Gå til innhold

Arne Nåtedal

Medlemmer
  • Innlegg

    166
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Arne Nåtedal

  1. Mobiltelefoner og microbølgeovner, om eg hukser riktig.

    Mobiltelefoner og mikrobølgeovner er ikke materialer, de er laget av materialer.

     

    Strålingen fra mikrobølgeovner ligger i området 2.4 GHz, så lekkasje fra en slik vil virke som støy på 802.11b/g.

    Når det gjelder GSM1800 ligger den et stykke unna så jeg vil ikke tro den har særlig innvirkning. UMTS er planlagt omtrent på 2.5 GHz, så hvordan blir det???

     

    Snakker vi om materialer som absorberer mikrobølger (herunder WLAN-signaler) gjelder dette i første rekke vann og alt som inneholder vann f.eks. trær og løvverk på trær.

    Av andre ting som reflekterer/skjermer for WLAN-stråling kan nevnes metall og armert betong.

  2. http://wireless.gumph.org/articles/homemadeomni.html

     

    lager den antennen. bruker en tv coax kabel.

    men saker er jo den at jeg ikke har peiling på hva som er velocity factor. så jeg tippte meg fram ved hjelp av en formel jeg fant og noen tall som befant seg på kabelen :D

     

    har liten tro på at den vil fungere.

     

    Jeg også dessverre.

    Jeg tror det blir het feil å bruke 75 ohms kabel. Få tak i skikkelig lavtapskabel, feks LMR-400. Den er oppgitt med velocity på 0.85.

  3. netbrain: Ang. tittelen: Du mener kanskje _henvender_?

     

    Du har forskjelig impedans på coax. Mener at WLan og TV/Satelitt bruker 75Ohms, mens annet sært utstyr bruker f.eks. 100 og 120 Ohm.

    TV bruker 75 Ohm ja, men til WLAN brukes 50 Ohm.

     

    Jeg vet ikke hva slags antenne det er snakk om å bygge kun av selve kabelen (url?) men jeg vet at det er stor forskjell på coax.

    Søplekabel som f.eks. RG58 er bortimot ubrukelig til WLAN, ihvertfall hvis det dreier seg om mer enn noen få desimeter.

    Sats på skikkelige saker, feks Times Microwave LMR-195 på korte strekk og LMR-400 når man kommer opp i noen meter.

  4. Må bare flisespikke litt,

    20dB EIRP  sier egentlig ingenting fordi det ikke er refert til hva det er 20dB i forhold til.  (det blir riktig om man skriver 20dBm  dvs 0dB = 1mW)

    Ok, tar den. Det skal være korrekt.

    Ellers så er det en utbredt missforståelse at om man bare har 20dBm (100mW) sender så kan man godt henge på så direktive antenner man vil, men det er så vidt jeg vet feil. Har du antenner med 15dB gain skal du dempe senderen med 15dB slik at antennen holder seg under 20dBm EIRP

    Stemmer, det som teller er utgangseffekt på forsterker + antennegain - tap i kabler/overganger.

    Kjører en 100 mW (20dBm :-) ) utgangseffekt og henger på en 24 dB grid vil en oppnå ca 42 dBM EIRP dersom en regner 2 dB tap i kabler/konnektorer.

    (EIRP sier at dette er Effective Irradiated Power dvs antenne gainet er med i regnestykket)

    Tar gjerne kommentarer på denne...

    EIRP står for Equivalent Isotropic Radiated Power, dvs den effekten du måtte hatt på en antenne som stråler like mye i alle retninger for å få samme signalnivå.

    Har personlig ikke noe imot at folk kjører 20dBm sender og direktive antenner bare de utviser litt vett og ikke "griller" naboer i tettbygde strøk. På bygda må slike oppsett være ideelt, ingen/få som tar skade og utstyret blir riktig så billig.

    Ja det er ihvertfall mye mindre sjanse for interferens og jamming på bygda.

  5. takker og bukker... tror jeg må gå til anskaffelse, hvis det ikke viser seg å være ulovlig da :-)

    Det ER ulovlig, grensa i Norge og Europa er 20 dB EIRP utstrålt effekt, dvs tilsvarende 100mW utgangseffekt med antenne på 0 dB.

    Husk at begynner du å blåse flere 100 mW, kanskje 1 W risikerer du å jamme en mengde andre nettverk langt unna. Du risikerer også å få PTT på døra.

    Dessuten må du ha forsterkning begge veier hvis det skal være noen vits.

     

    Det er mye bedre å bruke antenner med høyere forsterkning, eventuelt rettede antenner (Yagi, parabol, grid, panel)

     

    Hva slags forbindelse er det du skal booste?

  6. Jo men pakke programmer gjør jo bare 010111101000010 om til 010001110 f.eks hvis jeg ikke tar mye feil. hmm jaja klør meg i skjegget og tenker videre :hmm:

    Et pakkeformat kan i sin enkleste form se slik ut:

    <byte(1)> <antall(1)>

    <byte(2)> <antall(2)>

    .

    .

    <byte(n-1)><antall(n-1)>

    <byte(n)><antall(n)>

     

    Inneholder fila ingen forekomster av 2 like påfølgende bytes blir den "pakkede" fila dobbelt så stor som originalen.

    Inneholder den konsekvent 2 og 2 like påfølgende bytes blir pakkefila like stor som originalen.

    Inneholder den 3 og 3 like påfølgende bytes blir størrelsen redusert med 33% etc..

     

    I eksemplet ovenfor er det forutsatt at <antall> også representeres av en byte, dette begrenser <antall> til 255. Finnes det flere påfølgende like enn 255 må de "deles" opp i flere sekvenser.

    Bruker vi feks DWORD til <antall> vil en fil på 4 GB med bare nuller bli på kun 5 bytes ferdigpakket. Tilsvarende vil en slik angivelse (med kun DWORD) ikke gi noen som helst gevinst på binærfiler med masse variasjoner.

     

    Dette var kun ment som et eksempel, virkelige (og effektive) pakkeprogrammer bruker flere algoritmer og tilpasser dem til innholdet i fila etter en analyse.

    F.eks kan flere forekomster av samme bytesekvens på forskjellige steder i fila representeres ved at sekvensen angis én gang og at det så angis plassering (offset) for de forskjellige forekomstene i fila.

  7. QUOTE (John Rich)

    Programming today is a race between software engineers striving to build bigger and better idiot-proof programs, and the Universe trying to produce bigger and better idiots. So far, the Universe is wining.

    "The universe Wining and dining"? :no:

    Eller kanskje "whining" (over all those idiots)? :no:

     

    Eller var det kanskje "winning"? :-)

  8. teoretiske hastigheter er ikke det samme som hva man egentlig får.

    LEV MED DET !

    Men nå er det ikke hastighetene jeg vil ha på topp. Men styrke selve signalet.

     

    Er det noen måter at jeg kan styke signalet på ved hjelp av antenne.. Altså ikke øke mbit, men kun signalet.

    Linkhastigheten, og dermed virkelig throughput er en funksjon av signalstyrken. Oppnår du bedre signal vil du få en bedre link med mindre retransmisjon.

    Det kan derfor være en ide å f.eks rigge opp panelantenner både på basestasjon og klienter.

  9. joda, skjønner da det. Men det er mulighet for å rekke så langt (10km) og da skal jeg sannelig prøve å komme så langt. Om jeg bare kommer 6 er ikke så farlig, dekker hele stjørdalen uansett :)

    Husk at 10 km krever helt fri sikt + fresnelsone (Fresnel-sonen midt på strekket er da på ca 18 meter i alle retninger). Du må også ha lavtaps antennekabler (så korte som mulig) og high-gain 24 dB parabol- eller gridantenner som må finjusteres heeelt nøyaktig.

    Da _kan_ du klare en point-to-point-link på denne avstanden, men er uansett utenfor lovens grense på 20 dB EIRP.

     

    Snakker du om å dekke et geografisk område med en rundstråle kan du bare glemme de avstandene.

    Husk at når du beveger deg oppover i forsterkning blir loben fra antenna flatere og flatere slik at de som befinner seg under "tallerkenen" vil ikke få dekning.

    Da er det bedre med flere sektorantenner, men de er jo dyrere da...

  10. SDSL og SDSL...

    Jeg ser at symmetriske internettforbindelser generelt stadig vekk omtales som SDSL, sist var i tråden om fibernett i Sandefjord.

    SDSL står for Symmetric Digital Subscriber Line. DSL brukes som betegnelse på internettforbindelser som kjøres på vanlige abonnentlinjer (trådpar) av kobber.

    Denne Canal Digital-kabelsaken er sikkert symmetrisk, men den er ikke SDSL.

  11. står her hva de forsjellige er.

    Nyttig oversikt, men de surrer desverre med Male/Female på RP-SMA og RP-TNC.

    Det som bestemmer kjønnet på disse er ikke hvorvidt det er pinne eller hylse i senter, men om det er utvendige eller innvendige gjenger på konnektorene.

    Altså: En RP-SMA Male er akkurat lik en SMA Male (med innvendige gjenger), med unntak av at den har hylse i senter istedet for pinne.

    Tilsvarende for TNC.

  12. Se etter hva slags chipset adapteret har, driverne er ofte basert på chipset istedet for at de er unike for hvert adaptermerke. Så kan du google etter drivere for dette chipsettet.

    Finner du noen numre i silketrykken på kretskortet kan disse også brukes for å identifisere kortet, det har jeg gjort.

    Det finnes nesten 100% sikkert en eller annen som har hatt samme kortet og vært i samme situasjon som deg som har spurt på news og fått svar.

  13. Dette gjelder Presterød skole, i Tønsberg... (tror jeg da)

    Jeg skal ihvertfall værte med å arragere noe lignende der og vil gjerne ha svar på dette.

    Forsøk Lindtel, www.lindtel.no. De holder til i Smidsrødveien 95 på Nøtterø. Ring dem og spør om de er interessert i å sponse dere mot profilering på LAN-partyet *).

    De bruker Catch SHDSL endel steder, kanskje de kan skyte en 2MBPS link direkte til Presterød??

     

     

    *) jeg er så gammel at for meg betyr forkortelsen LAN kun "Local Area Network" :-)

  14. Jokab:

     

    Aksesspunktet er koblet inn på 4-ports-switchen på ruteren. Det samme er en annen separat switch som de wirede pcene henger på.

    Ikke noe problem å få kontakt med aksesspunktet for administrasjon fra en av de wirede PCene.

     

    Det ser ikke ut som dette er et problem med signalstyrke, all den tid 3Com-monitoren rapporterer at en forbindelse på 2 Mbps til WAP11 er etablert og ikonet i systemtrayet også smeller opp med "Network available" eller hva det står.

    Ser som sagt ut som problemet er at den trådløse klienten ikke kommer lenger enn aksesspunktet.

     

    Når du ikke fikk kontakt på skolen pga dårlig signal, fikk du da noe som helst indikasjon på kontakt før du løfta laptopen?

     

    Tips mottas med takk.

  15. Neonlight:

    Når du sier "router", mener du da WAP11? Dette er et rent aksesspunkt uten ruterfunksjonalitet. BEFSR41 ivaretar ruter/gateway-funksjonalitet.

    Av praktiske årsaker må ruter og aksesspunkt stå på forskjellige steder, derfor 2 enheter, ellers kunne vi brukt trådløs ruter.

     

    Tar utgangspunkt i at du snakker om WAP11:

    Jeg har blitt anbefalt å slå av absolutt alt (inkl MAC-adresse-filtrering) under troubleshooting og så evt enable det når ting kjører. Kommentar?

     

    SSID i 3COm SW på klienten er satt lik aksesspunktets SSID ja.

     

    Dette her ser veldig ut som at ingenting slipper igjennom fra AP til ruter, men jeg skjønner ikk hva problemet er.

     

    Noen?

  16. Beskrivelse:

    Linksys BEFSR41 ruter/gateway tilknyttet 3 stasjonære Pcer samt et trådløst aksesspunkt Linksys WAP11.

    Laptop med 3COM 11g USB-klient.

     

     

    Settinger i ruter:

    WAN: Static IP

    WAN IP: 81.0.XXX.XXX

    Subnet mask: 255.255.255.192

    Default gateway: 81.0.XXX.XXX (samme subnett som WAN IP)

    DNS1: 193.75.75.75

    DNS2: 193.75.75.193

    Satt opp som DHCP-server, deler ut fra 192.168.1.100

    Firewall disablet

     

     

    Alle de stasjonære PCene blir tildelt IP fra ruteren og kjører internett uten problemer.

    Eksempel på IPConfig fra en av dem (Unnskyld, Norsk XP, ække min PC):

     

     

    DHCP: Ja

    Autokonfig: Ja

    IP: 192.168.1.101

    Subnett: 255.255.255.0

    Standard gateway: 192.168.1.1

    DHCP server: 192.168.1.1

    DNS1: 193.75.75.75

    DNS2: 193.75.75.193

     

     

    WAP11 er satt opp med broadcast av SSÌD, WEP avslått, MAC-adressefiltrering avslått og obtain IP automatically.

    Jeg kan også se av Client IP Table i ruteren at WAP11 blir tildelt 192.168.1.100 (MAC-adr = WAP11)

     

     

    I Network-settingene på laptopen har jeg satt flg:

    IP: 192.168.1.50

    Subnet: 255.255.255.0

    Default gateway: 192.168.1.1

    DNS1: 193.75.75.75

    DNS2: 193.75.75.193

     

     

    USB-klienten på laptopen klarer tydeligvis å connecte til aksesspunktet, 3COM-softwaren viser både Signal Strength og Link Quality = ca 25% og connecting speed=2 MBPS (en del hindringer i veien). Wireless Network-ikonet i XP dukker også opp som ”connected” med gult hint som viser ”Network Available” Jeg kan også se av loggen til WAP11 at USB-klienten klarer å connecte:

    WAP11 log:

    …System start

    …Wireless PC connected MAC: xx.xx.xx……

     

     

    Til tross for dette klarer jeg ikke å komme på internet fra laptopen.

     

    Av en eller annen grunn vises ingen nettverk når jeg høyreklikker på nettverksikonet og velger ”view available networks” Alt er ”grået” ut, ingen nettverk synes.

    Har også forsøkt å sette opp laptop til ”Obtain Automatically”, men da forsvinner ”Link Quality” og ”Signal Strength”-søylene i 3-Com-softwaren, virker som hele forbindelsen henger.

    Slipper ikke WAP11 DHCP-requests igjennom?

     

     

    Hva er galt?

  17. Jeg prøver å kjøre Kazaa på skolen, men kommer ikke ut. Det er vel noen porter som er sperret eller.no.

    Vi får da for guds skyld håpe at skolen har en nettverksadmin som er i stand til å stoppe den slags mannskit!

     

    Å fått infisert skolens PCer med alskens spyware/adware slik at det smeller opp reklame for "Online Casino" og "horny barnyard sluts" bare en går på nettet, jo det hadde vært flott...

    Husets tenåringer kjørte dessverre denne Kazaa-møkka en stund og jeg hadde en hestejobb med å bli kvitt det. Null P2P på våre maskiner heretter, det får de kjøre på egne PCer. Jeg skal gjemme meg bak en brannmur der kun de nødvendige portene for http, ftp, nntp og pop3 er åpnet.

     

    Død over Kazaa!

  18. Forholder meg til fakta som er per i dag, ikke hva som er tenkelig om si 10 år  :thumbup:

    Hvem snakker om 10 år? For 10 år siden satt vi på 14.4-modem, om 10 år er det kanskje GB fiber inn på kjøkkenbenken?

    Her snakker vi om perspektiver på kanskje fra måneder og opp mot et par år.

    Kidsa jubler fordi de nå kan spille CS, sitte og bable på Messenger og besudle PCen sin med spyware/adware og virus via en 2048-linje istedet for 704, men dette strekker seg litt lenger enn som så. Det handler om at markedet i praksis ikke fungerer etter intensjonen, fordi en tidligere monopolist sitter med bukta og begge (kobber-)endene. Og det slår igjen tilbake på forbrukerne i siste instans.

    Bredbåndsmarkedet er intet unntak fra næringslivet forøvrig. Den sterkeste (de sterkeste) overlever, de svake bukker under. Verre er det ikke.

    Fair enough prinsipp det, men når den største aktøren i praksis kjøper av seg selv og kan tillate seg å drive uten å tjene penger er det ikke reell konkurranse.

     

    Hvis noen fortsatt går rundt og tror det er vanntette skott mellom de forskjellige Telenor-selskapene så må de gjerne det. Og månen er en gul ost...... :-)

  19. Vet ikke helt hvilken verden du lever i når du hevder at nesten ikke finnes alternativer til Telenor, men ....

     

     

    Dette er bare en liste over alternativer til Telenor bare her jeg bor. I andre, mere sentrale strøk, vil det helt sikkert være flere alternativer.

    Vær så snill og les det jeg skriver en gang til, så får du med deg innholdet også!

    Jeg sier ikke at det ikke finnes alternativer i dag. Det jeg sier er at mange av videresalgs-ISPene vil gå dukken, med mindre de bygger selv. Av de du lister opp er det vel kun Tiscali og Tele2 (og Bluecom inntil videre?) som er videreselgere av Jaras tekniske løsning, de andre bygger selv.

    Tele2 er vel ikke den jeg først forventer vil ryke.

    Personlig innbiller jeg meg at å "ri denne hesten" les telefoni, er å skyte seg selv i panna. Iptelefoni er "framtiden".

    AOL

    19 innlegg av deg så langt, håper ikke kommende innlegg står i like dårlig stil  :green:

    Stil til hva?

    Hva skal man da si om dine 652? ;-)

  20. Historisk sett har TN aldri, jeg gjentar aldri gitt ved dørene.

    Nettopp, Telenor gjør ikke dette for å være snille eller fordi "de har lyttet til kundene" slik de forsøker å inbille oss, men fordi de opplever svikt i markedsandelene. Hadde de ikke hatt konkurrenter på DSL hadde de selvfølgelig ikke kuttet ut kvotesystemet, på samme måte som mobiltelefoni garantert hadde kostet 3 kroner minuttet i dag om ikke det ble åpnet for et GSM-nett nummer 2 i 1993.

    a. senke prisen for og kjøre de andre aktørene ut i et økonomisk uføre, Tn tjener uansett grovt på linje, DSLAM og telelosji-leie og sitter igjen med 80 til 90% av det f.eks Tele2 eller blucom fakturere sine kunder, NGT sitter igjen med endel mer i og med de eier eget utstyr.

    Det er åpenbart at dette er årsaken, og nå kommer vi til å se at den ene videresalgs-ISPen etter den andre går konk eller bli kjøpt opp.

    Som sagt, Telenor Privat kan godt selge ADSL med tap, de tjener allikevel så mye på telefoni at det ikke spiller noen rolle. Og Jara genererer tilsvarende mer til konsernet.

    Men de andre ISPene som må leie av Jara til samme pris har da ikke marginer til å drive videre. Enten må de da opp med egne DSLAMer som NGT, Catch og Bluecom, eller de må la seg kjøpe opp/spasere til skifteretten. Deregulering my ass...

    Og når det nesten ikke finnes alternativer til den feite tanta Telenor lenger, da kan det hende at jubelen over dette C-momentet blant enkelte her på forumet forstummer...

  21. Sant nok... men

     

    Telenor Business Solusions som har Premium

     

    og Telenor Privat som Online abb'ene er to forskjellige ting...

     

    :wallbash:

    Ja du kan jo gå rundt og tro det ihvertfall...

    Samme konsern, samme DSLAMer og forøvrig samme teknisk løsning levert av JARA. Bare intern kryssfakturering.

     

    Segmentering av markedet kalles det.

    For hvis Gud og hvermann fikk 384 eller 640 opp kunne ikke TBS tatt like høye priser for Premium...

     

    Akkurat som Intel som brente av interne ledere i 386DX og solgte dem som "el cheapo" 386SX som krevde at du kjøpte 387 separat for å få ekte Floating-Point-prosessering.

×
×
  • Opprett ny...