Dr.B

Bransjen kunne nok fortsatt å ha frie tøyler dersom de evnet å innovere. Dessverre ser vi at det motsatte skjer. Tesla holder fast ved sin svette og proprietære løsning på P&C P&C finnes det en standard for som resten av bransjen har blitt enige om - men som ingen har hastverk med å implementere Mobilbetaling fungerer ikke slik markedet vil, fordi du stort sett må ha et kundeforhold til ladetilbyderen. Hadde det bare vært å tæppe Google/Apple wallet og betale for seg, så kunne jeg vært enig i at mobilbetaling fungerer. Bransjen har selv ansvar for at de fremdeles somler med én felles betalingsplattform, slik kortbetaling er i dag for alle andre tjenester. Ergo må det finnes en annen løsning enn den hellige gralen P&C, fordi den store majoriteten av bilene på markedet støtter ikke dette. Å ha én konto og én app for hver bidige operatør er ikke en god løsning. De har nok rett i at det er få som jobber med dette og at lading fremdeles er nytt og spennende. Men mangelen på innovasjon og løsningsforslag vedrørende felles betalingsplattform, tyder på at de få som jobber der ikke engang forstår markedet de jobber i. De sitter i sin egne lille boble og tror hele verden (bokstavelig talt) skal innrette seg etter dem og finne på hjulet på nytt.

Point proven 😂

Det er vel heller det at motstanderne bor så langt i gokk at de ikke er vant til å måtte forholde seg til andres meninger enn sin egen. Jeg har selv en vindmøllepark ved hytta og det er så marginalt det høres hvis vinden blåser riktig vei og de går på full guffe. Selv når jeg står midt i vindmølleparken når det blåser som verst, så bråker de mindre enn det gjør i et helt vanlig boligfelt i sivilisasjonen. Det estetiske argumentet er det største fjolleargumentet. Det er noen vindmøller som beveger seg sakte ute i horisonten. Og så. Skal jeg få lov til å klage på at de fleste hus på bygda er estetisk stygge og burde rives da? Er nok en ganske trygg påstand at vakker arkitektur ikke står fremst i pannen på Kåre og Johnny som bygger sitt eget hus på bygda. Den eneste frykten jeg har med vindmøllene, er at de skal kaste is fra propellene på vinteren. Men vet du hva? Det finnes en løsning på det også: å ikke gå inne i vindmølleparken på vinterstid.

Så oppsummert fra Faktisk.no: vindturbiner produserer 100%, såfremt man finner på hvor mange timer de egentlig skal gå ila et år. Blåser det lite, så finner vi bare på et lavere antall timer, så kan vi fremdeles si de leverer 100%. Blåser det mer enn forventet, justerer vi antall timer forventet bruk opp, slik at fasit alltid er 100%. Notert. Jeg ble faktisk bare mer forvirret av Faktisk sin faktasjekk...

Nei, jeg har ikke noen konkrete eksempler. Det er grunnene de selv oppgir til motorpressen (uten at de spesifiserer). Det nevnes budsjettaket i enkelte artikler. Om det skyldes utelukkende budsjettaket eller konkrete begrensninger i det tekniske reglementet vet jeg ikke. Dette er jo ganske gamle nyheter, så kan godt hende de har spesifisert i artikler jeg ikke har lest. Eksempel fra Mercedes sin exit: https://greenracingnews.com/mercedes-joins-bmw-and-audi-leaves-formula-e-in-2022/ Fra da BMW og Audi trakk seg: https://www.autosport.com/formula-e/news/bmw-follows-audi-in-announcing-formula-e-exit-after-2020-21-season-4976694/4976694/

Dessverre er teknologiløpet i Formel E avsluttet før serien fikk skikkelig fotfeste. Reglene begrenser for mye. Audi og BMW har trukket seg fordi det ikke er mer å hente i teknologiutvikling, samt at Mercedes trekker seg ut nå av samme grunn. Det er i grunn rart at Porsche fremdeles kaster bort penger her.

Det er et paradoks at vi ønsker å brenne penger på bålet og krever at bilistene betaler for det - når vi samtidig ønsker å redusere antall biler på veiene. Hva skjer når vi oppnår målet om et bilfritt Oslo? Bomring på t-banen som de kollektivreisende må betale for hver passering? Eller at gods (lastebiler) skal betale 100 000 pr passering, som igjen fører til dyrere varer og tjenester til befolkningen, mas om økte lønninger, økt styringsrente fra Norges Bank og hælvete er løs?

Dersom man er overrasket over at japansk bilindustri henger etter, så er man en relativt fersk "ekspert". Japanske biler har alltid hengt minst et tiår etter europeisk bilbransje. Sett deg inn i en helt ny 2022-modell fra Toyota eller Nissan, så føles det ut som man har satt seg inn i en 10 år gammel BMW, Audi, Peugeot osv.

Ja, det er relativt vanlig.

Hva hjelper det å sperre seg for kredittsjekk i Norge, hvis kjeltringer forsøker å skaffe kredittkort/varer/tjenester på kreditt i utlandet? Har enhver bedrift som tilbyr penger/tjenester/varer tilgang til databasene til de aktørene som opererer i Norge?

Hadde det vært en generisk felg, så kunne man forstått Starco sitt argument om at det er vanskelig å designe felger som ikke ligner hverandre. Det er begrenset hvor mange variasjoner av rette eiker man kan designe. Men her har jo Audi åpenbart vært inspirert av Swastika-symbolet og laget en 5-armet versjon av symbolet. Rimelig spesielt av Starco å hevde at det er for lett å tråkke i nøyaktig den samme salaten når felgen har et så kontroversielt design. Kanskje enda mer overraskende at tyskerne i det hele tatt designet felgen, gitt at de normalt sett ønsker å distansere seg fra den tiden og at VAG spesielt bør være ytterst varsomme.

Kan man ikke bare spørre f.eks. BMW hva deres kunder mener? BMW har flere tjenester som er bakt inn i nybilprisen, hvorav enkelte av de bare varer i 3 år, før de må forlenges av eieren. Hvor mange av BMW-eierne fornyer et av abonnementene sine? Ingen vits i å spørre tilfeldige folk på gaten om ting de ikke har et forhold til. For øvrig ikke et nytt fenomen å måtte betale for enkelte tilleggstjenester. Vi har bare nye måter å løse problemene på. F.eks. dette med å alltid ha oppdatert navigasjon. Før i tiden kunne man velge å betale skjorta for å få ny navigasjons-DVD i bilen når den skulle på service. Nå kan du nå betale litt mindre for å la bilen laste ned oppdaterte navigasjonsdata OTA. Vi sparer mellomleddet og kan oppdatere fra hvor som helst i verden, men må fremdeles betale for tjenesten.

Hvorfor i all verden skal russerne bytte halvledere på en haug med eksisterende stridsvogner? Dette gir ingen mening. Det er vel ikke slik at Russland produserer stridsvogner fortløpende ved behov og at samtlige i Ukraina er bygget etter februar i år ...

Dette er et dårlig argument som ble dratt opp av en konsulent i sikkerhetsbransjen. Selvfølgelig hadde ikke han en agenda om å enten fremme seg selv eller tjenestene hans selskap tilbyr ... Vi hadde hatt akkurat like elendig sikkerhet dersom vi hadde hatt mulighet til å tæppe kredittkort på ladestasjonene. Det er enkelt å kopiere kredittkort og de spør ikke om PIN når beløpet er så lavt som det pleier å være når man hurtiglader. Tæpping med enten RFID eller kredittkort innebærer en kostnadsmessig risiko som samfunnet er villig til å ta.

Lite skriker "pappa ser ut som han skulle ønske han var råner igjen" mer enn den bilen der. Det stereotypiske imaget der slår aldri feil når man ser en Audi stasjonsvogn med svære felger. Venstrehånden på rattet, sitter skjevt mot midten av bilen i en delvis liggende kjørestilling og kler seg som om han var 20 😂

Poenget til flere her, er at det ikke finnes et reelt alternativ til WLTP som treffer bredt og godt. En "vinter-WLTP" ville vært like misledende som vanlig WLTP. 1. Noen biler har større avvik enn andre mtp kjøring i virkeligheten i forhold til WLTP. I forbifarten kommer jeg på BMW iX3 som best case fordi den går omtrent like langt som WLTP midtvinters, mens worst case er Skoda Enyaq som nærmest har fått slakt fordi den har så stort avvik. Enda en WLTP-målemetode vil bare gjøre dette mer forvirrende. Og hvem bestemmer definisjonen på når man skal vektlegge v-WLTP (for vinteren) og vanlig WLTP? Gjelder v-WLTP fra første minusgrad? Fra når en typisk varmepumpe slutter å fungere? 2. Turene over diverse norske fjell er langt ifra worst case på vinteren. De eksemplene er kun relevante for de få som krysser de fjellovergangene. Worst case når det er -15, er å kjøre som folk flest: masse småturer på 10 minutter til og fra butikken/skolen/fotballen, hvor kupéen må varmes opp for hver tur. En bil som bruker 20kWt/100 km over et fjell, kan fint bruke godt nord for 30 kWt/100 km når den brukes til småkjøring midtvinters. Skal vi ha en k/v-WLTP for kortkjøring vinterstid også da? 3. Mange har en oppfatning om at en tørr nordnorsk vinter er verst å kjøre i, fordi forbruket er så høyt. Det er faktisk et langt mer reelt tilfelle som er betydelig verre: kjøring i kraftig regn på sommeren, eventuelt kjøring på slush i en mild vinterdag. Den økte motstanden fra underlaget er så ekstremt mye verre for rekkevidden enn kuldegrader, at det burde være øverste kandidat for ny WLTP. Kan jeg foreslå t-WLTP for tropisk storm og s-WLTP for slush? Fra spøk til alvor: jeg ønsker selvfølgelig ikke v-WLTP, k/v-WLTP, t-WLTP og s-WLTP. Men det belyser problematikken rundt det å innføre enda flere standarder. Det løser kanskje noe for en liten kjøpegruppe eller et tilfelle som kun inntreffer en håndfull ganger i året. Men for majoriteten av oss er det bare nok et tall som er forvirrende. Alternativet er at vi gjør som vi alltid har gjort med forbrukstall: tar det med en god klype salt og forholder oss til at det er best case. Så kan du heller bli positivt overrasket over at du kommer så langt store deler av sommeren.

Jeg forstår ikke den ekstremt selektive hukommelsen til folk som klager på WLTP. Jeg har hatt konkurranser med meg selv om hvor langt jeg kunne kjøre biler på én tank, hvor lavt gjennomsnittsforbruk jeg klarer på vanlig kjøring i byen osv. Det er betydelig vanskeligere å kjøre en bensin- eller dieselbil like langt som oppgitt rekkevidde, enn det er å kjøre en elbil i oppgitt rekkevidde. Jeg kan oppnå oppgitt WLTP-rekkevidde relativt enkelt i alle elbilene jeg har eid, samtidig som jeg virkelig må prøve for å klare det samme med bensinbilene. Kjører du en elbil like pent som nevnte bensinbil, så kommer du flere mil lenger enn til og med den gamle målemetoden (som alle mener er ekstremt urealistisk). For ikke å snakke om alt dette maset om at rekkevidden må oppgis i worst case. Hvorfor er det et tema først nå? Du fikk da aldri vite hvor mye bensin bensinbilen din brukte. Eksempel fra virkeligheten: jeg hadde en Ford Focus med 1,6l turbobensin for noen år siden. Den kjørte vi mye ned til sør-Tyskland med. I Norge kunne jeg, med vanlig småkjøring, oppnå ca 800 km rekkevidde med den. På vei til Tyskland fylte vi bensin ca hver 450 km. Ser du mange tyskere klage på at oppgitt bensinforbruk ikke stemmer i 200 km/t?