Det er større spørsmål i sving i Dune, men om ikke de to første bøkene handler om Paul, så lurer jeg litt på hva de handler om (begge ting kan være sant samtidig).
Greia med særlig den første boka er at den omtaler en fyr som mister alt, men som jevnt og trutt "levler opp" til han til slutt blir nærmest omnipotent. (selv om han ikke klarer å unnslippe egen skjebne).
Dette er en greie mange av oss er kondisjonert til å heie på. Det er en maktfantasi, og Pauls ønske om hevn er også berettiget.
Historien er ment som en advarsel for hvordan gode intensjoner (revolusjon, frigjøring etc) kan ende opp som et terrorvelde og at man mister seg selv (eller lederen man ser opp til) på veien.
Men alle Paul bekjemper er jo ti ganger kjipere enn ham, og det er derfor mange lesere leste det som en ren heltehistorie.
Bok 1 ender jo også på en slags opptur med masse løfter om hva som kan bli, mens bok 2 er langt mer deprimerende lesning.