju eller syvogtredve. "Trettisyv" er en bastardform som røper mangelfulle norskkunnskaper.

Vi som vokste opp da det var moderne med hornbriller, vet slikt. Dessuten står det i Wikipedia.

Helt vanlige briller med litt tupper i hjørnene som folk liker nå til dags, spør du meg er det ikke så fint

Eventuelle "tupper i hjørnene" er helt irrelevant. Hornbriller har navnet etter materialet de opprinnelig ble lagd av, altså horn. I våre dager er det selvsagt plast. Men saken er uansett at det dreier seg om briller med tykk og oftest mørk innfatning.

Jeg var usikker på om det var Meskestad eller Merkestad og foreslo det siste fordi jeg syntes det hørtes mest normalt ut. Tenkte i farten ikke på å se etter i folketellinga. Enig i at det ser ut til å stå "Kone Maren. Arb. Engebret Stensrud. Foreldrene". De skulle jo ha med yrket foran navnet, og det ble som regel forkortet,

I anmerkningsfeltet står det trolig Moderen tilhører Methodistsamf.

Og i første linje tror jeg det står Grdbr. (altså gårdbruker) Halvor (eller Haldor) G. Merkestad.

Man lærer stadig noe nytt - jeg ante ikke at 1. futurum, eller futurum simplex, også heter presens futurum. Heller ikke at 2. futurum, futurum exactum, også heter presens futurum perfektum. Det siste høres utrolig forvirrende ut, så jeg foretrekker nok 2. futurum, som vi lærte på skolen i min ungdom i forrige årtusen.

S-verb, ifølge Språkrådet:

S-verb er verb som i infinitiv og bøyde former ender på -s, for eksempel bes, finnes, lykkes, møtes, sies, skytes, synes, treffes, utvises. Dette gjelder dels verb i passiv form, dels verb med andre funksjoner.

Verb som har s-former i vanlig bruk i alle grammatiske tider, uttrykker ofte noe annet enn passiv, for eksempel en spesiell måte noe skjer på (overgang: lykkes, forfares, at noe gjentar seg: ferdes, omgå(e)s), noe gjensidig (slåss), noe refleksivt (undres) e.l.

Ante ikke at begrepet "To tette og en badehette" forekommer andre steder enn som tittelen på Ellen Lundbys kortfilm fra 1989.

I våre dager tror jeg man skrur fast lokket. Mindre støyende enn hamring som kan vekke opp liket ...

For noen år siden var det en tilsvarende tråd hvor det gjaldt å bytte til sidemål, altså fra bokmål til nynorsk eller omvendt, og ikke kun ene veien som i denne tråden.

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=942889&st=0

Sånn delvis relatert, finnes det et godt erstatningsord for "specs"?

"Spesifikasjoner" har gjort nytten i svært mange år. "Specs" og "speks" er helt unødvendige.

Høyst uvanlig med avtakbar, men det er åpenbart like riktig som det vanlige avtagbar.

Selvsagt er det lovlig å bruke garpegenitiv i bokmål. Man blir verken bøtelagt eller fengslet for å gjøre det. Det er kanskje straff nok at man virker barnslig og useriøs.

Vel, journalisten så dem i hvert fall ikke. Og han lever jo av å skrive.

Dagbladet utmerker seg sjelden for godt språk – heller ikke i dagens nettartikkel om en gærning som prøvde å brenne opp hele familien sin. Han lyktes å drepe sine tre små sønner, mens kona og en datter overlevde.

I Dagbladets artikkel, skrevet av Thomas Borgos Hjelle, finner vi følgende to setninger, hvor jeg har tillatt meg å utheve de to ordene som er feil:

Politiets teori er at Armin var så lei av at kona maste om penger, så han ville få en «ny start» ved å drepe alle hans nærmeste.

I tillegg er Armin siktet for drapsforsøk på hans kone og datter.

Dette forumets språkkyndige lesere vil selvsagt umiddelbart vite at det skulle stått sine i første setning og sin i andre setning. Og sånn for ordens skyld: Dette var langt fra de eneste skrivefeilene i artikkelen, men de mest iøynefallende.

Hvis jeg ser at noen ikke behersker det mest elementære, som å begynne setningene med stor bokstav og sette et komma her og der og avslutte med punktum, mister jeg fort interessen. Det kan selvsagt hende at innholdet er bra selv om presentasjonen er elendig, men det er lite sannsynlig.

Helt uvanlige er vel ikke fasttelefonene riktig ennå, selv om det er omtrent dobbelt så mange mobiltelefoner på verdensbasis.