Jump to content

Martin O. Nygård

Medlemmer
  • Content Count

    157
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

208 :)

About Martin O. Nygård

  • Birthday June 21

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

1374 profile views
  1. Inkludere merverdiavgift ved beregningen av kostnaden for forsvarets innkjøp er bare tøv. Nullsumspill hvor det bare flyttes papirtall mellom diverse offentlige budsjetter slik at det ser ut som om man bruker mer penger på forsvaret enn man egentlig gjør.
  2. Hvor populær vil den bli på bruktmarkedet med en inflasjonsjustert 2000.- kr per måned for all fremtid batterileieavtale. Og hvor lang er denne fremtiden. Vil de komme om 7-10 år og si at den er utdatert (ikke lenger noe de kan tjene penger på), anbefale en ny bil og skrote den gamle. Mange tidlige elbiler er i dag nærmest verdiløse fordi batteriene er kjørt og rekkevidden er mindre enn 40km istedetfor 100km og det er for dyrt å kjøpe nytt i forhold til bilverdien. Hvordan blir det da å selge en bil helt uten batteri. Og TU: Hvor er maks tilhengervekt. Den er ganske viktig i Norge og enda mer for SUV.
  3. De gjør som Norge med jagerflyene, går for få og dyre. Men mange mulige fiender har ikke dyre våpen hvor en 15 millioners rakett kan være kostnadseffektiv. Taliban hadde bare menn, geværer og IED's. Da ville stridsvogna vært mer effektiv for den kan dele ut både dyre granater og billige kuler. Akkurat som ubemannede Predator droner lenge har vært mer kostnadsefektive enn dyre og bemannede jagerfly. Disse rakettene er imponerende, men antagelig ikke engang avskrekkende for de som amerikanerne aldri vil komme i kamp med som russere og kinesere, men skremte aldri Taliban. Et bråkende stalinorgel ville antagelig vært mer skremmende. Akkurat som sirena pa Stuka'en ikke i seg selv drepte noen men hadde en billig psykologisk effekt. Norge produserer dyre men i praksis ubrukelige våpen. Intet annet enn showpieces for utstillinger og demonstrasjoner. Må det være teknologi kunne vi forst finne opp en drone som ikke blir sjøsyk om den ikke sendes opp fra et flatt stillestående underlag. For å finne de riktige våpen må amerikanerne begynne a tenke på i hvilket århundre deres fiender befinner seg. Samt alvorlig begynne med mer psyops og fremtidsplanlegging. Ikke tenkte de på hva som skjedde når de hadde vunnet slagene i Irak og ikke hadde de en exit-strategi for Afghanistan. De kan erobring men er eledige på okkupasjon.
  4. 3 lastefly synes lite for 11 land. Problemet med å eie sammen med andre er at når en krise oppstår trenger de alle flyene samtidig. Amerikanerne tror de kan klare å sende 1 fly ut av Kabul per time. Om de alle tar 600-800 passasjerer ville det gå kvikt men skal de bgrense det til de 134 setene vil det ta lang tid. Og hva med de som ikke kan komme seg til flyplassen. Det som er skremmende er at den amerikanske generalen fremdeles tror de har 14 dager på seg til slutten av august, som var den opprinnelige planen. Problemet med alle milliardene og utstyret som ble pøst inn var at man prøvde å lage en afghansk forsvarsstyrke basert på vestlig standard hvor man gikk inn i en enhetlig hær og det var tilfeldig hvor i et tilfeldig sammenrasket land man ble utplasert. Da hadde ikke soldatene noe nært å forsvare som de var villige til å dø for. Istedet for å bruke den sveitsiske modellen og basere seg på militia, eller heimevern om du vil, som kun forsvarer sine egne hjemsteder. La de fra Kabul beskytte Kabul og det samme med Herat, Kandahar o.s.v. helt ned til den lokale landsby. Med lokalt respekterte ledere som ofiserer og egen familie som mulige ofre om man taper. Og hvor var de kvinnelige soldatene som representanter for en gruppe som virkelig hadde noe å tape. Selv norges bidrag var for snevert. Istedetfor å tenke strategisk i vårt bidrag hjalp vi med trening på lavt nivå men bidro lite med nytenkning til hvordan Afghanistan kunne forsvares pa afghanske premisser. Eller med andre ord hva som virket når vesten støttet afghanerne mot russerne. La oss håpe de ikke har klart å skape et nytt krigsherrestyrt Somalia.
  5. Flere hundre volt høykapasitets ladekabler høres ut som et sikkerhetsproblem på brygga. Og hvilken invirkning vil all denne elektrisiteten, og krypstrømmen som kommer med den i et maritimt miljø, invirke på anodene vi alle bruker for a beskytte skingjennomføringer i metal. Ser for meg noen vil finne anodene er helt borte etter en halv sommer mens andre vil finne båten sunket fordi diverse beskyttende metal senket i saltvann har blitt oppløst grunnet dezincifisering. For ikke å snakke om propelakslinger, drev og lignende som vil ende opp rosenrøde. Verst vil det gå ut over metalbåten som har et par helelektiske naboer.
  6. Det er flere eksempler på ulykker hvor flykroppen har brukket i 2 eller flere deler og mange passasjerer som ikke satt akkurat der overlevde. Med denne konfigurasjonen blir de dusjet med bensin og brannen skjer i flykroppen istedetfor rundt vingene. Tanker annet sted enn i vingene har tradisjonelt blitt plasert i den mye sterkere delen av flykroppen hvor vingene er festet. Brann innen flykroppen fyller kabinen med røyk så raskt at nesten ingen kommer ut så ikke beregn at du kan flykte ut av et fly hvor kabinen allerede er i brann. Om de ikke med jevene mellomrom i kabinen installerer brannsikre skillevegger hvor døren autolukker.
  7. Her har noen bare tenkt mer kapasitet og mer utstyr er bedre og glemt at monsteret skal ta av og lande også. Første gangen de testet pa landingsplatformen ved rikshospitalet i Trondheim ble sjefen for hospitalet kastet i gjerdet av lufttrykket og hjelmer fløy rundt. Andre gangen, i går, kastet det opp småstein på gata under hvor en ambulanse sto parkert utenfor akuttmottaket i blokka hvor det lander på taket. Ambulansen fikk vinduet knust. Og dette skal lande på usertifiserte plasser rundt omkring for å hente folk fra ulykker og andre hendelser. Større er ikke alltid bedre. 99.99% av tiden skal det ikke hente opp flest mulig fra en båt langt til sjøs. Blir nok en rosa elefant som utenom trening står mye, brukes til framvisning men finner få virkelige oppdrag. Men en sjelden gang i blandt vil det gjøre noe spektakulært og alle beslutninstakerne vil slå seg på brystet og si de tok det riktige valget.
  8. Tenk hvor sårbart vårt samfunn har blitt. Et Melkøya på Mongstad og selvforsyning i Norge er en illusjon. At millarder til bøndene sikrer matforsyningen er en fantasi for hvor mange elektriske traktorer, skurtreskere og lastebiler er det her på berget. Og travgampene er lite egnet. Eller forventer de at nordmenn bosatt i Norge skal ut på åkeren i en krise og håndpløye, plante og plukke. Det siste går jo ikke så bra under CoVid19 krisen.
  9. Det synes som om forsvarsministeren enten ikke har lest eller ikke har forstått rapporten når han sier a svret er i langtidsplanen som innehar 5 fulle fregatt besetninger. Rapporten sier jo klart at det den norske marine for tiden regner som en full besetning egentlig er en halv besetning, så en eller gang i fremtiden vil vi komme opp i 2 1/2 besetninger for nå 4 fregatter. Mens ekspertisen sier vi skulle hatt 10 (nå 8). Og blir HI erstattet trenger Norge 10 besetninger. De fleste sivile skip i konstant drift trenger jo 2 besetninger hvis vi beregner norske sjøfolk. 1 på skipet og 1 i land på perm. Men jeg antar at når de sier andre lands mariner har doble besetningen er det på skipet så kanskje vi for norske forhold trenger 4 x nåværende storrelse besetninger for hver fregat altså 16 besetninger eller 8 fultallige besetninger, halvparten ombord og halvparten på perm. En marine overbemanner jo normalt, for i krig vil det ble en stor del fortløpende frafall. I alle fall er Bakke på jordet og ikke noe nær behovet med sin roing, og ror man på land går det ikke fort.
  10. Det er lett å ta i bruk fine fraser som LMC (Lean Manning Concept) men ofte blir ikke forutsetningene etterfulgt. I dette tilfellet mangel på opplæring. Hvorfor et land som Norge trenger å spare på nummeret i besetning når de kan sløse bort milliarder på ekstra dyrt og tilpasset utstyr er et annet spørsmål. Tydeligvis har tidligere forsvarssjefer svunget sparekniven feil og adoptert floskler istedetfor effektiv forsvarsevne også i fredstid. Til og med Bakke-Jensens stilling bør det stilles spørsmål ved. Han har konstant kommet med budsjetter hvor hoveddelen av investeringene ligger mange år frem i tiden med begrunnelsen det tar tid å skaffe komplisert utstyr. Rekrutering, trening og overbemanne skipene er noe som kan gjøres nå. Det tredje er hvorfor forsvarets skip ikke har automatisk lukkende dører som kan manuelt åpnes om noen må evakuere gjennom dem men så automatisk lukker seg igjen. Ferger har hatt det i flere tiår. Kombinert med førstegangstjenestende sammen med nyutdannede offiserer er det virkelig den beste måten å bemanne disse overdyre skipene. Ferskinger som i krise blir redde og gjør hva som helst for å komme raskest ut. Vi så jo fra de første bildene at enhver dør til dekk stod åpen. Istedetfor karriere marine sjøfolk for hvem lukke ethvert skott etter at de har passert gjennom blir en reflekshandling. Minst en av disse må forandres, enten bemanningen eller automatikken, helst begge for folk feiler i krisesituasjoner.
  11. Dette skipet er vel et av de minst egnede for mannskapsløs ferd. For det første er det selvlastende og hver eneste last er forskjellig. I tillegg inkluderer lastesikringen av båter som dekkslast ofte sveising av krybber og nye festepunkter til dekket og tilpasset hver enhet. Gjort av mannskapet hvor en ellers måttte flydd in spesialister til hver havn det besøkte. Og hvem går rundt og sjekker fester, etterstrammer stropper/kjetting/vaiere og legger til nye underveis på et mannskapsløst skip. Det skal mer til for autonomisering enn trygg navigering. Hva blir det neste tulleforslaget, mannskapsløse cruiseskip.
  12. I praksis sleper de 2 båter. Den havarerte plus en slepebåt bak der igjen som slepes bakover men sørger for styring av slepet og bremsing om nødvendig. 2 knop er en god fart for full kontroll og raske forandringer om noe skjer. Husk skipet som slepes er i dårlig balanse. Om man drar bare litt i feil retning kan det trippe over seg selv og velte. Normalt har nordsjø slepebåter kun en et par hydrauliske stolper midt på akterdekket som vaieren går mellom De er tilpasset platform sleping og ankerhåndtering hvor flere av de arbeider sammen. Og de har kanskje ikke kunnet rigge for bridle sleping som har en viss selvstyring.
  13. Man skulle tro eierne av båten som falt av og forsikringselskapet ville organisere en slepebåt til å gå ut og berge den, istedetfor å tvinne tommeltotter og håpe staten vil fikse brasene. Før i tiden ville det vært eiere av båter med slepekapasitet, og det finnes mange ledige av dem dottet rundt norgeskysten, som ville gått de 4 timene ut i havet ut og berget den. For så å kreve 20% bergelønn av alle forlatte verdier som ble reddet (12 millioner for den lille og mye mer for den store). Men slike opportunister finnes vist ikke lenger. Nå venter alle hjemme i stuen på en godt betalt garantert beløps finværs kontrakt og imens ødelegges verdier. Spørsmål; hvorfor svingte de ikke de solide kranbommene på tvers av skipet som en rask og enkel motvekt mot den under dekk lasten som forskjøv seg. 20 grader list er bedre enn 30 grader.
  14. Mudderverket på plass kan kun mudre/drille nesten til siden av skipet men ikke under det. Og nå har de funnet en bergformasjon under baugen av Ever Given og et hull i skroget (ballast tank) de prøver å tette. Så det tok nok mer enn sand for å stoppe skipet fra å gå mye lengre inn i siden av kanalen med den farten det hadde. Selv om de sist natt kunne bevege akterenden noen meter side til side har de nå utsatt kveldens høyt tidevann operasjon. Offisielt inntil de har mer trekkraft på plass, men en må tro at de også vil finne ut om de kan skade skipet ytterligere hvis det faktisk henger fast på fast grunn med fjell gjennom skroget. Da er kanskje løsningen som noen foreslo å grave en ny kanal rundt det hele. Men hvor raskt det kan gjøres er vel sterkt avhengig av at det er sand og ikke bergformasjoner rundt området. Både det og tanken om å demme opp for a løfte vannstanden en meter eller to bør fra senest siste høye tidevann på onsdag vurderes i paralell til avlasting av containere.
  15. Hvis skipet ikke er ute senest onsdag vil høyvann minke med 10 cm, eller vekten av 250 containere, om dagen de første 2. Det kan fort bli en nullsumspill avlastning og de foreslåtte 600 containere avlastet fra baugen vil neppe gjøre mye forskjell. Den tidevannstabellen jeg ser på fortsetter å gå nedover til 20 april når det er 60 cm eller 1500 containere lavere. Hva som er skuffende er at kanalmyndigheten ser ut til å prøve en ting og først når den feiler begynner å planlegge og samle sammen utstyret for plan B. Istedetfor å paralellplanlegge og iverksette å få inn utstyret for planene A til Z nå så det blir mindre dødtid mellom hver. Tid er tydeligvis ikke penger der i strøket.
×
×
  • Create New...