Gå til innhold

Erlink

Medlemmer
  • Innlegg

    277
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Nylige profilbesøk

3 292 profilvisninger

Erlink sine prestasjoner

115

Nettsamfunnsomdømme

  1. Synes det er ryddig å ikke dra det ned på 2 og 3, ettersom det er det kunstneriske uttrykket som står mest i veien. Som han skriver, så er gameplayet helt midt på tre og hvorvidt man setter pris på det bestialske, på minsantropien etc er en individuell greie. Det er forskjell på "dette er så absolutt ikke noe for meg, men kanskje andre kan sette pris på det" og "herregud, alt her er bare ræva"
  2. Har du spilt Manhunt? Sånn i tilfelle du er i stand til å sammenligne de to
  3. Gratulerer til både Oda og Gamer. Blir bra dette. Bare ikke glem å skrive selv også. Det er fint med noen kvalitetstakes for å sette standarden.
  4. Det er grunner til å være skeptisk til forbud som løsningen (man kan f.eks. pålegge selskapene begrensninger i businessmodellen), men argumentene til EPIC-sjefen her er jo 100% bullshit. Som om det ikke finnes mulighet for å tilby Roblox studio uten å åpne for onlinespilling. Eller at det ikke finnes andre gode alternativer som ikke er en del av en utbyttende businessmodell.
  5. Det er så mange greier som lages som man er keen på å se. Denne står på lista, men jeg har ikke kommet meg til den enda. Ikke første TV-serien som blir kansellert før jeg i det hele tatt rekker å bidra til seertallet. Lurer på hvor mange andre dette også gjelder.
  6. Tror det er viktig å skille mellom konseptet "spill" og appifiseringen av all software. Sistnevnte går også utover spillene. Joda, enkelte spill er designet for å være avhengighetsskapende, men det er ikke at det er spill på dem, som gjør telefonen problematisk. - Innholdet i apper er avhengighetsskapende. Alt fra fargebruk, via notifications til bruke av FOMO som lokkemiddel. - Tilgjengeligheten er veldig absolutt. Du har den i lomma hele tiden. - Mye som foregår på mobilen har såkalt "kortformat" altså trenes du til å ikke orke fordypning og gå videre til neste ting hele tiden. Roblox krysser av på mye av dette, men det gjør også Youtube shorts og Instagram. Jeg mener begge deler er skadelig i lengden, men ikke FORDI det er spill. Det finnes hauger av spill som ikke er skadelige. Og det finnes enda flere som er null stress, så lenge du klarer å styre mengde (omtrent som med godteri)
  7. Kjenner på trangen for et bytte. Siste ting som bikka meg litt, var at jeg skulle sette opp Outlook for faren min, og de serverer reklame inne i innboksen.
  8. Kun Steam? Ser ut som et spill som kunne vært digg å spille på switchen
  9. Hvordan gikk de fra 4 måneders finansiering til å lage Dishonored? Ble det pitcha for noen som investerte penga de trengte?
  10. Kan bli utålmodig med pek og klikk i lengden, men you had me at "Theropods er ikkje lange spelet"
  11. Veldig gøy å dimle rundt sammen med kompis og finne ut av småting, men hvordan vi skal lykkes i å samle noe særlig mer enn 2-3 pers som har tid samtidig, er den ekte utfordringen.
  12. Hvis du likte the Punisher, burde du sjekke ut Daredevil og Punisher-seriene. Samme casting.
  13. Da kan man spille Ocarina of time mens man venter på at GTA6 skal gi etter og komme med en fysisk kopi
  14. I norsk rett hjelper det ikke at man sier fra seg rettigheter i en del sammenhenger. Minimum som følger av loven skal gjelde uansett. Spent på hvilke regler som gjelder i california
  15. Det er større spørsmål i sving i Dune, men om ikke de to første bøkene handler om Paul, så lurer jeg litt på hva de handler om (begge ting kan være sant samtidig). Greia med særlig den første boka er at den omtaler en fyr som mister alt, men som jevnt og trutt "levler opp" til han til slutt blir nærmest omnipotent. (selv om han ikke klarer å unnslippe egen skjebne). Dette er en greie mange av oss er kondisjonert til å heie på. Det er en maktfantasi, og Pauls ønske om hevn er også berettiget. Historien er ment som en advarsel for hvordan gode intensjoner (revolusjon, frigjøring etc) kan ende opp som et terrorvelde og at man mister seg selv (eller lederen man ser opp til) på veien. Men alle Paul bekjemper er jo ti ganger kjipere enn ham, og det er derfor mange lesere leste det som en ren heltehistorie. Bok 1 ender jo også på en slags opptur med masse løfter om hva som kan bli, mens bok 2 er langt mer deprimerende lesning.
×
×
  • Opprett ny...