Gå til innhold

Smurfelurf

Medlemmer
  • Innlegg

    141
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Smurfelurf

  1. Dette reguleres av eierseksjonsloven, ikke sameieloven.

     

    Styret i sameiet skal ivareta seksjonseiernes felles interesser, så hva en enkelt seksjonseier måtte mene er i utgangspunktet irrelevant. Inntil du mottar en skriftlig klage fra styret, og du mener at naboen ikke har noen sak, trenger du strengt tatt ikke å foreta deg noe.

     

    Sameiemøtet fastsetter "vanlige ordensregler", jf § 19. Dersom sameiemøtet reviderer ordensreglene slik at røyking blir forbudt i egen leilighet, så blir spørsmålet - slik jeg ser det - om dette er en vanlig ordensregel. Uvanlige ordensregler må ha tilslutning av samtlige for å kunne gjennomføres.

     

    Jeg vurderer denne saken slik at det er naboen som har et problem og spørsmålet er hvor mye han må finne seg i. Dette krever dokumentasjon fra bydelsoverlege e.l. Dersom din adferd er innenfor normal livsutfoldelse, så må han selv bekoste tiltak for å løse dette, med mindre styret vedtar at hele gården skal isoleres.

     

    Jeg vil legge til at jeg mener å ha sett en tilsvarende sak på dette forumet, men hvor "naboen" spurte om hjelp som følge av røyklukt fra naboleilighet. Søk, og du vil kanskje finne noe nyttig.

  2. I de tilfeller det er vedtatt et forbud mot dyrehold, følger det litt grovt sagt av loven at andelseier likevel kan anskaffe dette, dersom han har gode grunner for det, og dette ikke er til sjenanse for andre. Loven gir anvisning på en konkret vurdering av fordelene og ulempene av dyreholdet - jo større grunner for å ha husdyr, jo enda større ulemper må foreligge for å kunne nekte. I siste instans må denne vurderingen gjøres av domstolene.

     

    Er lovens vilkår for dyrehold oppfylt, kan ikke styret nekte dette, og da er er det altså fritt frem for andelseieren å anskaffe husdyr.

     

    I mange tilfeller har borettslaget en regel om at dyrehold skal godkjennes styret. Dette må forstås som en formell bestemmelse uten materiell betydning overfor retten til å holde husdyr. Som nevnt, kan ikke styret nekte dersom lovens vilkår er oppfylt. Men, dersom andelseier uten godkjenning fra styret anskaffer husdyr, foreligger det et vedtektsbrudd.

     

    Når det gjelder bestemmelsen som trådstarter siterer, forstår jeg den slik at borettslaget har regler for at man må søke om dyrehold på forhånd. På denne bakgrunn anbefales det å sende en begrunnet søknad til styret.

  3. Det følger av husleieloven § 7-1 at opptak av "andre personer" krever godkjenning av utleieren. I forlengelsen heter det at "godkjenning kan bare nektes dersom vedkommende persons forhold gir saklig grunn til det."

     

    Den "saklige grunn" knytter seg til vedkommendes kvalifikasjoner som beboer, f.eks. at han/hun opptrer på en slik måte som er til sjenanse. Utover dette kan utleierens ønske om å begrense antallet beboere eller unngå barn i boligen m.v. representere en saklig grunn for å nekte samtykke til opptak i husstand.

     

    Dersom du finner ut at du har saklig grunn til å nekte, så kan du stille spørsmål om hva du kan gjøre :)

  4. Nei, det er ingen regel som angir styrets behandlingstid på saker i eierseksjonssameier.

     

    Styreverv er noe sameierne påtar seg i sin fritid, og da blir det ofte deretter. - Mange har ofte mye mer å sysle med enn styrearbeid.

     

    Svaret på spørsmålet ditt avhenger også av hvor komplisert saken er.

  5. Salgssummen går til dekning av både bankens krav og medhjelperens omkostninger. (Faktisk skal medhjelperen ha dekket sine omkostninger FØR banken får dekket kravet sitt.)

     

    Når begge krever 50.000,- hver av en salgssum på kr 100.000,-, så er det ingenting igjen.

  6. Du trenger kun to personer til å attestere rett kopi. Det gjøres slik:

     

    Rett kopi bekreftes: "Underskrift" "Underskrift"

     

    Man skriver under på at det er rett kopi man attesterer på, og de to personene må også være til stede samtidig.

     

    Er man advokat eller statsautorisert eiendomsmegler osv, så trenger man ikke være to for å signere - disse kan gjøre det alene.

  7. En god klage skal være skriflig og angi:

    - Hva den sjenerende adferd består i

    - Tidspunkt for dette

    - I hvilken grad sjenansen påvirker deg og ditt bomiljø

    - Om man har forsøkt å komme i dialog og evt utfallet av dette.

     

    Styret skal realitetsvurdere klagen og bør tilskrive andelseieren om forholdet og be om en skriftlig tilbakemelding innen en frist på ca 14 dager. Styret bør samtidig skrive at dersom de påklagede forhold er korrekte, så er det et alvolig brudd på andelseiers plikter etter borettslagsloven om at man ikke skal være til sjenanse.

     

    Dersom klagene hoper seg opp, må styret vurdere om de samlet sett er vesentlige. I så fall gis varsel om salgspålegg, og etter 14 dager salgspålegget.

  8. Nå synes jeg ikke de siste innleggene er særlig konstruktive. Det må da gå an å stille spørsmål om hvilke ufinheter man skal finne seg i, uten å igjen bli møtt med ufinheter. Vær så snill å besinne dere.

     

    Det er nok flere her som husker "Ludderdommen", som fastslo at man må bli dømt etter hvordan man subjektivt oppfattet situasjonen. Dersom mannen i butikken var av den oppriktige oppfatning at det foregikk industrispionasje, så er det ikke så rart at han reagerte deretter. At folk tar feil, er noe man må tåle. Det kan nok alltids stilles spørsmål om hvor mye man må tåle, selv om grensen for det her langt fra er overskredet.

  9. Bare så vi er eninge, jeg tenker å sette opp drivhuset inni verandaen

     

    Fint med oppklaring av faktum.

     

    Egen veranda og balkong er område en andelshaveren har eksklusiv bruksrett til, og dermed kan man også bruke den i samsvar med formålet. Så lenge du ikke driver næringsvirksomhet av drivhuset, så bør det etter min mening være rom for å kunne sette opp dette.

     

    Men det er styret (og/eller generalforsamlingen) som fastsetter retningslinjer for estetikk. Dersom drivhuset fremstår som skjemmende eller ikke er i samsvar med vedtatte retningslinjer, så kan styret nekte å godkjenne dette. Mitt råd er å søke styret på forhånd.

  10. Utgangspunktet for deg er kontrakten din, hvor det ikke følger med noen garasjeplass for leiligheten din. Dermed har du heller ikke noe krav på dette.

     

    Tinglysning kan skje en god stund etter at man har flyttet inn. Dette fordi at saksbehandlingstiden hos Plan- og bygningsetaten er svært lang i dag. Når tinglysning skjer, så må man ha korrekt eier på leiligheten / garasjen, og objektet kan ha skiftet eier mange ganger før dette. Derfor benytter man forretningsførers liste over hjemmelshavere når rett navn på skjøtene skal påtegnes.

     

    Slik du fremstiller saken, så virker det som om forretningsførers liste over hjemmelshavere til garasjeplassene er blitt forkludret på et vis. Det er nok derfor de har tatt kontakt med deg for å dobbeltsjekke realitene. Om forkludringen skyldes misvisende opplysninger fra eiendomsmegler, utbygger eller forretningsfører selv er ikke godt å si, men jo større prosjektet er og jo flere involverte parter, jo større risiko for slike at feil oppstår.

     

    Du kan sjekke hva du eier ved å ta kontakt med eiendomsregisteret, men det beror jo selvsagt på om tinglysning har skjedd.

  11. En anmeldelse av denne kaliber blir henlagt. Dermed oppnår man ikke noe som helst, og samtidig har man spilt et viktig kort: Skyldneren tror at han ikke trenger å betale i det hele tatt, fordi det ikke får konsekvenser.

     

    Poenget er at du skal true med å anmelde, slik at skyldneren får sjansen til å gjøre opp for seg på en hederlig måte.

     

    Ellers støtter jeg forslaget om inkasso.

  12. Det er ingen lovhjemmel som forbyr å innhente kredittvurdering, men det skal alltids være en sakling grunn. Som regel skal det foreligge en kredittsituasjon for at man skal kunne foreta en sjekk.

     

    Det man får vite utover likningstall, er betalingshistorikk og betalingsanmerkninger. Det er nok ingen advokatsak, men her ville jeg sendt en klage til Lindorff og bedt dem ta det videre med Emendo Kapital AS. Dersom det foreligger misbruk, er det mulig de mister retten til å foreta kredittvurderinger.

  13. Det kan verte interessant å sjå kva juristane som heng her inne har å seie om dette. :ermm:

    Da prøver jeg meg.

     

    Denne saken reiser to hovedproblemstillinger, nemlig i hvilken grad røykingen i seg selv er en skade eller ulempe som andelseieren må finne seg i, dernest hvorvidt røyking er et urimelig eller unødvendig tiltak.

     

    For å vurdere hvorvidt lovens vilkår om skade eller ulempe er oppfylt, må man vurdere kvaliteten og kvantitenen av røykingen. Det må være snakk om en mengde, som samlet sett er til kvalifisert skade eller ulempe for andelseieren. Dette blir en konkret vurdering, og det enkleste er å ha noen sakkyndige rapporter (legeerklæringer) å vise til.

     

    I denne saken er det snakk om en nabo som er spesielt følsom for røyklukt, og spørsmålet er om slike subjektive forhold kan ha noen innvirkingen for terskelen for kvalifisert skade eller ulempe. Personlig er jeg tvilende til dette da jeg mener at andelseieren heller bør finne seg et egnet sted å bo pga hans egen helsetilstand. (Er man f.eks. følsom for høy musikk, kan man ikke forvente at hele blokka skal respektere dette.)

     

    Det vanskeligste å vurdere er om røyking er et urimelig eller unødvendig tiltak. Som jeg har nevnt i et innlegg ovenfor, anser jeg røyking som en del av den normale livsutfoldelse, og dermed skal det en del til før man kan begrense tiltaket under henvisning til at det er urimelig eller unødvendig. Her kommer også naboens subjektive forhold inn: Dersom man vet at en spesiell nabo går bananas om han hører satan-musikk, så vil det være unødvendig å spille dette, selv om musikkspilling er en helt normal affære. Dersom det er muligheter for å begrense ulempen/skaden gjennom enkle tiltak, kan det være lettere å konstatere urimeligheten/unødvendigheten ved dette. Jeg tenker her på om skadevirkningene kan begrenses gjennom tetting av lister, kanaler, o.l.

  14. Det største problemet er at det ikke er noen lover som forbyr røyking i sitt eget hjem.

     

    Det er heller ikke forbudt å lagre fiskeslo i sitt eget hjem...

    Poenget er at der er ulovlig å påføre nabo urimelige og kvalifiserte luktplager.

     

    Men det hele kan komme frem til at du selv må flytte på deg, for å komme vekk fra plagene.

     

    Enig i dette, dessverre.

  15. Det er borettslagets styre som håndhever andelseiernes forpliktelser, og så den korrekte fremgangsmåte er å fremsette klagen overfor borettslagets styre.

     

    Det er likevel vanlig at man først retter en vennlig henvendelse til naboene direkte, og dersom dette ikke medfører noen bedring, nevnes også dette i klagen.

     

    I denne saken er dine samlede plager en kombinasjon av leilighetenes beskaffenhet og din helsetilstand, så du skal ikke se bort i fra at du blir nødt til å dokumentere ulempene ved en uavhengig bygningsrapport og legeerklæring. Det er gjennom dette styret gis grunnlag for å vurdere dine ulemper.

     

    Styrets eneste sanksjon overfor andelseiere som ikke etterlever sine forpliktelser er salgspålegg. Dette krever vesentlig mislighold, og spørsmålet her blir da i hvilken utstrekning din nabo kan røyke i sin egen leilighet før det foreligger vesentlig mislighold. Dette er så vidt meg bekjent ikke blitt prøvd i rettspraksis.

     

    Dersom naboene dine ikke prøver å slutte av egen vilje, så tror jeg du må finne deg i å leve med ulempene en god stund. Røyking anses som en del av den alminnelige livsutfoldelse og det kan være vanskelig for en andelseier å kutte ut dette.

  16. Dersom du ikke overholder betingelsene i kontrakten, så regnes det som kontraktsbrudd og du kan bli holdt erstatningsansvarlig. Jeg tolker klausulen som av vesentlig betydning for salget, da det ikke ville blitt noe salg overhodet uten denne.

     

    Det er imidertid mulig å kjøpe seg fri fra heftelser, så det er jo et forslag du kan vurdere.

×
×
  • Opprett ny...