fokkeslasken

Men slikt vil vel "bare" påvirke hvem som offentlig står frem. Det virker jo noe pussig om undersøkelsen er gjort ved at man står på et gatehjørne og teller alle transseksuelle man ser. Det ville vært en rar undersøkelse om den krevde at for å svare den måtte man stå frem offentlig med de følger det måtte få i enhver persons nærsamfunn.

Har man ikke god nok virkning så er det jo at de har gått inn i det med feil forutsetninger. Altså at de ikke vet hvba de går til. Det bugner jo ikke vel for at miljøet er ærlig med sine pasienter. Ikke et pluss akkurat. At de begynte for sent kan som sagt over gjøres noe med dersom man har en sikrere inngangsport. Ingenting av det stadfester noe om behandling. Ei heller sier det noe om å stå frem. Dessverre har jeg ikke datasettet for grafen, så for nå må den bare fungere som en indikasjon. Sjansen er likevel stor for at dette ikke er snakk om andelen folk som har stått frem (spesielt siden den selv sier det omhandler andelen transseksuelle), men heller at de har svart på en undersøkelse hvor ingen har sett over skulderen deres når de har fyllt den ut. Altså, ganske trygt å ikke lyve. Tja, det kan du vel si. Om du mener det er å hoppe til konklusjoner når jeg sier at noe jeg har sett faktisk eksisterer. Jeg sa tross alt ikke noe om omfanget. Bare at det eksisterer. Det er tross alt den første bøygen man må over, for dette benektes av alt for mange. Før man er der kan man tross alt ikke på fornuftig vis snakke om omfang.

Man kan jo ta med den første grafen jeg fant. Beklager manglende aksetitler. De manglet dessverre. Dette er statene i USA. Staten til venstre har drøye 4,5 ganger så mange som den til høyre. Kan man ikke medisinsk forklare dette er det vel naturlig å se på det sosiale aspektet.

Av de som ikke har gått videre til operasjon; Fint lite. Aner ikke. Men jeg har sett det i virkeligheten for flere personer, så det eksisterer definitivt. I samme slengen er det vel tall (fra USA) som viser at enkelte skoler har uforholdsmessig mange der andre skoler har nær på ingen. Man må vel tro det ligger noe bak disse forskjellene.

Hva med å ha en fornuftig terskel for behandling og at man beskytter barn for unødvendig påvirkning? Det er dit jeg vil hvertfall. Men for å komme dit er det to ting som må skje. Vi må være enige om at: 1. folk kan ha dette problemet. 2. barn kan lures/forvirres/annet til å tro at ens situasjon er dette problemet når det ikke er tilfellet. Av en eller annen grunn virker det uhyre vanskelig for mange å se at pkt. 2 i det hele tatt er fysisk mulig. Så vi er ikke helt der enda at vi kan ha et fornuftig behandlingstilbud siden inngangsporten er skadet.

Aner ikke. Men det var vel en historie om at han delte ut medisiner etter en telefonsamtale med legen til en pasient. Vanskelig å tro det var et engangstilfelle.

Nå tenkte jeg mer på hormonblokkere som lavterskeltilbud. Det er jo dette som fremstilles som reveribelt og intet mer enn en pauseknapp. Noe man jo egentlig vet at ikke stemmer. Riktignok har det i de senere år kommet mer og mer at man ikke skal begynne så tidlig som man før trodde var greit, og man skal også ha en begrensning på hvor lenge man kan bruke det for at det skal være reversibelt. Så det er fremgang heldigvis. Men man trenger bare én som Pirelli for å ødelegge mange liv. Har man gått over på "transisjonshormoner" som jo vil skape de symptomer du her nevner så har jeg vel ikke hørt noen som påstår det er reversibelt.

Joda. Det var dette med likhetstegnet som var rart: "skaden er som nevnt temmelig nøyaktig den samme som å få behandling når man er CIS". Jeg bare syntes det var en ambisiøs sidestilling av to ulike situasjoner. Får jeg for ordens skyld legge til at jeg ikke har tvilt på dette. Vi er ikke monstre, tross alt. Jeg trenger ikke en annen undersøkelse for å tvile på dine undersøkelser. Jeg har spesifisert det gang på gang at det jeg har reagert på er dine undersøkelser i seg selv. Ikke at de er uenige med noe annet jeg har hørt. Noe du ikke virker til å tro på, av en eller annen grunn. Fordi det er intet "catch all" svar på noe av dette. Det du sier er delvis riktig, og det jeg sier er delvis riktig. Ingenting av det er den hele og fulle beskrivelsen av alt dette omhandler. Fordi jeg sier at barn kan kondisjoneres betyr altså ikke det at jeg ikke tror barn kan være trans. Fordi jeg sier at man skal være forsiktig med å påbegynne medisinsk transisjonering betyr ikke det at jeg vil forby det. Derimot sier jeg også at angrehistorier blir undertrykket i miljøet. Noe de som har angret sier alle sammen. Det indikerer at angretallene i beste fall er upresise, for eksempel. Dette i tillegg til at angretall for de som ikke har tatt operasjon i praksis ikke eksisterer, så er påstander som 90% i beste fall ren gjetning eller basert på uhyre snevre datasett. I tillegg har vi de landene som har snevret inn kravene og har gjort det nettopp på grunn av at angretallene og feilskjærene går opp. Ting som det gjør at jeg ikke tror jeg er helt på bærtur. ...som altså ikke betyr at jeg tror jeg sitter på den ene guddommelige Sannheten mens alle andre er degenererte idioter uten noe som helst kunnskap. Litt balanse i tekstforståelse må man kunne etterspørre. Det jeg vet er at så lenge det er et press i miljøet for å stilne de angrende så er noe galt, og det vil skade de som angrer samt de som kommer etter vil ikke få det hele fulle bildet av hva de er i ferd med å påbegynne. Grunn god nok for å heve stemmen, og en solid bekymring for om prosessen er så bra som man blir fortalt.

Jeg trodde det var åpenbart, men tydeligvis ikke. Det med å få barn var bare et eksempel. Andre effekter er mikropenis. For eksempel. Andre ting er også at hjernen ikke utvikler seg i normalt tempo, som man har sett at kan vise seg i sosiale problemer da man kan ende opp som ikke "like gammel mentalt" som jevnaldrende. For eksempel. Om du klarlegger hvorfor dine dokumentasjoner har noe med saken å gjøre skal jeg lese dem. Klok av skade og alt det der. Frem til det lar jeg ordene dine tale for seg selv. Men det hadde du ikke dokumentasjon på. Prinsipielt enig i det, men jeg begynner å lure da jeg kan skrive én ting, og du i ditt svar påstår at jeg sier det motsatte. Da forsvinner all form for forventning av gjensidig oppfattelse ut vinduet.

Og - å få behandling når man ikke burde hatt det. Hvordan kom du frem til det? Hvordan er skaden ved å ikke få behandling den samme som å bli fratatt muligheten til å ha barn når man vil ha den muligheten? Et merkelig likhetstegn det der. Nuvel... Dersom medikamentene hadde vært 100% reverserbare skulle jeg vært enig med deg, men det er de jo ikke. Altså er disse medikamentene som brukes for å gi en tenkepause en skade i seg selv med uhyre lav terskel for bruk. Vel - terskelen er hevet i flere land de siste årene da man har begynt å forstå skadeomfanget bedre, så det går hvertfall i riktig retning.

Selv når jeg rett ut sier at det du skrev ikke avskrives, altså at man anerkjenner deres eksistens, så svarer du med at de ikke anerkjennes. Jeg kunne jo håpet at du ville legge fra deg slike åpenbare løgner, men du skuffer like fullt. Ingen her har tatt til tale for å nekte dem behandling. Bare nok en løgn fra din side. Tosifret ganger? Hvordan kvantifiserer du da egentlig skadeomfanget?

...noe som jo helt fint kan leve side om side med at man i løpet av oppveksten kan fås til å tro man er både på den ene og/eller den andre måten via kontinuerlig kondisjonering. At man vil dette til livs med å ikke ville ha overeksponering i ung alder betyr jo ikke at man avskriver noe av det du skriver der.

Det var ikke ment som noe gotcha på noen måte, men dette er blitt uhyre vanlig å gjøre når man diskuterer disse temaene. Jeg kan forstå hvorfor, fordi det eksisterer ikke tall på annen anger. Greit nok det, så da tar man gjerne det man har. Jeg har blitt servert "anger etter operasjon"-tall mange ganger, og da som en grunn til at man kan gi pubertetsblokkere, for eksempel. Om dette ikke var din intensjon så beklager jeg. Jeg skriver dette bare for at du skal forstå hvor det kom fra for min del.

Det må du jo få lov til å mene. Likevel er det en trend at så fort statistikken om operasjoner blir dratt frem så sklir den fort over i å bli benyttet på all behandling. Du vet, slik du nettopp gjorde. Etterhvert må man jo spørre seg hvor denne trangen til å gjøre dette kommer fra.

Til det kan man jo legge at noe av motstanden vil man nok se i at de som har opplevd det aldri har opplevd å tro man er et annet kjønn når det egentlig er noe annet som er tilfellet. "Frykten" da er jo selvfølgelig en "overforståelse" som kan resultere i aksept der det ikke burde vært det, med de følgende det kan ha for unge personer uten evnen til å skille på disse tingene. Strengt tatt fordrer den vel mer at pasienten ikke vet bedre og dermed "krever" en behandling de ikke egentlig skulle hatt. Et inntrykk som relativt lett kan puttes i hodet på en uerfaren og ung person. Strengt tatt dreide den seg vel om at svært få angrer operasjoner. Det er mye kjønnsbekreftende behandling som skjer før den tid.

Forsåvidt enig med det i dette, men nå har det seg jo slik at ved 18 år ansér vi en person myndig og kapabel til å ta ansvar for seg selv. Det ville jo virke litt kunstig å nekte noen å ta valg for seg selv etter det. I disse tilfellene må vi nesten bare håpe at de har fått karret til seg nok informasjon om sin spesifikke situasjon. Noe mer tror jeg rett og slett ikke vi kan gjøre. I tillegg til dette skal vi beskytte de yngre som ikke er regnet som kapable til samtykke. Man kan tross alt få barn til å tro hva som helst, og slik ekstern påvirkning fra bedrevitere, forståsegpåere og velmenende myndighetspersoner burde det rett og slett være en juridisk sperre på. Noe det jo er i alle andre henseender, og heldigvis kommer det mer og mer også her. Det hadde vært fint med tilsvarende tiktok-vekting som i Kina for å minimere effekten av ekkokamre, men det må vi vel se lenge etter i vesten.

Er du ikke en 2-3 år gammel? 😉

Velkommen til USA.

Hva sa du til ham var grunnen?

Da tror jeg du tar en solid skivebom på hvor man anser at problemet ligger. Ta deg en runde og se over de mer vanlige innvendingene motstandere har. Altså, ikke en gjenfortelling fra de som er enig med deg, men de faktiske uttalelsene fra de som ser potensielle problemer.

🤘

Si du har 10 kuler. 9 hvite og en svart. Velg to tilfeldige. De er enten to hvite eller en svart og en hvit. Hva sier det resultatet om alle kulene? Det blir på samme måte om du har 100 kuler med tilsvarende fordeling. For det vi snakker om her blir sammenligningen mer om å ha flere farger, og man har flere hundre tusen kuler hvorav nær på alle er hvite mens kun deler av promille innehar flere andre farger. Et lite utvalg sier absolutt ingenting om tilstanden, men gjør man et lite utvalg mange nok ganger vil man til slutt finne en variant som har et utvalg som ser bra ut for hva man vil frem til. Du kan jo lese artikkelen om Tomine tidligere i tråden for å få en liten innsikt i hvordan de som angrer blir behandlet. Fra det er det lett å skjønne hvordan et lite utvalg vil kunne bli skjevt om man har funnet sine deltagere av undersøkelsen i transkretser.

Ok, men da tar du feil. Jeg aksepterer det. Det jeg ikke aksepterer er at det skal være tilgjengelig som et plaster og/eller en slags catch-all for at man misliker livet sitt. Typisk at man aldri har følt at man passer inn fordi man har en annen sexualitet eller slike varianter. Og definitivt er jeg imot at det presses for løssluppen bruk av medisiner før man kommer så langt som til operasjon. Tross alt, krefter som Pirelli og lignende vil ha dette ned i, i beste fall, 12-års alderen. 9 nevnes også av og til. Barn de ikke tør tilskrive dømmekraft nok til å ta en tatovering, men de har intet problem med å gi dem bestemmelseskraft for om de skal ha benskjørhet når de er 25 eller om de aldri skal kunne ha barn. Noe som de innledende medisinene helt fint kan gjøre. Selv om man ombestemmer seg før operasjon. Javel. Er utvalgsstørrelsen liten forsvinner skaleringsmuligheten med resultatet. Dette fordi unøyaktigheten går opp, og er unøyaktigheten høy vil resultatet når det skaleres opp til og med kunne bli det motsatte. Statistikk er ikke algebra.

Argumentet for kjønnsoperasjon er vel nettopp det også. Det er ikke bare kosmetikk. Det er livreddende. Dét er argumentet for at "alle" skal kunne gjøre det. På statens regning. Før de er gamle nok til å juridisk kunne samtykke. Som artikkelen stadfester: "Transgender and nonbinary patients have no regrets about top surgery, small study finds" ...dette er beint ut løgn. Eksempel ble gitt i går.

Virkelig? Hva er egentlig angreraten for betent blindtarm?