Smurfelurf

Til allsidig fotografering foretrekkes en nomalzoom. Du har kanskje dette fra før, men du sier ingenting om det. De objektivene du nevner er kanskje best egnet til fugler (på 300 mm) og portretter (på 70-100mm).

Når det gjelder objektivene du nevner her, så har de ganske dårlig lysstyrke. Dette innebærer at du vil få vanskeligheter med å treffe fokus med mindre det er snakk om solskinn. Du vil oppleve at autofokusen "jager".

Jeg kan også anbefale deg å titte på bruktmarkedet på foto.no. Objektiver holder seg som regel godt i pris hvis man handler brukt - man får igjen det samme som man ga for det.

En god skriftlig klage inneholder:

* Beskrivelse av hva slags forhold det klages over, (eksempelvis husbråk i forbindelse med utagerende festing, m.m.)

* Beskrivelse av frekvensen av de påklagede forhold, (dvs. hvor ofte husbråket inntreffer)

* Dato og tidspunkt for de påklagede forhold, (eksempelvis "fra kl 01:00 til kl 04:00 om natten").

* Beskrivelse av hvordan forholdene oppleves for deg, eksempelvis at du blir fratatt søvn på en tid av døgnet hvor man har krav på nattero.

* Angivelse av om forholdet er påklaget overfor personen direkte, og utfallet av dette.

* Hva du som leietaker ønsker oppnådd med klagen. Det kan formuleres slik: "Jeg forventer at De som utleier tar disse forholdene opp med Deres leietaker og gjør de grep som er nødvendig for at forholdet opphører".

Du er i et kontraktsforhold med husverten din, så dette er et forhold du må ta opp med henne. Skriftlige klager og gjerne en logg over alle hendelsene anbefales. Dette gir husverten et bedre grunnlag for sanksjonene.

Hvis ikke dette hjelper, så kan du jo alltids ringe politiet.

Til sist, så synes jeg husverten godtar litt for mye her. For å spekulere litt, så er hun nok avhengig av inntekten, og ser derfor gjennom fingrene på det meste, så lenge husleien blir betalt ved forfall.

Edit: Leif

Reklamasjonsfristen gjelder ikke i tilfeller selgeren har vært grovt uaktsom eller handlet i strid med god tro, jf avhl. § 4-19. Selgeren er nødt til å vite hvilke boder han selger, så her er nok reklamasjonsfristen i behold.

Hvis man skal sette en grense for slike ting, så er jeg tilhenger av å sette en tidsmessig grense. Etter kl 23:00 har folk krav på nattero, og da skal det ikke så mye til.

Ellers avhenger bråket av "kvalitet og kvantitet", dvs. hvor høyt og hvor lenge bråket pågår.

Det fremgår at bygningen er seksjonert, og at han bor i et borettslag. Jeg forstår derfor trådstarter slik at bygningen er et eierseksjonssameie, hvor borettslaget utgjør den ene av disse seksjonene.

Borettslaget skal derfor belastes sin andel av sameiets driftskostnader iht. sameiebrøken.

Andelseier skal betale felleskostnader til borettslaget iht. bygge- og finansieringsplanen. I dag er det vanlig at denne fordelingen er den samme som arealene på leilighetene, men det er nesten like vanlig at det er parametere som differensierer dette. Slikt skal inntas i vedtektene.

Trådstarter gir lite opplysninger om hvordan bygget er organisert, om sameiebrøken og om vedtektene i borettslaget. Derfor er det ikke mulig å gi noe nærmere svar enn dette.

Felleskostnader skal fordeles etter sameiebrøken, med mindre vedtektene sier noe annet.

Hei!

 

"I bygget jeg bor i ja" beklager... Jeg flyttet inn etter at den tidligere naboen hadde flyttet ut fra en annen leilighet. Jeg kjenner ikke personen, men de som har bodd her en stund vet vel hvem det er. Så hvis vi for eksempel tar kontakt og sier at personen må komme å hente det og personen ikke gjør det innen en viss tid så er det bare å kaste det? Dette er et sameie, så om styret gjør det blir vel det riktig.

Fellesarealet forvaltes av sameiets styre, og dermed er det styret som kan sette vilkårene for dette. Utgangspunktet er at det ikke er tillatt å hensette gjenstander uten styrets samtykke, og dermed kan styret få dette fjernet. Styret kan også kreve bortkjøringskostnadene refundert av eieren av gjenstandene.

For at styret skal unngå erstatningsansvar i ettertid, så er det vanlig at styret gir en frist på 14 dager til å fjerne gjenstandene for egen regning.

Et salg forutsetter normalt at det skjer en form for overlevering av en gjenstand. Så lenge man ikke amputerer armen av, mener jeg at det ikke har funnet sted noe reellt salg. Det spiller ingen rolle at man kan ha gode subjektive overbevisningsgrunner for det motsatte, da dette i dagens samfunn vil bli sett på som lureri.

Dette minner meg om den gangen Kristoffer Schau solgte sjelen sin på qxl.no, http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=243599. Den gangen var salget en del av et show, men folk som hadde forsøkt noe tilsvarende tidligere var blitt stoppet av qxl, så dette var nok et godt regissert unntak.

Når det gjelder spørsmålet ditt om utleie av kropp i forhold til sexkjøpsloven, så tror jeg man må se på den reelle handel i forhold til forbudet. Man kan ikke unngå forbudet ved å kalle handelen noe annet.

Nå har jeg ikke helt bestemmelsene i hodet, men jeg mener det er slik at det kun gjelder én måneds gjensidig oppsigelsestid ved utleie av et enkelt beboelsesrom.

Noen kan sikkert utdype nærmere

Kanskje du bør spørre på bilforum e.l. hvor brukerne har litt mer peiling på hva en slik reparasjon faktisk koster. Da får du en bedre pekepinn på hvordan du stiller deg. Brukerne på dette forumet har i hovedsak juss som interessefelt, ikke bilseter.

Og nei, en skadelidt kan ikke kreve den dyreste utbedringen som finnes. Det er en rimelighetsgrense, samt et slingringsmonn på prisvariasjon.

Hvis du finner ut at en utbedring koster omtrent det taxisjåføren krever, så er det bare å bite i det sure eplet og betale.

Du bør få denne innretningen din godkjent av en rørlegger eller noe, slik at du ikke løper noe erstatningsansvar dersom denne feiler.

Utgangspunktet er at det er den som til enhver tid er hjemmelshaver til leiligehten som er ansvarlig for å betale fellesutgifter til sameiet. Malerarbeidet er utvilsomt bygningsmessig arbeid som vedrører vedlikeholdet av bygningen, og således går dette inn under fellesutgifter. Dermed er utgangspunktet at nåværende eier, dvs. kjøper, er ansvarlig overfor sameiet.

Spørsmålet er så om kjøper kan kreve dette refundert av selger. Dette beror på hva som er avtalt mellom partene. Dersom ingenting er nevnt om dette, gjelder avhendingslovens regler om opplysningsplikt, hvor spørsmålet er om dette er utgifter selger kjente eller burde ha kjent til.

Slik du beskriver innkrevingsmetoden i sameiet, forstår jeg det slik at fellesutgiftene holdes lave, (kanskje kunstig lave), men at det kreves inn ekstraordinære fellesutgifter i forbindelse med større vedlikeholdsarbeider. Dette er forhold man må opplyse om, slik at kjøper ikke tror at fellesutgiftene forblir "utrolig" lave.

Etter min mening ligger det i dagen at man må opplyse om at alle utgifter til tidligere vedlikeholdsarbeider ikke er betalt fullt ut. Avhendingslovens regler om opplysningsplikt forbyr selger å stikke av fra regningen i slike tilfeller. Slike utgifter virker alltid inn på avtalens innhold, slik at kjøper ville ha forbeholdt seg dette (eller gjort en avtale med selger om at dette skal belastes ham).

Jeg har ikke paragrafen i avhendingsloven i hodet, og gidder ikke søke ...

 

Jeg tror jeg forstår hva du mener når det gjelder mitt nåverende 17-55 v sigma 30/Canon 28. En 35 f/1.4 er uaktuell prismessig, og da er spørsmålet om det kan være en fordel for meg å gå for en av de nevnte objektivene.

Kjøp brukt og prøv selv. Du er den eneste som kan avgjøre om disse er gode nok for deg. Dersom du vil selge, blir ikke tapet så stort.

Det blir påpekt at Sigma 30/Canon 28 må blendes ned noe for å få det beste ut av dei. Med utgangspunkt i at Canon 17-55 eller Sigma 30 blir brukt på 30 mm til å fotografere det samme motivet, der Sigmaen blir blendet ned til f/2.8 kan jeg da forvente at Canon 17-55 kan brukes fullt åpent? Hvis Canon 17-55 også må blendes ett steg eller flere, så må det vel tross alt være noe å hente med ett slikt "mindreverdig?" objektiv?

Jeg har bare eid EF 28/1.8, som jeg kjøpte brukt. Han som solgte trengte den ikke, da han anskaffet et bedre objektiv, som var ... EF-S 17-55/2.8 IS!

EF 28/1.8 var aldri noe favorittobjektiv hos meg, så det ble sjeldent brukt. Øynene mine åpnet seg da jeg anskaffet EF 35/1.4. Mye mer smell i fargene, skarphet på vidåpen blender, ...en fryd!

At Sigma 30/1.4 må blendes ned, er bare noe jeg har plukket opp på forskjellige fora. Siden denne ofte sammenliknes med EF 28/1.8, gjør at jeg tenker mitt om det.

Nå er vel poenget med lyssterke objektiver at de brukes pip åpent.

Det er riktig. En annen fordel med lyssterke objektiver er at man får en mye lysere søker og slipper fokusjag. Samt det som Sutekh nevner om stemningsfulle bilder. Vi er ikke uenige om dette.

Poenget mitt var, hensett til trådstarters utstyrsliste, at han kanskje burde seg om etter et objektiv som ikke står tilbake for det han allerede har fra før. Når han allerede har 17-55'en, som går for å være et gromt glass i (nesten) L-kvalitet, så er neste nivå et mer naturlig valg. Erfaringen min er at har man fått smaken på "L", så er det ingen vei tilbake.

Objektiv: Canon 17-55 f/2.8 (kjøpt brukt)

Med en EF-S 17-55/2.8 IS i stallen synes jeg ikke et lyssterkt fastobjektiv fremstår som noen mangelvare.

Både Sigma 30/1.4 og EF 28/1.8 må blendes noe ned for å bli skikkelig gode, og dermed blir det ikke mye å vinne på disse objektivene. Skal noen oppgradering være noe for seg, må man nok opp noen flere hakk, slik som til EF 35/1.4.

Jeg hadde Canon 28/1.8 på EOS 30D og synes den er litt vel soft. Etter en stund kjøpte jeg Canon 35/1.4, og kvalitetsforskjellen var merkbar. Den var virkelig verdt pengene.

Ellers ser jeg at Canon EF 35/2 anbefales mye. Det er kanskje verdt å ta en titt på den.

- Og hvis du virkelig liker å fotografere, så kommer du helt sikkert til å kjøpe fullformat senere. Da er det veldig greit at objektivparken er i orden.

Edit: leif

Hei.

 

Går og pønsker på å oppgradere mitt 30D. Jeg er egentlig ganske fornøyd med den gamle sliteren, men kunne ønske meg bedre autofokus og bedre iso egenskaper.

 

Alternativene jeg vel har sett meg ut er 7D eller 5D mkII. Kunne selvsagt hatt lyst på et 1D Mark 4, men da begynner det å bli saftig dyrt.

 

Jeg har mest EF-linser fra før, så det er ikke noe problem å gå opp til fullformat, men er det nødvendig? Jeg har lest gjennom en del av trådene som omhandler emnet her på forumet, men jeg synes det er vanskelig å velge. Hva synes dere forumeksperter?

Jeg er i samme situasjon som deg, med en 30D og en haug med EF-objektiver, og snuser på ett nytt kamerahus. Jeg kunne nesten ha skrevet et tilsvarende innlegg som deg, bortsett fra det at jeg vurderer brukt 1D mk3 i tillegg. Sistnevnte har glitrende følgefokus, kvalitet hele veien, og et hav av innstillingsmuligheter.

Nå skal det sies at valg av kamerahus er et veldig personlig valg, hvor de egenskapene som er viktigst for deg, blir de avgjørende - ikke hva andre mener. Personlig heller jeg til 1D mk3.

Til sist er det kanskje verdt å nevne at Canon iht sine sykluser nok vil lansere nye kamerahus i august/september. Kanskje 60D (siden prisene på 50D dumpes)?

Regelen er at styret kan fastsette hvordan fellearealene skal brukes, så fremt annet ikke er fastsatt i lov eller vedtekter. Dette innebærer at styret kan pålegge sykkelparkering på spesifikke plasser, og forby det på andre.

Det er ikke nødvendig for styret å angi noen annen grunn for dette enn at de ønsker orden i gården.

Det hensiktsmessige i denne saken, er å forespørre styret om å etablere en sykkelparkering utenfor hvor du ønsker at denne sykkelen skal stå. Du kan også argumentere med at det er problematisk og tungvindt med den eksisterende ordningen. Hvis styret ikke godkjenner dette, kan generalforsamlingen - som styrets overordnede organ - bestemme noe annet. Dette fordrer da at du fremmer din sak på generalforsamlingen.

Når du skriver at du har fått klager på bakgrunn av at du ikke har etterlevd borettslagets regler om sykkelparkering, så har du rett i at det skal en del til for å bli kastet ut. Avgjørende er om misligholdet er vesentlig, noe som domstolene er siste instans til å avgjøre. Men siden saken ikke er på dette nivået, trenger man ikke å si noe mer om det i denne omgang.

Begge objektivene yter god macro.

For øvrig er også tredjepartsobjektiver, som Sigma og Tamron, glitrende på macro. Generelt sett er macroobjektivene gode, og noen anbefaler Sigma og Tamron fremfor originaloptikk.

Når det gjelder de objektivene du nevner, så må man være klar over følgende forskjeller:

* 60mm'ern kan kun brukes på kamerahus som tar EF-S. I tilfelle du skal oppgradere kamerahus senere, er det ikke gitt at du kan bruke dette objektivet.

* 100mm er noe tyngre og større i form, men også bedre bygget.

* 100mm har bedre bokeh, som følge av at brennvidden er større.

* 60mm kan - av noen - oppfattes som om den er bedre på dybdevinkel enn 100mm.

For nærmere tester av disse objektivene, kan du lese her:

http://www.the-digital-picture.com/Reviews...ens-Review.aspx

og her:

http://www.the-digital-picture.com/Reviews...ens-Review.aspx

Jeg ville tippe at en brukt 30D i dag selges for ca kr 2000,- - 2500,-.

Mange vil nok ha den nye 7D og derfor selge unna sine xxD'er, så dermed presses prisen ned.

I et borettslag deler 2 leiligheter et fellesareal/gang som også har et lite rom.

Hvis den ene leiligheten blir kjøpt og denne får dette rommet med på kjøpet burde ikke da fellesutgifter osv revurderes? Siden den ene leiligheten mister et visst areal av fellesarealet og den andre får mer?

Det er uklart hva du mener her. Mener du sammenslåing av to andeler, eller mener du utbygging?

Uansett, er det noe sted man kan gå for å få bekrefta hva man eier i et borettslag? På samme måte som noen går til kommunen for å få oppmålt og bekrefta eiendomsgrenser? Det må vel være registrert et sted offisielt hvem som eier hva?

Tidligere var leieobjektet mellom andelseier og borettslaget definert i en leiekontrakt, slik at denne kunne utfylle hva som inngikk i leieobjektet. I dag har borettsregisteret i Ullensvang overtatt registreringen av andelene, og så vidt jeg vet krever de kun SSB-nummer for identifikasjon av leiligheten.

Wikipedia:Seksjonering

Nei, seksjonering gjelder kun ved eierseksjoner - dette er borettslag.

Inn under forvaltning kommer trolig også eventuelle husleieøkninger som følge av store kostnader knyttet til et konkret prosjekt.

Nettopp, og styret har faktisk en plikt til å foreta en økning av felleskostnadene dersom dette er nødvendig.

Dersom styret unnlater å regulere felleskostnadene i samsvar med økte utgifter, og dette medfører økonomiske misligholdskonsekvenser for borettslaget, eller i værste fall konkurs, kan styret holdes ansvarlig.

Aller først vil jeg peke på at det nye ventilasjonsanlegget sannsynligvis ikke settes inn for moro skyld, men derimot som en nødvendighet for å holde bygningsmassen ved like. Det tilligger styret å holde bygningsmassen ved like,

Dette vil sannsynligvis være et sentralt punkt dersom man ønsker å kjempe mot dette.

Enig. Og så lenge trådstarter ikke har opplyst om bakgrunnen for skiftet av ventilasjonsanlegget, tror jeg drøftelsen for vår del stopper her. (Hvis han ikke kommer med noe mer snacks, slik som inhabilitet i styret, e.l.)

Dette spørsmålet har jeg ikke vært borte i før, men jeg tror jeg kan svare.

Aller først vil jeg peke på at det nye ventilasjonsanlegget sannsynligvis ikke settes inn for moro skyld, men derimot som en nødvendighet for å holde bygningsmassen ved like. Det tilligger styret å holde bygningsmassen ved like, og dermed er utgangspunktet mitt at styret kan bestemme dette uten generalforsamlingsvedtak.

Slik jeg forstår problemet ditt, er spørsmålet om det finnes noen innskrenkninger i styrets myndighet for å kunne sette inn ventilasjonsanlegg i hver enkelt leilighet og om den enkelte leilighetseier kan motsette seg dette.

En innskrenkning følger av brl. § 8-9 nr 1 hvor det følger at generalforsamlingen må samtykke med 2/3 flertall for ”ombygging, påbygging eller andre endringar av bygg eller grunn som etter tilhøva i laget går ut over vanleg forvaltning og vedlikehald”. Dette er muligens en ombygging eller endringer i bygget, men det sentrale spørsmålet er om dette går ut over vanlig forvaltning eller vedlikehold. Dette mener jeg det ikke gjør, idet jeg forutsetter at ventilasjonsanlegget er en nødvendighet for å holde bygget ved like. For ordens skyld nevner jeg at det skal mye til før et bygningsmessig tiltak går utover vanlig forvaltning og vedlikehold, så lenge tiltaket har et vedlikeholdsmessig poeng.

Det følger av dette at styret ikke trenger å legge det frem for generalforsamlingen. Dersom styret likevel velger å gjøre dette, så kreves ikke 2/3 flertall, men derimot simpelt flertall.

En annen innskrenkning følger av myndighetsmisbruksregelen i brl. § 8-15, som forbyr å ”gi visse andelseigarar eller andre ein urimeleg fordel til skade for andre andelseigarar eller laget”. Spørsmålet som da må stilles, er om noen andelseiere får en urimelig fordel av ventilasjonsanlegget og hvorvidt dette er urimelig til skade for andre. Du opplyser ikke hvilke ulemper du får som følge av ventilasjonsanlegget, men jeg tror ikke dette er særlig relevant her.

En siste ting jeg vil peke på: Dersom styret ber generalforsamlingen samtykke i tiltaket med 2/3 flertall, så vil domstolen være svært tilbakeholdne med å overprøve generalforsamlingens skjønn. Hvis jeg skulle gitt et råd til styret under den omstendighet at det er motstand internt blant andelseierne om ventilasjonsanlegget, så ville jeg sagt at det beste måtte være å legge frem saken for generalforsamlingen med 2/3 flertall, slik at all rettslig tvil ryddes av veien.