baldviking

Du må nok gjøre litt papirarbeid ->

Forskrift om valg til fylkesting og kommunestyrer

Originally the word inflation was used to describe a characteristic of money – that its value was eroded. [...] Inflation in this sense can essentially only arise when a central bank supplies too much money.

 

[...] Over time, however, the meaning of the word inflation has changed somewhat. Today it is often used synonymously with the words price increase and can thereby describe any kind of price rises, not just increases in all prices.

Nå vet ikke jeg hva som forstås med opprinnelig i denne artikelen (som jeg ikke har lest...) men synet på inflasjon har jo endret seg radikalt siste hundre år i takt med pengeøkonomiens økende utbredelse.

I litt kortere perspektiv har man siden 1929 akseptert inflasjon (svekkelse av pengeverdien) som en tilsynelatende innebygget del av vårt økonomiske system, d.v.s at på bakgrunn av erfaringene fra 1920-årenes vedvarende kriser, søker man å unngå deflasjon (styrking av pengeverdien...) som inntil da hadde vært ansett som positivt.

I litt lengre perspektiv lå pengeverdien som hovedregel fast i samfunn med naturalhusholdning. Inflasjon den gangen betød rent bokstavelig at den med ansvar for å utstede penger blandet uedelt metall i gull og sølvmyntene. Idealet var stabile priser og stabile lønner, målt i gull og sølv, gjerne gjennom mange generasjoner.

Så her har det skjedd en mental endring over lang tid gjennom overgangen fra hovedsaklig naturalhusholdning til hovedsaklig pengehusholdning, hvor vi da ser eldre tiders økonomiske tenkemåte (pengene må ha stabil verdi...) overleve langt inn i pengeøkonomiens tidsalder.

Edit

Kjøpekraft har, som Alexf påpeker, ingen direkte sammenheng med inflasjon i vårt økonomiske system. Priser stiger og faller. Lønner stiger og faller. For folk flest er det uansett summen her, altså utviklingen av opplevd kjøpekraft, som teller. Denne har mer eller mindre (avbrutt av en håndfull krakk, noen revolusjoner og et par verdenskriger...) gått sammenhengende rett til værs siden industrisamfunnets begynnelse.

Lidl er vel først og fremt for familier som handler sjeldent og i store kvantum samt mye grønt.

Nope - disse drar på OBS eller Smart Club. Lidl konkurerer med Rema, Rimi, Bunnpris, Kiwi og Prix, og ligger jevnt med dem i pris. OBS og Smart Club gruser hvem som helst av disse igjen på pris, men forutsetter at du gidder dra hjem fem kilo koteletter og tyve pakker kaffe, to kilo kyllingvinger og en palle kålhoder.

For å fortsette der jeg slapp i forrige innlegg var vi mer interessert i malmer (og dermed metaller...) enn i istider, men som sagt interessant emne (også den lille biten som går på menneskeskapte CO2 utslipp...) som alt for lett blir tabloidisert i avisene.

Frijazz skrev:

No begynner dette å bli interessant.

Det er godt mulig, men nå begynner også mine kunnskaper om klima og istider å bli mer enn utømt, så skal denne tråden gå noe videre må vi ha en som faktisk har studert geologi og er inne i hva man mener akkurat nå.

Avisene lager uansett tabloid av all forskning.

Edit

Vi lærte en million år, men jeg tok bare bitte litt geologisk historie ifølge med Berg B utdannelse, som jeg ikke engang fullførte, så her er jeg glad amatør.

Frijazz skrev:

Hvor kommer all den metangassen fra? Hvordan kan metan påvirke havstrømmene?

Jeg trodde havbunnen stort sett bestod av kasliumkarbonat og kisel(kvarts).

 

Dersom det skulle komme kraftig nedbør i form av regn over polområdene, ville det nødvendigvis ha medført en kraftig global oppvarming i forkant. Vet du hvordan forskerne ser for seg hvordan en slik nedbørsmengde skulle oppstå?

Metansuppe, ikke gass, altså en slags blanding av våt leire og gass som har antatt en seig væskeform. Nei, jeg vet ikke hvor den kommer fra, men kompis fra Sintef har videoopptak hvor de tenner på slik suppe som de har hentet opp fra havbunnen utenfor Grønnland. Den er ikke stabil og det ser ut til å finnes enorme mengder av den. Omgjort i karbon visstnok mye mer enn vi antar er bundet i f.eks olje, gass og kondensat.

Sammenhengen med havstrømmene har med at man mener denne metanen kan frigjøres i enorme mengder og presse temperaturen opp, føre til kraftig avsmelting av is, endre temperaturen i enkelte havområder og dermed svekke det globale kretsløpet av havstrømmer som Golfstrømmen er en del av. Naturligvis er ikke dette noe man vet. Det er tross alt drøye hundre tusen år siden forrige nedisingsperiode, men ny forskning gir nye oppdagelser gir nye teorier.

Man mener temperaturøkning i vinterhalvåret vil gi økt nedbør over polområdene uten at den tilsvarende temperaturøkningen i sommerhalvåret vil klare å smelte vekk den økte nedbøren, som så legger seg som is, som så trigger en eksplosiv vekst i polarkappen. Dette er siste teori for hvordan nedisingsperiodene starter som jeg har lest. Den har vært diskutert seriøst i alle fall siden 80-tallet. Endel data støtter opp om global temperaturøkning i forkant av nedisingsperiodene. Hvorfor/hvordan temperaturen øker har jeg ikke sett gode teorier om. I det hele hvorfor istider oppstår har jeg ikke sett gode teorier om, annet enn at de antagelig må ha med endringer i jordhelningen, jordaksens helning i forhold til solen, å gjøre. Den istiden vi er inne i nå har som sagt vart ca en million år. Før der hadde vi ikke istid, altså ikke lange perioder med nedisning og mellomperioder uten is, på mange millioner år. Dette ifølge det jeg lærte om geologisk historie på NTNU.

Fra historisk tid kjenner vi den lille istid på 13 og 1400-tallet. Her ga en svak nedgang i middeltemperatur omfattende befolkningsnedgang i Europa, med bl.a serier av epidemiske sykdommer, av datiden kalt pest. Middeltemperaturen i Norge er fortsatt i dag lavere enn på 1000-tallet. Den er tildels mye lavere enn i Bronsealderen (1500 f.kr).

Værsystemer kan forklares mekanisk, men summen av værsystemene, altså det globale klimaet, blir for komplekst. Derfor benyttes kaosteori i dataprogrammene som setter opp klimaprognoser.

Mengden metan lagret i havbunnen kobles mer og mer mot større endringer i klima som har funnet sted opp gjennom klodens historie, deriblant endringer i de store havstrømmene. Det er jo ganske gøy å se metansuppe hentet opp fra store havdyp som faktisk brenner når man tenner på den. Mengdene ser ut til å være enorme.

Ny nedising behøver ikke nødvendigvis komme om noen tusen år. Det er forskere som snakker om både 400 år og 50 år som kritisk periode med sterk nedbør over polområdene for å kickstarte en nedisingsperiode. Her dukker det stadig opp spennende forskning.

Hva er den korrekte definisjonen på inflasjon?

At pengene taper verdi.

Hvilket er positivt sett fra en økonomisk synsvinkel, såfremt den ikke kommer ut av kontroll. De fleste statsbanker tilstreber 2-3 % prisstigning. Deflasjon, altså at pengene styrker seg i verdi som følge av fallende priser, gjerne som følge av at vareutbudet er større enn etterspørselen eller at folk stapper pengene i madrassen som følge av frykt for økonomiske uroligheter, har erfaringsmessig gitt økonomiske kriser gjennom det tyvende århundre.

Angående istid: Vi befinner oss i en mellom-istid. Ny nedkjøling er ventet ca nå pluss/minus noen tusen år. Grunnleggende geologi. Den istiden vi har hatt siste en million år, har hatt perioder med iskapper over nordlige halvkule ca 100.000 år avbrutt av varmere perioder ca 10-15.000 år.

Angående menneskets evne til å skade jorden: Vi er utvilsomt i stand til å skade jorden. Dette diskuterte vi senest i tråden om EMP.

Angående CO2: CO2 er en klimagass som bidrar til drivhuseffekten. Drivhuseffekten øker temperaturen på jorden. Uten drivhuseffekten ville vi ikke ha hatt liv slik vi kjenner det på jorden eller liv kun i en smal stripe ved Ekvator.

Angående mengde CO2 nødvendig for å endre klimaet på jorden: Jordens værsystemer forklares i dag ved hjelp av kaosteori. Kaosteori sier at en liten endring et sted godt kan gi enorme endringer et annet sted. Viktige faktorer her kan være:

* Hvilke temperaturendringer er nødvendige for å svekke golfstrømmen

* Hva styrer lagring/frigjøring av metan i sjøbunnen

Angående worst case scenario: En uhyggelig høy prosentandel av klodens befolkning bor svært få meter over dagens havoverflate, i samfunn (urbane områder) helt avhengig av kompleks infrastruktur for matforsyning, varme, avfallshåndtering et.c. Selv en ytterst svak fylling av verdenshavene vil kunne påvirke livene til milliarder av mennesker over svært kort (noen tiår...) tid.

Angående tidligere tiders temperatursvingninger: Disse viser at temperaturen kan svinge og påvirke klimaet globalt over få tiår. Vi vet i dag at mennesker døde i milliontall som følge av slike kortsiktige klimaendringer. I dag er det noen titalls ganger flere av oss. Hyggelige utsikter, med andre ord.

Edit

Mer interessant når det gjelder oljen som klodens blod, kan jo være å diskutere oljens viktige rolle som energibærer? Billig olje har utvilsomt bidratt mer enn noen annen faktor i den eksplosive velstandsøkningen verden har sett etter andre verdenskrig. Oljen er fortsatt billig, selv ved 40-50 dollar/fat (tilsvarer vel oljeprisen etter det første oljeprissjokket på 70-tallet, godt under de over 30 - daværende - dollarne den kostet pr fat etter det andre oljeprissjokket i 1979..) og hva som kan skje om den blir dyr er litt foruroligende å tenke på. Vi har alternative energikilder, som f.eks kull, men en kanne bensin er nå engang enklere å tømme på tanken enn et spann kull. Dampturbiner og elmotorer blir dessuten ganske digre om de skal konkurere med forbrenningsmotoren. I dag brukes de nesten bare i store skip og kraftverk (dampturbiner) og lokomotiver/maskiner i industrien (elmotorer). Jo, dyr olje tror jeg nok ville legge en heller dempende hånd på vårt økonomiske liv. Definitivt en god sammenligning med blod.

Pass deg, Feynman - Seixon elsker å diskutere drivhuseffekten fra sin egen, noe spesielle synsvinkel. Vi har lange tråder på forumet fra før om akkurat den...

Dette er inngangsportalen til data fra det offentlige helsevesenet i USA ->

http://www.cms.hhs.gov/researchers/statsdata.asp?

Sånt ligger som alltid under ->

Den amerikanske stat - hjemmeside

Oh, tricky. Jeg har hatt historiske atlas som viser denne utviklingen for utvalgte landområder, men de ble solgt for noen år siden, så i ditt tilfelle ville jeg muligens anbefale en tur innom bibliotek/antikvariat?

Sør-Amerika er enkel. Kysten av Brasil var portugisisk visekongedømme med samme navn til de ble selvstendige i kjølvannet av Napoleonskrigene. Resten av Latin-Amerika unntatt øyene utenfor, var under spansk styre fra midten av 1500-tallet, organisert særlig under visekongedømmene Mexico og Peru, men etterhvert med utskillelse av Venezuela og La Platte (nordlige Argentina, Paraguay, Uruguay) som selvstendige, administrative enheter, inntil væpnet frigjøring i 1820 og 30-årene. I tillegg kommer franske, nederlandske og britiske striper med land nord for Brasil. Øyene utenfor Latin-Amerika har sett kolonisasjon fra Spania, England, Frankrike, Danmark-Norge og USA, som jeg husker i farten. Noen av disse øyene er kolonier under USA fortsatt. St Thomas og St Jan var Dansk-Norske, solgt til USA. Jeg lurer på om ikke England også har et par øyer i Karibien fortsatt. På fastlandet var Panama amerikansk koloni en kort periode, tilsvarende grabbet England en bit land fra Spanjolene i samme område. (Belize...?) Noen av øyene i Karibien erklærte seg selvstendige i samme vaset som fastlandet førte frigjøringskrig mot Spania (1820 og 30-årene), men de fleste fikk først selvstendighet mot slutten av århundret, utover 1900-tallet. Den største av dem, Cuba, var spansk koloni inntil USA invaderte i 1898 for å støtte et lokalt opprør.

Afrika var i begynnelsen (14 og 1500-tallet) et lappeteppe av arabiske, spanske og portugisiske besittelser langs kysten. Disse ble overtatt av England, Nederland og Frankrike utover 16 og 1700-tallet. Spania tapte så godt som alt. Portugal beholdt bl.a Mozambique og Angola, som de faktisk holdt fast ved helt til militærkuppet tidlig på 1970-tallet fikk slutt på flere tiårs blodig kolonikrig. Nederland mistet sin koloni i Sør-Afrika til England. (Boerne er av nederlandsk/fransk avstamning) England på 1800-tallet ekspanderte nord-syd (protektoratet Egypt i nord, dominionen Sør-Afrika i sør, diverse protektorater og kolonier i mellom) mens Frankrike ekspanderte dels rett sør (Algerie), dels øst-vest, men ble slått av England i dets raske og blodige erobring av Sudan i å opprette sammehengende koloni fra Atlanterhavet til det Indiske hav. I samme periode sikret Belgia seg Kongo og Tyskland Tysk-Vestafrika (Namibia), Tysk-Østafrika (Tanzania), Kamerun og Togo. De tyske områdene gikk tapt etter første verdenskrig. Jeg husker ikke hvem som fikk Togo, men Kamerun gikk til Frankrike, Tanzania til England og Namibia etterhvert til Sør-Afrika. De afrikanske koloniene fikk sin selvstendighet i hovedsak på 1950 og 60-tallet ad fredelig vei (unntatt som tidligere nevnt portugisiske besittelser) samt omfattende uroligheter i Kenya på 50-tallet og langvarig krig i Algerie i samme tidsrom. Frankrike ønsket i prinsippet å avvikle kolonistatusen og innlemme Algerie i Frankrike, da området hadde stor, fransk befolkning. Selvstendig 1962...? Et annet unntak er Rhodesia, som erklærte seg selvstendig for å unngå å gi den svarte befolkningen stemmerett. Her fulgte langvarig (lavintens) krig på 60 og 70-tallet inntil situasjonen stabiliserte seg med svart flertallsstyre ca 1980.

Asia er veldig stort og komplisert område. I nord koloniserte Russland Sibir på 16 og 1700-tallet. Sibir er i dag etnisk russisk og vil nok vedvare å være en del av Russland i all fremtid. Ellers førte England og Frankrike krig om India, delvis gjennom lokale stedfortredere gjennom hele 1700-tallet. Tidligere var Portugal også sterkt inne her. Den moderne kolonien (keiserdømmet) India fra midten av 1800-tallet var britisk og besto av dagens India, Pakistan og Bangladesh. Burma var også britisk. Fransk Indokina besto av Vietnam, Laos og Kamputchea. Indonesia var Nederlandsk. Malaysia var britisk. Papua New Guinea er delvis fortsatt Autstralsk. Fillipinene var spansk fra 1500-tallet inntil USA invaderte i 1898, deretter amerikansk til etter andre verdenskrig. Alle europeiske stater og Japan hadde kolonier i Kina fra slutten av 1800-tallet i form av selvstyrte bydeler. Japan tok i tillegg Korea som koloni etter europeisk mønster. Videre følger et hav av øykolonier spredt ut gjennom Stillehavet. De tyske besittelsene gikk her som i Afrika, til andre kolonimakter etter første verdenskrig, bl.a Japan og USA. Noen øyer er fortsatt kolonier, særlig under Frankrike, England og USA.

Som sagt bør du oppsøke et bibliotek og spørre etter historisk atlas for å finne nøyaktige årstall og måte et landområde ble koloni, skiftet eier og ble selvstendig.

CIA tilbyr også en kort, historisk oppsummering for alle verdens land, inkl under hvilke kolonimakter de lå ->

CIA - World Factbook

Europeisk kolonisasjon i betydningen innvandring, så vi særlig i Nord-Amerika og Mexico fra 1500-tallet, sørligste Sør-Amerika fra 1800-tallet, ellers spredt innvandring over hele Amerika fra 1500-tallet, Algerie fra 1800-tallet, Sør-Afrika fra 1600-tallet, Mozambique og Angola fra 1500-tallet, Rhodesia og Kenya fra 1800-tallet, Australia og New Zeeland fra 1800-tallet, Sibir fra 1600-tallet. Portugiserne og spanjolene blandet seg i mye større grad med lokalbefolkningen (mulatter og mestiser) enn de senere innvandrerne fra Nordvest-Europa.

USA, Canada, Argentina, Israel, Sør-Afrika og Australia er av de landene (av ulike årsaker...) som særlig har lokket europeiske innvandrere helt frem til i dag.

NDP er ikke et nazistisk parti. Nazistiske partier er forbudt i Tyskland. Så kan man stille spørsmål om dèt er en god ting å gjøre (forby partier...)?

Tyskland mangler så langt et landsomfattende, nasjonalistisk parti, tilsvarende FN i Frankrike. NDP står sterkt i en delstat. DVU står sterkt i en annen delstat. Begge scorer høyt i det tidligere DDR. Republikanerne står sterkt i vest. Det anses som usannsynlig at dette vil endre seg til neste riksdagsvalg.

Spørsmålet blir hvem som tjener/taper på proteststemmer til slike partier. Schröder vil, med dagens utvikling, tape det neste riksdagsvalget, og Merkel vil bli Tysklands neste rikskansler. Derimot ser vi nå at CDU/CSU ikke vinner de stemmene SPD taper i delstatsvalgene. I stedet går de til ytre høyre. Resultatet kan bli en ny regjering (etter neste riksdagsvalg) hvor kristligdemokratene under ledelse av Merkel (Tysklands første, kvinnelige rikskansler...!) tar over, men med svekket autoritet, siden delstatsforsamlingene er fulle av politikere fra ytre høyre.

Det vil være snakk om tusenvis av landområder, særlig om vi snakker om den tidlige delen av Europeisk kolonihistorie (jeg antar du snakker om Europeiske kolonier her...) altså 1500-1850. Ca 1914, etter det store kolonikappløpet, burde du finne oversiktlige kart hvorsomhelst på internett, som viser de store koloniene (som Fransk Vest-Afrika) som oppsto etter at man limte sammen de gamle, små koloniene med tidligere, lite interessante landområder beliggende mellom dem.

Gjennom mesteparten av sin historie var de små, europeiske statene lite interesert i svære imperier a la det man så ellers i verden. Militært var man mer opptatt av å føre krig mot hverandre. Man tok de områdene som hadde økonomisk og/eller militær interesse, gjerne områder så små at de kunne beskyttes av et fort, som vår egen Dansk-Norske koloni på Gullkysten. Jeg husker ikke hva den het. Jeg tror den ligger i dagens Ghana. Derfor blir antallet så stort.

Edit

Unntak finnes såklart, som spanjolenes kolonier i Amerika, hvor man overtok en ferdigpakke, d.v.s overtok Aztekernes og Inkaens administrative apparat, og kolonier med stor, europeisk innvandring, som østkysten av Nord-Amerika, Sør-Afrika og Australia. Her var/ble koloniene ganske store alt på tidlig tidspunkt.

Er det bare meg som sitter med en slik følelse - eller ender mange av trådene på forumet for tiden i svært teoretiske diskusjoner (ofte langt fra opprinnelig tema...) for eller mot statens rolle i samfunnet?

Det er ikke mange som har postet om sykehuskøer i denne tråden. Er temaet lite interessant? At så få velger å poste må vel bety at de fleste er fornøyd med hvordan sykehusene fungerer...?

For å bumpe et spesifikt eksempel fra min egen hverdag som hjelpepleier. Det lokale sykehuset har 50 uskrivningsklare, eldre pasienter som er for pleietrengende til å dra hjem. Kommunen mangler sykehjemsplasser hvor de kan få den nødvendige pleie. Disse opptar senger unødvendig og skaper dermed kø. Vi kan ikke se sykehusene isolert fra resten av helse og omsorgsapparatet.

For tiden jobbes det masse med å lage systemer for å oppdage ledig kapasitet i sykehusstrukturen. F.eks viser det seg at sykehus ett sted i landet kan ha ledig kapasitet på gastro, mens det er kø et annet sted. Problemet er bare hvordan man skal få slik ledig kapasitet rapportert inn. Dette sliter man fortsatt med.

Så jeg mener vi har mye forbedringspotensiale, at det ikke nødvendigvis er mer penger som er løsningen, at sykehusene gjerne kan få en friere organisering enn i dag (stiftelse, privat...) men at kontrollen med pengesekken må beholdes sentralt for å unngå sløsing, byråkratisering og feilprioriteringer.

I et helt fritt helsemarked frykter jeg sterkt at kosmetisk kirurgi ville ta over ressurser fra f.eks geriatri rimelig kjapt, da det ligger mye mer penger i å operere større pupper på damer enn diagnostisere hvilke sett av lidelser en 80-åring kan tenkes å lide av.

Seixon skrev:

Na har USA fatt alle terroristene til a komme til seg, isteden for at de loper overalt, og isteden for sivile amerikanere, sa er det US Army som venter pa terroristene der.

Den var ny og original, og ganske sikkert ikke hva Bush-administrasjonen hadde håpet med invasjonen av Irak, men egentlig ikke så dum...

Det hadde dog vært et poeng å gå ut av kasernene i større grad, om målet var å engasjere terroristene...

Jeg tror det ville være rimelig dumt av Al Quida å bygge en massearme. Som terrorister oppdelt i små celler (5-10 personer) har de gode muligheter for å føre asymetrisk krig mot Vesten/USA/arabiske regimer. Som væpnet massebevegelse ville de utgjøre et utmerket mål for Vestens, USAs og de arabiske regimenes totalt overlegne hær og politistyrker. Jeg stiller meg derfor sterkt tvilende til tallene artikkelen oppgir.

PelsJakob svarte tidligere i tråden at han ønsket å avskaffe Folketrygden, som er den institusjonen som betaler sykehusbesøkene våre (minus egenandel...) i dag. Han aksepterte samtidig forsikringstanken. Mitt oppfølgingsspørsmål blir da hvorfor heller ikke privatisere/skille ut som egen stiftelse Folketrygden?

Pr i dag tar staten av Folketrygdens evt overskudd og putter i penger om Folketrygden går med underskudd, men man kan jo tenke seg et system med vanntette skott her, hvor Folketrygden kun utbetaler det den får inn i folketrygdavgift. Dette var forsåvidt også tanken bak Folketrygden da den ble innført på 60-tallet.

Grunnen til at jeg har hengt meg litt opp i akkurat dette, er at jeg ikke ser noen fordeler med et system hvor man har mange tilbydere av helseforsikringer. Mange forsikringsselskaper betyr mye administrasjon. Særlig om man også skulle ha egne forsikringer for arbeidsledighetstrygd, barnetrygd, alderspensjon et.c. Spesifikt for helsetjenester ser vi også fra land med flere forsikringstilbydere at legene/helseinstitusjonene misbruker selskapenes manglende oversikt til å tilby pasientene unødige undersøkelser. Dette driver premiene i været.

levlex skrev:

Poenget der måtte i så fall vært at USA for EN gangs skyld ikke dikterte løsningen, men at man lot de muslimske landene få lede et samarbeid mellom vesten og midtøsten for å bygge opp Irak. Med andre ord må de amerikanske soldatene UT, USA slutte å leke diktator i midtøsten og ikke minst vise respekt for motpartens tro og religion, noe som IKKE er tilfelle i dag.

Enig, unntatt i punktet om å trekke de amerikanske styrkene ut. Det siste man må gjøre nå er å trekke styrker ut. Da vil situasjonen eksplodere totalt. Å erstatte dem med tropper fra land som Iran, Saudi-Arabia, Syria eller Tyrkia er heller ikke mulig, da alle disse landene har fremmet teritorielle krav overfor Irak eller vil bli mistenkt av de andre for å ønske å fremme slike krav.

Simonsen var jo i mange år nummer to i Frp, og vi skal vel lete lenge etter politiker som våget å frike ut mer enn ham...

Forskjellen mellom USA og Norge er en gradsforskjell i dette tilfellet, ingen prinsipiell forskjell. Jeg tror derfor ikke det er USA PelsJakob har i tankene. USA har både Medicaid og Medicare, til å dekke helse og sosialutgifter til folk uten egen forsikring.

Jeg vet ikke hvordan forholdene er i andre landsdeler, men enkelte Trønderske bønder har tilbudt halal-kjøtt på det svarte markedet siden det kom muslimer til Trondheim. For noen år tilbake gikk varebiler med nyslaktet kjøtt i skytteltrafikk nattestid til/fra Trondheim. At slik slaktning og tilberedning av kjøttet nå kommer inn i stadig mer organiserte former er bare positivt.

Ved StOlavs Hospital (SOHo - tidligere RiT, Regionssykehuset i Trøndelag) har man til enhver tid 50-75 utskrivningskare pasienter som ikke kan flytte hjem av medisinske årsaker. D.v.s de er i en slik forfatning at de mest saynnsynlig vil dø om de flytter hjem. Disse har krav på korttidsopphold i sykehjem, men sykehjemsplassene finnes ikke. De blir derfor liggende på SOHo og tar opp 50-75 senger. Dette skaper kø. Dette kan rent praktisk løses ved å bygge flere sykehjem.

Et annet problem ved flere sykehus har vært mennesker til langtidsbehandling, som egentlig er for friske til å oppta en sykehusseng men som er for syke til å ta inn på hotell. Disse kunne i utgangspunktet ha bodd hjemme, men for de som har lang vei (flere hundre kilometer...) hjem har dette ikke vært et alternativ. Løsningen her er sykehotell. Slike har nå åpnet i Oslo og Trondheim, muligens også i Bergen.

Jeg har vært innom noen reformer - statlig overtakelse av sykehusene, økt konkuranse mellom sykehusene - tidligere i tråden. I tillegg kan ventelistegarantien nevnes. Denne bygges stadig ut og vil fra og med i år sikre visse pasientgrupper behandling i utlandet om de blir stående for lenge i kø i Norge. Alle disse reformene er siktet inn mot økt effektivitet, raskere behandling og større valgfrihet for den enkelte.

PelsJakob skrev:

De med penger ville fått A-sykehus, de med mindre penger ville fått B-sykehus, i motsetning til i dag, når alle får C-sykehus.

Jeg tolker deg dithen at du vil avskaffe Folketrygden eller endre denne grunnleggende? Siden å privatisere sykehusene ikke automatisk vil medføre noen inndeling i A og B sykehus, i alle fall ikke så lenge Folketrygden fortsatt skal betale for tjenestene sykehusene utfører.

Ønsker du da i så fall å erstatte folketrygden med en rekke mindre forsikringsselskaper, eller er du mot forsikringstanken og vil ha kontant betaling?

Personlig ser jeg det som positivt om vi skulle privatisere sykehusene, for så å la dem konkurere mot hverandre om pasienter, men la Folketrygden beholde pengesekken, som i dag. Sykehusene ville da stå friere til å velge andre organisasjonsformer, noe som antagelig ville resultere i omfattende effektivisering. Pasientene ville få større valgmuligheter. (Friere sykehusvalg...) Den økonomiske kontrollen ville fortsatt ligge et sted, som i dag.

Sondre^^ skrev:

...tror du et sykehus automatisk blir bedre av at pengene kommer fra private, enn at de kommer fra staten?

Staten bygger sykehus og kjøper utstyr, men driften av sykehusene finansieres av Folketrygden, altså et forsikringsselskap. Folketrygdavgift betales og trekkes på lik linje med personskatt og formueskatt.

Uansett er det vi som betaler for tjenester vi mottar, enten gjennom skatt, folketrygdavgift, forsikringspremier eller direkte fra egen lommebok. Måten vi betaler på kan organiseres på forskjellige måter, men betale må vi uansett.

Mitt inntrykk er at dette egentlig ikke er en rapport ment å skulle beskrive Irak i dag, men et utvalg scenarioer for utviklingen fremover basert på informasjon i hovedsak tilgjengelig ved utgangen av 2003. En bakgrunnsstudie for veivalg.