Årsaken er nok helst at Trump i likheten med andre politikere setter fingeren på enkeltproblemer og argumenterer for enkle løsninger som de aller fleste forstår uten å måtte tenke seg for mye om.
Vi ser det samme i mange andre debatter også.
F.eks. kriminalitet og innvandring, og ikke minst terrorister. Et eksempel fra norsk politikk var et løfte om at Mullahen skulle ut på dagen, hvilket mange støttet opp om, inklusive oss som visste at det ikke kunne skje.
På samme måte er mange enige i at alle eldre fortjener mer, men det er virkelig få som setter seg inn i problematikken. Mange eldre i dag i Norge har det faktisk rimelig bra, men jeg har diskutert det med mennesker som er overbevist om at mange pensjonister i Oslo bor i leiligheter med jordgulv...
I klimapolitikken også, hvorfor skal vi i Norge bry oss om den når vi er mikroskopisk i verdensmålestokk? Vi har relativt nylig blitt passert av Kina men ligger fremdeles høyt oppe på listen over de som forurenser mest pr. innbygger.
Veldig mange er også for Trumps "mur" mot andre land for å forhindre ytterligere innvandring. Noen forstår at dette ikke lar seg gjøre mens andre synes dette er en genial løsning.
Det lar seg ikke gjøre å stanse globale problemer med slike "Donald" løsninger, og det må vi snart ta innover oss. Jeg minnes en sketsj med Trond Viggo den gangen det ble offentligjort at Norge skulle få OL i 1994.
Reporteren: "Hva synes du om at vi nå har fått OL på Lillehammer?"
Intervjuobjektet: "Det gir jeg faen i, bare det ikke blir i Norge!"