50SZBEQO

Redaksjonen. skrev (På 9.6.2022 den 19.00):

 

Nei, vindtur­biner produserer ikke strøm bare 4 av 12 måneder i året

Den store bløffmakeren er vindindustrien, godt hjulpet av ukritiske journalister. Sitater av typen :" Disse vindturbinene er installert med en kapasitet "xxx GW". Dette er nok til å forsyne "yyyy antall " eneboliger. Dette (svært imponerende og forskjønnende)t tallet er installert kapasitet delt på forbruk av en bolig. Dersom en hadde villet informere på en ærlig måte så hadde en vist "årsforbruket til "yyy" boliger. Men det er jo bare en tredjedel av skrytetallet. Så Motvind gjør en god, men kanskje litt klossete, jobb. 

Europa, og da da spesielt Nord Europa er en  av verdens største importører av råolje. Det er nokså innlysende at norsk olje som ligger bare "ett stein kast" unna f.eks Rotterdam er mer miljøvennlig enn olje fra Midt-østen som er 23-25 tanker døgn borte. En ny internasjonal studie av verdens transportruter viser at  turen, en vei, fra Midt Østen til Nord Europa, gir CO2 utslipp på 2,67 kg/fat.

Tar vi med returen og antar  halvering av brennstoff i ballast er vi oppe i 4 kg/fat. Utslippene fra norsk sokkel fra produksjonen er beregnet til 7 kg/fat.

Selgølgelig så gir kortere transport mindre utslipp. Fra vest Afrika halvering, fra Russland reduksjon med 66%. Dette viser også at en kan få de resultater en vil fra en "vitenskapelig modell" avhengig av forutsetningene. F eks så så hadde den mye lovpriste "professor studien" fra 2013 forutsetninger om forholdet oljepris/forbruk som har vist seg som fullstendig urealistiske og som har påvirket resultatene i vesentlig grad. 

Forfatteren  omgår bevisst "elefanten i rommet": hvor mye skal vi bruke av ,"folkets penger" for å sitere Rødt, til å subsidiere havstrøm.Stavanger Aftenblad hadde for ca. ett år siden en oversikt fra Storbritania og det var enorme summer britiske borgere betalte til vindkraft utbyggere, deriblant Equinor. Storbritania bruker vindkraft til å fase ut kullkraft og får således dobbel gevinst, de trenger ikke å importere kull og reduserer utslippet av CO2.Ingen av disse motivasjons faktorene er gyldig for Norge. Som på pekt av andre debattanter så trenger Norge, for øyeblikket, ikke mer elektrisk kraft og det er meningsløst å pøse inn mange milliarder i en industri som kun lever pga. subsidiene. Trenger vi mer kraft i fremtiden, så kan vi bygge ut når den tid kommer. Vindturbin prosjektet på Haltenbanken viser en merkelig verden. Alt teknologisk interessant bygges i utlandet og det er kun betong fundamentet som lages i Norge. Kostnadene vi har sett, og hvor vi, via Enova, spytter inn 2,4 mrd kroner, er kun for vind strømmen. Plattformene må delvis bygges om og kobles sammen for å kunne bruke strøm fra en ekstern kilde og dette vil koste noen mrd. Og til slutt, plattformene må ha kontinuerlig strømforsyning mens vindstrøm er syklisk. Derfor må de beholde gassturbinene for å sikre driften.

Det er jo bra at denne brannen skjer i ett Teslabatteri på ett luftig og romslig anlegg på land og ikke i ett Teslabatteri i en bil på danskeferga en mørk kveld i desember 

Stålestålull skrev (11 timer siden):

Diffraksjonskreftene sin påvirkning på strukturen er mye større en forankringskreftene. Du kan enten bruke Potensial teori som blir mest riktig eller Morison teori som er litt forenklet, så vil du få et godt bilde på de faktiske kreftene uten å måtte synse. Bidrag til utmatting på staget pga. dynamikk i forankringssystemet er i så tilfellet veldig lite, da dette vanligvis er lokalt og kreftene dør fort ut pga stort tverrsnitt. Henviser også til siste rapporten til riksrevisjonen som skriver:

De franske sakkyndige anerkjente at oppankringen av plattformen med åtte i stedet for ti ankere medvirket til ytterligere spenninger på konstruksjonen. De franske sakkyndige er imidlertid enige med den norske kommisjonen i at spenninger fra ankrene er nærmest ubetydelige sammenlignet med andre krefter, slik som strøm og bølger. Denne konklusjonen ble trukket med utgangspunkt i beregninger gjort av den norske kommisjonen, verftet CFEM, selskapet Earl & Wright og de sakkyndiges egne beregninger.

 

Selvfølgelig blir en marin konstruksjon utsatt for bølgekrefter. Det ble også de 9 andre Pentagon plattformene og ved inspeksjoner så siste det seg at det var solide og pålitelige konstruksjoner. Men de ble brukt som boreplattformer hvor belastnings mønsteret skiftet hver tredje måned etterhvert som de flyttet på seg. AK ble ankret opp på samme måte hver gang, og lå lenge på hver lokasjon så belastnings mønsteret ble det samme noe som er svært ufordelaktig for utmatting.F.eks så vil dominerende vind og bølgeretning vil være den samme i lange perioder.  Vi snakker om 4,5 år. Staget som brakk befant seg 10-12 meter under overflaten så det var ikke utsatt for bølgekrefter, men påkjenninger fra konstruksjonen.Jeg gjentar at det faktum at kolonnen ble revet av bare minutter etter at staget brakk viser at det var svært store krefter i staget . Ett utmatting brudd starter der en har en forandring i konstruksjons elemente,  så at bruddet startet i hullet som var laget for hydrofonen er forutsigbart. Det merkeligste ved hele rapporten er at hydrofon holderen  av kommisjonen blir "omdøpt" til ett viktig del av lastbærende struktur og alle analyser blir sentrert omkring dette. Faktum er, som rapporten sier, at holderen var ett stykke utstyr og har ingen funksjon i styrken av staget. Og sveisen har kun en funksjon, nemlig å holde holderen på plass med minst mulig innflytelse på staget. At sveisen kan ha fungert som "kjerv" er en annen sak, men igjen dette var også tilfellet på de 9 andre plattformene. 

Stålestålull skrev (1 time siden):

Innsveisingen av hydrofonen skapte en spenningskonsentrasjon inn mot staget, og med dårlig sveis i tillegg, så var det her sprekken startet. Den vokste seg etterhvert så stor (2/3 av omkretsen) at staget knakk, pga. bølgekrefter (kanskje litt påvirket av forankringskrefter, men hovedsaklig bølger)... Å si at måten å forhale på og antall forankringsliner ikke ble fulgt opp i rapporten er feil. De fulgte det opp, men som forventet så var belastningen på staget liten i forhold til bølgekreftene, til og med franskmennen var enig i dette...

En plattform  blir utsatt for miljø laster fra strøm, bølger og vind på skroget, hovedsakelig på kolonnene, og ved vind laster på skrog og dekk. AK hadde ekstra vind laster pga boligmodulen. Alle disse kreftene skyver plattformen i horisontal retning og plattformens ankersystem må ta opp disse kreftene for å holde plattformen i posisjon. Kreftene overføres fra anker linene til plattformen via anker klyssene nederst på pongtongene. Pongtongene er så forbundet til resten av plattformen via stagene slik at belastningene fordeles og blir tatt opp på en kontrollert måte. Belastningen på strukturen kommer således nesten bare fra anker kreftene, hvor bølgene er en av faktorene. Belastningen av stagene ble ved ulykken demonstrert på en skremmende måte; da staget ble slitt av og kolonnen mistet sidestøtten vrengte ankerkreftene kolonnen fra resten av skroget, med fatale følger.

Litt om utmatting.Fenomenet er godt kjent fra alle konstruksjoner som er utsatt for offshore miljølaster. Derfor er respekt for konstruktørene drifts instruksjonen og inspeksjon de viktigste sikkerhets tiltak.  Tar du en ståltråd og prøver å slite den av så vil du finne ut at den bærer en, og kanskje to personer før den brister. Tar du en bit av samme tråd, lager en sløyfe  og gir den til en 5 åring slik at han kan bøye den fram og tilbake så vil den brekke etter 20-30 bøyninger av utmatting. AK var ankret opp med 8 ankre i stedet for 10 som er design.Dette er i og for seg ikke ett problem. Konstruksjonen er sterk og plattformen kan "henge" etter kun to anker uten skade. Designen er slik at ankerlinene skal brekke først.

Situasjonen var at  ankrene på to av kolonnene måtte ta opp lastene for kolonnen som ikke var ankret. Forsåvidt også OK, på kort sikt. Problemet var denne anormale situasjonen ble gjentatt i 4,5 år og belastningene ble gjentatt på de enkelte skrogelementene med en hyppighet som ikke var forutsatt. Og på samme måte som med ståltråden, så fikk en utmatting brudd ved lav belastning. og bru 

Se hva som mangler i rapporten og hva som konstatert. Det fantes 9 Pentagon plattformer og en ble revet i filler. Hva var anderledes?Det spesielle er at AK ble brukt i 4.5 År med 8 anker isteden for 10  og alltid i samme konfigurasjon nær en plattform  på grunt vann. Når plattformen ble brukt som bolig plattform så er kravene til horisontal  bevegelse større enn i borre modus.Lite vanndyp gir også større horisontal krefter i ankerene. Horisontal kreftene fra de manglende to ankrene måtte derfor taes opp av de fire nabo ankrene. Disse horisontal kreften ble så overført fra fra ankeret til kolonnen for så å bli tatt opp i tverrstagene. Det var ett av disse tverr stagenes brakk. Denne måten å operere på ble forelagt og godkjent av Direktoratet og Veritas. Disse fakta blir omtrent ikke fulgt opp i rapporten. Når en opererer en installasjon utenom normal modus så gjør en studier for å sikre at sikkerheten blir svare tatt. Vanligvis ved å øke inspeksjonene. Her skjedde det motsatte, Direktoratet og Veritas godkjente å utvide inspeksjonen fra 4 til 5 år. Etter 4 og ett halvt år skjedde ulykken. Det merkelige er at rapporten legger skylden for bruddet på en innfestning av en transponder i staget. Dette til tross for at de skriver at denne enheten kun et et stykke utstyr. Dette blir bekreftet av de svært enkle sveiseprosedyrnee og enkle kontroller. Holderen eneste funksjon var å holde transponderen på plass og har ingen funksjon i styrken på staget, og det skal den ikke ha.Denne konstruksjonen er standard på alle de 9 Pentagon plattformene. Grunnen til tretthetsbruddet er derfor en annen plass.  

The Avatar skrev (21 timer siden):

Sjølv om eg er einig i at elektrifisering av sokkelen er mest symbolpolitikk, så har det likevel litt for seg. Skal oljen og gassen uansett brennast så bør den brennast der den gir størst effekt. Den gassen som i dag blir brent på plattformene enten det er for å produsere elkraft eller som rein avfakling, gjer betre nytte for seg om den blir sendt til land og brendt der det ikkje er andre energialternativ.
Har vi "grønn" straum tilgjengeleg på land så er det betre å elektrifisere sokkelen og sende all gassen ut til forbruker, enn det er å bruke litt av gassen til lokal småskala straumproduksjon og i tillegg eksportere like mykje gass til forbrukarane.

Så er det sjølvsagt nokre praktiske og økonomiske hensyn å ta. Blant anna kostnaden med å kunne levere straum ut til sokkelen, og det reint praktiske om den gassen som i dag blir brent på sokkelen kan nyttast til andre ting. Bekymringa rundt kraftbehovet for å reinjisere gassen er sjølvsagt høgt reel og er eit energirekneskap som ein må sjå nærmare på.
Samtidig så er ikkje stort energibehov i seg sjølv negativt om energien som blir brukt er "grønn" nok til at den ikkje teller med i CO2 rekneskapet. Det blir sjølvsagt negativt om all den "grønne" energien blir sløst vekk ute på sokkelen i staden for å bli eksportert til utlandet der den "grønne" elkrafta bidrar til å redusere behovet for fosil brennsel, men om ein har nok landstraum som ikkje forurenser tilgjengeleg så kan ein tole å bruke veldig mykje energi for å spare litt CO2 utslepp.

 

Ideelt så burde alt som kan elektrifiserast bli elektrifisert forutsatt at straumen som blir brukt er "grønn", dette vil redusere behovet for fosile brennsel til dei bruksområda der det ikkje er andre realistiske alternativ. Men eg er einig med debattinnlegget om at valget om å elektrifisere sokkelen må takast på eit betre fagleg grunnlag enn at "det høyres fint ut", dei tiltaka vi prioriterer å gjere må gi merkbar effekt, om ikkje kan ein heller velge andre tiltak.

Elektrisk drift av en plattform er ideelt. Problemet er de høye kostnadene til kabler og omformer stasjoner på land og på plattformen, og energitapet ved overførselen som er mellom 7-10 prosent avhengig av forholdet mellom kabel tversnitt (kostnad) og strøm mengden. 

Jeg har ikke tall på hvor mye brenngassen utgjør av total gass produksjon men jeg kan anslå en plass mellom 3-5%. Så spørsmålet er vel en diskusjon (extrem dyrt ) om pavens skjegg. Det kan også nevnes at de store prosess og transport kompressorene på gass prosesserings anleggene på land slipper antagelig ut omtrent like mye CO2 som plattformene. Jeg tror imidlertid at det ikke er kapasitet i strømnettet til å drive disse anleggene med strøm

Som et er sagt, all olje og gass som kommer opp av brønnene i Nordsjøen blir brent, enten i Norge eller i utlandet. Så den globale klimaeffekten av elektrifisering er null. Det må også tas i betraktning at kun 20-25 % av gassen brukes i  kraftverk  i utlandet, mesteparten går til bruk i industrien og husholdninger . Når dette er sagt så er hel elektrisk drift av ett prosess anlegg, som en plattform er, ideelt når anlegget er planlagt for dette. Elektrisk gass kompresjon på Troll A er ett godt eksempel på dette.Tampen vind strøm prosjekt er sannsynligvis det verste eksempelet. Syklisk vindstrøm gjør at plattformene må beholde gassturbinene driftsklare. I tillegg så må en modifisere 30-40 år gamle plattformer noe som alltid har vist seg å være ett mareritt. Så problemet med elektrifisering er ikke teknologi eller miljø men kostnader. Faktum er at hele elektrifiseringen er "verdens dyreste grønnvasking". Men som det blir inrømmet fra politikerene etterhvert ." dette er den eneste måten vi kan nå de nasjonale utslipps målene på". 

Selvsagt må det bli vesentlig høyere avgifter på el-bil enn fossil biler. Samfunnets inntekter fra fossil biler er først og fremst på bruk ,ved brennstoff avgifter, på moms og avgifter ved bil kjøp og ved diverse bom avgifter. Dersom verden går slik venstre siden ønsker så faller alle disse inntektene bort samtidig så oljepengene fra Nordsjøen forsvinner. For å dekke dette svære inntektstapet må en skattlegge andre objekter og bil og bruk av bil har alltid vært ett yndet skatte objekt. Så fasit er gitt og en kan bare diskutere tidslinje. Som ett apropos fra en gammel mann så husker jeg intense diskusjoner om størrelsen på bilavgiftene og om bruke av disse fo 15 -20 år siden.. Da sto den ene forskeren etter den andre fra og demonstrerte at bil inntektene ikke engang dekte halvparten av kostnadene ved bil trafikken. F.eks måtte kostnadene ved trafikk ulykker taes med. Så bare vent, det er nok huller å fylle. Men jeg er opportunist og venter på min første el-bil.

Ett viktig punkt. Gang på gang får vi presentert  påstanden at en brann i ett litium batteri kan sammenlignes med brann i en bensin eller diesel tank. Også i denne artikkelen. Dette er faktisk feil. De fleste vet at I brann bekjempelse snakker vi om "Brann trekanten" og at en ved å fjerne en av sidene i trekanten kan slukker brannen. De tre sidene er : oksygen, brennbart materiale og temperatur. Problemet med batteri brann er : -den genererer sin egen oksygen -en kan ikke ta bort det brennbare materialet, og, det er svært vanskelig å kjøle ned pga. kapsling. Så konklusjonen er dessverre enkel, med dagens utstyr og metoder så kan en ikke slukke en brann i ett litium batteri. 

Dette er 2 år siden. Jeg la fra meg en brann varsler med et Biltema litium batteri montert fra meg på spisebordet. Da jeg kom tilbake etter 40 minutt så lå batteriet som en sammensmeltet hundelort ca. 50 cm fra varsleren og det var brent hull i en del av bordplaten som var av kryss finer. Heldigvis så tok det ikke fyr i bordet. Jeg informerte brannvesenet og politiet. Problemet med litium batterier er, som påpekt i artikkelen, evnen til å frigjøre all energi i løpet av svært kort tid under de rette omstendighetene. Og,- , i disse situasjonene kan man ikke slukke brannen, kun kjøle med vann, om man har tilgang.

Ironisk bilde av ett oppjekkbart  installasjon og vedlikeholds fartøy.Disse fartøyene har vært en tvingende nødvendighet for bunnfast hav vind (99,99% av vindturbinene) da flytende kraner ble for ustabile.Ref, Statoils erfaringer. Problemet med norsk sokkel er at mesteparten er langt utenfor arbeids dybbden for disse plattformene. Flytende hav vind vil bli installert uten kraner men det vil komme service og vedlikehold. Pr idag er det kun de tre gigant kranene, ( til 10 mill kr/dag og to års bestillings tid??) som kan gjøre dette.En har oppjekkbare boreplattformer for disse dypene med de er også svindyre og har ikke de ekstreme kranene en må ha for å drive service på turbinene. Vindturbiner er relativt pålitelige så service markedet vil være lite og det vil være vanskelig å få lønnsomhet for ett spesial fartøy for dypt vann.

Snowleopard skrev (27 minutter siden):

Nettleien går til e-verkene. Det er betalingen for linjene og kraftverkene.

Strømmen kan du kjøpe via energiselskap som ikke produserer selv, men som kjøper strøm/energi via Nordpol.

Og igjen, dette tiltaket med ekstra nettleie kom lenge før vindkraftverkene var en tanke. De er kommet til i ettertid.

Kraftselskapene hadde monopol både på kraft salg og nett bruk, og tjene gode penger på kraftsalget. Da de mistet monopolet på ktaftsalget begynte nettleien plutselig å øke kraftig. Statnett skal overvåke nettleien, men de er også den største mottaker av nettleie. Og har brukt denne leien til bla.bygge nettkabler til utlandet, inkludert den siste kabelen til Tyskland som risikerer å bli ett gigantisk tapsprosjekt. Kabelen ankommer nemlig i ett område som er "kraftig overbefolket" av vindstrøm fra Nordsjøen og Statnett har bare fått garantert 11% kapasitets utnyttelse. Men når vi, forbrukere, garanterer investeringen så tar Statnett, og poloyikerene , dette med knusende ro.

Snowleopard skrev (1 time siden):

Kanskje du skulle tatt og sjekket kildene dine litt? Vind og solkraft fikk skylda, men stod for en liten del av all kraftproduksjon, og flere anlegg fortsatte å produsere. Derimot så viser det seg at konvensjonell kraftindustri, hovedsaklig gassfyrte annlegg og grid generelt, ikke var sikret for kulde, og det var her det store bortfallet kom.

Mange har investert i egen strøm-produksjon med solcellepaneler, og de fikk produsert når det var dagslys, og de som hadde investert i powerwalls og annen batteribank-løsning hadde også strøm for de mørke timene, mens naboer som ikke hadde slikt, var mørklagte.

Fra Reuters:

https://www.reuters.com/article/uk-factcheck-texas-wind-turbines-explain-idUSKBN2AJ2EI

Jeg går til kilden og så på den profilene myndighetene gir ut over kraftproduksjonen, time for time, for den aktuelle perioden. og det er helt markant å se hvordan vind og sol forsvinner fra svært høye verdier og ned til null i løpet av ett døgn.Texas er den staten med mest vindstrøm i USA, med 30-40 %, eller høyere, kapasitet av el produksjonen og de er antagelig svært pålitelig. Dette gjør at eiere av fossil kraftverk ikke får solgt nok strøm til lønnsom drift, en bygger ikke nye kraftverk og de gamle blir stengt. Ingen sitter med ett kraftverk som ikke får solgt strøm. Når så vinden blir borte så er det ikke nok reservekapasitet og en går på ett kraftunderskudd. De gass kraft verkene som er igjen gikk på konstant produksjon i perioden men kapasiteten kunne ikke dekke bortfallet av vind og strøm. Naturgass må tørkes før den kan sendes til kundene og i tørkeprosessen blir det frigitt vann. Dersom anlegget ikke er frostsikret så fryser vannet i vann utløp og impulslinjer og en får is og hydrater.Gass med salgskvalitet har ingen problemer med kulde. Texas har i tillegg svært lave kraftpriser og ett forbud mot eksport. Statistikken over import/eksport av strøm er nesten null i denne kritiske perioden.  Tyskland har samme problemet og der har en 100% kapasitet fossil og 100% fornybar. En må søke for å få lov til å stenge ett fossil kraftverk og en har Europas dyreste strøm. ACER er også ett svært viktig virkemiddel for effektiv utnyttelse av vindkraften og Tyskland har en svært aktiv strøm utveksling. Og det store spørsmålet gjenstår : hvordan, og hvem skal betale for sikker energi forsyning.?

Verden må ha en energi produksjon som er 99% pålitelig. Sol og vind er syklisk og noe, eller noen må dekke opp for dem nå de er borte . Ref. situasjonen i Texas noen uker sien. (jeg vet vind bransjen benekter ansvar men en kjapp kontroll av Texas kraft produksjon i perioden viser at atom, kull og gasskraft produserer kontinuerlig mens vind og sol svikter helt). EU mener at hydrogen skal dekke verdens energi behov men det synes svært lite sannsynlig når en ser på reelle energimengder. Så atom kraft synes som det eneste alternativet

Redaksjonen. skrev (På 8.3.2021 den 7.55):

Styrer vi inn i en kraftkrise der folk flest må betale dyrt?

gassforbruket 2019 (basert på energi innhold kWh) i Tyskland var 13% til strøm, 36% til industri, 29% til privat forbruk og 12% til diverse. Å angi en gjennomsnittelig virkningsgrad er umulig. En må også regne ett vesentlig transborttap for å flytte gassen fra plattformene til "München". For strømtilføselen til plattformene regnet en tidligere 10% tap ; 2,5% i hver av stasjonene på land/offshore og 5% i kabelen. Tapstallene er sterkt påvirket av investeringene, f.eks så vil en "tykk, feit" kabel gi lite tap men høye investeringer.  

For meg så betyr "skifte" noe nytt som skjer. Oppramsingen din er gammelt nytt og adresserer ikke mine bekymringer. Den nye elektrifiseringen av transport sektoren (uten jernbane) har "nettopp" begynt med noen ferger og noen el-biler og perspektivene for utvidelse  i de neste 10 årene er enorme. Det er derfor jeg ikke forstår at "elsjefen" allerede nå ber folk unngå å lade (eller sette til oppvarming) el-bilene om morgenen. Ang. skatteobjekt så trodde jeg at nettleie var basert på faktiske (reviderbare) kostnader uten ekstra påslag. Det er hvertfall slik det blir presentert til oss "Hvermansen"

Jeg forstår ikke helt hvor en henter gevinsten. Toget må lastes manuelt da bagasje kommer i alle former og typer. Så kan toget kjøre og når det kommer fram til flyet så må det losses manuelt og stues inn i flyet. Idag følger togføreren toget, hopper ut og er med å losse/stue. Så en må ha personell i begge ender uansett. 

Uansett hvordan en ser på kommentaren så blir det "uvirkelig". Vi har ennå så vidt begynt på "det grønne skifte" (2-3 %) elektrifisering av transportsektoren og en har kapasitet problemer allerede. Noe stinker, strekt og underlig.

trikola skrev (1 time siden):

Har du bodd under en stein de senere årene?

Mange i Norge har ulike kWh-priser for hver time av døgnet - og nye 24 ulike priser neste døgn. Det kalles gjerne 'Spot'.

Kun de som velger en fastpris-avtale betaler litt ekstra til strømleverandøren og så utjevner den prisene mot litt høyere gjennomsnittspris.

Hjemme betaler jeg ett gjennomsnitt av den variable  strømprisen i fakturaperioden. Eksempelet fra Frankrike er at du betaler ett påslag på strømprisen i "den travle perioden" f.eks mellom 07:00 0g 20:00. (jeg gadd ikke å lete fram fakturaen for å finne de eksakte tidspunktene.). Det er ett lignende prinsipp som blir foreslått ser NVE som "effekt prising"

Ofte er ordtaket "følg pengene" en nyttig start. Året 2020 har vært eksepsjonellt med svært lave strømpriser. Når vi (folket)i 2020  har sjekket strømregningen så har vi sett at nettleien betyr svært mye, i noen tilfeller mer, enn strømprisen. Nettselskapene har inntil i år kunne øke nettleien voldsomt uten at noen har reagert. I dagens debatt klima er nettleien kommet under press og dette "partsinnlegget" fra nettselskapene er for å forberede "folket" for nye store økninger. Som en kuriositet så kan en nevne anbefalingen fra en "nettsjef" i media for noen dager siden  om "å ikke lade el-bilen om morgenen". Utrolig, vi har 5-10% av bilene på strøm , -og nettet har problemer allerede ?? Selvfølgelig kan en lade bilen om natta, men en må ha rene ruter og varm bil og da er det naturlig gjøre dette mens en er koblet til nettet.En annen kuriositet; jeg betaler strømregninger på en leilighet i Frankrike. Der blir de nye digitale strømmålerne brukt til å belaste kundene med to forskjellige strøm priser basert på når på døgnet du bruker strømmen. Også i Norge innen to år ??? 

Kahuna skrev (På 30.12.2020 den 18.42):

Hva legger du i 'lang tid'? Når tyskerne bekymrer seg om 'dunkelflaute' snakker de om 14-dager med vindstille og overskyet. Hvor går krysningspunktet når avkoking av flytende luft har spist opp forspranget i virkningsgrad?

Dessuten, salthuler er i likhet med våre vannmagasiner avhengig av den lokale geografien, tanker for flytende luft kan settes opp 'overalt'.

Det er ingen klar definisjon på "Dunkelflaute. I rapporten til Bundestag ,WD5-3000-167/18 blir det foreslått " en periode på 48 timer hvor gjennomsnitt produksjonen er mindre enn 10% av installert kapasitet. For vind på land gir dette 23 tilfeller pr år, for vind total (land+sjø) gitr det 13 tilfeller pr år. 

Saltkaverner har vært i bruk siden 70 tallet i Tyskland. Ett hovedproblem er kvalitetskontroll da det dreier seg om kaverner som er spylt ut i en salt stokk  gjerne flere hundre meter under bakken. I dag er det også svært vanskerlig å bygge nye kaverner da salt laken som kommer ut av kasernen under "byggeprosessen" ikke lenger kan slippes ut i ferskvann systemer. 

Kahuna skrev (21 timer siden):

Hva legger du i 'lang tid'? Når tyskerne bekymrer seg om 'dunkelflaute' snakker de om 14-dager med vindstille og overskyet. Hvor går krysningspunktet når avkoking av flytende luft har spist opp forspranget i virkningsgrad?

Dessuten, salthuler er i likhet med våre vannmagasiner avhengig av den lokale geografien, tanker for flytende luft kan settes opp 'overalt'.

Tysk "Dunkelflaute" er når både vind og sol strøm er borte  "noen timer", og en antar et dette skjer 10-14 ganger pr år. Den mest kjente "Dunkelflaute ", hittil, skjedde i Januar 2017 og varte i 10 dager. Jeg har ikke definisjonen foran meg men fenomenet er så viktig at den tyske riksdagen fikk laget en egen "stortingsmelding" om fenomenet. Problemet er at når vind og strøm er så stor og dominerende  i den daglige elektriske energi tilførselen (0%  til 100 % på noen dager, hurra!!!) at bortfall av denne energien blitt kjempe problematisk og dert er franske atomkraftverk + ACER som berger Tyskland. Ett land må ha 100% sikker kraftforsyning det betyr at Tyskland nærmer seg 200% installert kapasitet for elektrisk kraft (100 % vind og sol, 100% fossil). Dette er jo steindyre og problematisk.Vind og sol blir prioritert og eierene av de fossile kraftverkene vil stenge fordi de ikke får solgt kraften. I tillegg er  vindkraften i Nord og forbrukerene i sør og ingen vil ha "monstermaster" i nabolaget. Fossil kraftverkene leverer også i  sterk stigende grad fjernvarme til hus oppvarming og noen kraftverk hevder de har fått virkningsgraden opp til 60% ved utnyttelse av lav temperatur spillvarme. Men, - får en ikke levert strøm så har en heller ikke noe varme å levere.