Det er faktisk noe jeg egentlig har tenkt så mye over før du spurte...
Mann, snart 62 og pensjonist, som har hatt mange nedturer gjennom tidene.
Visst har jeg blitt sint og trist innimellom, men så er det vel sånn at livet må gå videre, og med tiden så legges vel tankene et sted hvor de ikke nås så lett?
Når jeg nå henter tankene frem igjen er det lett å undre på hvorfor?