Vintersko

Niks..lagrene fylles og tømmes ofte..så nei.. Se her : https://tradingeconomics.com/commodity/eu-natural-gas Se f.eks 5 års horisont...Gassprisene er tilbake til normale nivåer igjen..

Jeg mener også at politiske grep har gjort at kraftprisen vi får i dag inneholder elementer av skatt eller avgiftsøkning om en vil. Det er egentlig såre enkelt. Det skyldes at man politisk åpnet opp for mer overføringskapasitet mot kontinentet med den konsekvens at prissmitte enklere kunne oppstå. Fasiten ble som forventet også mer prissmitte. Alle analyser før kablene ble satt i drift viste også at det ville bli sterkere priskobling mellom Sør Norge og England/EU. Nivået på kraftpriser i EU gikk jo bananas i forbindelse med Ukraina så det man så en periode der etter invasjonen var jo hinsides og selvfølgelig uventet. Derimot var det ikke uventet at prisen i Norge skulle opp som følge av sterkere kobling til f.eks Tyskland. Tyskland hadde jo selv tatt iniativet til å kvitte seg med kjernekraften og erstatte mye av den med uregulerbar kraft - selvfølgelig ville dette ha en kostnad for alle land som har tette kraftforbindelser til Tyskland - deriblant Norge. Jeg har vært med på dette så lenge at jeg vet at flere av de tidligere utenlandsforbindelse først var regulert gjennom bilaterale avtaler. F.eks hadde man slike avtaler mellom Norge og Danmark, samt mellom Norge og Sverige. Faktisk var jeg med i diskusjonene omkring frigivelse av kabelen til Danmark til Nordpool i sin tid. Den kabelen hadde ikke stor nok overføringskapasitet til å ha vesentlig prispåvirkning på det norske markedet. Dessuten ble flyten på kraften i perioder ulogisk sett opp mot pris - så det var fornuftig å åpne opp for at kapasiteten her ble frigitt markedet. Det ble en mer effektiv håndtering av både avtalen og selve flyten ble logisk og det ble mer samfunnsøkonomisk rett. Men, det mener jeg man ikke kan si gjelder de siste kablene som er satt på drift. Det betyr ikke at de ikke vil kunne bidra fornuftig lenger frem i tid. England har jo lovet at de skal bygge massivt med vindmøller. Utfordringen er derimot at EU har kommet inn og definert at man nå må se på hele energimarkedet i Europa som en helhet. Mao - det er ikke lenger en nordisk kraftbørs, men en europeisk. Det betyr at der Norge og f.eks Sverige ser seg tjent med en håndtering - så er det ikke sikkert dette gavner EU som helhet - og da trumfer EU gjennom sin tolkning. Og reglene er som sagt definert av EU. I EU gjelder også "kjøttvekta" for å si det enkelt. De største landene sine interesserer trumfer iblant de minste. EU ser også på Norge og Sverige som land med masse plass til mer fornybar kraft. De har selv slitt med miljøorganisasjoner som har satt foten ned for mer nedbygging av natur - og kanskje de har sett på Norge og Sverige som et sted det er enklere å få bygget ned mer? Det siste her blir litt synsing fra min side, men vi ser i alle fall at EU ønsker at man bygger ut mer her i nord. Og ofte så møter man ikke helt forståelsen for enkle fakta at f.eks Norge har en ekstrem avhengighet til elektrisitet for oppvarming. Selv vårt naboland Sverige har jo ikke basert oppvarming på ren elektrisitet slik vi har gjort i generasjoner. Der bygger man nesten ikke hus uten bergvarme, mens det for 10-20 år siden knapt ble bygget noen hus med bergvarme i dette landet. En høy kraftpris på nivå med EU og et samfunn som ikke er rigget for slikt vil jo smerte mye - det sier seg vel egentlig selv? Sånn sett har man gjennom den politiske godkjenningen av de nye kablene, satt på drift fra 2021, akseptert at Norges befolkning skal få en ekstra utgift på strømregningen. Sånn sett kan man si at dette politiske grepet kan sees på som en avgift eller ekstra skatt om en vil. Når man så vet at mer inntektene som følge av den sterke prissmitten i stor grad blir værende i offentlige budsjetter, og at omtrent alle pengene hentes fra egen befolkning (ikke fra eksportinntekter) - og at alle disse inntektene ikke blir gitt tilbake i sin helhet til husholdninger og industri - vel da mener jeg dette helt klart er en form for ny skatt/avgift. Mao et politisk grep som har medført at befolkingen vil måtte betale en større andel av sin disponible inntekt til elektristet enn tidligere. Og så til slutt bare til en liten fakta sak som kanskje kan vekke litt interesse. Sverige syd (SE4) har historisk ALLTID hatt høyere priser enn sør Norge. Det endret seg med en gang de nye kablene kom på drift. Dette mener jeg er fasiten på at vi beveger oss vekk fra et fornuftig kraftmarked som tjener Norge på sikt. Jeg kan ikke forstå at ikke flere ser faresignalene på hva det betyr. For det betyr at klokken tikker ned for industrietablering i Norge som krever elektrisitet. Det vil bli mindre og mindre attraktivt på sikt om dette fortsetter. Man har frem til nylig viftet med "gullkortet" med billige kraft-avtaler til industrien til Norge. Vestre gikk vel nesten inn og krevde at industrien måtte få billige avtaler. Det er en ren panikk takling - fordi dersom man kan få til billigere langsiktige avtaler i f.eks sør Sverige - vel så vil industrien som i dag holder til i Sør Norge kanskje kikke den veien ved neste korsvei?

Husholdninger kan ikke få slike avtaler - og hva som skjer fremover med muligheten til å tegne slike avtaler skal jeg ikke gå inn på....Du og andre får bare følge med fremover.

Så bra at du fikk en bra kraftavtale for din bedrift. Din avtale på 63.24 øre/kwt kan du også velge å selge over børsen og alternativt sende arbeidsstokken hjem dersom det skulle være lukrativt i perioder. Så enkelt er det ikke for alle - de fleste må i praksis leve med spotprisene som går til himmels i kuldeperioder og raser til bunn når man ikke har behov for kraften. Full kontroll over kraften er et definisjonsspørsmål mhp hva man legger i dette utrykket. Som ansatt i kraftbransjen vet jeg hva EU ønsker å implementere og hva som rører seg der. Målet til EU er så lik pris som overhodet mulig over hele EU. Den Norske kraften er gullstandarden i dette markedet fordi mye av den er godt regulerbar og kan således bidra til å stabil drift i et system med mye uregulerbar produksjon - altså ideelt for f.eks systemtjenester. Målet til Eu er at en kwh i Frankrike skal koste like mye som en kwh i Norge. EU sine reguleringer er også helt hinsides og gjør i praksis mye av kraften dyrere sett med norske øyne. Mange stillinger i kraftbransjen i dag gjør ikke annet enn å følge med på EU forordninger og passe på at selskapet tilpasser seg lovgivning, datautveksling osv - og hver gang det kommer nye krav så må bransjen utvikle nye systemer. IT bransjen jubler - ja jeg har selv hørt de juble. For de som opererer i markedet derimot - er det lite av ny verdi som dyttes inn som følge av alle endringene. Selv har jeg vel tilbrakt måneder tilsammen med å håndtere ulike EU tilpassninger og den rasjonelle delen i meg bare rister på hodet. Samtidig ser vi at prisene på ulike systemtjenester flyr i taket - alt blir mao dyrere. Så jeg tror du skal være lykkelig for den avtalen du har fått tegnet gjennom Fjordkraft. Ikke sikkert Fjordkraft (eller rettere sagt Elmera) vil være like fornøyd over tid.....om de da ikke har har prissikret avtalen allerede. Sett fra innsiden så kan jeg IKKE si jeg ser at vi har full nasjonal kontroll på kraftproduksjonen dersom en ser dette i en større kontekst. Skal en lage et bilde på dette kan vi vel si at Norge er som en fotballspiller på banen. Reglene som skal gjelde i fotball har han ingenting med å gjøre - dommeren som skal passse på at reglene gjelder har han heller ingen kontroll over...Han må bare spille etter de reglene som er og de reglene som kommer. Som nevnt opplever jeg at EU trer regelverket ned over ørene på bransjen uten at bransjen kan gjøre noe annet enn å tilpasse seg. Og implementeringen av disse endringen er ikke gratis. Og der EU kan velge mellom ulike markedsmekanismer så velger de konsekvent marginalprising. Dette til tross for at f.eks Svenska kraftnät har gjort analyser og studier av dette for dette med tanke på systemtjenester og funnet ut at for dem vil det bli dyrere å gå for marginalprising istedenfor pay-as-bid. Og så langt har de jo hatt helt rett i dette - prisene for systemtjenester flyr i været, volumene av systemtjenester flyr i været og nettleien vil nok også fly i været i årene som kommer som følge av EU sine regler. Så jeg mener vi i praksis ikke har full kontroll. Så til vindkraften. Vindkraft mener jeg dessverre har vist seg enormt naturødeleggende. Jeg var svært positiv de første årene Norge satset på dette. Jeg har også i større og mindre grad vært involvert i mange ulike prosjekter med vindkraft opp gjennom årene - både i Norge og andre steder. Slik vindkraften har utviklet seg så får jeg dårligere og dårligere magefølelse for prosjektene. I dag er det slik at man ønsker å bygge ut raskt - så selge seg ut..Mao dette er i praksis blitt et slags pyramidespill der det gjelder å hoppe av så tidlig som mulig for å sikre gevinst. Og jeg ser enorme land areal bli ødelagt. Spesielt der man bygger i innlandet ser jeg mye skog blir rasert. Jeg ser naboer bli plaget - både av støy, men også lysglimt om natten. Og jeg ser mennesker miste sin identitet ved at nære naturområder ødelegges og endres. Jeg får rett og slett vondt i magen av dette. Og så ser vi at selskapene som tar over vindkraften når den er bygget stadig oftere rapporterer om negative resultat fordi antall timer forventet produksjon i prosjektfasen blir midre i virkeligheten. Ofte har eieren sikret en del av produksjonen til faste priser som de da ikke klarer å dekke når det blåser lite - og prisen de må handle for er skyhøy i perioder. Og vi ser at eieren ofte klarer å skatteplanlegge seg vekk fra Norge mhp sitt reelle overskudd. Kanskje de har fått noen ideer av Petter Stordalen? Jeg vet ikke - men jeg liker mindre og mindre det jeg ser. Jeg mener vi IKKE bør bygge ned land for vindkraft for å selge energi til utlandet - vi bør derimot begrense nedbygging til det vi selv har behov for. Jeg mener vi må ta større politisk kontroll på de langsiktige målene for energiforsyningen og ikke la EU diktere dem for oss. Vi må sikre at den kraften vi genererer her i landet blir benyttet til felles beste for landet og dets innbyggere - altså at man i større grad setter samfunnsøkonomiske nasjonale mål foran bedriftsøkonomiske mål, eller overnasjonale mål. Jeg vil ikke ha gratis kraft, potetgull og Cola, men jeg vil ha et system jeg kan være stolt av å ha vært en del av slik at når jeg forteller mine barnebarn hva jeg har gjort - trenger jeg ikke skjemmes over det.

Nedbørsfeltene er ikke endret......De fleste regulerte vassdrag har i store trekk beholdt sine naturlige avløp. I bunn og grunn skal vi være stolte over hvordan vannkraften er blitt bygget ut her i landet. Noen konflikter har det vært, men stort sett har dette foregått på en relativ snill måte. Noen fritidsfiskere vil sikkert mene noe annet, men i store trekk har dette gått bra. Vindkraften derimot har snublet både her og der....

Nei - Gratis Cola og potetgull, eller gratis strøm for den saks skyld, er nok ikke ansvarlig å gi ut. Mye av den kraften som produseres i Norge er av "beste sort" for å bruke et slitt utrykk. Poenget er at den er veldig regulerbar. Sånn sett prises den også blant de høyeste. Men det er ett problem med dette også. Det er at dersom vi ikke klarer å stille konkurransemessige betingelser for et gitt forbruk i Norge for norsk kraft produsert i Norge - vel så vil f.eks industrien flytte ut. Mange større industrikonsern har jo gode betingelser - men dersom produsentene ser at de over tid faktisk kan selge alt på spot til høyere priser - vel så gjør de jo heller det. Og en bedrift i Norge vil som regel også ha større behov for energi for å holde tritt med klima sammenlignet med f.eks tilsvarende industri i EU. Så øker vi f.eks overføringsforbindelser til EU, slik EU selv ønsker, så risikerer vi at produsentene selger all kraft til hva denne kraften er verdt i EU. Og der vi f.eks må regne bort 10-20 prosent i tap til varme for å holde et industrilokale varmt, så slipper kanskje en bedrift i Tyskland i samme bransje unna med 5-8%. Og da har jeg ikke begynt å snakke om transportkostnader for sluttprodukter man produserer. Mao. skal vi i Norge betale like mye for strømmen som man gjør i EU, vel så sparker vi beina under egen industri og isteden beveger oss over på en ren råvareindustri. Og når det kommer til sluttkunder så er det jo slik at vi forbruker mer kraft når behovet vårt er størst - altså når det er kaldt. Og nå ser vi at prisen i Sør Norge er høyere enn i Tyskland når behovet er størst her. Det er jo ofte stikk motsatt profil i Tyskland - der trenger de vel så mye kraft til kjøliing om sommeren..og noe av den kjølingen får de jo til billige sommerpriser av oss. Mao. vi har klimaet mot oss og dersom vi bllir sittende med mer og mer like priser som EU forøvrig - vel så kommer klima faktoren inn og spenner beina under hele samfunnet slik at det å bo i Norge blir ennå dyrere relativt sett enn nede på kontinentet. Sånn sett må vi i Norge ha ett system som sikrer at vi ikke ødelegger for oss selv ved å prise alt av kraft vi har for høyt...for da ender vi fort med å kun eksportere kraften som en råvare til industrien nede på kontinentet...Og det tror jeg vil være en dårlig ide på lang sikt

Forklar da dagens kraftpriser. Gasslagrene er fulle og vi har fortsatt svært høye priser jmf før 2021

Vindkast løsbare? Selv med varmeelement på vindbladene opplever møllene problem med dette den dag i dag. Sitter med førstehåndsinformasjon om møller med varmetråder i selve vindbladene som viser at iskast fortsatt er et problem. Mulig man kan finne en annen løsning på sikt. Men flere av vindparkene har nå sperret for adgang for lokalbefolkningen pga. dette

Jeg har noen forslag. Solceller på bygg - både eksisterende og nye, kan bidra til mer energi uten å bygge ned mer natur. Dette må da inn som ett ledd av flere viktige ENØK tiltak for å få ned forbruket pr. husholdning i Norge. Her må det offentlige altså ta ansvar for å redusere mer nedbygging av natur til ikke mer enn strengt tatt nødvendig. Mitt andre forslag er å skrote elektrifisering av sokkelen og heller la oljenæringen betale for sin forurrensning. Er det ikke lønnsomt lenger - vel da forsvinner det utslippet av seg selv. Videre vil jeg at staten definerer ett sett med regler som sikrer samfunnsøkomi når det komme til store forbruksenheter - som f.eks datasentre. Her må en kunne sette krav for å slippe til aktører som f.eks google. Man må kunne vise til et positivt samfunnsbidrag for den energien man forventer å bruke før man får bygge. Det er jo egentlig såre enkelt i grunn - man kan ikke bare bygge ned natur uten at den som bygger betaler prisen for nåværende og kommende generasjoner. Vi må akseptere at noe vindkraft kan bygges, og vi må akseptere modernisering og justering av på konsesjonene på eksisterende vannkraft. Men vi må sikre at ethvert grep som gjøres gir en positiv effekt for Norge AS på overordnet nivå. Vi bør ikke bare si ja fordi en kommune ønsker å si ja fordi et inngrep gir klingene mynt i deres kommunekasse - det må en vurdering av samfunnsnytten for hele landet som helhet til. Og naturinngrep må få en prislapp man kan regne mot - i dag er den alt for lav. Denne prislappen bør gjelde for all nedbygging av natur. Kraftbransjen har blitt "invadert" av mennesker med profittjag som eneste formål fordi våre politikere har ønsket det slik. Mange bryr seg mer om egen lommebok enn hva det enkelte tiltak betyr for samfunnet som helhet. Vi må vekk fra dette!

Jeg har spasert over Altadammen, jeg har vandret gjennom hele det regulerte området til Blåsjø - har også gått over Storvassdammen, Oddatjørndammen og Førrevassdammen Og selvfølgelig har jeg vært på sysendammen og samt besøkt rembelsdalsvatnet og langavatnet samt kraftverkene Lang og Sy-Sima på vei over hardangervidda til fots - Og jeg har vært på Tafjord anleggene og vandret i fjellet her samt beøsk alle anlegg i Aura kraftverksgruppe. Jeg finner ikke disse inngrepene som store sammenlignet med de jeg ser på vindkraft anleggene. De styggeste anleggene er ikke at de du nervner heller - men kanskje anlegg som i Nore (Tunhovd) - når de er tappet ned - samt noen anlegg i Telemark. Ja- det er selvfølgelig naturinngrep, men de hinder ikke folk fra å bevege seg i disse områdene slik som f.eks vindkraften.

Utfordringen, sett med norske fobrukeres øyne, er jo at den vektede prisen for eget forbruk nå er i ferd med å bli høyere enn for den tyske forbruker : Høyere vinterpriser på strøm i Sør-Norge enn i Tyskland – Dagsavisen Det nytter ikke å komme med gammel statistikk i en verden som endrer seg raskt.. Videre vet vi jo at den norske forbruker av enkle klimatiske forutsetninger vil ha behov for mer energi for å holde f.eks 20 grader innendørs. Høyere kraftpriser i Sør Norge vil således slå hardere ut på husholdningenes disponible inntekt enn tilsvarende priser vil gjøre i Tyskland. Det er egentlig ganske enkelt alt sammen. I Norge har vi masse regulerbar produksjon som vi kan selge til de høyeste prisene som er å oppdrive gjennom året nettopp fordi den er regulerbar. Men konsekvensen for samfunnet som helhelt ved å prise denne "gullkraften" til høyeste pris til enhver tid kan faktisk være uheldig. Jeg er for eksport og import av kraft - men vi må sikre at vi gjør det på den samfunnsøkonomiske mest fornuftige måten. Det trenger ikke være noen ren plan-økonomi i dette - men man må sikre at det skjer på en fornuftig måte også sett med neste generasjoners øyne Og jeg vil at man begynner å utdanne folk som kan kjernekraft -det er kunnskap vi trenger å ha klar for neste generasjon.

Årsaken til dette kommer av politiske mål som følge av det grønne skiftet. Det er altså noe man har valgt å gjøre for å redde klimaet. I MDG så var jo tonen den at natur måtte vike for klima. Det føles sikkert ikke som noe stort problem dersom man bor sentralt og vindparkene som bygges befinner seg langt vekk. I alle fall får man det inntrykket. Men er man glad i natur og vil ta vare på denne naturen også for neste generasjon - vel så bør man gå litt inn i seg selv og tenke gjennom hvilke løsninger man velger. I alle fall må våre politikere tenke gjennom dette før de slipper løs selskaper som skal bidra til løsningene for fremtiden. Husk at i dagens system så skal man gjerne ha maksimalt 20 års horisont for sin investering - det gir ofte kortsiktige løsninger. F.eks kan en være å bygge 10 vindparker og selge dem på rot med en gang de står der og så sikre sin gevinst...Hva som skjer etter 20 år er da ikke deres problem lenger - men det blir et samfunnsproblem på sikt.

Vannkraft utbygging gir veldig lite synlig naturinngrep. Jeg vet fordi jeg arbeider med dette og har besøkt alle større anlegg i Norge inklusive store reguleringsområder. Som ivrig turgåer har jeg krysset der de fleste regulerte anlegg er i Norge) - Problemet med vindparker er at de båndlegger enorme areal. Om vinteren må en stenge store områder som følge av iskast f.eks. Jeg har selv sett iskast live - jeg har klatret opp i de største vindmøllene som er i Norden - og jeg har inngående kunnskap på hvordan kraftmarkedet fungerer da jeg har nominert i dette i markedet i mangfoldige år. Jeg er sterkt bekymret for fokuset som våre politikere har mot vindkraft som den nye oljen da tallene som presenteres ifb. konsesjonssaker ikke stemmer med virkeligheten. Jeg var vindkraft tilhenger, men situasjonen har endret seg med årene når jeg ser på de totale virkningene for natur,mennesker og miljø samt hvilke effekter denne uregulerbare kraften har for kraftsystemet og hvilke kostnader det dytter videre over på sluttbrukere. Sverige begynte jo å bygge ut masse vind og tok en stor andel av denne potten på 26.4 TWh mhp grønne sertifikater som ble satt opp for å få igang byggingen av vindkraft mellom 2012 og 2020. I sverige har de større erfaringer enn oss i Norge mhp hvilke effekter vindkraften har. Og motstanden der har vokst. Se f.eks denne snutten :

Statkraft gjør det eieren sier de skal gjøre, nemlig skape størst mulig overskudd for eieren innenfor de rammene som ligger i markedet. Og de gjør det bra - og det er tullete å klage på dem for deres jobb. Men det eieren må vurdere om det er et samfunnsøkonomisk fornuftig system de arbeider under, og om man bør vurdere endringer. Ser man på den totale cashflow i kraftmarkedet så ser man jo at pengene til kraftselskapene i stor grad IKKE hentes fra utlandet, men at pengene i stor grad hentes inn fra egne innbyggere. Så får husholdningene redusert sin regning gjennom strømstøtten for å kompensere for hvordan markedet egentlig henger sammen. En kan også lese det som dårlig samvittighet fra våre politikeres side også...Som alt annet handler dette om politikk og hvilke rammebetingelser som skal gjelde i markedet.

Jeg sitter på masse fakta dessverre.. Her er en vindpark - faktisk den største I Norge : Norges største vindpark i trøbbel: Elendig produksjon, kontraktsbrudd og rettssak | Europower Problemet er at flere vindparker - jo lenger inn i landet de plasseres, har fått utfordringer med ising og lav produksjon. Samtidig så sliter de med å dekke opp sine forpliktelser - altså andel energi solgt på faste avtaler, sett opp mot kraftprisen. De må ofte ut å handle i markedet for å dekke seg fordi parkene leverer mindre enn prognosert. Det har vist seg veldig dyrt. Her er konseptet forklart : https://windren.se/WW2023/00_06_Lillienau_Centrica_Effects_of_icing_on_the_cost_for_balance_of_power.mp4 Og i Sverige går debatten høyt om dagen mhp vind :

Mhp Statkraft : dersom dette selskapet kan håve inn penger fra utlandet, så er det jo en god deal for AS Norge. Mao. dersom de kunne handle kraft innad i et EU der prissmitten ikke kom til Norge - vel så kunne man hente inn massivt med penger til statskassen. Eller at de tjener gode penger på kraftproduksjon eller handel andre steder i verden - f.eks Brasil,Tyrkia,USA osv... Så denne debatten om høye bonuser trenger ikke være en så gal deal for Norge dersom det er friske penger som hentes inn fra aktivitet i utlandet som da ikke ødelegger for AS Norge. Dersom staten vil - kunne de skjerme alle husholdninger fra prismitte fra EU. Man kunne enkelt og greit hatt et selskap, Sluttbrukerkraft Norge AS, som f.eks husholdninger og norske industri kunne kjøpe lange kraftavtaler fra til en pris som var antatt å være fordelaktig - slik som f.eks Google har fått til. Så kunne markedet fungert som det gjør og de som ikke hadde avtaler måtte betale spotprisen. Dersom man mener at forbruket må følge en viss forbruksprofil - vel da kan man lage avtaler med ulike prissegmenter i f.eks 6 timers blokker til faste priser,som ville gjøre det dyrere å bruke kraft i perioder hvor etterspørsel er høy. Det er ikke vanskelig dette - men det er politisk vanskelig fordi stat og kommune sitter som eier i kraftselskapene og tenker kun høyest profitt. Penger er makt - og det er nok en sterk motvilje fra politikere å inngå en deal som er til fordel for folket, men som samtidig fjerner politikerenes mulighet til å få kunne tilby velferdsgoder basert på egen ideologi. Strømstøtten kan jo også sees på som en hyklersk ordning da staten ser at kraftprisene blir høye ifb. det grønne skiftet - de vil fremstå som noe gode tjenere og oppretter en støtteordning som reduserer byrden de vet kommer som følge av egen politikk. Men der de tar inn 100 kroner - så gir de kun 40 kroner tilbake..Så i realiteten har de slått til med pisken samtidig som de 60 kronene de selv sitter igjen med kan brukes til ideologiske fremstøt for å få makt..... Å ta 60 kroner - gi 40 kroner og så fremstå som "barmhjertige" er jo på en måte litt hyklersk dessverre... Til politikerenes forsvar kan jo sies at de forsøker å finne ordninger som virker for å nå egne politiske mål - som f.eks dette grønne skiftet. Problemet er at de iblant gjør grep de dessverre ikke kjenner konsekvensen av. Og da får man politikerforakt og slike som meg kan skrive om hvordan ting egentlig henger sammen og skape sinne og frustrasjon mot politikere generelt. Personlig tror jeg det hadde vært bedre for AS Norge å kaste hele ideen om elektrifisering av sokkelen på havet. Problemet med den ideen er at det vil bygge ned for mye natur til at jeg kan stå skolerett overfor mine barnebarn og forsvare hvorfor vi måtte ødelegge så mye natur. Så den ideen ønsker jeg skrotet. Vil man ikke ha olje og gassvirksomhet - vel så får man la sektoren betale direkte til staten det staten mener det bør koste å forrurense...Og blir prisen for høy - vel da legges jo hele virksomheten ned. Så enkelt er det. Det neste jeg ville grepet tak i er hvordan vår eksisterende kraft skal brukes. Når selskaper som f.eks Google ønsker konsesjon for å bygge og kommer med sine planer om datasenter og en prognose med antatt forbruk - vel så må det offentlige sette opp krav mhp antall varige arbeidsplasser pr. MWh som dette forbruket forventes å skape. Vi kan ikke la tilgangen til en begrenset ressurs bare være styrt av markedet. Alle forstår jo at jo mer kraft vi forventes å bruke - jo mer natur må bygges ned. Dermed må det offentlige inn og definere fornuftige krav til større forbrukere som f.eks google slik at samfunnet ikke gir bort natur uten at det får noe tilbake også. Dessverre er gjerne drømmen om personlig rikdom større enn viljen til å ikke gripe den for å spare natur. Det gjelder f.eks kommunen der slik industri ønsker å etablere seg - man ser at det for egen kommune kan være lukrativt, men evner ikke å se hvilken stor andel av den totale kaken for Norge AS man egentlig forsyner seg av.... Nei - krafkrisen er ikke enkel om man blir for opphengt i egen vinning......

Her var det mye å gripe fatt i. At senterpartiet kan hestehandle om det meste er jeg enig i - det viser også historien. Dersom vi skal tjene penger på kraftutbygging så må vi samtidig ødelegge massivt med natur. Det Norge kan tjene på er regulerbar kraftproduksjon - ikke vindkraft. Vindkraften i Sverige går f.eks med dundrende underskudd. Flere vindparker i Norge har underskudd. Egentlig helt utrolig når en ser på hvilke priser som faktisk har vært over tid de siste 2 årene - men vindkraften sliter med ising og produksjon når alle andre produserer osv... Dette har alle tegn på en grønn boble.. Det vi også ser, ja jeg jobber innen bransjen så jeg sitter med førsthåndsinformasjon, er at det å håndtere uregulerbar produksjon blir stadig dyrere. TSO'ene (de som drifter overføringsnettet i de ulike land : Fingrid, Svenska Kraftnät, Statnett osv...de er på desperat jakt etter ulike systemtjenester for å sikre stabil drift i nettet som følge av stadig mer uregulerbar produksjon. EU som i praksis definerer markedsreglene vil at all omsetning av ren kraft eller kraft relatert til systemtjenester skal prises etter marginalkostnadsprinsippet. Det gir syke utslag på prisene på ulike systemtjenester. Dette igjen vil havne på nettleien til alle landets innbyggere i årene som kommer. Ja det er penger å hente på systemtjenester og det er penger å hente for den som har regulerbar produksjon. Derfor satser kraftselskapene på pumpekraftverk og mer effekt på eksistrerende konsesjoner for å kunne tjene gode penger når etterspørselen er høy. Ulempen for AS Norge er jo at majoriten av kraften som selges, selges til norske innbyggere - ikke utlandet. Det er mao våre egne innbyggere som skal betale for muligheten til å eksportere kraft til f.eks England,Tyskland,Danmark, Nederland osv...Med marginalpris så slår nemlig prisen man er villig til å betale på f.eks kontinentet for vår kraft svært raskt inn - mao lenge før vi har dekket eget forbruk. Noe kraft selges jo også på fastpris avtaler - så denne kraften er allerede "tinget" for når budene legges inn på børsen - noe som igjen gjør veien kortere med marginalpris fra bunn til topp (bratte kurver). Google er jo en aktør som har sikret seg innpass på det norske markedet den siste tiden og som med sin inntreden i praksis vil løfte strømregningen til vanlige folk. Samfunnsøkonomisk fornuftig? Neppe - fordi forventet antall arbeidsplasser er 100 i bytte mot 5% av den norske forbruket. Det er en elendig deal for sluttbrukere uten mulighet til å sikre seg en tilsvarende god avtale. Skal Norge tjene gode penger på eksport av kraft så må en trolig over på en situasjon slik som for oljen der man produserer mye, mye mer enn det man trenger selv. For kraftbransjen i Norge er det jo slik at det meste av kraften MÅ leveres til forbrukere i eget land - og systemet er designet slik at i dag så defineres prisen gjerne av høyeste etterspørselspris i hele EU til enhver tid. For Norge som kan sende kraft til både England og EU så kan jo produsentene nesten styre hvilket marked som skal sette prisen for det norske av disse 2. Blåser det mye i EU og etterspørselen forventes å være høy i England - vel da importerer vi fra EU og selger til England. Er prisen forventet å bli høy i BÅDE EU og England - vel da eksporterer vi til begge land. Er prisen forventet å være høy i EU, men lav i England - vel da importerer vi fra England og selger til EU. Norge sitter midt i smørøyet her og kan styre hvilket marked vi skal koble prisen mot. Selvfølgelig tjener norske produsenter, og eiere av norske produsenter, på dette - men om det norske samfunnet tjener på dette er derimot ikke sikkert. Fordi prisen som man da får i det norske markedet over tid vil da i praksis ofte bli den "beste" prisen av EU og England. Og hvem taper på dette? Jo - det er norske forbrukere og industri som ikke har fordelaktige priser sammenlignet med f.eks hva man kan få til i EU. Poenget er at dersom den vektede prisen for forbrukere og industri i Norge over tid etablere seg høyere enn man finner i flere EU land - vel så vil jo industrien som trenger kraft flytte ut av landet. Forbrukere i Norge vil måtte betale en større andel av sin inntekt for å holde seg med varme og elektrisitet. Vi beveger oss mao nærmere systemer man ser i f.eks Afrikanske land der man selger råstoff til industrinasjoner som f.eks Kina.

Kontrolleren,OC200,kan også erstattes av ren software om så ønskes. Har du f.eks en liten server,f.eks en NAS, som uansett står der 24/7 så kan den visstnok brukes. Er vel i praksis bare å dunke inn ett docker image. Uansett støtter TP link sine løsninger kun gigaport hastigheter i dette prosumer segmentet.

Dersom en allerede har rutere som kan settes opp i AP mode så kan en lage en miks av både mesh og AP. F.eks en kablet ruter med opnsense/pfsense eller en konsument ruter fra f.eks Asus og så kable ut til ulike AP,f.eks i mitt tilfelle ulike Asus rutere satt i AP mode (AX 88u pro,AX86U etc). Og der en ikke har kablet dekning sett AP noden i mesh mode opp mesh node. Det gir ok god dekning. Men ikke lag en spaghetti av noder og switcher..flere hopp gir dårlig ytelse. Jeg begynte med Asus mesh og oppgraderte etterhvert med flere rutere med støtte for 2.5GB kablet mellom nodene. Så kuttet jeg ut kablet mesh og gikk over på ren ruter med kablet AP noder..men lot en AP også fungere som mesh mot mesh node for å dekke "furtebua" trådløst på eiendommen. Kablet AP gir best ytelse er min erfaring. Kablet mesh ok ytelse,mens trådløst mesh er greit nok der man ikke stiller så store krav. Kikket mye på omada,men siden den ikke støtter 2.5GB som er maks på min cat5e så utgår denne.

Enig. Det er ulogisk det hele.

Jeg mener det er noe vi ikke bør ha tilgang til - men ser også at det er vanskelig å forby noe som allerede er lovlig. Men min holdning til dette er enkel - nemlig at vi ikke trenger dette og følgelig bør vi si nei til alle nye rusmidler som måtte dukke opp. Jeg kan ikke se at det er noe som tyder på at legalisering vil være positivt for samfunnet. Det eneste jeg ser er argumentasjon som går på at det er mange uheldige sider med dagens forbudslinje, men jeg ser bare masse synsing på hvorfor det skulle bli bedre med legalisering. Der man har legalisering så er samfunnsproblemene også større enn det man finner i land der det er forbud.

Jeg ønsker ikke at mennesker som doper seg skal fortsette med dette. Jeg vil ha dem ut av doplivet - og der samfunnet duller og putter bomull under armene på dem - så ville jeg f.eks sendt pasienter ut i den villeste villmarken - så langt fra mennesker at de umulig kunne komme seg vekk derfra i ekte Lars Monsen stil. Så bare holdt dem der til de var fri for rus. Ja - det er ekstremt, men jeg mener samfunnet kaster bort masse ressurser på "snille" løsninger. Jeg har jo selv sett hvordan "snille" løsninger har fungert for min fetter f.eks. Selv moren ville tvangsinnlegge, men hun ble frarøvet den muligheten ettersom sønnen var over 18 år. Det endte med døden. Jeg ble fly forbanna og vet med 100% sikkerhet at denne personen ville kunne overlevd hadde samfunnet kjørt på med tvang og fått mennesket langt vekk fra gata som overhodet mulig. Men fordi man skal være så forbaska human i alle slike spørsmål - så aksepterer man at noen går til grunne.

Ja - jeg mener faktisk at de som sitter på innsiden og er tjent med flere pasienter er til en viss grad er inhabile. På samme måte som de som arbeider i våpenindustrien i USA bør være inhabile i spørsmål relatert til omsetning av våpen. Selvfølgelig skal de bli hørt , men det må være opp til personer utenfor å definere hva som bør være lovlig eller ei. Dessuten tror jeg at de som sitter dypt inne i dette med pasienter ofte får et inntrykk av samfunnet som ikke stemmer med det vanlige mennesker der ute opplever. Jeg tror virkeligheten er noe midt i mellom de vi utenfor ser og det personer innenfor med behandling ser. Og jeg mener oppriktig at samfunnet bør være restriktive med å legalisere adferd og annet som er ødeleggende. Alle vet innerst inne at rus er noe vi ikke bør ha - så da bør man enkelt å greit si at det ønsker vi minst mulig av og agere deretter. Og jeg tror den mest effektive måten er å gjøre handlinger og adferd vi ikke ønsker ulovlig....

Enklere tilgang vil gi flere pasienter til din institusjon - så jeg føler vel at en som arbeider med rusavhengige burde være inhabil. Synes mye av argumentasjonen her minner om den man ser fra våpenlobbyen i USA - der man hevder at det ikke er våpen som dreper, men menneskene. Jo flere våpen jo flere drepte - jo enklere rustilgang - jo flere rusede....

Menneskene som ruser seg kan selvfølgelig komme fra hele landet - også bygdene, men de må uansett oppsøke miljøer der dop er utbredt. Og på langt nær de fleste jeg vet om reiser da inn til storbyene og der møter dopen. Så det må en aktiv handling til fra deres side før de møter dop. Og dersom dop er ulovlig så er terskelen får å benytte dop ennå større. Jeg mistet jo en fetter i dop - og jeg mistet en barndomsvenn i dop. Begge oppsøkte miljøer i Oslo selv om de kom fra bygda. De hadde null omgang med dop før de dro til Oslo - og det ganske enkelt fordi det ikke var mulig å få tak i dop på hjemstedet. Hadde det vært like vanskelig i Oslo så hadde de trolig aldri vært døde nå. Så forbud er veien å gå mener nå jeg.