Erlink

Det er så mange greier som lages som man er keen på å se. Denne står på lista, men jeg har ikke kommet meg til den enda. Ikke første TV-serien som blir kansellert før jeg i det hele tatt rekker å bidra til seertallet. Lurer på hvor mange andre dette også gjelder.

Tror det er viktig å skille mellom konseptet "spill" og appifiseringen av all software. Sistnevnte går også utover spillene. Joda, enkelte spill er designet for å være avhengighetsskapende, men det er ikke at det er spill på dem, som gjør telefonen problematisk. - Innholdet i apper er avhengighetsskapende. Alt fra fargebruk, via notifications til bruke av FOMO som lokkemiddel. - Tilgjengeligheten er veldig absolutt. Du har den i lomma hele tiden. - Mye som foregår på mobilen har såkalt "kortformat" altså trenes du til å ikke orke fordypning og gå videre til neste ting hele tiden. Roblox krysser av på mye av dette, men det gjør også Youtube shorts og Instagram. Jeg mener begge deler er skadelig i lengden, men ikke FORDI det er spill. Det finnes hauger av spill som ikke er skadelige. Og det finnes enda flere som er null stress, så lenge du klarer å styre mengde (omtrent som med godteri)

Kjenner på trangen for et bytte. Siste ting som bikka meg litt, var at jeg skulle sette opp Outlook for faren min, og de serverer reklame inne i innboksen.

Kun Steam? Ser ut som et spill som kunne vært digg å spille på switchen

Hvordan gikk de fra 4 måneders finansiering til å lage Dishonored? Ble det pitcha for noen som investerte penga de trengte?

Kan bli utålmodig med pek og klikk i lengden, men you had me at "Theropods er ikkje lange spelet"

Veldig gøy å dimle rundt sammen med kompis og finne ut av småting, men hvordan vi skal lykkes i å samle noe særlig mer enn 2-3 pers som har tid samtidig, er den ekte utfordringen.

Hvis du likte the Punisher, burde du sjekke ut Daredevil og Punisher-seriene. Samme casting.

Da kan man spille Ocarina of time mens man venter på at GTA6 skal gi etter og komme med en fysisk kopi

I norsk rett hjelper det ikke at man sier fra seg rettigheter i en del sammenhenger. Minimum som følger av loven skal gjelde uansett. Spent på hvilke regler som gjelder i california

Det er større spørsmål i sving i Dune, men om ikke de to første bøkene handler om Paul, så lurer jeg litt på hva de handler om (begge ting kan være sant samtidig). Greia med særlig den første boka er at den omtaler en fyr som mister alt, men som jevnt og trutt "levler opp" til han til slutt blir nærmest omnipotent. (selv om han ikke klarer å unnslippe egen skjebne). Dette er en greie mange av oss er kondisjonert til å heie på. Det er en maktfantasi, og Pauls ønske om hevn er også berettiget. Historien er ment som en advarsel for hvordan gode intensjoner (revolusjon, frigjøring etc) kan ende opp som et terrorvelde og at man mister seg selv (eller lederen man ser opp til) på veien. Men alle Paul bekjemper er jo ti ganger kjipere enn ham, og det er derfor mange lesere leste det som en ren heltehistorie. Bok 1 ender jo også på en slags opptur med masse løfter om hva som kan bli, mens bok 2 er langt mer deprimerende lesning.

Halvparten av de store debattene om alt som er galt med ungdommen og samfunnet kunne vært løst med å bare bygge et chillere samfunn rundt oss. Ta ut noe av verdiskapningen i fritid framfor penger. Litt mindre trykk og støy, litt mindre reklame, litt mindre trafikk. Litt mere ålreite gratistilbud. Det er billigere enn å bruke pengene på politi, sykehus og uføretrygd også. En mulig bieffekt er at flere folk er lykkelige

Her forstår jeg virkelig ikke hva han tenker med, Amazon klarte jo faktisk å lage en av få TV serier basert på en spillserie men de tar ikke lærdom fra sin egen suksess en gang, de tar heller lærdom fra serier som Halo og The Witcher, to serier man virkewlig ikke skal ta lærdom av. Men er det ting ved Fallout-serien som er skrevet for gamere, egentlig? Eller skyldes suksessen at de skriver et manus som fungerer for folk som ikke kjenner spillserien?

Si i fra om Time Crisis 2 kommer med flerspiller. Da kjøper jeg den umiddelbart.

Akkurat nå skulle jeg ønske Sim City lyktes. Akkurat den modellen er jo en slags parasosial spilling der du bygger din by og noen (f.eks. ungen min) bygger sin, men der det legges opp til utveksling av ressurser. Problemet var at dette var tvunget og noe man var avhengig av for å få byen til å gå rundt, i tillegg til at plassen var alt for trang. Som en artig tilleggsmodus, hadde jeg elska det nå. (mindre interessert da det kom ut)

Jeg trodde helt ærlig at Girl Genius ikke var gitt ut enda. Til tross for at det var et spill jeg noterte meg bak øret for mange år siden. Her er det en jobb å gjør med markedsføring.

Dette er jo på en måte betryggende, da. De har finni en bug som sjelden oppstår, men som er gamebreaking? Det betyr jo at mesteparten funker, men at de velger å ikke fucke over en bitteliten prosentandel av kundene sine.

Fordi Norge er et lite land, har vi ganske romslige regler for habilitet i det offentlige. I mindre bygder er det nesten umulig å sitte i et styre uten å ha en relasjon til en eneste søker. Samtidig er det et regelverk som senker terskelen for å frivillig melde seg inhabil. Det nærmest oppfordrer til det. Dermed kan man få situasjoner der juristene (som her) vurderer at ingen lover er brutt, men at man likevel kan kritiseres for å ikke ha gjort ting ryddigere. Det et ganske vanlig forsvar i politiske skandaler at man ikke har brutt loven eller egne vedtekter, men det er på ingen måte automatikk i at man dermed ikke har brutt tillit. Det kan fortsatt være legitimt å kreve noens avgang når de så til de grader har feilvurdert rolle, signaleffekt og behov for ryddighet.

Er dette noe man kan kaste på en 11-åring som ikke enda har oppdaget gleden med rollespilling?

Nor-ge! Nor-ge! Nor-ge!

Det er ikke transportetappe mellom racene. Det er bare animert at racet starter i fart fremfor stillestående. I free roam kan du kjøre transportetappen

Dette er jo talende for mye av problemene med moderne presse. Litt av poenget med å ha en redaktør, er jo at det skal siles på kvalitet og (på sikt) informere og opplyse leserne. I tillegg vil en effekt av dette også være at mediene er med å definere hva som er viktig. Når ingen går til Dagbladet for spillstoff, så KAN det jo ha noe å gjøre med at de kutta alt det stoffet for mange år siden. Det Mads uttaler her, blir en selvoppfyllende profeti.

Det er mulig du har en veldig ensidig omgangskrets, men du har definitivt ikke grunnlag for å tale på vegne av alle heterofile menn. De alle fleste jeg kjenner bruker spenna akkurat som før.

La meg prøve en annen brannfakkel, da. Forenklet formulert for å tydeliggjøre et poeng (selvsagt er det nyanser). Kultur former folk og spill er kultur. Kontinuerlig eksponering for en gitt tankegang, trener hjernen til å "alltid" tenke på den måten. En ting som ofte går igjen i dataspill er tall. Det ligger i dataprogrammets natur at alt kan kvantifiseres. I den virkelige verden er det en politisk skillelinje i mange typer saker mellom de som ser på raske målbare løsninger og de som ser på langsiktige ikke direkte målbare løsninger/verdier. Jeg tror dataspill trener hjernen til å tenke kvantitativt på det aller meste, og det vil trolig bidra til at man i ung alder synes argumentet om mer politi mot barneranere virker som en mer logisk løsning enn ungdomsklubb mot barneranere. Den ene tingen er en veldig tydelig og målbar reaksjon på et problem. Den andre tingen er billigere og mer effektiv, men "virker om 10-15 år" og løser ingenting her og nå. Det er vanlig i politisk diskurs at ting som ikke kan måles direkte blir beskrevet som "naivt". Det finnes forsåvidt også andre eksempler på holdninger som kan formes. F.eks. gjennom at vold alltid er løsningen, eller i gamle dager da vi så en tendens til at alle som skulle skytes var brune etc, men jeg tenker at denne kvantifiseringsproblemstillingen er litt oversett. Og før noen beskylder meg for ting jeg ikke har sagt: nei, huet ditt blir ikke snudd fullstendig av å spille et spill. Men 10 år med eksponering for det samme kan gjøre deg mer tilbøyelig i en retning. Dette spiller i samspill med andre mekanismer i samfunnet som i sum flipper en større andel i en bestemt retning.

FHI eller NFI?