Gå til innhold

SNratio

Medlemmer
  • Innlegg

    1 632
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av SNratio

  1. Vi har guider for Suse og Fedora, og det er såpass mange problemstillinger med Mandrake 10 som dukker opp gjentatte ganger, at vi kanskje burde hatt en egen guide for denne distroen? Mange Mandrake-brukere er innom her og har liten erfaring. Når det gjelder Debian, er brukerne her kanskje så garva at en guide er helt bortkasta for dem, men så har vi jo Debian-nysgjerrige (som meg sjøl) som kunne tenke seg å prøve, men er usikre.

     

    Noen synspunkter på dette? Noen som evt kan skrive litt?

  2. Hvis du ikke MÅ ha NTFS på Windows-partisjon 2 og ikke MÅ ha filer >4 GB der, hadde du trolig gjort ting enklere for deg sjøl ved å konvertere Win#2 til fat32. Da skulle du kunne legge alle fellesfiler der, f.eks bootsect-fila. (Før den kopieres videre, den bør ligge i samme katalog som boot.ini.). (Har foreløpig ikke testa sambruk med Linux/XP sjøl, men det har funka greit i alle andre Windows-varianter). Aner ikke om dette med to NTFS-partisjoner kan bidra til problemene dine, men det skulle ikke forundre meg om MS har lagt inn noe ruske-funksjonalitet for å gjøre samlivet med andre OS vanskeligere. Andre rapporterer iallfall også om problemer med XP.

     

    Mounte diskett: Du skal bruke mount -t vfat /dev/fd0 /mnt/floppy -o umask=0. (Eller hva device og mount-pkt heter hos deg, umask=0 er mest som sikkerhetsforanstaltning.) Bootsect-fila di har trolig blitt kopiert til mount-punktet, må slettes derfra. Istedenfor diskett kan du bruke hvasomhelst som kan mountes i begge OS, f.eks USB-penn.

     

    Du bør velge /dev/hda6 for installasjon av bootloaderen, og så dd'e derfra til diskett. I Mandrake 10 må du visst installere ei egen pakke for å lage oppstartsdiskett - jeg har aldri fått egen oppstartsdiskett som valg når bootloaderen installeres på HD. Har ikke testa om gamle Linux-triks for å lage bootdiskett fortsatt funker.

  3. Den klassiske defensive måten å installere bootloaderen på ved dual-boot med Windows, er å legge den på Linux-rotpartisjonen, og så la Windows- loaderen sparke den i gang. Det kan være litt ekstra jobb, men har pleid å være helt sikkert. Du må dd'e over boot-image og redigere boot.ini - se den store FAQ-tråden. Gjenoppretting av Windows MBR er en klassiker her...

     

    Hvis du ikke vil installere Mandrake på nytt, må du prøve å boote fra CD'en - det skal være en rescue-opsjon, og jeg håper den fins og funker. Vel inne i Mandrake må du installere Grub (el LILO) på rotpartisjonen, det tryggeste vil være å få lagt inn pakka som lager bootfloppy - det er ikke lenger noe standardvalg - og sjekke at alt går bra med booting og kjøring av installasjonen. Så setter du opp booting som forklart i FAQ'en.

     

    Hvis det er mer kluss, ville jeg sjekka CD-leser/media/hardware, f.eks ved å prøvekjøre Linux fra Mandrakes Live-CD eller Knoppix 3.4 eller noe annet levandes. Du har jo forsåvidt kjørt Linux under installasjonene, men i en svært begrensa versjon. Lykke til!

  4. de bruker en spesiell versjon av mount... og de har mange pakker som ikke er i debian. eks se på alle de pakkene som her knx*. så det er ikke debian.

     

    Det betyr at Knoppix ikke er så egna å bygge videre på som fullgod Debian, men det betyr verken at mount-kommandoen er håpløs/ikke-standard for enklere brukere (vi er mange!) eller at distroen ikke kan være god til mange formål som den er. Og et stort utvalg av både viktige standardpakker og spesialpakker (jfr Quantian) kjører direkte, det er med en fungerende Wine osv osv. Videre endrer Knoppix seg ganske fort: F.eks har 3.4 hos meg kjørt stabilt i flere situasjoner der 3.3 tryna. Hvilke av de rapporterte problemene vil det være uråd å gjøre noe med innafor Knoppix-konseptet?

     

    Knoppix er og blir en live/begynnerdistro: Hvis en skal drive pakkeoppdatering, nyinstallering etc i større utstrekning, har en både tida og ferdighetene som kreves for å håndtere "ekte" Debian. Det vi drøfter her, er om en HD-installasjon av Knoppix er brukelig, og hva den evt er brukelig til. Hvis f.eks Apache, MySQL, Samba, dhcpd og nfsd kjører greit, er det i nærheten av den serveren jeg trenger. Når R, xmaxima, octave og TeX kjører bra, er en godt på vei til en viss type arbeidsstasjon osv.

     

    Knoppix/remasterings på HD ser ut til å fikse begge disse eksemplene. Eller?

  5. Det er flott at folk her er tjenesteivrige, men en bør vel helst ha testa, kjenne noen som har testa, eller ha lest dokumentasjon før en uttaler seg?

     

    Knoppix er aldeles ikke noen "CD only" distro, slik noen påstår. Den er heller ikke unormal i filsystem/mounting/oppsett osv - men en bør (bl.a) gjøre seg kjent i /etc/sysconfig Spørsmålet er om den er så nybegynnervennlig lenger når en installerer den på harddsk. Mitt foreløpige svar er tja. Installasjonen i seg sjøl er forbilledlig enkel, men alt tilpasningsarbeidet etterpå kan være ganske krevende: En kjempebra måte å lære Linux på, men ikke den raskeste/enkleste veien til en komplett Linux allround arbeidsstasjon - i så måte holder jeg fortsatt en knapp på Mandrake. Som vitenskaplig arbeidsstasjon er trolig harddisk-installasjon av Quantian, en Knoppix-avlegger, det beste en får ferdigpakka i dag. Se info på

    Quantians hjemmeside. Ut fra bitre erfaringer med pakker som krasjer i nye versjoner, har jeg vent meg til alltid å sette av plass til å ha to Linux-versjoner samtidig. HD-installert Knoppix-variant kan med fordel være en av dem - iallfall når den andre ikke er Debian-basert.

  6. Temaet er kanskje sånn passe off-topic? ;-)

     

    Men i mine øyne er det en veldig styrke for Open Source at hele det politiske spekteret er representert. Lovgivning og andre politiske føringer vil trolig påvirke oss svært mye i tida som kommer, og da ville det vært tragisk om det hadde vært mulig å putte Open Source i en politisk bås. Mange har forsøkt, f.eks å stemple det som "kommunistisk" - som så mange stemplinger sier jo sånt mer om stemplerne enn om det som forsøkes stempla.

     

    Men et visst anarkistisk drag er det kanskje over rørsla - passer meg utmerket;-)

  7. Jeg kommer på at du trolig må bruke Grub's maskeringsevner hvis Windows skal kunne boote fra en flytta disk uten å få vite om det. Ellers må du inn i boot.ini-fila til Windows og rette adressen Windows ligger på. Og hvis du først er inne og redigerer i denne, kan du kanskje like gjerne boote fra Windows. Da kopierer du Linux-bootsektoren til ei fil, og legger til ei linje som viser til denne i boot.ini - se i FAQ-tråden for detaljer. Denne framgangsmåten har alltid funka for meg. Også for Linux må du trolig redigere init-filer når du har flytta disken, i beste fall holder det med grub's menu.lst. (Du skal lett kunne skifte fra LILO til grub med å velge Boot i drakconf, og nyinstallere bootloaderen.)

  8. Jeg ville gjort to ting:

    1. Fyrt opp Knoppix, delt av en partisjon til fast installasjon med fdisk, og installert den, men lagt bootloaderen dens på den aktuelle partisjonen, laget oppstartsdiskett og boota med den inntil videre. Så har du en "sikker" versjon å gå ut fra/falle tilbake på/eksperimentere med.

     

    2. Sjekka installasjonsmediene til Mandrake, mye tyder på at det er feil med dem eller CD-leseren, og nyinstallert fra gode medier/med god leser. (Jeg har opplevd svikt i begge disse leddene.) Hvis du har ISO-imagene, og md5summene stemmer, skal du også kunne installere direkte fra disse filene på harddisken, du må i så fall lage egen oppstartsdiskett - det fins instruksjoner på CD'en.

     

    Jeg ville nemlig ikke stolt på installasjonen - du skal ikke kunne hoppe over trinnet med å gi rot-passord og legge inn brukere ved manuell installasjon, og normalt blir Windows lagt til som boot-alternativ når bootloaderen installeres, hvis du ikke eksplisitt ber om å kutte det ut.

     

    Hvis du på død og liv vil bruke installasjonen du har, kan du mounte Mandrake-rot-partisjonen fra Knoppix, og redigere /etc/passwd og /etc/shadow og evt andre filer som trengs. Du må sette deg inn i nødvendig dokumentasjon!

     

    Få tilbake Windows etc: Søk på "MBR" her i forumet!

  9. Fedora 2 har ingen problemer med vmware (å kjøre), men det kan hende vmware har problemer med Fedora (som guest OS) likevel!

     

    Har du ikke en ekstra disk liggende, eller noen du kan låne en av?

    Så legger du Fedora native inn på den, og du slipper å endre noe på Windows-opplegget ditt. Hvis du absolutt skal kjøre Linux som quest OS i vmware, må du velge en distro og versjon som helt sikkert støttes. Dessuten kan ytelsen lett bli svak på denne måten, slik at du får et galt inntrykk av hva Linux kan og ikke kan. Jeg betrakter vmware som et svært bra verktøy når en kjenner både host og guest OS godt, men ikke spesielt egna til å teste ut ting i.

  10. Dette er skrevet i Knoppix 3.4 fast installert. Bortsett fra litt tysk i dialoger og meldinger her og der, som jeg velger å finne sjarmerende, er dette riktig bra. Jeg hadde allerede lagt inn Grub med Mandrake 10, så jeg bare installerte LILO på partisjonen jeg la Knoppix inn på, og redigerte /boot/grub/menu.lst på Mandrake-partisjonen til å starte denne Knoppix'en default. Det gjør den så gjerne.

     

    Resultatet er helt greit, og umiddelbart ser jeg ingen grunn til å trekke inn flere varianter for å komme i gang med å teste Debian. Mitt inntrykk er at Debian "unstable" er litt mer stabilt enn Mandrake "official" med et par omganger bugfix...

     

    I forhold til Mandrake er dette endel mer jobb å tilpasse alle detaljene i, men hvis en kan leve med endel småting som rettes etter hvert, er det den sikreste og raskeste veien til et fungerende Linux-system som jeg veit om.

  11. Du trenger iallfall ikke legge inn noen tredjeparts bootmanager! Du kan boote både via Windows' bootloader og LILO/Grub. Les i den store FAQ-tråden om det første alternativet, jeg tror jeg ville gått for det andre. Du setter da WinXP-disken enten som slave på IDE0 (dev/hdb i klassisk Linuxspråk) eller som master på IDE1 (dev/hdc) - pass på at evt jumpere på disken er satt riktig.

     

    Så modifiserer du LILO/Grub sin meny. Jeg ville brukt Grub i dette tilfellet, og redigert fila /boot/grub/menu.lst. Det skal i ditt tilfelle settes inn noe sånt som

     

    title windows

    root(hd1,0)

    chainloader +1

     

    Men dette må du sjekke opp med dokumentasjon/teste ut. Så kan du evt la dette alternativet være default, hvis de fleste brukerne skal boote Windows. "root(hd1,0)" betyr at den skal boote første partisjon på /dev/hdb (trur eg). Fordelen med denne gramgangsmåten, er at du ikke kan få klussa til annet enn evt menyvalg i bootloaderen, og du gjør ikke noe med XP-installasjonen.

    Ved installasjon av bootloader blir Windows gjerne gjenkjent og lagt automatisk inn, men det har ikke Linux fått sjanse til i ditt tilfelle ;-)

     

    Uansett, dette er et problem som noen millioner brukere har greid å løse før deg.. søk på Google, på Linux HOWTO og i dette forumet.

  12. Dette er også skrevet i Knoppix 3.4.. Jeg vurderer å legge den inn fast, for å ha en innfallsport til Debian. Mandrake 10 er en glimrende distro når de ferdiglagede oppleggene funker for deg, og det vil det nok for de fleste. Jeg sliter litt fordi jeg vil bruke den til "mer" - når en kommer litt utafor allfarvei, tror jeg Debian-baserte opplegg kanskje er de greieste - de virker litt mer gjennomsiktige på meg i systemoppsett mv, men de fleste betoner at de kan være vanskeligere å komme i gang med.

     

    Det jeg ville gjort, var å prøve å installere Knoppix fast, og teste og lære litt, og så evt gå over til Mandrake hvis det blir for begrensa. Mandrake er kanskje det beste valget hvis det først og fremst er en arbeidsstasjon en er ute etter, og en "greier seg" med pakkeutvalget (Debians utvalg er suverent størst). En bør kanskje ikke legge altfor stor vekt på det med pakkeutvalg, de fleste vil vel være i stand til å kompilere sjøl hvis de først har kommet så langt at de vokser fra pakkeutvalget til de vanligste distroene.

  13. Tusen takk for forklaringen, Langbein! Jeg baserte meg på et tidligere svar her på forumet - der det virka som om en kunne bruke md5summen til ISO'et direkte på CD'en også. Dette stemmer altså IKKE! Det er som du sier, det brente imaget er ca 30K større enn ISO'et. OG: dd gir altså en tro kopi av dette brente imaget, og det kan dermed trygt brukes til å sjekke identitet mellom to brente eks.

     

    Men fortsatt består problemet: Hvordan finner en om innholdet i det brente imaget er riktig?

     

    Hvis en leser det tilbake på disk og mounter det som iso9660 loopback, blir vel feilkorringeringsinfomasjonen strippa bort. En kan gjøre det samme med det originale ISO'et, og jamføre filvis, evt ta md5sum på individuelle filer. Men det hadde vært veldig fint med ei rutine som tok hele volumet. Ville det være hensiktsmessig å bruke mkisofs på et nytt image, og så kopiere over fra det innleste som er loop-mounta, eller vil det også her bli lagt til ny informasjon?

  14. Hvorfor får jeg ikke teori og praksis til å stemme ved md5sum-sjekking?

     

    Jeg har nedlasta ISO-bilder der md5summene stemmer, og så brenner jeg disse. Når jeg sjekker md5-summen på CD'en, får jeg et annet resultat, og når jeg ripper bildet med dd if=/dev/cdrom of=cdimg.iso bs=2048 (2048 deler filstørrelsen), og sjekker dette bildet, får jeg det samme som ved direkte sjekking. Altså rippes ISOet fra CDen riktig, men dette er ikke det opprinnelige!

     

    -Trivielt, feilbrenning, vil noen si. Men det virker så rart at to ulike brenninger (4X) på to ulike medier på to ulike maskiner skal gi nøyaktig samme feil! (Bruker xcdroast 0.98alpha15 på nyoppdatert Mandrake 10 official.)

     

    Kan noen forklare dette, eller gi meg en link til forklaring?

     

    (De aktuelle summene:

    b7b4d1a2f32b3a3c22ee02152f67f9b0 */dev/cdrom

    ad3d50fe12c0672a7e4d32b466ab6851 /store/images/iso/Mandrakelinux10.0-Official-Download-CD1.i586.iso

    )

  15. Jag har dual-boota med Windows i årevis, med FAT32, som jeg har formatert i Linux (mkfs.vfat -F 32 <device>) - på tross av at det ikke har blitt tilrådd. Har aldri hatt problemer med verken partisjonering (med beryktede Linux fdisk) eller formatering. Ved å tar're Windows-partisjonene (f.eks: tar czf wback_c_040723.tgz /mnt/win_c 2>winerr_040723.txt) og pakke ut backup'ene ved behov har jeg også spart meg en god del nyinstallering/reparasjon i Windows.

     

    Jeg har pleid å ha to partisjoner til Windows, en til systemet (som jeg helst mounter readonly i Linux) og en (som deles med Linux) til data. (Husk å sette umask=0 når du mounter vfat.) Linux og Windows kan også dele swap, men det spørs om det er bryet verdt. Det fins også ext2-støtte for Windows, men de fleste vil vel velge FAT32 for fildeling. Linux-filsystem velger du fritt, vi som har ext3, har det vel stort sett greit.

     

    Du bør ha en swap-partisjon i tillegg til rot-partisjonen, men hvor mye du ellers deler opp disken(e), er avhengig av bruken og tidsperspektivet. Ved mer allsidig bruk, flere brukere og lengre tidsperspektiv, kan det være fordel å bruke flere partisjoner, bl.a en egen til /home. Hvis du vil teste flere distroer samtidig, f.eks (som jeg) legge inn en ny uten å slette den gamle, må du har partisjoner til dette.

  16. "Bytt distro/format C:" - Jeg tror ikke alle har oppfatta hva Velmont tilrådde. Han nevnte Knoppix/Gnoppix, altså CD-baserte distroer som med fordel kan brukes til å sjekke diverse problemer som en mistenker er installasjonsrelaterte, uten å klusse noe med hardware-konfigurasjonene. Hvis en har en slik CD/DVD med en kjørbar Wine, kan det være til veldig god hjelp for å lokalisere problemene.

     

    I denne aktuelle situasjonen hadde jeg prøvd noe mer nærliggende: Kompiler Wine! (Har gjort det sjøl, men det er ei stund sida.) Samtidig kan det virke som om det er noe råttent i basisinstallasjonen her - jeg hadde iallfall ikke stolt blindt på den, sjøl om den kan se bra ut.

  17. Jeg har nnettopp lagt inn Mandrake 10 på en tilsvarende maskin (AMD K2-450), som jeg skal bruke som server. Korriger meg om jeg tar feil, men jeg har fått inntrykk av at 2.6-kjernen faktisk drar mindre ressurser enn 2.4. Nå har jeg kanskje beskjedne krav til responstider, men maskinen blei iallfall ikke drept med vanlige applikasjoner, bl.a Mozilla-browsing (og Mozilla er TUNG!), typisk 3-25% CPU-belastning. Den greier seg såpass bra at jeg godt kan ha X oppe på serveren, men sjølsagt blir, som flere her har vært inne på, grafikken flaskehals. Hvis du velger en lett vindushåndterer og en lett browser, og en distro som gjør det lett å velge lett, har du en helt utmerket surfemaskin. Jeg ville nok valgt Debian eller Slack i din situasjon, men jeg har faktisk såvidt testa Mandrake 10 på en 200 MHz pentium, og det var ikke noen katastrofe, det heller.

  18. Standarden for filsystemorganisering FHS, er det verdt å se på, og ikke avvike fra uten å ha gode grunner for det. (De aller fleste mener jo de har noen slike gode grunner, og enkelte spørsmål tas lite opp i standarden.) Men bortsett fra det som sies der om /mnt, tror jeg det meste er veloverveid, og bygd på lang erfaring. Kjennskap til standarden gjør det også ofte lettere å leite opp systemkomponenter.

  19. wil: Det gspr har gitt deg, er SVARET når det gjelder organisering av standard program- og konfigurasjonsfiler. FØLG DET!!!! Hvis du vil eksperimentere med programmer, gjør det enten i din hjemmekatalog, et passende sted under /usr/local eller lag en hensiktsmessig katalogstruktur under /opt. (En annen tradisjon, som jeg er i, bruker /store som hovedkatalog for ekstra plass.) Jeg bruker aldri standard ./bin-katalogene til å teste programmer jeg fikler med, de (eller symlink) legges i /usr/local/bin når de er uttesta og ferdig til bruk. Til nød kan du døpe om filer i /usr/bin, hvis du veit hva du gjør (ikke slett/overskriv dem!) - dette kan du gjøre hvis du legger andre versjoner, som du vil bruke/prøve i /usr/local/bin.

  20. Hvis en har få brukere, ikke skal bytte distro/versjon med nyinstallering, og bare evt kjøre oppgradering, så er det greit å ha /home sammen med resten, som gspr skriver. Jeg for min del har alltid /home og /usr/local på egne partisjoner, for da blir det som ligger der "automatisk" bevart når det installeres nye versjoner. I Unix kan en vel som regel omgå plassproblemer ved symlinker? Jeg symlinker iallfall ved behov fra /home, fordi jeg ikke vil ha denne partisjonen unødig stor.

  21. Fedora, Mandrake er enkelt å begynne med som de fleste kanskje vet, og etterhvert er det greit å begynne med noe nytt, når man har blitt litt flinkere til Linux.

    Litt saksopplysning: Mandrake er en avlegger av RedHat (opprinnelsen til Fedora), og begge disse distroene kan brukes så avansert en bare vil. En behøver heller ikke låse seg til rpm-installasjon av programmer, sjøl har jeg unngått dette bl.a for java og vmware. En kan omgå konfigurasjonsverktøyene som medfølger, eller bruke alternative verktøy.

     

    Som en som har kjørt Linux på pc i 10 år, og Slackware i 9, må jeg si at min erfaring er at jo mer en lærer, desto mindre rolle spiller det hvilken distro en baserer seg på, så lenge distroen ikke gjør drastiske valg for deg. Da tenker jeg på Linux som et operativsystem, som basis for tjenester og applikasjoner. Hvis en er ute etter å lære systemadministrasjon eller OS-arkitektur eller ha full kontroll over systemet sitt, blir jo saken litt annerledes. Men DET handler jo iallfall ikke denne tråden om. Da hadde vi snakka om gentoo, debian osv....

  22. Mandrake 10.0 official er etter min erfaring absolutt et forsøk verdt. Jeg bruker den sjøl nå, og på tross av at det fortsatt er ganske mye smårusk her og der, er den brukandes. Her er noen tips:

    - Sjekk md5-summene på ISO-ene, brenn sakte!

    - Vær litt forsiktig med å legge inn mange pakker i første omgang, lagre pakkevalget på diskett. Noen pakker virker dårlig/ikke.

    - Partisjoneringsverktøyet som medfølger har kødda til for seg sjøl hos meg, gjør minst mulig partisjonering under installasjon.

    - Hvis du (som meg) helst vil bruke GRUB som bootloader, må du angi det under konfigurasjonen til sist i installasjonsprosedyren (LILO legges inn som default).

    - Hvis du ikke er helt sikker på at grafikkopplegget vil virke, kan du konfigurere uten å teste under installasjon. (I blant fryser det under testinga, og installasjonen blir ikke fullført riktig).

    - Vanlig installasjon gir deg ikke som valg å lage oppstartdiskett, men en kan legge inn verktøy for dette. Vanligvis går det jo bra, og en kan også boote fra CD1.

    - Gjør deg kjent med konfigurasjonsverktøyene til Mandrake, de har endel bugs og begrensninger, men er jamt over ganske greie.

    - Kjør pakkeoppdatering etter installasjon, gjør deg kjent med urpmi.

    - Få ta i alle dokumentasjonspakker - ser ut som om ikke alt er på installasjons-CDene.

     

    Lykke til!

  23. wil: Du er åpenbart ganske fjern fra det vi kan kalle "Unix-tankegang", trolig endel fjernere enn du er klar over sjøl - hvis ikke, hadde det vært enklere for deg å skjønne hvorfor folk som skjønner mye Unix ikke skjønner at du ikke skjønner...forstått? ;-)

     

    Jeg vil gjerne vite hvorfor du i et sånt tilfelle velger Slackware, en av de minst "nybegynnervennlige" (= Windows-lik) distribusjonene.

     

    Er du interessert i å få masse erfaring med å kjøre Unix/Linux raskt? Få opp systemet på no time? Uten å bruke tid på å rydde opp i alle begynnerfeilene en gjerne gjør? Kjøre det meste? Se på et fullt system i bortimot "normal" drift? .... Kjør Knoppix!!!! Du kan lage nye programmer, administrere partisjoner, bevare innstillinger etc med Knoppix også. Faktisk er det en kjempefin begynner/viderekommende-øvelse å gjøre sånt.

     

    Slackware (og de fleste andre) gives you more than enough rope to hang yourself. Live-CD'er lar oss begynne i gamet med langt kortere tau. Lykke til!

  24. Etter min erfaring er det meget sannsynlig at diverse driftsproblemer kan skyldes feil på medier eller innlesing. Siste døgn lasta jeg ned 3 ISOer, MD5-summene stemte på 2 av 3... Og sjøl om jeg har brent på bare 16X, media og brenner er 52X (1.6 GHz AMD prosessor), har jeg iblant fått problemer under installasjon. Medieproblemer viser seg etter min erfaring veldig ofte først ei tid etter installasjon, når de skadde pakkene skal brukes.

     

    Rådet om å kjøre oppgradering er bra hvis media er sjekka. Funker ikke dette, kan s en med fordel bruke en live CD som f.eks Knoppix 3.4 å starte fra, da kan en i ro og mak studere logger etc. Hvis en regner med at problemet er lite, bør en komme langt med å se i /var/log/* . Hvis ikke noe skjer ved booting, men LILO/Grub funker, bør en se på filene i /boot, bl.a sjekke ordrene til LILO/Grub (f.eks innholdet i grub/menu.lst) . Jeg bruker Grub, men Mandrake 10.0 vil ikke installere den frivillig, det insisteres på LILO...

     

    Også Mandrake 10.0 Official er ganske buggy, og noe av det første en bør gjøre når en har fått systemet noenlunde opp å stå, er å gå inn på MandrakeUpdate og laste ned patcher, iallfall bugfix'ene. (Tror det p.t. dreier seg om ca 40 pakker...)

     

    Egentlig burde vi vel ikke gå inn på drøftinga av rapporterte problemer før folk har kjørt mediesjekk og bugfix-oppdateringer, for det må nødvendigvis bli et stort element av synsing/gjetting. Og jeg for min del har alltid en reparasjonsversjon på CD/floppy for hånden (før var det cclinux og linuxcare BBC, nå er det Knoppix), dessuten gjør jeg alltid plass for to Linuxinstallasjoner på en maskin, så jeg aldri overskriver en versjon uten at jeg har en annen som kan startes.

×
×
  • Opprett ny...