Gå til innhold

SNratio

Medlemmer
  • Innlegg

    1 632
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av SNratio

  1. Vil fraråde sterkt at du prøver deg med Mdk9.0-DVD'en din. Mange ting er forbedra mye sida høsten 2002, ikke minst i forhold til problemer med hardware, og dessuten virker det som et merkelig installasjonsmedium du har.

     

    Mdk10.1 "official" kan du laste ned som DVD-image, fra ftp.uninett.no. Det enkleste er om du har en harddisk å sette av til Linux-uttestinga, ellers må du krympe en Windows-partisjon. Partition Magic er et (ikke gratis) Windows-verktøy med bra rykte for dette.

     

    Det tryggeste er å ha disker og helst partisjoner klare før du setter i gang Linux-installasjonen. Hvis du er ny med dette, er det heller ikke dumt å laste ned en Live-CD, f.eks Knoppix 3.7, og sjekke om maskinen kjører greit. Da veit du at hardware er Linux-brukelig.

  2. Hvis du bare skal lese fra ntfs-partisjonen, kan du jo først teste lesinga

     

     $su <rotpassord>      ; Går ut fra at du ikke vanligvis er inne som root
     $fdisk -l /dev/hda      ;  Fra partisjonstabellen kan du se hvilke(n) som er ntfs
     $mkdir /mnt/win_c     ;  Lag mount-punktet, for testing best i /mnt-katalogen
     $mount -t ntfs /dev/hda1 /mnt/win_c -o ro; Hvis XP var på hda1, readonly
     $ls -al /mnt/win_c      ; Nå skal du få directory-listing
    

     

    Dette har pleid å funke med standard kjerne i alle nyere distroer. Nedlasting av moduler og modifisering av /etc/fstab som du har fått oppskrift på er nødvendig hvis du skal ha permanent montering med skriving.

    Lykke til!

  3. Integrert grafikk er jo gjerne noe en styrer unna, men nå ser det ut til at Dell Inspiron 510M totalt sett er mitt beste alternativ for en ny bærbar pc. Mange har hatt større eller mindre problemer med Linux på denne modellen, men Jordi Cucurull Juan rapporterer at han har fått det brukbart til med FC2. Det har involvert både BIOS- og kernel-oppgradering.

    Jeg lurer på to ting:

    1. Har noen her erfaringer med Linux-distroer på denne modellen?

    2. Er det noen spesielle ting en bør passe på eller grep en bør gjøre når minnet deles med grafikkbrikken?

  4. Sånne disker kan vel partisjoneres akkurat som andre disker? Jeg har iallfall både ext3- og FAT32-partisjoner på en USB-disk (vanlig 2.5" ATA montert i USB-boks). FAT32 er foreløpig det eneste sikre fellesformatet, og ytelsen er vel omtrent like dårlig fra begge OS? Hvis en også lager NTFS-partisjon på en slik, kan det være et greit sted å teste hvor langt Linux-støtta for NTFS-skriving har kommet...

  5. Har du googla på Linux og maskintypen din for å se om det fins erfaringer?

     

    Aller første bud etter det er at du sjekker MD5-summene på CD-iso'ene du laster ned. Deretter kan du brenne ved lav hastighet, og prøvekjøre installasjons-CDene på en annen maskin. (Jeg har opplevd problemer på alle disse trinnene..)

     

    Du bør også prøve å laste ned en live-CD, f.eks Mandrakes siste versjon eller Knoppix, for å se om maskinen din kjører Linux fra den. Hvis dette tryner, er det langt mindre sjanse for at du får til en fast installasjon - men det kan gå!

     

    Hvis det tryner, bør du sjekke om det forekommer BIOS-oppgraderinger til pc'en. Dette er i blant nødvendig.

     

    Hvis det er harddiskproblemer, kan det være verdt et forsøk å starte med en ny, helt blank, harddisk. Det første jeg gjorde da jeg fikk min bærbare, var å ta ut Windows-disken som satt i, og installere Mandrake på en ny, blank, disk.

     

    Kjenner ikke til 10.1, men partisjoneringsprogrammene i Mandrake har tidligere vært både og. Jeg starter alltid pc-en fra CD (f.eks Knoppix) og gjør unna alt partisjoneringsarbeid FØR jeg starter installasjonen.

     

    Mdk 10.1 community vs 10.0 official: Generelt utvides mengden hardware som takles ved hver ny versjon. Derfor er det som regel best å prøve med siste versjon, særlig dersom en har ganske ny hardware. 10.0 official må patches en masse for å gå helt bra!

     

    Lykke til!

  6. QUOTE (capricorny @ 20/08/2004 : 16:36)

    Konsekvenser av dette er at en bruker lett "umyndiggjøres" i Windows, mens Linux lett kan stille litt store krav. (Husker hvordan jeg for 9 år tilbake måtte konstruere modelines for en ny monitor...)

     

     

    Å overleve som menneske stiller ganske høye krav. Jeg husker at for to millioner år siden måtte mennesker lage spydspisser av stein som de jaktet etter ville beist med.

     

    Eller for å si det på en annen måte: ingen trenger å vite noe om modelines i dag. Linux stiller ikke høyere krav bare fordi det gir større muligheter og frihet til dem som vil ha det. I så fall bruker man feil distro :)

     

     

    Nettopp! Jeg trakk fram eksemplet litt for å vise hvor langt Linux har kommet. Dessuten kan det være mer galt å ikke stille krav, enn å stille dem... de må bare være velbegrunna.

  7. For å gå tilbake til hovedspørsmålet i denne tråden: Jeg vil si det sånn at hovedforskjellen er at Linux i utgangspunktet ikke skiller mellom utvikler og bruker, og retter seg mot en utvikler/bruker-person, mens Windows er utforma primært for en sluttbruker med relativt enkle behov. For brukere med mer komplekse behov, er Windows "ut-av-boksen" IKKE spesielt bra!

     

    Konsekvenser av dette er at en bruker lett "umyndiggjøres" i Windows, mens Linux lett kan stille litt store krav. (Husker hvordan jeg for 9 år tilbake måtte konstruere modelines for en ny monitor...) I begge OS er det gjort mye for å justere på dette, men jeg vil nok påstå at Linux har kommet mye lengre i sluttbruker-orientering enn Windows har i utvikler-orientering. Dette er alt annet enn rart, siden det er vesentlig for Microsoft å holde på mest mulig av kontrollen, derfor den lange tradisjonen med mangelfull dokumentasjon etc.

     

    Når det gjelder brukergrensesnitt, kan en gjøre Linux/Unix så Windows-likt som en bare ønsker, slik at det kan være veldig vanskelig for en uerfaren bruker å vite hva som kjøres. Dette gjøres IKKE - for hvem legger ambisjonene sine i å ape etter apekatten?

     

    Fordi det er reell konkurranse i utvikling av brukergrensesnitt på Linux, ulikt Windows, bør det ikke overraske om Linux ganske raskt vil ta en solid ledelse på dette området.

     

    For øvrig, så synes jeg godt moderatorene kunne være litt mer aktive med å gi advarsler når f.eks folk med minimal peiling på Linux uttaler seg bombastisk om svakhetene med dette OS'et i tråder som denne. Det er støy, og vi er vel alle tjent med et best mulig signal/støyforhold?

  8. Hvis du hadde valgt verktøyene, men de likevel ikke var blitt installert, kan det være tegn på at noe har gått litt skeivt under installasjonen. Jeg har installert diverse Mdk diverse ganger, og har alltid fått med gcc mv. Det kan forresten være lurt å lagre pakkevalget på diskett - det har du kanskje gjort?

     

    For å håndtere server-daemonene, er drakconf et greit begynnerverktøy. Du går inn på Services, og ser hva som står om httpd (Apache-daemonen). Du kan starte/stoppe manuelt derfra. Hvis den mangler på lista, må Apache installeres. http://127.0.0.1 (localhost) skal alltid gi deg den lokale åpningssida, hvis Apache kjører.

     

    Jeg har vært rimelig fornøyd Mdk9.0-bruker i snart to år, men gått over på 10.0 nå. Forhåpentligvis vil neste versjon bli enda bedre debugga - hvis du støter på leie problemer, kan det være en tanke å oppgradere. Lykke til!

  9. Kommet fram til at jeg bare skal drite i X og heller legge inn ved behov.

    Ser ikke helt poenget med å gjøre et poeng ut av X eller ikke når du skal sette opp en server! X trenger ikke ta noen ressurser når det ikke er fyrt opp, i ditt tilfelle kan du legge inn hvasomhelst av stash - gjør det nytte de få gangene du bruker det, er det berettiga - legg inn det som du liker best, dette er ikke noen situasjon for utprøving av gui'er uansett.

     

    Jeg tror jeg hadde prøvd Debian eller White Box Linux/Fedora i ditt tilfelle - kjører Mandrake 10 på flere maskiner inkl server sjøl, og synes det er altfor mye rusk med serveropplegget. Vurderer å bytte til Debian på serveren.

     

    Partisjonering: Jeg har alle Java-ting (distro-uavhengige) på /usr/local på server, egen partisjon på 1-10 GB ettersom. Har nfs-montert Java-katalogene på klientene, synes det har vært greit. Jeg holder både /usr og /home forholdsvis små, og legger heller diverse lagringsting (f.eks nedlasting, virtuelle maskiner etc) i et eget system under /store.

  10. Det jeg som regel gjør med nye disker, er å partisjonere med Linux fdisk starta fra CD/diskett e.l (En hvilkensomhelst live-CD vil gjøre nytten.) (Det advares iblant mot Linux fdisk, men jeg har aldri hatt problemer, eneste partisjoneringsprogram jeg aldri har hatt problemer med..)

    FAT32-partisjoner formaterer jeg også i Linux (tross advarsler, aldri hatt problemer, gjort det mange ganger).

     

    Deretter slipper jeg til Windows og Linux-installerne. Den "brukervennlige" partisjoneringa i installasjonsprogrammene har det med å føkke opp partisjonstabellene hvis den støter på noe vanskelig - det er nylig rapportert her med XP, og jeg har sjøl opplevd det med Mandrake 10.

     

    En behøver ikke gå så bombesikkert til verks, men i ditt tilfelle hadde jeg enten kjøpt en disk til bare for Linux, eller gjort partisjonering før Windows ble installert, f.eks ved å installere Linux først. Standard prosedyre i ditt tilfelle nå, vil jo være å krympe partisjonen med f.eks Partition Magic, og så partisjonere restplassen i Linux-installeren. Det går som regel greit, men det virker unødig tungvint på meg - skal du f.eks kjøpe Partition Magic for dette formålet, kan du heller legge pengene i en ekstra disk bare til Linux - så kan du la Windows-installasjonen din helt i fred.

  11. Spesielt for bærbare PC'er er det ofte trøbbel med full hardware-støtte, støtten forbedres som regel over tid, derfor er det nok best om du prøver med en nyere Mandrake-versjon, helst 10.0. De gamle serieportene er dessuten på rask vei ut, med tilsvarende dårlig støtte - er det PS/2-eller USB-porter på maskinen som du kan prøve? Jeg hadde f.eks kluss med den innebygde musa på en Dell I8200 med Mdk 9.0, og ei tre-knappers mus, men Logitechs hjulmus funka fint (PS/2). Hvis du bare vil teste Linux, ville jeg prøvd med en oppdatert live-CD, som f.eks siste vs av Knoppix. eller PCLinuxOS.

  12. Tilsist var det en 500 Mhz pc med 128 MB ram. Den kjørte RH* SENT.... pga lite ram. Men suse 9.1 klarer seg finfint på den maskinen. Brukes som teste-pc.

     

    Hvis en har (ca) samme kernel-versjon, samme GUI-versjon og omtrent samme sett med tjenester som kjører, hvorfor virker det som om ulike distroer har ulike maskinkrav? En ting er Mandrakes "optimaliseringer" ved kompilering (begynte som pentium-optimaliseringer vs 486), som kanskje ikke alltid er det. Men RH/Fedora vs Suse? Fins det lett tilgjengelige analyser/benchmarking av sånt?

     

    Når det gjelder ting som krever ekstra ressurser, utover kompilering: Virtuelle maskiner (vmware, bochs, Java, Mono), bildebehandling og kjøring fra live-CD. Mitt inntrykk er at med ca 2 GHz/1024 MB RAM, har de aller fleste det de trenger. Eller?

     

    Jeg er neppe alene om å synes det er heller flaut å skyte de samme spurvene med stadig større kanoner - det er nok mye dette som ligger bak tendensen til "omvendt jåleri" hos Linux-brukere.

  13. Det greieste for deg, er nok bare å teste ut - det er ikke sikkert du trenger så mye spesielle drivere. Jeg ville nok testa PcLinuxOS i din situasjon, for da blir evt overgang til standard Mandrake veldig grei. Hvis live-CD'en til siste Mandrake er å få tak i, kan du også prøve med den, ellers kan du kjøre en vanlig installasjon av 10.0 med beskjedent ambisjonsnivå, og se hva som evt ikke går.

     

    Hvis du kompilerer drivere, pleier det ikke være nødvendig med særlig mye tilpasninger av koden til hver distro. Det bør være med instruksjoner når du laster ned kode som skal kompileres, det aller meste er basert på kommandoen make.

  14. Det jeg gjør, er å åpne et terminalvindu (rxvt tar minimalt med ressurser) på en av de "siste" desktop'ene (som brukes som "admin-desktop"), og ta su der, sånn at jeg slipper å logge root av og på hele tida - det kan bli mye root-oppgaver når en setter opp maskinen. Men dette vinduet brukes da BARE til sånne oppgaver, og det er en UVANE å kjøre grafisk grensesnitt som root! Grafiske admin-verktøy er derimot greie, men det er vel god praksis å lukke dem straks jobben er gjort.

     

    Når det gjelder tillatelser, er det vanlig å lage en mellomting mellom root og menig bruker ved å opprette grupper, og så sette rettigheter for disse gruppene til programmer, kataloger etc.

  15. Det kan være smart å ha en "live-CD" for å teste ut litt før du installerer, samt kjøre vedlikehold/nødredning fra. Den som er foreslått, høres interessant ut, andre muligheter (blant mange!) er Knoppix eller Mandrakes live-CD.

     

    Jeg bruker mest Mandrake 10, som også er en veldig grei nybegynner-distro, men jeg synes det fortsatt er litt mye "rusk" i den - for enkle oppgaver vil mange dog ikke oppdage så mye av rusket. I forhold til å få hjelp fra andre og god tilgang på oppdaterte versjoner av de viktigste pakkene, er Fedora kanskje det beste valget pr idag.

  16. jaja, seier ikkje at det ikkje funker... som så godt som alle software problem, er det brukeren det er noe gale med

     

    Neida... problemet ditt er gammelt og velkjent, men i de siste distro-versjonene har det pleid å være indikasjon på at noe har gått feil under installasjonen av LILO/Grub, behøver ikke være brukerens skyld.

     

    Men jeg spurte for å få svar: Hvis du har prøvd å boote Linux med Windows-bootloaderen, og gjort oppsettet riktig, men uten å få det til, er det en opplysning som er interessant for flere enn deg. Denne framgangsmåten er den mest fiklete, men sikreste. Hvis LILO/Grub greier å overføre kontrollen tilbake til Windows, kan en evt la dem overta MBR etterpå. Det virker ikke som om du kjenner denne metoden så godt - da hadde du neppe vært så nervøs for å miste Windows! ;-)

     

    Når det gjelder pakkeproblemer og avhengighet, så vil vel de fleste som har prøvd begge deler, mene at (Fedora-tilpasningen av) Debians apt-get-system er bedre i bruk enn rpm. Les i Fedora-guiden! Samtidig er rpm greit nok når en ikke skal nyinstallere/oppdatere mange pakker.

    man rpm

    vil fortelle deg det meste av det du trenger til vanlig bruk. En klassisk situasjon (som ikke burde forekommet) der en må tvinge litt, er når to pakker er gjensidig avhengig av hverandre!

     

    Ditt problem ser det ut til å være greit løsbart ved å installere pakkene med wish og lib-modulen.

  17. Multi-boot er greit både mht Windows og ulike Linux-varianter samtidig. Både LILO, Grub og Windows' bootloader fikser dette veldig enkelt, men det kan være en fordel å ha en egen /boot-partisjon. Særlig hvis en kjører Linux 24/7, kan en komme i situasjoner der det i perioder kan være nyttig å boote flere Linux-varianter. For meg har det f.eks flere ganger hendt at jeg har lagt inn siste vs av en distro, men pga diverse rusk/problemer i nyversjonen har jeg valgt å fortsette å bruke en eldre vs mest.

     

    Jeg synes egen /boot med grub er kjempegreit. Hvis du er veldig forsiktig, kan du installere grub-booten på denne partisjonen, kopiere boot-imaget til ei fil på Windows-partisjonen og redigere boot.ini så Windows-loaderen sparker i gang grub (beskrevet bl.a i FAQ-tråden).

  18. Hvor tilrådelig er det å mounte ntfs rw, slik wil gjør? Det sikreste er å begynne med ro istf rw, i /etc/fstab, og så teste skriving særskilt. Muligens vil rw bare virke som ro med ntfs i noen versjoner, men skrivestøtta for ntfs bedrer seg jo stadig. Et problem er at NTFS og NTFS er mange ulike ting, slik at en kanskje bør teste skriving med oppdatert ntfs-modul og den aktuelle kombinasjonen av Windows-versjon og SP.

  19. Det hadde vært fint å både ha en regelmessig oppdatert allmen FAQ, som samler opp fra diverse tråder, og en generell guide. I Fedora-guiden er det f.eks masse bra stoff som ikke er Fedora-spesifikt, og som kan brukes som utgangspunkt.

     

    Så kan de enkelte distro-guidene, som noen her har vært inne på, nevne hvordan det avvikes f.eks fra FHS etc. I noen tilfeller kan det være bra å tilpasse installasjonen i retning de facto standard (f.eks redusere bruken av lite dokumenterte Perl-moduler til initialisering i Mandrake, montere cdrom'en under /mnt i Debian, sjøl om dette bryter med FHS-dokumentet, etc.)

     

    En must-have i alle guidene, er hvordan en tar inn en fersk standard-kernel fra kernel.org og konfigurerer/kompilerer. Dette er også en bra distro-test: Er det masse trøbbel med dette, er det et tegn på "proprietære avvik" - se forresten Andy Mortons foredrag på Ottawa Linux Symposium 24.7.

     

    Det med å skille mer mellom server og arbeidsstasjonsbruk tror jeg også er hensiktsmessig. F.eks vil det være naturlig at en Mandrake-guide fokuserer mest på arbeidsstasjons-oppsett, men nevner hvordan en kan sette opp en server med de enkleste tjenestene. Mens en Debian-guide, som påpekt her, kan handle mest om server-oppsett og annen systemadministrasjon.

  20. _RebooT_:

    Begge deler. Ærligtalt, hvem som helst burde kunne installere Mandrake.

     

    Det er nettopp det hvemsomhelst gjør! Og kommer til Linux-fora, f.eks hit, med masse enkle spørsmål etterpå. Dessuten er ikke Mandrakes dokumentasjon alltid helt på høyden, bl.a i forhold til svermene av ferske bugs i hver release ;-)

     

    For de som skal sette opp flere tjenester, kan også standardinnstillingene fra Mandrake være ...skal vi si... lite samarbeidsvillige. F.eks virker standard brannveggen, Shorewall, som et helt greit produkt, men i default-konfigurasjonen blokkeres til og med lokale ping!

     

    Jeg kan godt ta meg av starten på en Mandrake-guide. Jeg kan ikke så mye, for det har ikke vært nødvendig å gå så djupt for å få til det jeg har behøvd! Men jeg har iallfall en 5 år gammel Mandrake-server som jeg bytter ut nå.

     

    For meg virker det som om det iallfall er behov for en Debian-guide. Hvis en prøver med en tilsvarende for Mandrake, kan en jo evt bare flytte tilbake til vanlig tråd dersom det ikke er så mange visninger.

  21. Mount-kommandoen: vfat er riktig. Men hvorfor bruker du umask=020???? Du skrur av skrivetilgang for _gruppa_ til fileieren, mens alle andre har alle rettigheter.. Mulig dette kan gi problemer med XP, hvis det idetheletatt har noen betydning. Ville ikke brukt rettighetsopplegg på en vfat-partisjon, det blir ikke som i et Unix-filsystem uansett, og dermed inviterer det til misforståelser.

     

    Men hvis XP's sjekking ødelegger, må du vel prøve å skru av den i XP? Jeg kjenner ikke XPs opplegg, men har brukt en USB-harddisk med FAT32 vekselvis i Linux og Windows XP (home), uten trøbbel. Mounta i Linux med umask=0.

×
×
  • Opprett ny...