Gå til innhold

baldviking

Medlemmer
  • Innlegg

    1 165
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av baldviking

  1. Denne tråden blander to adskilte ting:

     

    Hvem som eier/drifter sykehusene

     

    Hvordan vi - pasientene - betaler for tjenestene vi mottar fra sykehusene

     

    Det er allment akseptert at norske sykehus er lite effektive, målt i antall leger pr utført pasienttime. Som olsen og FiskePinna begge har vært inne på, har dette med organisering å gjøre. Norske leger administrerer dobbelt så mye som svenske leger.

     

    Det er likeledes allment akseptert at en modell med ett forsikringselskap, som den norske folketrygden, er mer kostnadseffektivt enn modeller med mange forsikringsselskaper (som i f.eks USA). Eksistensen av mange forsikringsselskaper gjør det f.eks mer fristende for leger å forordne unødvendige og fordyrende undersøkelser.

  2. lindasl skrev:

    4. Burde sykehusene privatiseres slik som i USA? eller kun påvirkes eller drives av private men få tilskudd fra staten? Hva ville vi fått ut av det?

     

    Nå var sykehusene i Norge inntil for svært kort tid siden drevet av en blanding av fylkene og private, veldedige stifelser. Å rulle tilbake den statlige overtakelsen så kort tid etter sykehusreformen, tror jeg bare vil føre til rot og mye penger ut av vinduet. Vi må nok la akkurat denne reformen få virke noen år, for siden å evaluere den.

     

    Generelt er jeg tilhenger av konkuranseutsetting i helsesektoren. Den konkuranseutsatte enheten får da en fast ramme å forholde seg til (ikke som nå, hvor man plutselig kan få beskjed om innsparinger midt i budsjettåret...) og frihet til å organisere seg anderledes enn de andre, kommunale enhetene. Dette kan gi stor gevinst. Jeg har selv jobbet ved et privat drevet, konkuranseutsatt sykehjem. Vi ble rekomunalisert i år, og vi var alle som jobbet der imot å bli overtatt av kommunen.

     

    Jeg ser intet galt i private helsetilbydere så lenge det eksisterer god kvalitetskontroll fra det offentliges side. Derimot er jeg mer skeptisk til et privat helsevesen hvor man kan kjøpe seg inn selv, d.v.s betale av egen lommebok.

  3. Tragisk nok har FiskePinna faktisk rett. For selv om muren gjennom Israel ikke løser noen problemer, har den spart mange menneskeliv og kommer nok til å fortsette å gjøre det i lang tid.

     

    Siden jeg oppfattet Feynman dithet at denne tråden skulle handle om verdens lærdommer av Israel, og ikke direkte om Israel, håper jeg verden ikke trekker den lærdommen at mur er bra. For skulle vi bygge en mur gjennom verden for å stenge alle "onde" ute, har vi i alle fall misslyktes i å skape en god verden for mennesker å leve i.

  4. Det er et par ting å si til den artikkelen, som:

     

    Islamske terrorister er ikke ute etter å utslette hverken USA eller Russland. Derimot har de høylytt og gjentatt sagt at de ønsker å utslette Israel. Paranoia finnes nok i USA og har alltid eksistert i rikt monn i Russland, men dette kan vanskelig sammenlignes med den paranoiaen som gjennomsyrer Israel og israelsk politikk.

     

    At anti-terror ofte virker mot sin hensikt, som eksemplet Israel viser oss, viser også noe av de grepene USA har tatt under Bush. Å ta den derfra til at amerikanske politikk er styrt av paranoia kjøper jeg ikke. Det er et mye større problem at amerikansk politikk er preget av overdreven selvtillitt (som vi så i Irak, hvor de faktisk trodde de ville bli ønsket velkommen av et overveldende flertall i befolkningen...) enn frykt.

     

    Israel er en liten stat som teoretisk kan utslettes. USA og Russland er nærmest for kontinenter å regne, generelt ansett umulige å erobre/utslette, annet enn med massiv (hundrevis, kanskje tusenvis av stridshoder...) bruk av atomvåpen.

     

    At Russlands utenriksminister ønskes velkommen i Israel uten kritiske spørsmål skyldes vel ganske enkelt at Israel alltid ønsker mulige stridsfeller velkommen. Israel samarbeidet i sin tid bra med Sør-Afrika under apartheid, og har samarbeidet med det sekulære Tyrkia og det fundamentalistiske Iran. Israel samarbeider med hvem som helst så lenge det er i landets interesser.

  5. Tallet 1.500.000 skytevåpen i Norge betviler jeg sterkt. Nesten alle jeg kjenner overså våpenamnestiet, dels av sløvhet, dels på prinsipielt grunnlag, og har dermed uregistrerte våpen hjemme.

     

    Forskjellen på Norge og USA er at en norsk våpenentusiast har våpenstativ og skap/loft fullt av jaktrifler, banevåpen, særlig langløpede revolvere og tungkalibrede pistoler og hagler/kombivåpen i utallige utgaver, mens en amerikansk våpenentusisast gjerne har militærvåpen. I USA selges det også enorme mengder kortløpede, lettkalibrede pistoler og revolvere. Det sier seg selv at en 38 cal revolver med 2" eller 3" løp eller en 7 mm pistol er lettere å håndtere, ha i nattbordskuffen og skyte folk med enn en 44 mag revolver med 5" eller 6" løp eller en tung 45 cal pistol. De store, tunge, klumpete håndvåpene er for banebruk og selger bra i Norge. De små, kjappe, effektive håndvåpnene er for selvforsvar og selger bra i USA.

     

    Forbud/regelverket er altså ikke, slik jeg ser det, det grunnleggende her, men hva våpen oppfattes å skulle brukes til. I Norge kobler vi våpen primært til jakt og banebruk. I USA kobles våpen i mye større grad til selvforsvar.

  6. Jeg skrev drap på mennesker med skytevåpen pr innbygger...

     

    Edit

     

    Norge har totalt 40-50 drap årlig. Det skulle gi 2500-3000 drap årlig i USA om man ser på forskjellene i innbyggertall. USA har derimot nærmere ti ganger så mange drap. Hvor mange nøyaktig som utføres med skytevåpen har jeg ikke tid til å slå opp da jeg skal på jobb nå.

  7. Sidetopic:

     

    Ifølge gammel, norsk rettstenkning (sen-middelalder) var det legalt å stjele mat om man var døden nær av sult. Såklart skulle man da erstatte maten på et senere tidspunkt. Her skiller vi oss fra de fleste, europeiske land. I England hengte man folk for å stjele brød så sent som på 1700-tallet.

     

    Hovedtopic:

     

    Norge er av de få landene med like mange skytevåpen pr innbygger som USA, men vi har langt færre drap på mennesker med skytevåpen pr innbygger enn i USA, så deler av våpenkulturen må være grunnleggende forskjellig.

  8. Å være fattig og syk krever plenty gryn og god helse...

     

    * Fattige mennesker sliter med å betale regninger. Regninger går til inkasso. Regningene vokser seg überfete.

     

    * Syke mennesker har lite tiltak. Å finne frem i jungelen av regler for hvor man søker støtte for å bli frisk er minst heldagsjobb.

     

    * Et stort flertall blant de fattige er sosialt svake mennesker med lite selvtillit og overskudd i utgangspunktet. Stilt overfor et hjelpeapparat få gidder forklare dem hvordan fungerer, bukker mange under.

     

    * På mange måter er det verre å være fattig i Norge i dag enn noengang, siden alle rundt deg er så forp... rike.

     

    Jeg kjenner mange fattige i Norge. Fattigdom ser ut til å være arvelig. Noen blir naturligvis fattige, men mange som er det, har vært det fra de ble født. Jeg tror nok vi må godta at vi har en underklasse i Norge, som det krever god rygg å krabbe seg opp fra. Det er ikke umulig, men de fleste blir igjen der nede.

  9. Sumptrollet skrev:

    Det kreves ingen doktorgrad eller gigantfabrikk for å lage automatvåpen. Bare se hvor enkelt våpen som f.eks Stengun er lagd, det ble produsert illegale Stengun på verksteder i Oslo under krigen.

     

    Har man, som jeg skrev, den rette kunnskapen, får man til det meste. To våpenoffiserer i hæren bygget i sin tid om et feltkjøkken til missilrampe bare for å se om de fikk det til.

     

    De fleste hjemmelagede våpen - særlig automatvåpen (som inneholder mye spiralfjærer og bevegelige deler...) - er større fare for brukeren enn for evt mål. Derfor ser jeg ingen grunn til å forsyne folk med slike interesser for ferdige byggesett (M-16, AG-3, AK-47, plombert for automatisk ild...). Bedre å la dem mekke selv på maskinsløyd og blåse av seg tommeltottene.

  10. Jeg vil si det er betydlig forskjell på en 270 Remington Magnum halvautomatisk jaktrifle og en M-16 hvor muligheten for automatisk ild er fjernet. De er begge halvautomatiske, men den første er laget for jakt, den andre for å drepe mennesker.

     

    Naturligvis har man eldre militærvåpen, som vår egen Krag Jørgensen, primært konstruert for å drepe mennesker, men brukt til jakt i hundre år. En bolt-action rifle kan dog vanskelig kalles et angrepsvåpen i 2004, lang og lite håndterlig. En ville antagelig lykkes i å drepe flere mennesker med en 22-cal banepistol enn med en Krag Jørgensen. Om ikke annet kunne en stappe lommene fulle av magasiner.

     

    Problemet med M-16 og lignende våpen er også at om man har fjernet muligheten for automatisk ild, kan man alltids mekke den tilbake igjen, om man har den rette kunnskapen.

  11. Jeg gjorde lekser 1-2 timer hver dag, inkl helg, da jeg gikk Videregående, allmennfag, men vi hadde lite prosjekt og slikt. Det ser jeg de har mer av nå. Så det går kanskje ikke å sammenligne.

     

    Lekser er jo fint om en ønsker å fordype seg. Skal en f.eks fra allmennfag til høyere, teknisk utdannelse, skader det ikke å gjøre mye lekser, da spranget fra videregående til høyskole er rimelig svært...

  12. Jeg vet ikke spesifikt om atomvåpenindustrien i USA har tatt opp igjen planene om nøytronbomber, men ifølge sidene til FAS forsker de intenst på:

     

    ABM - Anti Ballistic Missile - systemer

    DEP - Deep Earth Penetrators

     

    Noe russerne reagerer svært negativt på, da de anser slik forskning, i alle fall i siste stadium, som brudd på ABM-avtalen fra 1972 og forbudet mot utvikling av nye atomvåpen fra tidlig på 90-tallet.

     

    Dette har forøvrig pågått siden Clinton, så det har ingenting med Bush å gjøre. Bush og Rumsfield var i utgangspunktet svært skeptiske til atomvåpnenes nytteverdi. Desto mer skuffende at forskningen fortsatt pågår.

  13. Først må du definere hva du forstår med rikssamling.

     

    De første vikingkongene av Norge dukker opp ca 900, med Harald Hårfagre, og deretter bl.a Erik Blodøks og Håkon den Gode. Middelalderstaten Norge får vi først mot slutten av 1100-tallet under kongene Magnus Erlingson og Sverre, med bl.a opprettelsen av erkebispesetet Nidaros, større tilfang av skriftlærde gjennom større tilstedeværelse av den katolske kirken, begynnelsen til kongelig kanseli (statsapparat), skatter (leidangen), føydal struktur og byprivilegier.

     

    Det skjedde en rekke større lovendringer i Norge på 900-tallet, altså under Håkon den Gode som du nevner, men disse skjedde regionalt, altså på tingene. Frostatingsloven blir bl.a endret (antagelig også styrket og formalisert) på 900-tallet. Statlig, skriftlig lov, felles for hele riket, ser vi derimot ikke dukke opp før på 11 og 1200-tallet, mest 1200-tallet.

     

    Bestemmelser om leidang (altså verneplikt) og varder (bålbrenning ved ufred) kan nok sies å ha med den tidlige rikssamlingen å gjøre, men her må du som sagt først definere tidsrammen for oppgaven din.

     

    Ser du på hele rikssamlingen under ett, altså grovt perioden 900-1200, kan du f.eks se på følgende emner:

     

    * fremveksten av føydalstat, altså hvordan stormennene mister noe av sin lokale tilhørighet og blir til kongens menn, avhengige av privilegier (jord, handelsrettigheter) gitt av ham. Her kan du trekke inn at den norske adelen, til forskjell fra den svenske og den danske, i større grad bygget sin makt på handelsprivilegier enn på jordprivilegier og diskutere årsaker til og konsekvenser av dette.

     

    * fremveksten av byer og disses forhold til kongemakt og den katolske kirken.

     

    * Hvorfor fikk vi sterkere kongemakt/sentralmakt i Norge enn i Sverige og Danmark?

     

    * Frostatingsloven - eneste tinglov med bestemmelser om at ugode konger kan styrtes/bønders rett til opprør.

     

    Sikkert mye annet å gripe fatt i også... :thumbup:

  14. Jeg er heller ingen tilhenger av å bruke atomvåpen, men spørsmålsstillingen er høyst reel. Derfor startet jeg tråden.

     

    Vi vet at Pentagon overveier muligheten for å bombe atomvåpenrelaterte mål inne i Iran. En av toppene i det iranske forsvaret gikk ut 20. august og uttalte at Iran i så fall vil bombe Israelske atomreaktorer i gjengjeldelse.

     

    Amerikanerne har ikke strategiske bombefly i stort antall i Midt-Østen pr i dag. De er alle sammen trukket ut av regionen etter krigen i fjor, unntatt noen få ute i det indiske hav, på Diego Garcia, så dette vil nok ikke skje i morgen, men det kan skje...

     

    Her er det kun snakk om konvensjonell bombing og gjengjeldelse, men hvem vet hva vi kan stå overfor om fem eller ti år?

  15. MrLee skrev:

    da tror jeg at utviklingen av rene EMP våpen ville være ett definitivt bedre alternativ, både i konsekvensene av bruk...

     

    Dumme baldviking var ikke oppdatert på det seneste innen høyteknologisk, militær überteknologi. Konvensjonell EMP finnes, dog ikke så kraftig som den forårsaket av en hydrogenbombe, men det er kanskje like bra med tanke på magnetfeltet som omkranser jorden ->

     

    Samme tråd på VGD Internasjonal Politikk

  16. Nøytronbomber, altså atombomber med lav sprengkraft og høy, radioaktiv stråling, ble utviklet med tanke på bruk mot store konsentrasjoner av fiendtlige styrker, særlig stridsvogner. De ble aldri satt i produksjon av politiske årsaker (bomben som dreper mennesker, ikke bygninger...) og var uansett et taktisk atomvåpen, tenkt brukt på slagmarken. De fleste taktiske atomvåpen er nå skrotet som følge av en rekke nedrustningsavtaler mellom USA og Sovjet/Russland. Nøytronbomber produserer hverken mer eller mindre EMP enn andre atomvåpen, såvidt jeg vet.

  17. HalTan skrev:

    Vil ikke "hvem som helst" også være i stand til å slippe hydrogenbombe, dersom de skulle ønske det?

     

    Hydrogenbomber er ekstremt vanskelige å sette sammen. Jeg vil tro den første bruken av atomvåpen vi vil kunne se er skitne bomber, altså sprengstoff blandet med plutonium og annet radioaktivt materiale. Det er sikkert femti land som kan lage en slik bombe i dag, inkludert Norge.

     

    Men, for å ta argumentet i sitatet - ja, skulle FN bruke atomvåpen mot et land vil det såklart senke terskelen for andre land til å ta i bruk atomvåpen ved neste korsvei.

  18. Siden stadig flere land anskaffer atomvåpen må vi anta at sjansen for at de kommer i bruk øker. Jeg vil derfor anta at verdenssamfunnet vil stå overfor en konflikt hvor den ene parten har atomvåpen og truer med å bruke dem innen få år. Et av spørsmålene blir da om vi skal la konflikten gå sin gang eller gripe inn.

     

    Bestemmer vi oss for å gripe inn vil antagelig bruk av atomvåpen være mest kosnadseffektivt målt i menneskeliv. En hydrogenbombe høyt i atmosfæren vil produsere mye radioaktivt nedfall, kanskje som Tsjernobyl, men den vil ikke umiddelbart drepe noen. Samtidig vil den være utrolig effektiv m.h.t til å slå ut nesten alt av høyteknologi i et land. En påfølgende, konvensjonell invasjon vil dermed kunne gjøres med minimale tap av egne tropper, minimal konvensjonell bombing og minimale tap av sivile.

     

    Går noe galt vil såklart et hvilket som helst atomvåpen, stort eller lite, ha potensiale til å drepe hundre tusener i løpet av minutter...

  19. Et lite moralsk spørsmål:

     

    Hvis en stat skulle velge å true en annen stat med bruk av atomvåpen - offisielt og i følge med en krigs eller nær krigs situasjon - ville det da være moralsk akseptabelt av verdenssamfunnet - i praksis USA og Russland, forutsatt enstemmighet i FN - å detonere en stor hydrogenbombe høyt i atmosfæren over det landet (for å produsere en EMP...) etterfulgt av full skala, konvensjonell angrepskrig?

×
×
  • Opprett ny...