Frekkas

Angående Staff

 

Er det noen som vet om det finnes grunnlag for å ta hensyn til kulturelt betingede forhold i straffeutmålingen? Jeg tenker selvsagt på om det innenfor gjeldende rett finnes grunnlag for lavere utmåling hvor et drap kan karakteriseres som "æresdrap".

 

(Her er det ikke meningen å appellere til den emosjonelle delen av forumbrukerne som har lyst til å sende personlige meldinger til Staff, som sikkert leser innleggene på forumet, f.eks. "ærlig talt Staff blablablaidiot osv".)

Såvidt meg bekjent er det ingen straffeutmålingsbestemmelser som overhodet tar dette i betraktning. Norsk rettstradisjon går jo gjerne langt i motsatt retning, nemlig at slike forbrytelser virker straffeskjerpende.

Vegtrafikkloven er vel grei å ha med. Pluss et par artikler om tap av førerrett. Er jo en gjenganger her. Tap av førerrett Tap av førerrett 2

Jeg hadde nekta å uttale meg til de jeg..

 

Ang eventuelle resultater av noe sånt - tviler på at du får prikk på noe rulleblad, du er tatt for nasking, ikke noe alvorlige ting. Men jeg er ingen advokat, dette er ren synsing.

 

Han er strengt talt ikke tatt for nasking av to grunner:

 

1. Det var ikke han som tok gjenstanden.

 

2. Det er påtalemyndighetene som avgjør om de har nok å gå på i denne saken av beviser.

 

Selv om du er 17 år, burde du med stor sikkerhet blande inn dine foreldre.

Det er korrekt at trådstarter ikke kan straffes for naskeriet i seg selv. Det som derimot er på det rene er at den straffbare handlingen faller inn under normen i strl. § 391a. Handlingen vil falle inn under bestemmelsen om lite heleri i strl §391a, 3. ledd.

Edit: Villkårene i strl § 266 kan ikke sies å være oppfylt og den kan aldri få anvendelse i et slikt tilfelle.

Svaret er allerede gitt i forarbeidene

Beklager, jeg misforsto nok innlegget ditt litt trådstarter. Trodde det var et av de evinnelige trådene der folk maser etter førerkortet etter å ha fått sperrefrist på 2 år for å han kjørt med 3 i promille osv. Ikke meningen å være frekk, bare en misforståelse

Er sperrefristen opphørt kan du jo som nevnt i tidligere innlegg bare ta kontakt med etterforsker i saken eller politijuristen for å høre. Du har vel mobiltelefon

§ 8-2. Tap av førerett for kortere periode enn 6 måneder

 

Med mindre særlige grunner foreligger i det enkelte tilfelle, skal det ikke kreves ny førerprøve som vilkår for gjenerverv av førerett når tap av føreretten er fastsatt for 6 måneder eller kortere tidsrom. Dette gjelder likevel ikke dersom vedkommende ilegges straff for flere trafikkforseelser som enkeltvis ikke ville medført tap av førerett samt i tilfelle som omhandlet i § 2-9, eller det var gitt førerett på prøve, jf. § 8-4.

Edit: Du hadde vel ikke prøvetid? Husk at jo mer faktum du gir, jo lettere blir det å hjelpe deg

3.3.7.2 Kjøpersiden («forbrukeren»)

Forbrukerbegrepet bør i første rekke omfatte fysiske personer som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Innholdsmessig innebærer dette en viss utvidelse av forbrukerbegrepet, ved at yrkesanskaffelser og visse former for investeringskjøp blir omfattet. Ved kjøp med blandet formål vil det som i dag være avgjørende hva som er det hovedsakelige formålet med kjøpet. Videre vil forbrukerdefinisjonen når det gjelder fysiske personer, ikke lenger inneholde et krav om synbarhet for selgeren. Dette innebærer også en utvidelse av forbrukerbegrepet. På de punktene hvor det er usikkert hva som følger av forbrukerkjøpsdirektivet har departementet lagt opp til et vidt forbrukerbegrep, slik at det ikke oppstår problemer i forhold til direktivet, som er et minimumsdirektiv (jf. artikkel 8 nr. 2). Det er stor oppslutning blant høringsinstansene når det gjelder utformingen av forbrukerbegrepet for fysiske personer.

Det kan være tvilsomt hva som nærmere omfattes av direktivets uttrykk «yrkes- eller forretningsvirksomhet» (engelsk: «business, trade or profession»), og som dermed faller utenfor forbrukerdefinisjonen. Kjøp til bruk i næringsvirksomhet faller klart nok utenfor. Anskaffelser til bruk i et ansettelsesforhold skulle etter direktivets ordlyd også falle utenfor direktivets forbrukerdefinisjon. Det synes imidlertid å være den vanlige oppfatningen at anskaffelser i ansettelsesforhold er omfattet av forbrukerbegrepet gjennom tilsvarende formuleringer i andre forbrukerbeskyttelsesdirektiver. Departementet tar her ikke standpunkt til tolkingen av direktivet på dette punktet, idet det uansett foreslås en forbrukerdefinisjon som er forenlig med begge tolkingsmulighetene.

 

Direktivet sier ikke noe om hvordan kjøp med delt formål skal vurderes, med andre ord i tilfeller hvor kjøperen opptrer dels i egenskap av næringsdrivende, dels i egenskap av forbruker. Tar en direktivet strengt på ordet, faller kjøp med delt formål utenfor virkeområdet. Et slikt kjøp er nemlig «knyttet til vedkommendes yrkes- eller forretningsvirksomhet». Det kan være tvilsomt om direktivet skal tas strengt på ordet på dette punktet. Heller ikke på dette punktet er det imidlertid nødvendig å avklare tolkingstvilen, fordi det uansett foreslås en løsning som er forenlig med begge tolkingsmuligheter, ved at det avgjørende er hva som er kjøperens hovedsakelige formål.

Etter ha ha lest gjennom forarbeidene er jeg langt på vei enig med KVTL dersom man skal kategorisk legge til grunn at skoene utelukkende skal benyttes til inntekts erverv.

Skal man tillate seg å spekulere littegrann i faktum (for en gangs skyld ) og det som nok vil være det naturlige benyttelsesområde, sammenholdt med at det ikke er noe synbarhetskrev i forbrukerkjøpsloven vil det være naturlig å anta at denne kan komme til anvendelse. I alle praktiske henseender vil den i alle tilfeller gjøre dette.

Det er ikke verre enn å argumentere med at skoen har vært benyttet vel så mye på fritiden som i den aktuelle jobben. Slik det fremgår av faktum har kjøper benyttet skoen på en sommerjobb på en resturant en sommermåned. Jeg kan vanskelig se for meg en student som kjøper sko til 1300 kr for å benytte disse kun i forbindelse med denne jobben.

Det er som sagt lov å tenke litt utenfor boksen. I strafferetten snakker man om at gjerningsmannen må ha utvist subjektiv skyld for å kunne straffes. Det er som sagt vanskelig å gjøre dette da de fleste mennesker ikke er tankelesere mm.

Skal man trekke det hele veldig langt kan jeg vanskelig se at det skal være mulig for selger å hevde at skoen ble kjøpt i hensikt av næringsvirksomhet i dette tilfellet.

Beklager et til tider usaklige innlegg, men reelle hensyn er undervurdert

Det er langt fra åpenbart at det kan tolkes slik med tanke ot. prp. 44 (2001-2002) pkt. 3.3.2: å kjøpersiden er det et grunnkrav at salgsgjenstanden er «til personlig bruk» for kjøperen eller noen i hans eller hennes nærmeste omgangskrets. Det er klart at kjøp til bruk i næring faller utenfor definisjonen. Det samme gjelder etter tradisjonell oppfatning kjøp av ting til bruk i yrke, f.eks. en arbeidstakers kjøp av dress til bruk i arbeidet - selv om en slik tolking av bestemmelsen i dag ikke er opplagt.

Dersom du ser hva Gaidararos har skrevet og hva advokatforeningen mener om saken skjønner du sikkert begrunnelsen for at det er etisk tvilsomt.

Herregud, nok en førerkort tråd. Let i noen av de andre utallige trådene som finnes om tullinger som mener de må har førerkortet tilbake. Er sikker på at din grunn er mye bedre enn alle de andre unnskyldningene jeg har sett her.

Tror du skal være glad vi ikke har slike tilstander i Norge hva det gjelder rettshjelp mm. Etikken i det hele er jo yderst tvilsom.

Ja. Alle utgifter i forbindelse med inntekts erverv kan i teorien trekkes fra. Rent praktisk blir dette som regel "spist opp" av minstefradraget for vanlige lønnsmottaker.

I denne saken må det være lov å tenke litt utenfor boksen. Faktum slår fast at skoene er ødelagt etter et par dagers bruk. Om de er brukt på jobb eller fritid er vel knekkende likegyldig i alle prakiske henseende. Det er simpelthen ikke behov for å opplyse i hvilket formål de er kjøpt. Gjør det hele enkelt og spar seg selv og selger masse problemer.

De rådene der er noe av de beste jeg har lest på dette forumet.

Man kommer langt ved å oppføre seg som folk.

Her var det jammen nivå

Her var det mye tøys igjen..

For det første må man skille mellom en innbringelse og en pågripelse. Den første er et polisiært tiltak, det andre er et straffeprossesuelt tvangsmiddel. Det er en vesensforskjell på disse hva angår lengde av tiltaket og formålet med inngrepet.

Er du pågrepet kan du faktisk sitte i politiarrest i 3 døgn, før du eventuelt overføres til fengsel. Innbringelse er hjemlet i politiloven §§ 8-9. Jf. § 9 kan du holdes i arrest til du har blitt edru. Firetimers regelen finnes i pl. §8.

Spesielt..

Betviler særdeles sterkt på at du vil få tillatelse til å innføre slike all den tid det finnes et forbud mot disse. Du får nok nøye deg vanlige kniver.

Ta en tur på våpenkontoret på nærmeste politistasjon så får du nok svar. Det svaret setter jeg ganske mye på at er nei.

Ulovelig?

Det kommer selvsagt an på hva bakgrunnen for oppholdet er.. Er det er straffbart forhold, så ja.

Kom med en begrunnelse da. Jeg mener at selve oppholdet på glattcella - eller drukkenskapsarresten - ikke vises på verken uttømmende eller vanlig politiattest.

Nå gav jeg er generelt svar. De fleste som blir fengslet starter som regel med et opphold i politiarrest, ekesmpelvis ved varetektsfengsling el.

Innbringelse etter politiloven hva gjelder beruselse mm. vil selvsagt ikke komme på en politiattest. Det er forøvig ikke oppholdet i seg selv som havner på politiattesten, men det straffbare forholdet jf lov om strafferegistrering

Edit: Et forelegg gitt jf. strl. §350, som jeg regner med er gitt i dette tilfellet kan havne på en slik attest jf strafferegisteringsloven § 6 nr. 3 avhengig av formålet med attesten.

Det kommer selvsagt an på hva bakgrunnen for oppholdet er.. Er det er straffbart forhold, så ja.

Om man kjøper et spill og laster ned en crack som man da benytter for å slippe å bruke CD/DVD, gjør man da noe ulovlig og straffbart? Jeg viser til denne diskusjonen.

Ja, jf. åndsverkloven § 53a. Det er forbudt å omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer som rettighetshaver eller den han har gitt samtykke benytter for å kontrollere eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring for allmennheten av et vernet verk.

Spørsmålene er:

 

1. Når man har kjøpt et spill, har man da på noen som helst måte forpliktet meg til å kun bruke produktet slik produsenten ønsker? Om ja, ved hvilken hjemmel?

Både ja og nei. Du har jo forpliktelser gjennom den avtalen du har inngått sålenge det ikke ligger preseptoriske regler til hinder for dette.

2. Om man er uenig i vilkårene som kommer når jeg installerer spillet, kan jeg da heve kjøpet (la oss innbille oss at angrerett ikke eksisterer).

Jeg betviler sterkt at du kan hevde hevingsgrunnlag på bakgrunn av at det fremkommer en avtale du burde ha satt deg inn i på forhånd.

Det essensielle er vel at jeg er ute etter hvilken lover som gjelder når jeg kjøper et PC-spill. Man inngår jo ingen avtale der og da, intet signeres. Hvorfor er man forpliktet til å måtte godkjenne vilkår når man installerer spillet? Hvorfor bes man ikke om å godkjenne dette når kjøpet blir gjort?

 

Jeg er spesielt interessert i henvisning til norsk lovverk fremfor vill gjetting her. På forhånd takk for hjelp.

Forbrukerkjøpsloven og angrerettloven er jo alltid aktuelle ved forbrukerkjøp. I dette tilfellet er jo også lov om opphavsrett til åndverk sentral.

En grei innføring i opphavsrett gir Olav Torvund http://www.torvund.net/index.php?page=opph-innl

Hvorfor spør du?

Herregud..

Interessant KVTL, ryddig og grundig!

Godt du rotet opp det der så jeg slapp å gjøre det selv

Dette ligger jo i nærheten av det man naturlig kunne anta var inntatt som begrunnelse for denne kriminaliseringen.

Det som er interessant er jo uttalelsene fra utvalget og derifra kan jeg tenke meg mye av kritikken har utgangspunkt.

Tvert om vil en innføring av et uaktsomhetsansvar kunne medføre en risiko for nedsubsumering. I det ligger at voldtekter som i realiteten er forsettlige, likevel kan bli bedømt etter uaktsomhetsalternativet fordi dette er lettere å bevise og begrunne. I så fall kan ofrenes rettsvern snarere bli svekket enn styrket. Ofrene kan i visse tilfelle få et skjerpet ansvar for å si klarere ifra, og resultatet kan bli en ansvarsforskyvning fra gjerningsmann til offer.

Altså enten er det jo voldtekt, eller så er det ikke det. Snodig denne mellomløsningen lovgiver har konstruert her.

Å si noe generelt om uaktomsomhet er greit å begynne med. Uaktsomhet innbærer at man har opptrådt klanderverdig og annerledes en en fornuftig og samvittighetsfull person vill ha gjort. Enkelt kan man si at du kan bebreides for handlingen du har begått eller følgene den har fått. Gjerningsmannen kan eksempelvis ha vært uforsiktig enten fordi han ikke har vært hensynsfull nok eller at han har vært uoppmerksom.

Det normale i strafferetten er at det kreves forsett jf. strl §40. I andre tilfeller er uaktsomher nok som feks i strl §192, der skyldkravet for første ledd i bestemmelsen er grov uaktsomhet. Grov uaktsomhet har av Høyesterett blitt betegnet som "en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranledninger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet"

Gjerningsmannen måtte altså forstå at hans handling kunne få en følge og at han dermed kan bebreides. Akkurat hva dette kan eksemplifiseres med i §192 vet jeg ikke, da jeg ikke sitter på noen spesiell strafferett akkurat nå.

Men min antagelse vil være at han måtte forstå at handlingen ikke innebar noe samtykke fra den andre part.

Ingen kontrakt - ingen rettigheter.

For noe sprøyt. Ikke for å henge ut noen, men dette viser tydelig hvor mange som svarer på legitime juridiske spørsmål uten å ha peiling i det hele tatt. Dette ødelegger forumet spør du meg.

Slike svar gjør meg litt irritert, og slike svar er mye av grunnen til at jeg hverken gidder å lese eller skrive så mye i dette jussforumet lengre. Det er kanskje påtide å starte med litt mer aktiv moderering av kategorien, eller å få en moderator med en viss innsikt.