Frekkas

Det kommer helt an på hva du mener med privat eiendom. Sitter du hjemme i din egen stue og napper i loffen, kan du selvsagt overvåke deg selv så mye du ønsker.

Kameraovervåkning av offentlig sted omfattes av personopplysningsloven, og er i utgangspunktet ikke tillatt, dersom du ikke har særlig grunn til det. Offentlig sted kan være et område som er åpent for alminnelig ferdsel, eksempelvis et fellesareal eller lignende.

Herregud for et usmaklig innlegg.

Er dette hele oppgaven eller en del av en oppgave? Hvor lang skal oppgaven være?

Det kan vel være verdt å spesielt diskutere legalitetsprinsippets positive og negative angivelse, spesielt med tanke på kompetanse. Skillet går mellom rettslig bindende beslutninger og faktiske handlinger. Få med det alternative kompetansegrunnlag, feks privat autonomi. Virkningen av en kompetansemangel for faktiske handlinger eller rettslig bindende beslutninger er svært forskjellige.

Forøvrig er jeg ikke sikker på at innholdet på siden kan karakteriseres som straffbart. Har ikke orket å lese gjennom så mye av tullet som står der, kun et raskt overblikk. Ytringsfriheten strekker seg meget langt., og det må tillegges vesentlig vekt her.

Selv om det er slik at en server står i utlandet betyr ikke dette automatisk at norsk lov ikke kan anvendes. Reglene om dette finnes i straffelovens alminnelige del. Du kan altså straffes etter norsk lov, selv om du begår den straffbare handlingen utenfor kongeriket når visse betingelser er oppfylt.

Selv om det er slik at en server står i utlandet betyr ikke dette automatisk at norsk lov ikke kan anvendes. Reglene om dette finnes i straffelovens alminnelige del. Du kan altså straffes etter norsk lov, selv om du begår den straffbare handlingen utenfor kongeriket, når visse betingelser er oppfylt.

Leste du ikke forrige innlegg i det hele tatt?

Herrejesus!

Hvordan klarer dere alltid å spore disse debattene helt ut på viddene, med å begynne med et faktum for så å slutte at vi lever i en politistat. Logikken henger jo ikke på greip overhodet her!

Selvsagt finnes det eksempler på at Politiet, som alle andre samfunnsaktører, offentlige som private, på et eller annet tidspunkt gjør ting som kunne eller burde vært gjort annerledes.

Generalisering utifra enkeltstående hendelser fører sjelden noe godt med seg, hverken i tilfellet over eller noen andre.

Husk at Politiet er det sivile smfunnets maktapparat. Dette betinger at man i enkelte tilfeller må utøve makt over borgerne og inngripe i deres integritet og personlige sfære.

Dette er ikke bare nødvendig, men også ønskelig for å ha et velfungerende samfunn. Det er også begrunnelsen for at Politiet har både et mandat gjennom lover og regler som både skal sikre samfunnet og den enkelte borger det blir gjort inngrep ovenfor.

Okei, ikke la dette spore helt av da..

 

Har jenta godtatt inndragelse av førerkortet?

 

Hvis ikke, så må kortet returneres etter 3 uker eller det reises tiltale. Det kan jo godt lønne seg, siden i værste fall så vil hun få samme straff + 1-2 tusen ekstra i rettskostnader.. men tingen er jo at hvis hun står så sterkt som du sier så vil hun jo kanskje i bestefall unngå både bot og inndragelse, eller kanskje bare unngå inndragelsen.

 

Min erfaring er at de vil ha saken bort så raskt som mulig og slipper den ofte som en varm potet hvis de viser seg at de må arbeide litt for å fakta på bordet.

Dette gjelder dersom førerretten er midlertidig fratatt jf vegtrafikkloven § 33 nr. 3. Dette er ikke lovanvendelsen her.

Du har da vitterlig fått svar på det du spurte om. Du må også tåle at historien din stilles spørsmål ved for å få klarlagt faktum tilfredstillende. En teoretisk historie ja... :!:

Hun hadde ikke drukket og dette er fakta og ikke synsing. Jeg hadde drukket men jeg var så godt som edru da dette var kl 3-4 om natten og vi var på vei hjem.

Isåfall, hva var hun ruset på? Det er vel den tiden man er mest edru på når man har drukket hele kvelden.

Sorry, min gode mann. Den historien din kjøper jeg ikke! Det er jo et eneste langt eventyr. Men takk for god underholdning.

Edit: @Frekkas

Det er mulig det passer til nicket ditt... Men innlegget ditt var vel ganske usaklig og forhåndsdømmende?

forhåndsdømmende? tja, mulig det. Usaklig, nei. Har hørt mange sutrehistorier som dette. Ta deg en tur i Tinghuset en dag så skal du se. Fantastisk for noen unnskyldninger det kommer frem.

Ja, du var vel også klinke edru og fikk med deg alt som ble gjort og sagt?

Det samme gjelder sikkert venninna di. Hun spurte helt sikkert bare og det på en normal og høflig måte.

Ja, riktig. Tenker de har en litt annen versjon av hva som skjedde.

Tap av førerrett regnes ikke som straff. Det er ingen menneskerett å ha førerkort, det er noe man gjør seg fortjent til etter spesielle regler.

Syns det er helt topp at det praktiseres slik, så lærer man kanskje å ikke gjøre dumme ting i fylla.

Scanne og legg ut da! Hvor bra ser den ut?

Dagens sjanseløsmedalje i papp på begge sider utdeles herved til deg.

Litt merkelig at du som kjøreskolelærer ikke er kjent med vegtrafikkloven §24

§24. Alminnelige regler om førerett, førerkort, føreprøve og kompetansebevis

Den som skal få førerkort må være edruelig, og det må ikke være noe å si på hans vandel ellers. Han må ha tilstrekkelig syn og førlighet, nødvendig åndelig og legemlig helse og ha bestått førerprøve. Departementet 3 kan bestemme at den som vil ta førerprøve, må ha gjennomgått fastlagt føreropplæring.

Antar at du og de andre kjørelærerne er tjent med at disse kravene er oppfylt.

Fant dette på http://www.ekrene.no/lereplan.php

Politiet har i spesielle tilfeller og etter spesielle regler,myndighet til å utsette førerprøven og utstedelse av førerkort.Dersom du har sperrefrist kan du heller ikke øvelsekjøre uten spesiell tillatelse.De mest vanlige grunner og utsettelsestid:

· Kjørt uten førerkort:………………………………………………….minst 6 måneder

· Kjørt uten førerkort og forvoldt større skade………………………..minst 12 måneder

· Straffet eller dømt for beruselse…………………………………………..…inntil 2 år

· Kjøring som ville medført inndragelse………………………...minstetid eller for alltid

· Mistanke om straffbart forhold…………………………………….…inntil 3 måneder

Litt vanskelig å svare på dette spørsmålet med det faktum som er forlagt. Jeg velger å forutsette at nektelsen på førerkort hjemles i nettopp vegtrafikkloven § 24, 4 ledd, og da nærmere bestemt i edruelighets og vandelskravet.

Håndhevingsinstruks vedrørende nektelse og inndragning av førerkort, nektelse og tilbakekalling av kjøresedler, fastsettelse av kjøreforbud m.v. slår fast følgende

Ved vurderingen av en søkers vandel skal det tas utgangspunkt i bøte- og strafferegisteret. Er det registrert forhold som bør tillegges betydning, skal det ikke gis samtykke til erverv av førerett før det er gått minst 1 år siden den siste straffbare handlingen ble forøvet. Se for øvrig pkt 3.1.3 første avsnitt.

 

 

3.1.5.3 Lovovertredelser uten tilknytning til motorvogn

 

I utgangspunktet bør erverv av førerett ikke nektes dersom lovbruddet ikke har sammenheng med motorvogn eller adferd i trafikken.

 

Erverv av førerett vil likevel kunne nektes dersom de(t) straffbare forhold viser at vedkommende førerkortsøker har så vesentlige personlighetsavvik og mangler ved vurderingsevnen at det er grunn til berettiget tvil om han har evne og vilje til den tilpasning som sikker ferdsel i trafikken forutsetter, herunder å utvise den nødvendige hensynsfullhet. Slik berettiget tvil vil foreligge dersom vedkommende har forvoldt alvorlig legemskrenkelse eller vist hensynsløs adferd av annen art, som røper et ustabilt sinn eller at han lett kommer i affekt.

 

Videre vil ileggelse av straff for ulovlig bruk eller befatning med narkotika gi grunnlag for avslag på søknad om erverv av førerett. I utgangspunktet bør det også i slike tilfelle gå ett år fra gjerningstidspunktet før søknad kan innvilges. Også en enkelt bøteleggelse for bruk av narkotika bør medføre nektelse av erverv av førerett. Dersom det i slike tilfelle ikke er noe ytterligere å utsette på vedkommende søkers vandel, kan det vurderes om søknad om erverv av førerett kan innvilges før det er gått ett år.

3.1.6 Vegtrafikkloven §24 fjerde ledd - Edruelighetskravet

3.1.6.1 Innbringelse - bøteleggelse/domfellelse for beruselse

 

Vegtrafikkloven §24 fjerde ledd bestemmer at den som skal erverve førerett må være edruelig. Det er lovens forutsetning at søkerens edruelighet skal kontrolleres før førerett erverves.

 

Ved vurderingen av en førerkortsøkers edruelighet vil det vanligvis være tilstrekkelig å ta utgangspunkt i politiets egne registre (bøte- og strafferegistret), herunder opplysninger om innbringelser i drukkenskapsarrest, jf. politiloven §9 (tidl. løsgjengerloven §20). Er det grunnlag for tvil, bør det innhentes nærmere opplysninger

 

Flere bøteleggelser og/eller innbringelser de siste par år bør føre til at søkeren nektes adgang til å erverve førerett.

Så til spørsmålet om politiets kompetanse i slike tilfeller.

Departementet uttalte i høringsnotatet at nektelse av førerkort etter vegtrafikkloven § 24 fjerde ledd første punktum om mangelfull vandel og edruelighet må kunne sammenlignes med andre situasjoner hvor et forvaltningsorgan avslår en bevillingssøknad på grunn av svikt i søkerens personlige kvalifikasjoner. Det ble lagt til grunn at edruelighetsvurderingen har klare likhetstrekk med vurderingen etter § 34, og at det vil være lite hensiktsmessig å belaste domstolene med denne type saker. Om vandelsalternativet ble det uttalt at dette har en sterkere tilknytning til straffbare handlinger, men at slike vurderinger også må foretas i andre typer forvaltningssaker, og at det legges opp til en helhetsvurdering som ikke knytter seg direkte til en bestemt straffbar handling. Departementet gikk derfor inn for at nektelse av førerkort fortsatt bør være et forvaltningsvedtak, jf. høringsnotatet s. 35.

Hei!

 

Jeg jobber i butikk, og i det siste er det flere og flere som prøver seg med lånt legitimasjon etc, og det er vel ikke lovlig å fremvise falsk legitimasjon i forsøk på å kjøpe f.eks alkohol?

 

Kan personen som får legitimasjonen, om man er sikker på at det ikke tilhører personen foran deg, beholde den, eller er man pliktig til å levere tilbake? Er vel endel utesteder som beslaglegger falsk legitimasjon?

 

Takk for svar!

For å svare på spørsmålet ditt..

Det faktum at du holder tilbake noens eiendeler mot deres vilje, vil være et straffeprosessuelt tvangsmiddel vi kaller beslag. Dette reguleres i straffeprosessloven § 206 jf § 176.

§ 206. Uten beslutning av påtalemyndigheten kan politimann ta beslag når han setter i verk beslutning om ransaking eller pågripelse, og ellers når det er fare ved opphold. Beslag kan tas av enhver når den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor.

 

Beslaget skal straks meldes til påtalemyndigheten. Finner denne at beslaget bør opprettholdes, utferdiger den en skriftlig beslutning med slikt innhold som nevnt i § 205 første ledd annet punktum.

Beslag må anses for å være et relativt inngripende tvangsmiddel, slik at det alltid må gjøres en fortløpende forholdsmessighetsvurdering jf strpl. §170a. En slik form for beslag må i denne sammenheng ses i sammenheng med pågripelsen man gjør i dette tilfellet.

I praksis vil det altså si at man tilbakeholder personen, tar legitimasjonen i forvaring og kontakter politiet. Merk at en tilbakeholdelse ikke trenger å ha karakter av fysisk tilbakeholdelse for at det skal anses som en straffeprosessuell pågripelse.

Det vil etter straffeprosessloven, i utgangpunktet, aldri være anledning for vektere eller butikker å ta beslag, for å bygge opp et slags hittegodslager som leveres politiet med jevne mellomrom. En slik pågripelse sammenholdt med beslag skal alltid straks meldes politiet, og de skal bekrefte at de vil avhente vedkommende og beslaget innen rimelig tid. Er ikke dette tilfellet må du levere tilbake legitimasjonen og la vedkommende gå.

Husk på at du skal være nær 100% sikker før du bestemmer deg for å holde tilbake legitimasjonen med mistanke om at den er falsk. Er du usikker på om det er riktig person på legitimasjonen, er du jo alltids i din fulle rett til å nekte dem å kjøpe øl. Å kjøpe øl er ingen menneskerett, men det er faktisk en menneskerett å få sine eiendeler eller person krenket. Så konklusjonen er altså, er du 100% sikker på at du har en person som fremviser en falsk legitimasjon kan du holde han og legitimasjonen tilbake. Er du ikke sikker får du nekte han og kjøpe øl og la han gå..

Disclaimer: Har ikke vurdert de materielle villkårene ift pågripelse.

For noe sprøyt! Vektere har ikke noen annen myndighet enn en hvilken som helst annen borger.

Vi venter i spenning.. Nesten like nervepirrende som en julekalender dette her

Amen

Legg ved hva du vil, hjelper deg særdeles lite.

Har sett litt på linken til nettsiden du legger ved i søknaden.

Dette bærer vel ikke akkurat preg av å være noen organisasjon med et fritidstilbud for ungdom. For meg fremstår det som en snowboardklubb av halv- eller helkommersiell karakter. Dessuten kommer det ikke frem noen plasser av du skal være organisasjonens primus motor eller grunnlegger.

Hadde du vært en nødvendig og sentral figur i en frivillig organsisasjon som organiserte turer for vanskeligstilt ungdom, er det mulig en slik søknad kunne innvilges av ren velvilje fra Politiet. Selv en slik grunngiving faller jo i utgangspunktet utenfor "særlige grunner".

Poenget mitt er at du ikke har særlige grunner og det er jeg rimelig overbevist om.

Du må jo for all del søke, men ikke bli overrasket om svaret er nei.

Søknaden din ser forsåvidt bra ut den Mads, men det forandrer likevel ikke det faktum at du ikke har "særlige grunner".

Som nevnt tidligere stilles det relativt strenge villkår for å få nedsatt sperrefrist etter søknad. "Særlige grunner" er riktignok ikke nok ikke like tyngende som "meget tungtveiende grunner" i vtrl § 40, 1. ledd, 2. punktum, men utifra en normal språklig forståelse av begrepet, sammenfalt med håndhevingsinstruksens pkt 2.9.2, kan det ikke være tvilsomt at du faller utenfor dette.

Som nevnt i forrige innlegg kan eksempler på slike "særlige grunner" være alvorlig sykdom, vesentlig forverret økonomi mm. Eksempler her kan være at du eller noen i husstanden rammes av kreft, og må kjøre til behandling tre ganger i uken, eller at du ikke er i stand til å forsørge deg selv, uten ved hjelp av et kjøretøy. En slik vurdering ift. vtrl §40 vil alltid være en skjønnsmessig vurdering, dog innenfor det skjønnet det er anledning til å utøve. Det er nettopp dette håndhevingsinstruksen setter rammene rundt her, som for ethvert forvaltningsorgan.

Det er forståelig at det kan være vanskelig å tolke slike begreper som "særlige grunner" i lovtekster, men husk at slike begreper nesten aldri gir fritt spillerom for lovanvender, enten det er forvaltningen eller domstolen. Når det gjelder det forvalningsmessige skjønn -er dette ofte langt mer innskrenket sammelignet med domstolen, nettopp i form av forskrift eller rundskriv, blant annet grunnet i det forvaltningsmessige prinsipp om likebehandling osv.

Etter min mening er lovens villkår om "særlige grunner" ikke oppfylt.

Merk forøvrig at det som hovedregel alltid kreves dokumentasjon på en søknad av en slik karakter.

Ønsker ikke å høre om hvor "teit" jeg har vært osv for at jeg mistet lappen, og at man må tenke seg om etter som at jeg allerede har hørt det nok både på dette forumet og andre steder. Lurer bare på et kjapt spørsmål ;

 

Vegtrafikkloven § 40 sier;

 

quote: § 40. Forkorting på grunn av etterfølgende forhold.

Dersom særlige grunner taler for det, kan politimesteren eller den han gir myndighet forkorte den perioden for tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn mv. som er fastsatt ved dom eller forelegg, jf. § 33 nr. 1 og 2, jf. nr. 6. Dersom meget tungtveiende grunner taler for det, kan perioden forkortes selv om minstetiden etter lov eller forskrift ikke er utløpt.

Bestemmelsen gjelder tilsvarende for sperrefrist etter § 24 a annet ledd og kjøreforbud etter § 35 første ledd.

 

Betyr dette at om man har en særlig grunn, at man kan få tilbake lappen ved søking?

 

Mads

Hva du mener er særlig grunn er vel forsåvidt så lite relevant det kan bli i denne sammenheng.

I Ot. proppen til endringsloven til vegtrafikkloven mv. heter det

Til ny § 40

 

Første ledd første punktum viderefører en adgang for politiet til å forkorte varigheten av tapet av retten til å føre motorvogn mv., jf. nærmere punkt 7.1, enten dette er fastsatt i dom eller ved forelegg.

 

Vilkåret om at det må foreligge «særlige grunner» tar sikte på etterfølgende forhold, jf. punkt 7.4.

 

Departementet ønsker å videreføre dagens praksis når det gjelder vektlegging av etterfølgende forhold. Vilkåret skal derfor tolkes i overensstemmelse med retningslinjene i håndhevingsinstruksen punkt 2.9.2.

 

Perioden for tap av førerett mv. skal som den altoverveiende hovedregel bare kunne forkortes etter at lov- og forskriftsbestemte minstetider er utløpt. Etter forslaget skal det gjelde et unntak fra dette bare dersom meget tungtveiende grunner tilsier det, jf. annet punktum. Siden det er etterfølgende forhold som tillegges vekt i vurderingen, jf. foran, er bare regelen i vegtrafikkloven § 39 tredje ledd annet punktum videreført.

 

Avgjørelsen vil være et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningslovens regler.

 

Etter annet leddgjelder reglene i første ledd tilsvarende for de øvrige reaksjonene som omfattes av forslaget om domstolsbehandling, jf. kapittel 6. Ettersom det ikke er fastsatt noen minstetid i forhold til forbud etter § 35 første ledd, får første ledd annet punktum bare betydning i forhold til tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn, jf. § 33, og i forhold til fastsatt sperrefrist, jf. § 24 a annet ledd. Dette er i samsvar med dagens rettstilstand, jf. vegtrafikkloven § 39 tredje og femte ledd.

For å svare på spørsmålet ditt må vi til Håndhevingsinstruks vedrørende nektelse og inndragning av førerkort, nektelse og tilbakekalling av kjøresedler, fastsettelse av kjøreforbud m.v. JD

2.9.2 Vilkår for forkortelse av fastsatt frist

 

Det er som regel bare nye opplysninger eller omstendigheter som inntreffer etter vedtak om inndragning m.v. (f.eks. alvorlig sykdom, vesentlig forverret økonomi) som bør kunne gi grunnlag for en viss nedsettelse av en tidsbestemt frist.

Det stilles altså særskilt strenge villkår for å nedsette sperrefrist, eksempelvis egen eller andres alvorlige sykdom. Det kan være at du rammes av kreft eller blir funksjonshemmet.

På dette grunnlaget er det altså rimelig å konkludere med at du ikke er i nærheten av å få nedsatt sperrefristen med den begrunnelsen du kommer med her. Dette er vel også forsåvidt meddelt deg i din tidligere tråd.

Sitat fra amerikansk rettssal..

Q: Doctor, before you performed the autopsy, did you check for a pulse?

A: No.

Q: Did you check for blood pressure?

A: No.

Q: Did you check for breathing?

A: No.

Q: So, then it is possible that the patient was alive when you began

the autopsy?

A: No.

Q: How can you be so sure, Doctor?

A: Because his brain was sitting on my desk in a jar.

Q: But could the patient have still been alive nevertheless?

A: It is possible that he could have been alive and practicing law somewhere