PV-fan

 

Norsk olje og gass meiner at vi ikkje kan klare oss utan olje og gass. Er det verkeleg verd ein artikkel?

 

Selvfølgelig har Schjøtt-Pedersen rett. Om det settes tall på ting, heller enn å mene og synse om dette alvorlige tema, fremkommer en virkelighet som hverken MDG eller klimastreik i barneskoler kan endre på. Verdens forbruk av olje er 100 mill fat/dag, og det øker jevnt og trutt. Av dette går 2/3 til å drive våre transportmidler, resten går til kjemisk industri og annen bruk. Vegetabilske oljer er i prinsipp et alternativ til mineralolje. Verdens samlede produksjon av alle vegaetabilske oljer er 150 mill tonn/år som tilsvarer 12 dagers oljeproduksjon. Og om all matolje ble brukt som drivstoff ville masse mennesker og dyr gå en sikker sultedød i møte. Årlig oljeforbruk i Europa er 600 mill tonn, som representerer en energimengde på omlag 6000 TWh, som er det doble av Europas samlede elkraftproduksjon - brukt som drivstoff utgjør det kanskje 1000 TWh. Europas totale vindkraftproduksjon i 2017 var 330 TWh, hvorav fint lite gikk til å drive våre transportmidler. Ingen har ennå kunne forklare hvordan uforutsigbar strøm fra sol og vind kan erstatte oljen. Jeg mener det er innlysende at inntil teknologi for å lagre store energimengder fra sol og vind er tilgjengelig, og før slik energi kan konverteres til en praktisk, mobil energibærer, og distribusjon av slik energi er klar, er oljen vår eneste mulighet. Jeg mener også at dette er en uheldig diskusjon fordi den tar fokus bort fra det som er menneskehetens virkelige problemer, overbefolkning, generell forurensing og artsutryddelse.

"Europa er 600 mill tonn, som representerer en energimengde på omlag 6000 TWh"

Meget stor andel av energien i 600 mill tonn olje går til spille når den brukes. For å erstatte all denne oljen med vind/sol/vannkraft/termisk, trenger man langt mindre enn 6000 TWh. Strøm har mye mindre tap enn olje.

Proton, hvis du ser på veksten til sol/vind siste ti årene og lar den samme veksten fortsette i kun 10 år til, får du deg en overraskelse. Det er mulig å få til en rask omstilling.

Hvis du i tillegg ser på kostkurven til sol/vind de siste ti årene og lar samme takten fortsette i 10 år, får du deg enda en overraskelse. Sol/vind blir veldig billig. Det samme skjer også med batteri. Om ikke lenge blir solceller med batteri (stort nok for en dags lagring) billigere enn nettleien i f.eks Tyskland.

 

 

Topper i oljenæringen gikk i forrige uke hardt ut mot ungdomspartiene som vil avvikle oljenæringen innen 2035 og skrote leterefusjonsordningen.

 

Han mente skoleverket har sviktet fundamentalt når så mange unge ikke har forstått betydningen av oljesektoren for norsk økonomi.

Helt enig, ser ut som de ikke har formening om hvor store kostnader det vil bli og slutte med olje for Norge, vi kan potensielt tape 7000 milliarder hvis vi slutter med olje her på berget.

Har du lest artikkelen du henviser til? Den sier Norge kan tape store inntekter hvis Verden når målet i Paris-avtalen. Ikke om Norge starter en langsom prosess for å avvikle oljebransjen. Hvis vi trur det er stor sannsynlighet for at verden om noen tiår reduserer olje/gassforbruket, kan det være lurt å diskutere om dagens politikk og rammebetingelser er de beste.

Jeg har nettopp hørt igjennom podcast'en og merket meg spesielt Odd Richards utsagn om kjernekraft. Det er tragisk at flere ikke vil innse at det er ny kjernekraft som må til, om utslippsmålene skal nås. Ikke nødvendigvis dagens enkeltstående gigantanlegg som er altfor tid -og kostnadskrevende, men anlegg bestående av Small Modular Reactors (SMR), gjerne med thorium som brensel, som har flere fordeler sml. med uran. Her er det mye interessant utvikling på gang, men det går tregt med implementeringen.

Det må en politisk snuoperasjon til, før kjernekraft igjen vil bli akseptert og det vil ta sin tid, men kanskje ikke altfor lenge. Verden er allerede langt på etterskudd når det gjelder utslippsreduksjon og ambisjonen om at utslippene av CO2 skal være halvert innen 2030 er ren utopi. Denne erkjennelsen vil stadig flere bli konfrontert med iløpet ganske få år og for alle klimaforkjempere som er imot kjernekraft, vil det til syvende og sist trolig måtte bli å velge det minste av to "onder".

Elektrifisering er det viktigste klimatiltaket, men alt for mange går idag rundt og tror at sol og vind skal forsyne verden med brorparten av kraft som trengs F.eks. DNV GL, som i sin Energy Transition Outlook 2018, predikerer at 70 % av strømbehovet i 2050 skal komme fra variabel sol -og vindkraft, dvs. opp fra noen få prosent idag. Samtidig skal fossil kraft bli halvert. Dette regnestykket går ganske enkelt ikke ihop , ut fra hensynet til balansekraft og muligheten for å kunne drifte strømnett ut fra strenge krav til regularitet (99,999%), frekvens og spenning, uansett hvor mye batterilagring, virtuell drift, smarte algoritmer osv. som det fantaseres om. Verden vil derfor trenge langt mye mer (og ikke mindre), av fast/regulerbar kraft og hvis denne på toppen bør/må være karbonfri, så kommer vi ikke utenom en massiv satsing på ny kjernekraft.

Dette er en problemstilling som TU bør ta opp i full bredde. På med boksehanskene og kjør debatt ! Skremselspropaganda og frykt knyttet til kjernekraft må imøtegås med fakta, som finnes i rikelig monn, blant annet i form av statistikk,som viser at selv dagens kjernekraft, er den suverent sikreste kraftformen vi har.

 

Har Danmark økt fast/regulerbar kraft etter at de har økt vindkraft til omtrent 50% av strømproduksjonen? Det er tull at det blir mer fossil kraft ved utbygging av fornybar kraft. Lurer på hvilket regnestykke du har tryllet fram. All ny fornybar kraft går til fortrengelse av fossil kraft.

For noen år siden presset Stortinget igjennom at Sverdrup måtte elektrifiseres. Da var det store diskusjoner og lagt fram at var veldig dyrt å elektrifisere. Noen som vet virkelig pris på anlegget?

 

I 2030 har også autonome biler/små busser kommet på markedet. Det vil skape et helt nytt marked for transport i byer. Bestille transport med app, billig og enkelt. Mange som bor i byer vil da velge å ikke ha bil. Bilmarkedet vil krympe som også vil gjøre det enklere med overgang til elbiler.

Hvordan vet du autonome biler er kommet innen den tid?

 

VAG vil etter planen ha en produksjon på 1 million elbiler i 2025. Så vi vil nok se en god del millioner elbiler produsert per år i 2025, men produksjon av fossil vil være helt klart større. Etter 2025 vil det jo være lettere for VAG da de har elektrifisert alle biler innen den tid. Likevel selv om alle er som deg og meg og ønsker elbil over fossil så er det svært tvilsomt at det vil lages nok elbiler til å muliggjøre det.

 

 

Og det med autonomi er super usikkert. Det er ikke bare teknologien, det må bli lovlig og.

Tja, det er autonome små busser som prøves ut i Stavanger og Oslo i dag og sikkert andre steder i verden. Tror nok utviklingen har kommet langt i løpet av 12 år. Blir spennende å følge med.

Hvis ikke bilindustrien i Europa klarer å tilby det kjøperne vil ha (rimelig elbil med passe rekkevidde), vil produsenter i andre land komme å ta markedsandeler.

I 2030 vil ingen i Europa ønske å kjøpe seg en ny fossil bil. Da er elbiler billigere enn fossil biler i innkjøp og vesentlig billigere i drift og vdl. Utviklingen elbil markedet vil ikke være lineært, men eksponentielt.

Da tror jeg du ser altfor mye på norske forhold og ignorerer nesten alle land i Europa. Og det vil ikke lages nok elbiler i 2030 heller da.

I 2030 har også autonome biler/små busser kommet på markedet. Det vil skape et helt nytt marked for transport i byer. Bestille transport med app, billig og enkelt. Mange som bor i byer vil da velge å ikke ha bil. Bilmarkedet vil krympe som også vil gjøre det enklere med overgang til elbiler.

Hva er det tekniske opp i det hele? Må vel eksistere en fysisk eller realistisk begrensing et sted, på hvor lavt man greier kutte ned utslipp fra en bensin/diesel motor? (og samtidig opprettholde noenlunde effekt) ? 

Kravet er gjennomsnittlig utslipp for alle solgte biler fra en produsent, f.eks. VW. Da teller elbiler som null utslipp og drar gjennomsnittet ned. Produsenter må altså produsere flere elbiler for å senke gjennomsnittlig utslipp.

Billegare er det allereie i dag. Om noko så er det kanskje mindre forskjell 5-10 år fram i tid når det blir solgt flest elbilar. Staten mistar mange kroner av dagens elbilsubsidiering. På eit tidspunkt vil avgiftene auke utan at dei nødvendigvis gjer det for fossilbilar.

Elbiler er ikke billigere i Europa, kun i Norge.

I 2030 vil ingen i Europa ønske å kjøpe seg en ny fossil bil. Da er elbiler billigere enn fossil biler i innkjøp og vesentlig billigere i drift og vdl. Utviklingen elbil markedet vil ikke være lineært, men eksponentielt.

 

Typisk verknadsgrad for ein SC-turbin på land er 35-40%. CCGT aukar verknadsgrada med 50-60%, dvs opp til 64%.

 

CCGT tek stor plass, og det er dyrt på ein plattform. Difor finst det kanskje 3-5 combined cycle-turbinar til saman på norske plattformar og 250-300 simple cycle. Sjølv dei CC-turbinane som er køyrer med mykje høgare enn optimal last, og oppnår dermed ikkje meir enn 50-52% verknadsgrad. På ein oljeplattform er kvadratmeterprisen høg og gassen billig.

 

Det er sant, men den totale verknadsgrada av systemet går opp når ein brukar varmen i tillegg.

 

Tyskland har nokre gigantiske kolkraftverk og kjernekraftverk som ikkje leverer fjernvarme nokon stad, men alle gasskraftverk bygd i Tyskland dei siste åra er bygd med fjernvarme. Alle gasskraftverka i Danmark er kombinert med fjernvarme. Det er sterke incitament for CHP i Tyskland. Danmark veit eg ikkje, men der er det i alle fall ikkje noko problem at dei har vorte bygd utan.

 

Det som rent praktisk skjer om plattformene elektrifiseres er at vi får eksportert litt mer gass til Tyskland og vi må sende litt elektrisitet fra det norske kraftnettet til plattformene. Spørsmålet er da hvor kraften vi sender til plattformene tas fra. Ettersom elektrifiseringen fører til litt mer kraftbehov i Norge og litt ekstra gass i Tyskland er det ikke urimelig å anta at vi vil importere mer kraft fra Tyskland.

 

Dersom denne kraften produseres i et gasskraftverk med 64% virkningsgrad for så å ha 3% tap på overføringen til Norge og ytterligere 3% tap ved overføringen til plattformene er vi nede i ca 60% virkningsgrad. Ok, det er 50% bedre enn 40% på plattformene, det vil si at man kutter utslippene med en tredel.

 

Undres på om man regner slik, eller om man antar at utslippene erstattes av norsk vannkraft slik at utslippene angivelig elimineres helt.

 

Et interessant spørsmål er om man vil få mer effekt av å satse på offshore vindmøller i nærheten av plattformene og beholde de eksisterende offshore gasskraftverkene som backup. 

"Det som rent praktisk skjer om plattformene elektrifiseres er at vi får eksportert litt mer gass til Tyskland".

Det er ikke noe automatikk i at det blir eksportert mer gass om Norge får mer gass tilgjengelig for salg. Det er kundene sine behov som mest styrer etterspørsel av gass og ikke produksjonskapasiteten. Om Norge eksporterer mer gass vil noen andre (Russland) måtte redusere sitt salg eller gass erstatter annen fossil kraft.

"Spørsmålet er da hvor kraften vi sender til plattformene tas fra. Ettersom elektrifiseringen fører til litt mer kraftbehov i Norge og litt ekstra gass i Tyskland er det ikke urimelig å anta at vi vil importere mer kraft fra Tyskland"

Norge har et stort overskudd av kraft og har de siste årene bygget ut mye vann og vindkraft. Vi har ikke behov for noe netto import. Det vil dermed bli noe mindre eksport av kraft når forbruket går litt opp, men fremdeles bygger vi mer kraft i Norge.

"Undres på om man regner slik, eller om man antar at utslippene erstattes av norsk vannkraft slik at utslippene angivelig elimineres helt."

Norge er kun ansvarlig for sine egne utslipp. Så ja, utslippene erstattes av ren norsk vannkraft. Det kan ikke være slik at Norge ikke kan bruke vår vann/vindkraft i Norge til erstatning for fossil energi fordi da vil vi ikke kunne eksportere vannkraft til kontinentet. Hvis vi skal følge din tankegang, kan vi ikke bruke noe ekstra vannkraft til erstatning for fossil energi (gasskraft, olje/gasskjeler, fossile biler +++) før all fossil energiproduksjon på kontinentet er lagt ned. Det må straks bli slutt på elektriske ferger, elbiler, skroting av oljekjeler, erstatning av olje/gasskjeler med elkjeler, +++. Sukk.

Tror nok hun kommer til kort der...

 

 

 

Studenter og dr.-studenter er ikke ansatte ved universitetet. De eier sin forsking personlig.

 

 

Veldig spesielt, set med internasjonale øyne.  Det betyr altså at disse forskere må huske å holde kjeft om de tror de har funnet på noe bra. 

 

 

 

 

 

 

 

Forskning finansiert av det offentlige, tilfaller det offentlige. Er jo bare rett og rimelig det.

Studenter og også dr.-studenter eier sin forskning personlig. Universitetet eier kun ansatte sin forskning.

Fins det bevis for at c02-utslipp fører til oppvarming som vil holde i en rettsal?

 

Ja

 

Proton, er det virkelig utenkelig at Norge kan tape penger på Goliat? Du slenger bare ut en ubegrunnet påstand i et svar på en artikkel hvor personer med god kompetanse på området har gjort et godt forsøk på en utregning som viser at det er store sjanser for at Goliat går med tap. Og de har ikke en gang tatt med letekostnader og kostnader med skroting av anlegget. Slutt å stikk hodet i sanden og vær åpen for at til og med i oljebransjen kan det være prosjekter som ikke er lønnsomme.

 

Om du søker på nettet på "Goliat contracts" vil du finne at norske selskaper vil ende opp med 50-70% av verdien av alle kontraktene. At Goliat som prosjekt ender opp med underskudd, slik Rosendahl hevder, kan skje, men det betyr ikke at prosjektet er ulønnsomt for landet vårt. Når studien er utført på oppdrag av Bellona, så vil jeg også ta konklusjonen hans med en klype salt. De store tall er relativt enkle å forholde seg til. Anta at det over feltets levetid produseres olje og gass for 100 mrd nok. Av dette vil kanskje 40 mrd gå utenlands - resten blir brukt i Norge. Det er vanskelig å kalle dette nasjonaløkonomisk tap. Du skal også være obs på at særskatten på 54 % betales til staten uten de samme fradrag som selskapsskatten på 24 %, slik at prosjektet kan gi tap til operatøren, men overskudd til staten totalt sett.

Når du tar inn argumenter om at kontrakter går til selskap i Norge, begynner jeg med en gang å tenke på sysselsettingstiltak! Da hadde det vært bedre å brukt de pengene på infrastruktur/utdanning i Norge. De blir stående lenge og skal ikke skrotes etter 15 år som Goliat plattformen.

I 2009 var oljeprisen 75 USD/fat. Reserve 180 mill fat og brutto verdi 110 mrd. (180 mill x 75 x 8) gjorde utbygging til 32 mrd nok Goliat til et marginalt lønnsomt prosjekt. Siden 2/3 av kostnadene på Goliat kommer i Norge, er det utenkelig at landet taper penger på prosjektet, selv om bidraget til SPU blir beskjedent.

Proton, er det virkelig utenkelig at Norge kan tape penger på Goliat? Du slenger bare ut en ubegrunnet påstand i et svar på en artikkel hvor personer med god kompetanse på området har gjort et godt forsøk på en utregning som viser at det er store sjanser for at Goliat går med tap. Og de har ikke en gang tatt med letekostnader og kostnader med skroting av anlegget. Slutt å stikk hodet i sanden og vær åpen for at til og med i oljebransjen kan det være prosjekter som ikke er lønnsomme.

Igjen et eksempel på hvordan vi klarer å lage politisk bråk om tåpelige formaliteter. Goliat PUD ble godkjent av Stortinget i 2009, feltet er nå utbygd og i produksjon. Hvorfor lage en offentlig krangel om noe som uansett ikke kan endres på? Goliat koster 50 mrd nok, har en oppgitt produksjon på 100,000 fat/dag, 180 mill fat reserver, og driftskostnader på 1,5 mrd nok/år. Antas en tilgjengelighet på 90% (ingen kan vite eksakt før i ettertid), blir årlig netto inntekt 12 mrd nok - mao. etter 4-5 års produksjon er investeringen betalt. Om oljepris, dollarkurs eller produksjon/tilgjengelighet blir annerledes blir også inntekten annerledes. Søviknes kan ikke være sikker på noe her, men operatøren vil vite det best. Er det å forlange for mye av en stortingsrepresentant og en jussprofessor å forstå dette enkle regnestykket?

 

Proton, det er ikke slik man regner ut om Goliat er lønnsomt for Staten. Gjennom skattesystemet tar Staten store deler av kostnaden med letingen og utbyggingen og skal dekke dette inn igjen ved å skattelegge inntektene. I flere tilfeller er også Staten (SDØE) direkte medeier i feltet. Hvis det ikke ble utført leting etter feltet og utbygging, hadde Staten hatt høyere skatteinntekter (mindre fradrag for selskapene). Staten kan eventuelt investere pengene en annen plass og få avkastning f.eks i oljefondet. For at Goliat skal være lønnsomt for Staten, må avkastningen på investeringen være høyere enn en tenkt normal avkastning (f.eks oljefondet). Proton, det er vel ikke dette du har prøvd å regne ut?

Her var det mange feil.

"Her har både Danmark og særlig Tyskland brent seg kraftig, som følge av at markedet er blitt oversvømmet av sterkt subsidiert vindkraft, mens produsentene av regulerbar kraft (som uansett må være tilgjengelig), har blitt påført milliardtap."

Subsidiering av fornybar kraft blir gjort med hensikt å øke fornybar kraft sin andel og fortrenge fossil kraft. Det vil selvsagt påføre fossil kraft produsenter større tap og dette er en villet politikk i EU. Subsidiert fornybar kraft skal føre til at fossil kraftproduksjon blir økonomisk ugunstig og nedlegges.

"Det frister kanskje ikke umiddelbart, verken for Statoil eller andre, å investere i gassbasert grunnlast, på bakgrunn av den skjebnen som kraftprodusenter har lidt i de senere år (særlig i Tyskland), med enorme tap, forårsaket av overproduksjon av sterkt subsidiert vindkraft."

Hvordan er det mulig å ha overproduksjon av vindkraft???

Utbyggingen av fornybar kraft er vedtatt i EU og vil fortsette til 2030. I denne perioden vil fossilkraft oppleve konstant press og føre til stengning av flere kraftverk. Det ser ikke ut som det er gunstig for Statoil å gå inn i dette markedet med nye gasskraftverk.

«Statoil har tilsynelatende lykkes i å bygge opp konkurransedyktig kapasitet utenfor Norge, «

Lykkes? Det har kostet oss borgere over 70 mrd. Bedre om vi brukte de pengene på å bygge opp ny virksomhet i Norge.

Noreng, sjekk denne nyheten fra IEA. https://www.iea.org/renewables/

Solceller vokste med 50% i 2016. Akkumulert kapasitet til 306 GW. Dine venner i UIO kan prøve å sette inn data for 2016 og se om modellen deres fremdeles gjelder. Prisene for solceller fortsetter å stupe. Flere store anlegg er solgt med priser på 3 cent per kwh, og de synker fortsatt. Siste rekord er på 2,4 cent/kwh. Til og med konservative IEA spår en rask vekst fremover.

Her er linken til Sauar sin rapport

https://energiogklima.no/kommentar/iea-counts-fossil-fuels-threefold-versus-wind-and-solar/

Det burde vært nedfelt i grunnloven at Staten ikke kan inntekter fra forurensning. Avgifter på forurensning burde heller gå inn i ulike fond og midlene brukes på tiltak for å redusere forurensningene. Slik NOx-fondet fungerer. Når Staten har store inntekter fra forurensning, kan det medføre at Staten ikke ønsker å sette i gang tiltak for å redusere forurensningene. Slike konflikter bør Staten ikke sette seg i. Avgifter i seg selv, fører ikke til vesentlig reduksjon av forurensning uten andre virkemiddel som samspiller med avgiftene.

Så du sier at vi ikke skal gjøre noe som helst med infrastrukturen i Norge bare fordi det normalt blir en papirmølle og en fordyrende prosess?

Selvsagt skal en bygge ut E39, men en kan være litt edruelig og bygge en god og sikker 80-90 farts vei. Da vil en kunne bygge raskere og billigere. Det er kun rundt de store byene det vil være behov for 4feltsvei.

 

Galskap med 4 felt og 110 km/t. Hvis en bygger 4 felt vei mesteparten av ny E39, blir dette det største sløseri med penger i Norges historie.

 

 

Lyst til å begrunne den meningen der?

Kan henvise til annen artikkel nylig her på TU om at utbyggingssaker alltid eser ut. Ny fergefri E39 skulle først koste 50 mrd, nå er prisen over 400 mrd. Og det stopper ikke der. Hvis det bygges 4 felts vei store deler av E39, blir det vel fort snakk om 1000 mrd som skal finansieres delvis med bompenger. Det blir veldig dyrt for alle som skal bruke veien. Alle lokale politikere vil ha 4 felts vei i sitt område og tenker ikke helhet. Slutt å stikk hode i sanden.

Galskap med 4 felt og 110 km/t. Hvis en bygger 4 felt vei mesteparten av ny E39, blir dette det største sløseri med penger i Norges historie.

Piggdekk taper seg fort ved bruk. Piggfrie holder seg mye bedre. Det sikreste er å kjøre piggfrie når en ser på samlet levetid. Se link av NAF test http://www.dinside.no/motor/best-feste-med-piggfritt/61089870