anaaaltraktaaat

Som mann har jeg aldri opplevd dette problemet som kvinner forteller om, så da kan det umulig være reelt. Og dessuten er de ikke ekte gamere heller, siden de spiller noe annet enn meg - og på en annen måte enn meg. BTW, si ifra om dere lurer på noe om mensen. Mange feiloppfatninger ute og går der også, hører jeg.

Jeg synes dette er så rart: det er bare kommentarfelt-gamere som sier at spill ikke blir tatt på alvor. Resten ser spill i dokumentarfilmer på kino, ser spill i kunstutstillinger, lærer om spill på nasjonalbibiblioteket, diskuterer spill på Litteraturhuset, låner spill på biblioteket, investerer i spillselskaper, spiller på skolen som en del av undervisningen, leser, smarte analyser av spill i norske papirtidsskrifter, henger med venner i spill - hva mer er det dere egentlig ønsker dere? Hot take: spill blir tatt på alvor, det er bare gamere som ikke får det med seg. I deres øyne blir det ikke bra nok før Aftenposten har fast spillkritikk hver uke, men her er saken: det er ikke stort nok marked i Norge for seriøs spilljournalistikk som faktisk er lønnsomt for skribentene. Derfor skriver de for knapper og glansbilder på nettsider som dette. Og det er jeg glad for at de gjør, altså.

Man kan fint diskutere andre kulturuttrykk uten denne typen kunnskap, og jeg tror ikke at vi som vil diskutere og snakke om spill er så veldig mye dummere enn andre. Denne teksten kunne likevel sikkert gjort seg, om den bare hadde nådd ut til folk som ikke leser spillnettsteder. Nå når den neppe så mange andre enn menigheten.