Andysowhatgg

Det kan jo virke som om trådstarter har en annen oppfatning av åpent forhold enn det man tradisjonelt forbinder med ordet, selv om hun presiserte i åpningsinnlegget at hun ikke egentlig ønsker å rote med andre.

 

Det kan virke som om det trådstarter ønsker er å ikke måtte tilbringe tid sammen hele tiden, ikke å dele partneren med andre.

 

Riktig?

Skjønte det slik jeg også da jeg leste igjennom. Tror det er snakk om en missoppfatning fra TS side.

Kan jo skjønne at det kan skje en missoppfatning også. "Lukket forhold" og "åpent forhold. "Vist jeg skal kjenne med følelsene mine på disse to ordene, ønsker jeg så klart at jeg skal ha et åpent fritt forhold med min partner.

Men leser jeg hva det betyr, så ønsker jeg desidert et lukket forhold.

Viktig å vite at de forskjellige begrepene har en veldig bred betydning, og ikke bare første inntrykk av følelser du får av ordene i segselv.

Problemet med folk som er lett å manipulere er at de tenker ikke utenfor boksen.

Et forhold med to manipulerer er ganske morsomt, spesielt om de reflekterer over egen manipulasjon som de utfører ovenfor andre, en blir faktisk ganske innsiktsfull på den måten.

Det å sette seg selv i en offerrolle, kan være ganske kraftig hersketeknikk/manipulerene.

Mennesker som er manipulerende kan ha mangel på kontaktflate med egne følelser, som kan oppstå av enkle ting som stress, familieproblemer, traumer, eller andre enkle ting. ^^

Det tar meg alltid 5-10måneder om ikke mer for å bli vant med et forhold.

Vel, høres ut som til meg at det er litt mangel på sosialintelligens og kommunikasjon.

Eller mangel på trygghet i jobben.

Eller kanskje bare litt av alt.

Personlig ville jeg aldri ligget rundt i hytt og pine om jeg skal ha en partner, og det håper jeg også partneren min er enig i. Ikke i forhold til at jeg ikke tror på et åpent-forhold hvor man kunne prøve sine Sexuelle lyster. Men heller det at jeg ikke ønsker unødvendig drama, og problemer. Jeg må være ærlig med megselv at jeg har rett og slett ikke kunnskap nok eller riktig holdning til å opprettholde en ordentlig nok kommunikasjon for å få det ordentlig til. Jeg ønsker strengt tatt å fokusere og bruke energi på andre ting enn forholdet mitt. Det er jo meninga at forhold skal være litt gøy, litt morsomt og givende? Jeg syns de vanlige forholds problematikken er helt greit. Men syns det er ganske "utrygt" å skulle invitere flere faktorer som trengs å arbeide med. Men det her kan nok også være en modnings sak fra min side.

Fra min side tenker jeg at FF er just that, You are "friends" and You have sex with everyone. No communication needed.

Åpent-forhold er også You have sex with everyone, You are more then friends, and communication needed.

 

Jeg er 22 år, min rekord er å komme 7 eller 8 ganger på en dag. og kommer sånn ca gjennomsnittlig 1 gang hver andre dag, de siste 3-5 månedene.

Bare jeg som ser for meg at du venter i 16 dager, runker og kommer 8 ganger, venter nye 16 dager etc.?

 

Føler jeg meg nesten nekroa her, uhm. Jeg pleier å komme enda sjeldnere these times hver tredje eller lignende.

Når jeg hadde bilde med bar overkropp, eller i kjole fikk jeg langt mere treff enn når jeg så "normal" ut på bildene. Så Tja, er det et tips?

Sex er fint det men. Men hva er kjærlighet og partnerskap som "alle" sier de ønsker. Vet folk egentlig hva de ønsker? Har "alle" tenkt igjennom og reflektert hva dette går ut på? eller tar man bare sin dyriske innstinkt forgitt and go with the flow?

Men jo, er du usikker spør deg selv og dine partnere om hva de tenker om ordene kjærlighet og partnerskap. Så finner du nok fort ut om de har tenkt om andre ting også.... ^^

Forresten er det mange som bruker sex som en quick fix på å fjerne stress. Kan være greit å lese seg opp på? Spesielt når samfunnet er så stresset som det er i dagens moderne samfunn.

 

Jeg tenker at de som tester hverandre, er bare usikre på forholdet de har ...

 

Må dette ha 2 streker under svaret?

 

Oida

 

Vel, jeg liker å ha en hverdag. ^^"

Hvis det fremstår som at jeg trenger noen å dele hvert sekund med, så er ikke det meningen. Jeg liker veldig godt å ha alene tid. Eller være ute med venner osv. Forsåvidt deg jeg gjør nå.

Hvis du da ikke prater om enten den lange -avhandligna- jeg har skrevet her, eller at disse greiene okkuperer tankene mine hele tida. Hvor det første er et forsøk på billig mentalhjelp, eller ihvertfall en lettelse av en mentalpåkjenning. Det andre er noe jeg ikke klarer å kontrollere.

Som i dag da, hvor et jobbintevjue muligens gikk lettere enn tenkt, fordi jeg var mye mer urolig over noe(n) helt annet, og derfor var mindre nervøs enn jeg kanskje burde vært. Som oftest ikke så positivt, men tar det en får.

Du tolket det jeg skrev i negativ retning?

Uansett, jeg skrev det fordi jeg skjønte ikke helt hvor jeg skulle starte med å kommentere, og langt ifra hva jeg skulle kommentere. Så da skrev jeg egentlig noe random.

Iforhold til tankene dine, så syns jeg det er svært positivt at du reflekterer og tenker. Som viser at du har en veldig sterk kognitiv kraft i deg, og det burde du absolutt hylle.

Men det at du velger å vende denne kognitive kraften mot degselv i et negativitet lys. Syns jeg nesten er litt fjåsette. (I form av at du spør etter "mental hjelp".)

Jeg ville absolutt anbefalt deg å brukt denne tanke kraften din til noe mer vettugent enn å tenke dritt om degselv. Kanskje studert filosofi som handler om akkurat det å tenke? Eller kanskje noe annet som hadde vært mer givende? Det hadde jo også mest sannsynelig gitt svar på hva enn du skulle hatt problemer med. Filosofi, sosiologi, pedagogikk, psykologi, historie, ex fac, ex phil.

Og vist du tror at dette er noe du ikke får til eller ikke kan utføre, så er det bare tullette. Du har allerede vist mye kognitivt i det du skriver, problemet er at det er usystematisk og handler om dritt (unnskyld formuleringen.)

Oida 

Vel, jeg liker å ha en hverdag. ^^"

Alt er greit for meg, men jeg gidder ikke å date flere omgangen fordi jeg tror at det blir fort mye unødvendig drama og det gidder jeg ikke.

Jeg hadde nok spurt person A om det er noe seriøst, og vist hun ikke ønsker det samme som meg hadde jeg nok bare gått videre.

Hoved problemet med tekst er at det er mangel på følelser, og det mest upopulære faget på videregående er dikttolkning og norsk. Er det rart at alt blir feil tolket? ^^

Uansett. Jeg føler ikke at det er noe spesielt kvinnehat på dette forumet. Jeg ser at det er mye fordommer og flere kommentarer som kan misstolkes som negative, men de kan likegodt være humor. Så jeg ser egentlig ikke hvor dette med mobbing, og andre ting kommer inn. Jeg føler at det er egentlig bare mangel på perspektiv, og at en leser og tolker ting i generelt negativ retning.

og fordommer trenger ikke å være negativt. Det kan bare bety mangel på kunnskap, og det må jo være greit. Jeg lider av mangel på kunnskap selv liksom.

Jeg er gjerne i et forhold med en person jeg ikke har en spesiell gnist til. Så lenge det er en person som jeg kan stole på 100%. Det er mer viktig for meg, en selve "gnisten".

Sex har jeg aldri hatt noe problem med så lenge jeg føler at det er en trygg person, som jeg kan være åpen med. osv....

Men det er vel du TS som må gjøre en vurdering på hva som er viktig for deg.

Vel, hva er det du forteller en person når du slår opp med en, to ganger? Hvorfor skal jeg anta at neste gang vi får et problem stikker du ikke? Hvilket argument kan du gi meg som forteller meg at når jeg har det som vondest kan jeg stole på at du er der for meg?

For å svare på spørsmålet ditt litt bedre. Ja jeg tester partnerne mine, men det er mange som liker eller at de er underforstått at det er på bakgrunn av usikkerthet at jeg tester de. Det samme syns jeg er helt greit at andre tester meg, spesielt partneren min. Det er jo en form for kommunikasjon, og det er litt teit at jeg skal negativisere en av de formene for kommunikasjon vi har. Det er jo bra at partneren prøver å finne ut hvem jeg er og jeg skal prøve å være så ærlig jeg bare kan. Så pleier jeg ofte også å finne ut hvorfor jeg gjør som jeg gjør, det er litt gøy til tider. Men det å vri at det å teste partneren sin som noe negativt det skjønner jeg egentlig ikke helt. Tenker det kan være lærerikt, innsiktsfult, spennende og gøy. Men jeg skjønner jo at det er ikke alle som er interessert i selvinnsikt så... ^^

Vis man ser det på å teste som negativt, så skjønner jeg at det fort kan bli slik at man føler at det er slitsomt, og at andre mennesker kritiserer deg og du klarer ikke helt å finne balanse. Da er det lettere å ha noen som ikke stiller spørsmål, som bare godtar handlingene dine uten et snev av kritisk og reflektiv tanke. 

Det at noen er kritisk og setter spørsmålstegn til mine handlinger ser jeg litt som kjærlighet jeg altså. Fordi jeg ønsker å være et så godt menneske jeg bare kan. Jeg ønsker å være flink og smart. Det at jeg har en partner som tar seg tid og bryr seg nok om meg for å stille kritiske spørsmål og tester meg. Syns jeg er helt fantastisk, fordi da hjelper hun meg til å oppnå disse målene som jeg ønsker å oppnå det å være reflektiv, flink, smart osv. Hun blir som en kvalitetssikring av sinnet mitt på en måte. Det finner jeg en utrolig stor trygghet i.

Jeg personlig tenker at det å teste andre mennesker er helt greit. Jeg syns det er litt morsomt at jeg blir testet, og jeg syns det kan være litt morsomt å teste hypoteser og lese fag litteratur, for å så se etterpå om det er noe som stemmer med andre mennesker rundt meg.

Men ja, jeg kjenner at jeg tidligere hadde store behov for å teste andre mennesker uten noe særlig og usystematisk, der jeg pleide å tolke ting i en dømmende negativ retning. Det tenker jeg har veldig mye med at jeg har hatt en liten slekt, som har jobbet veldig mye, så jeg har aldri hatt noen ordentlige foreldre eller foresatte jeg kunne stille spørsmål om hvordan ting hengersammen, eller ha diskusjoner med om hvordan verden henger sammen. Så det har jo endt med at jeg har måtte reflektere og forsøke meg frem hvordan jeg skal oppføre meg blandt vennene mine. Jeg er ikke hva man vil kalle vel disiplinert som ung. Jeg har ikke mye disiplin den dag i dag heller. Men det har gjort at jeg har gjort veldig mye rart uten å vite helt hva jeg skal komme frem til. Men jeg har alltid på en måte forstått at jeg har mangel på forståelse.

Det å føle at man har mangel på forståelse og mangel til muligheten å forstå tenker jeg fort utbrer seg til usikkerhet. Jeg kjenner på det at jeg fortsatt må teste mennesker slik at jeg blir sikker på de, men jeg forstår de bak om liggende årsakene til hvorfor jeg har den vanen. Jeg er helt åpen å diskutere alle mine sider av saken og min historie, så jeg legger ikke skjul på at jeg tester de. Dessuten har jeg lært meg mange fler testeteknikker jeg kan gjøre på mennesker enn det jeg hadde når jeg var liten. Så nå legger vanligvis folk ikke så mye til det. Det blir heller tatt gjennom argumentasjon og diskusjoner. Så har jeg lært å observere om de mente det de sa, eller om de oppfører seg i tråd til hva de sier i ettertid, og som oftest tar jeg læring ut av det og skaper en forståelse rundt ting. 

Nå til dags bruker jeg egentlig bare den analytiske teste delen av meg til å hjelpe andre hovedsakelig, og kommer med gode råd. Så det har jo faktisk kommet noe veldig positivt ut av ting. En ting som jeg la veldig merke til er hvordan en med student har sliti med å få ting ferdig til tiden og gjort ferdig det vi skal lese osv, henger veldig bak studiene sine. Da jeg pratet med henne, så kom det opp at hun følte seg veldig usikker etter at vi hadde pratet en stund. Da fortalte hun at hun var veldig usikker på hva hun leste, og det var veldig vanskelig å føle på denne usikkerheten stadigvekk skulle plage henne når hun leste, følte at den kom i veien på en måte. Da diskuterte vi litt, og jeg testet henne litt gjennom et par spørsmål osv, og vi kom faktisk frem til at denne usikkerheten hun følte var egentlig veldig positiv. Fordi den gjorde jo egentlig bare det slik at hun tenkte igjennom det hun leste, liksom det at hun usikker var jo egentlig bare en refleksjon, for å systimatisere informasjonen og prøve å finne sammenhenger i det hun leste. Det er jo absolutt positivt spørr du meg! Det å vise usikkerhet tenker jeg også er veldig bra, fordi usikkerhet betyr jo også at man bryr seg om det man gjør. At man ønsker å gjøre det best mulig. Det ønsket at man har lyst til å gjøre noe bra, er jo ikke negativt i det hele tatt! Det er jo faktisk det som gir brennstoff til hele maskineriet. Som gjør at vi ønsker å lære mer og at vi får til ting vi ellers ikke ville ha gjort. Motivasjon liker jeg å kalle det.

Men ja, jeg vet ikke om det har noe med at hun har nå jobbet hardt og smilt hver dag de 2 siste ukene. ^^ Hilser til meg med et stort smil hver dag har hun ihvertfall begynt å gjøre....

Så ja jeg tenker at vist jeg ikke hadde vært nysgjerrig og hatt en litt testende personlighet, at jeg tråkker folk litt på tærna av og til. Kan absolutt være positivt! ^^ og veldig lærings rikt. Jeg fikk jo også en god del lærdom ut av det hun sa, jeg fikk jo innsikt i hvordan andre mennesker har det og tja, Det var jo overall en deilig livs historie hun fortalte meg. Jeg endte med å stole på henne mer etter den dagen. Men ja... xD Det jeg egentlig snakker om er å bli kjent med andre. Men på en litt forvrengt måte. xD Men det er nå sånn jeg er, det er strengt tatt ikke noe galt med det. Jeg tenker andre testende personligheter kan være veldig morsomme også, det at jeg blir testet og blir stilt ubehagelige spørsmål eller blir satt i ubehagelige situasjoner, lærer meg strengt tatt veldig mye om meg selv. Men spørsmålet er om jeg skal være åpen til å lære, eller om jeg blir helt emosjonell og skal beskylde andre for å være psykopater som en eller annen rar automatisk urasjonell og ureflektert handling. Det er jo nettopp det at man er ureflektert og urasjonell som psykopater tar "advantage" av. De ser de sidene av deg du ikke er selvbevist på, og tar kontroll over situasjonen. ^^

Men snakkes! Jeg skal gå å teste noen folk i dag også!  Nei, jeg mener bli kjent! eller....

5minutter kan tyde på at hun er svært ung og ikke kan bruke datamaskin. Hun må være ti år eller kanskje yngre.

Eller så kan det være at hun ikke har fingre og må skrive med sine blunte avkappede armer.

Eller kanskje hun bruker et prate program for å skrive til deg som er ledig dårlig. Det ka. Gjøre slik at hun må si den samme settningen mange ganger før hun får den riktig.

Eller så lider hun av kraftig dysleksi, som gjør at hun må lese det du skriver utallige ganger for at hun skal forstå hva du skriver.

Eller så kan det være at hun er blind. Det er aldri enkelt å bruke slike blindeskrifts programmer, forstått at de ikke er helt bra enda.

Det kan jo også være at hun mange barn som hun må konstant må ta vare på, og sliter veldig til å gi hyppige svar.

Eller kanskje hun har en telefon uten 3G nett og en iPhone 3? Som gjør at hun bruker laaaang til til å loade programmet og laste ned meldingen du sendte, og ikke snakk om sende tiden!

Kanskje det er at hun prøver å være utro! Og er svært dyktig til å skjule meldingene sine til mannen.

Må tro at hun er falsk. At hun sitter der med en stor vennegjeng, og latterliggjør vær melding du skriver fordi du er så tragisk og over needy i det du skriver.

Det er så klart at hun bruker mobilen til å se på porno og fingrer seg selv, og svarer deg mellom hver orgasme hun har, fordi du tenner henne.

Det må jo være det at hun stadigvekk prater til deg på jobb der hun sitter i et åpent landskap og det er veldig flaut at sjefen skal se at hun sitter å flørter med andre på jobb. Kan få sparken for sånt!

Vi må ikke glemme at hun har kanskje fått seg en av disse trimmingsykkel telefonene, som gjør at hun må lade opp telefonen ved å sykle på sykkelen vær gang hun skal svare. Og disse iphonene kan bruke noen minutter på å skru på seg, hver gang de går tom for strøm.

Eller kanskje hun er en sånn sosialt stressa person som blir lett påvirkelig av sosiale medier og prøver å ikke bruke telefonen så mye, fordi det gjør henne stresset, og derfor er flink til å legge vekk telefonen.

Nei! Nå vet jeg hun sliter med epelepsi og dine meldinger er de eneste tingene som klarer å binde henne til virkeligheten!

Håper at noen av mine analyser hjelper deg! Lykke til!

Jeg ville anbefalt å lest litt på høysensitiv personlighet. Bare for å høyne selvforståelse kanskje?

Troll hvordan jeg ville blitt sjekket opp? At du inviterte degselv hjem til meg og pratet vanlig til meg, tenker det å bli kjent er gull.

Hadde du kommet frem med intent med å bli sammen med meg fra dag en, hadde jeg nok gjort ting for å si ifra at jeg ikke er interessert, og det veldig tydelig forhåpentligvis mest sannsynlig hadde jeg sagt det rett fram at jeg ikke var interessert. Men det er meg i et nutshell. Men jeg er også vant til å bli litt sjekket opp så... Men de fleste hadde nok det som en hyggelig gest skal jeg tro? ^^

Men det har noe med at jeg er vant med å bli sjekket opp. Eller det er vanlig at flere gir meg "signaler" om at de ønsker et eller annet med meg. Har jo skjedd at jeg skaffet kjæreste på å sleppe drama og jeg tidligere har taklet slike situasjoner utrolig dårlig. Men jeg vet ikke det å få et stort NEI servert i trynet på dag en er veldig kult heller, kan jo kanskje bli oppfattet som frekt. Men for meg er det slitsomt at folk flørter, og føler det er bedre å si ifra enn å lage diffuse situasjoner der folk kanskje tror de har en sjangs og spammer ned Facebook innboksen min. Når det eneste de oppnår er at jeg blir sliten, fordi det kan bli litt mye. Men det er min erfaring!

Men ja, skjønner egentlig ikke hvorfor folk er interessert i meg?

Da har jeg nok utsatt dette lenge nok. Dette blir nok langt.... Jeg vet ikke hva folk tenker er viktige faktorer for at man gjør slike "omvendinger", men hvorfor jeg konverterte er ganske logiskt, og jeg skal vedde at noen her kommer til å trekke noen krappe sluttninger i det jeg skriver. Men det er vel akuratt det jeg har lært å ikke gjøre, altså ta raske sluttninger, siste årene har jeg lært å lytte i aller største grad og la ting ligge åpent og la det flyte mer. Jeg forstår at det her er bare noe jeg tror, og ikke nødvendigvis vet. Men trenger jeg å være kristen for den skyld bare fordi jeg har lært å lytte og forstått dybden i å tro? Nei, så klart ikke. Men det er en start, og dette vil jeg si er en av faktorene. Jeg dømmer ikke kjapt, og mener at jeg ikke forstår hele saken før jeg har hørt alle sidene. Hva det vil si å ikke være dømmende? nå det er noe annet og det har jeg ikke tenkt på å starte å skrive om, det hadde nok blitt en bok i segselv. ^^ Jeg vet ikke hvordan jeg kan uttrykke meg på en måte som gjør at dere som leser det jeg skriver, skal forstå hva det vil si å ikke være dømmende.
 

Før jeg får spørsmålene og før konklusjonene blir trukket. "Jeg forstår at det her er bare noe jeg tror," "og mener at jeg ikke forstår hele saken før jeg har hørt alle sidene." Tenker jeg er nok to formuleringer menesker som har fått "religion stempelet" i panna, blir automatisk misstolket. "Hva vil det si å forstå?" "Hva betyr det egentlig å høre alle sider av saken?" "Hva vil det si å tro?" "Hva er sannhet?" "Hva er kritikk?"

Siden jeg startet med spørsmål med engang. Så vil jeg også stille spørsmålet: "Hva vil det si å være kristen?" Det var skrevet en definisjon på av hva det ville si å være kristen en stund tilbake. Du må tro på jesus oppstandelse, gud, treenigheten og den hellige ånd. De ti bud osv osv osv... Men morsomme var at etter den definisjonen som ble lagd, så var plutselig ikke grupper som jahovas vitner kristne lengre. Så definisjonen skal være tatt bort den dag i dag. Viktige poenget er at det var prøvd å lage en definisjon av mennesker. Det var mennesker som skapte lutherske kirke. Det var mennesker som bygde kirker og kalte de for "guds hus". 

Så hva er det som egentlig stopper meg til å lage min egen tolkning på "hva kristendommen er?" og bestemme for meg hva den skal bety for meg? 

Mitt svar: Ingenting. "Fordi din tanke er fri."

"Hva vil det si at din tanke er fri?" "Hva er frihet?" "Finnes frihet?" "Hva er kristendommen?" "Hva er en trosrettning?" "Hva er det som er viktig?" "Hva er definisjonen på gud?"

Hva er gud? Heh, morsom greie det der. Historisk sett skal jeg tro at gud var en spirituell elg eller noe sånt noe, som man tilba for å få en ekstra kanin på jakten sin i et jeger og sankersamfunn. Jeg tror disney, tror det var den første istid filmen har en god tolkning på akuratt det der. At man trodde på at skogen kom til å ta hevn om du over brukte dens ressurser. (det er vel noe visdom i det? "Global oppvarming?") 

I europeisk historie har det jo der etter utviklet seg til feks gresk og norrønsk mytologi. Der vi hadde lagd morsomme forklaringer på at vi hadde morsomme gudemennesker i skjørtler som kastet lyn, mens andre fløy rundt og slo med hammeren på skyene slik at det spraket i elektrisitet. Men samtidig så kom de med gode lærdommer, som at selv gudene selv ikke var perfekte, og at man kunne sette spørsmålstegn med gudene selv. Men det var fortsatt gudene som var de klokeste. Selv den klokeste og den smarteste guden var ikke feil fri, selv om de prøvde å skjule sine svakheter. Men fortsatt var det viktig å lytte nøye på deres historier for å forstå hva en kunne gjøre bedre, og ikke gjøre de samme feilene de gjorde.

I grove trekk historisk sett så kommer den kristne guden inn i bilde, og "Gud" skulle ikke bli kalt Thor, Odin eller Hercules. I et forgjeves forsøk i å lage noe som skulle være perfekt og ukritiserbart. Kom Gud med sterke moralske verdier som Agape og de ti bud. Det er vel også Augustin som innleder kristendommen, der han lager en god teori på at man burde ha et "sjele" politi og et "fysiskt" politi. Der man skulle passe på både sjelelivet til mennesket i form av religion og en stat. 

også kommer vi til i dag. Der vi forkaster en enhver tro, uten å lytte til et eneste visdomsord. Ingen bryr seg om hva urbefolkningen i Istid sier, om at verden kommer til å ta hevn ved å gjøre verden ubeboelig vist vi overbruker ressursene. Samtidig så sliter vi med perfeksjonisme uten å lytte til den greske og norrønske mytologien, som knuser det perfekte med sine historier, og kristendommens sjele politi er byttet ut med stress og psykologi i en akselererende tidsalder.  Ingen lytter til historien om Narcissus, men drar heller frem selfie stangen og tror at de forstår hva som er best. Men er det virkelig verdt å akselerere så kjapt? Når vi glemmer all visdommen vi har fått på veien?

Men ja, jeg begynner å gå ut på tid, så jeg kommer å skriver mer etterpå. ^^

Men jo, dette er en viktig faktor er at vi kaster visdom ut av vinduet. Det er viktig å ta vare på det som er riktig, og ikke omdøpe religion til pesten selv, og lage større problemer enn nødvendig. Er det noe jeg har lært, så er det at man lærer best av sine feil. Men hva lærer vi egentlig ved å forkaste alt vi har lært og forbanner det ned i et kritikk helvette der man ikke bruker et eneste kalori av energi til å lytte etter hva som er viktig å ta med videre?

 

Vil høy utdanning si at man er flink til å skrive? xD

Ikke nødvendigvis. Litt usikker på hvor det spørsmålet kom fra..? Tenkte du på det jeg skrev om interessante diskusjoner? I så fall tenkte jeg da i all hovedsak på verbale diskusjoner.

 

Nei, det var mer det at jeg er elendig til å skrive. Så om jeg skulle ha sjangs ;)  Stilte spørsmålet  til helt feil person tho xD

Det er ikke uaktuelt for meg å bli sammen med ei som jobber i en butikk, uten noen videre utdannelse. Jeg vil anta at det er mindre sannsynlig at jeg gjør det, av (minst) to grunner. For det første så treffer jeg færre slike gjennom omgangskretsen min (som jeg i all hovedsak utviklet under studiene). For det andre så vil jeg anta at jeg har flere felles interesser, og vil ha samtaler jeg selv finner mer interessante med ei med høy utdanning.

 

Ting jeg bryr meg om i en fyr:

-Utdanning

-"Drive" til å lære ting og oppleve ting

-Ansikt

-[Dårlig] [h]umor

Wehey! Det er meg jo! Date?

 

Vil høy utdanning si at man er flink til å skrive? xD

Henger meg på det Mr.Wolf sier. Jeg skjønner at utdanning er viktig. Men at Jobben er viktigere enn dama, tja jeg tror du selv svarer på problemstillingen din. Betyr hun så lite for deg, og du ikke ønsker å dele disse erfaringene med henne evt ikke nevner at hun kan være med dit du flytter osv.... Ja... ^^

alle kjæreste distanse forhold som jeg har opplevd (som er 5stk.) Har et av de fungert fordi de flyttet sammen i ettertid, etter at de var ferdig utdannet og lever nå lykkelig i Frankrike.

Jeg kan se dette være et argument av mange argumenter imot det å bli sammen med ei dame, om du har en professorgrad +++ mye annet der dette ville blitt et argument for at hun har lav utdanning og du høy utdanning og derfor kan det være at det blir veldig ubalansert inteligens nivå i forholdet. Men her vil jeg si at TS har feilet å se at dette handler om noe annet enn jobben hennes, så tror jeg trygt kan konkludere med at TS ikke har et høyt utdannings og derfor ikke smartere enn butikk damen. Om dette skulle være et tegn på lav intelligens.

Jeg kan også se at dette kan være et argument av mange argumenter som går imot det å bli sammen med denne damen i forhold til økonomi. Du liker å bli skjemt bort, eller har en eller annen form for økonomiske behov, eller ønsker ikke å måtte hjelpe dama di økonomisk. Da blir det kanskje viktig at hun har en bedre betalt jobb. Men da stiller du fortsatt feil spørsmål. Da burde du fortsatt se på hvor mye hun tjener og ikke hvilken jobb hun har.

Jeg kan også se at dette kan være et argument av mange argumenter som går imot det å bli sammen med denne damen i forhold til det sosiale. Vist du liker å ha noe variert å prate om, eller tenker at det må være variert informasjon som kommer fra dama di og ikke bare det som omhandler butikken, og hun er noen som prater masse om jobb. Tja, da føler jeg at du fortsatt stiller feil spørsmål. 

Uansett, for å konkludere det her litt. Om butikk jobb er en dealbreaker? Nei, det at hun jobber på butikk er litt dumt spørsmål, du burde heller se hvordan jobben har effekt på henne sosialt, økonomisk og inteligensen osv. Har hun innebygde vaner som å klage på en kolega, jobbe overtid uten betalt, og hun kommer aldri med gode løsninger fordi hun er utslitt fra en jobb hun ikke finner interessant. Så ja, da er det en dealbreaker.

Men om jobben hennes gjør henne glad, som skaper gode vaner og har gode venner på jobb. Samtidig som sjefen er veldig snill når det kommer til ferier og arbeidstider, som får henne til å se lyst på livet og inspirerer henne til å lese bøker og komme med gode løsninger feks. Så er det absolutt ikke en dealbreaker.