Dr.B

Det eneste riktige stedet, mener du? Man er enten a) bælfeit, b) dritlat, eller c) mangler evne til å se andres behov, dersom man mener høyre bakskjerm er feil plassering av ladeluke. Dette har vært oppe til diskusjon gjentatte ganger her, men det finnes kun 1 plassering som objektivt sett er den beste plasseringen: høyre side bak. Det bunner i at du 1) alltid rygger inn på p-plass, 2) alltid parkerer med kjøreretningen når du gateparkerer. Det spiller fint liten rolle at noen låner penger til større elbil enn de har garasje (og vett).

De er litt forsinket med sin utrulling, siden Google ble forsinket fra sin side. Men antar de første telefonene får 13 med oktober-oppdateringen. For øvrig er det ingen ting å glede seg til. De fleste Android-oppdateringer er bare at Google rapper eksisterende Samsung-funksjonalitet. Begynner å bli noen år siden Android-oppdateringer var interessant for en Samsung-bruker.

At du ikke er kjent med et begrep for å omtale eldre, får du ta på din kappe. Jeg er jo interessert i å lære, så kikket litt på kameraet ditt. Ironisk at du klager på pris på telefoner, gitt at kameraet ditt koster langt mer enn telefoner på den tiden. Fant faktisk en test som sammenlignet kameraet ditt med en snart 3 år gammel Samsung-telefon. Du har helt rett. Det er merkbar forskjell. Dessverre for deg, så var det i favør av den nå aldrende telefonen. Men det er jo som det står i den såkalte analysen: det beste kameraet er det kameraet man har med seg. Har du ikke med deg en telefon på tur, så er jo det 10 år gamle kompaktkameraet det beste du har med deg. Angående avsporingen din om MP3: streaming vinner til tross for dårligere teknisk kvalitet nettopp fordi de færreste hører forskjell. Men du har alltid elitiske folk som innbiller seg at ingen ting er verdt å høre, såfremt det ikke er masterutgave og spilt av på noen høyttalere som koster mer enn en gjennomsnittlig bil, via høyttalerkabler som koster 100000 kroner pr cm.

Denne såkalte analysen ga meg ordentlig "Internett er en flopp"-vibber. Det ser mer ut som det er skrevet av en boomer dypt nede i mørket i et kameraforum, enn en seriøs fotograf med kunnskap om faget. Kompaktkameramarkedet dør fordi kameraene blir forbikjørt av mobiltelefonene. Et mobilbilde av en fjord tatt i 2005 motbeviser ikke det. Det eneste det beviser, er at kamerateknologien i telefonene har kommet langt på 17 år. Det er først når du kommer opp på entusiastmarkedet for systemkamera at kameraene har mulighet til å overgå mobiltelefonene med glans. Spesielt sport/barn, portrett, naturfoto og bevegelser i omgivelser som ikke har dagslys. Anbefaler fyren å se på noen av de kjente fotografene på YouTube som sammenligner bildene fra systemkamera med moderne telefoner. Selv oppe i den prisklassen deres kameraer er, er det fullt mulig å få gode sammenlignbare bilder med telefoner i flere situasjoner. Liten fun fact: jeg ser på noen bilder som henger på veggen foran meg nå. De er tatt av en premiert kjent fotograf i Norge. Alle 3 bildene kunne vedkommende fint tatt med en telefon, for det er ingen ting ved dem som et mobilkamera rent teknisk ikke kunne gjort.

9 sider med krangling om hvor ræva Tesla er, men at Statens Vegvesen anbefaler å bygge smalere veier med mindre veiskulder i fremtiden er det ingen som bryr seg om ... Ei heller at Nye Veier også synes det er greit å ofre trafikksikkerhet av økonomiske årsaker. Jeg bare minner om en artikkel i Aftenposten denne uken, hvor det dokumenteres at det ikke har vært noen dødsulykker på veier med høye hastigheter i år: https://www.aftenposten.no/norge/i/L58gm4/doedstallene-stiger-men-de-fatale-ulykkene-skjer-ikke-paa-de-aller-stoerste-veiene Dette i et år som er rene dødsåret på veiene våre. Åpenbart er trikset for å redusere dødsulykker å bygge flere firefelts veier med brede veiskuldre. Med en bred veiskulder reduserer man også risikoen for teleskader i veibanen, så det er vinn-vinn på alle måter.

Vi har alternativer til online betalingsløsninger allerede. BankAxept virker når alt er nede (sikkert inntil et visst beløp). Det er enda mindre sikkert enn kontanter, for her trenger man bare å signere kvitteringen som ingen i kassen sjekker. Det vil nok overraske folk hvor mange som har tilnærmet lik blokkbokstaver i signaturen på baksiden av kortet. Oppskrift på gratisvarer for flerfoldige tusen: stjel en lommebok med BankAxess-kort. I neste nedetid: kjøp så mange varer i ulike butikker du rekker og signer kvitteringen med noe som ligner på signaturen på kortet. Er absolutt ingen som kan ta deg, såfremt du ikke står og stirrer opp i kameraet over kassen. Er du skikkelig god, så vet du hvordan du gjør terminalene offline på stedet, slik at dette trikset fungerer 24/7/365.

De rike kjøper premium (underforstått Apple), mens gjennomsnittskunden (underforstått de fattige) kjøper avtakbart tastatur? Vet ikke hvor på Aliexpress de henter nettbrettdataene sine fra, men her i vesten er de med avtakbart tastatur de dyreste modellene, så det er litt brist i logikken til dette analyseselskapet. Det er vel heller ikke en kjempestor overraskelse at Apple tar innpå Google, gitt at nettbrettsalget ikke har vært i nærheten av tidligere salgstall. Årsaken er logisk: man trenger ikke lenger et nettbrett hvis man bruker Android, for det finnes telefoner med store skjermer i stort sett alle prisklasser. De har selvfølgelig ikke de samme egenskapene som (de ikke-premium?) +15000 kroners nettbrettene fra Samsung og Microsoft, men de gjør en utmerket jobb som tradisjonelle nettbrett (se video og ha mer oversikt i nettavisene). Denne luksusen har (ironisk nok) ikke premiummerket Apple. Skal du ha stor skjerm der, så må du ut med en gjennomsnittlig arbeiderklasselønn for de dyreste telefonene. Da frister det nok mange å heller kjøpe et billig nettbrett fra Apple som (ironisk igjen, gitt at dette er premiumalternativet) koster det samme som de rimeligste nettbrettene til Android-leiren. Den største overraskelsen her, men trolig ikke like clickbait-vennlige vinkling, er at Microsoft med sine fattigmannsnettbrett med avtakbart tastatur, har hele 11% markedsandel i nettbrettmarkedet. Jeg trodde nemlig Surface-nettbrett virkelig var nisje, gitt a dette er de dyreste nettbrettene både i fra-pris (ca 5000) og makspris (ca 32000). Jeg tror jeg aldri har sett noen dra opp en Surface i det offentlige, men Ipad og Samsung sine dukker opp jevnlig.

Her tøyer de strikken for lovlig stridende litt vel langt. De ansatte i konsulentselskapene er ikke lovlige stridende (og dermed mål) for våre fiender. Kanskje med unntak av et visst naboland, som åpenbart ikke bryr seg om de dreper sivile i Øst-Europa om dagen. Hvis de sivilt ansatte i konsulenthusene er lovlige mål, så er også følgende lovlige mål (i følge NOF sin definisjon): Asko-lastebilen med fruktleveranse til messa, Bertel O. Steen-verkstedet som tar reparasjon på Mercedesene, Møller-verkstedet som reparerer pickupene, Norwegian/SAS/Flyr som tar imot bestillinger ved hjemreiser, og alle andre sivile aktører som har avtaler med Forsvaret 🤦‍♂️

Hele poenget er jo at den såkalte energikrisen i Norge (som myndighetene mener ikke er en krise) er selvforskyldt. Vi kaster milliarder etter netteierne hvert år for å forbedre nettet. Hvor blir disse pengene av? Norske netteiere må ha verdens dypeste lommebøker, for alle de pengene går definitivt ikke til forbedring og utbygging av infrastruktur. Hvis det gjør det, må vi ha verdens dyreste og minst effektive netteiere på planeten. Så klager vi over at de ikke har penger til å bygge ut, samtidig som det bokstavelig talt renner inn penger pga historiens høyeste strømpriser. Deretter klager vi over at vannmagasinene er rekordlave uten at de evner å forstå hvorfor (utad i media). Selv om dette har vært varslet siden lenge før (den manglende) snøen skulle smelte. Hvor tilbakestående må man være for å få norsk pass egentlig, siden dette ikke fester seg mellom ørene til Kari og Ola Nordmann (og spesielt den 4. statsmakt som ser ut til å ha 0 makt i Norge).

Ja, og det var regjeringen eller opposisjonen som kom med disse forslagene? En tafatt regjering lot seg overkjøre av de andre partiene og folket (med rette). Hva var det du sa om å være kunnskapsløs og ignorant?

Bra han er skeptisk til makspris, for det vil bare føre til at maksprisen er den gjeldende satsen hele året. Men nå har den sittende regjering sett på og "fortløpende vurdert situasjonen" siden før nyttår. Vi har absolutt ingen grunn til å ha tillit til at de folkevalgte gjør noe som helst før vinteren. Det at han har forventning om at kommunene skal ta ansvar og tjene mindre, er som å tro på julenissen og illustrerer godt den tafattheten som gjennomsyrer AP og SP.

Finnes det ikke én biljournalist på planeten som eier BMW i dag? Maken til søppel og fjas fra både nasjonal og internajsonal media etter at BMW snakket om rattvarme on demand har jeg aldri sett maken til. Å betale for tjenester er da på ingen måter nytt for BMW (eller andre premiummerker). Det som er nytt er at de utvider tilbudet til å gjelde flere egenskaper ved bilen. Dette er bra for oss sluttbrukerne! For de som ikke forstår fordelene med dette, så kommer det en teskje her: 1. Du kan fremdeles kjøpe f.eks. rattvarme til å vare evig når du kjøper bilen, akkurat som om du skulle huket av rattvarme på utstyrslisten i gamledager. Det er altså ingen ting nytt der. 2. Du som sluttbruker sparer penger på dette. Sett at en engelskmann skal besøke familien i Norge. I stedet for å betale flerfoldige tusen for noe han bare skal bruke én gang i året, så kan han i stedet betale en bitteliten sum for å bruke det den ene måneden. 3. Det høres selvsagt rart ut at BMW aktivt går inn for å tjene mindre penger (færre som huker av for å ha tjenesten for livstid), men de sparer nok en god slant med penger på å strømlinjeforme produksjonslinjen og tilby samme hardware til alle. Dermed sitter BMW igjen med en fordel av å gjøre dette. Det er sikkert mange som har stått på venteliste for å kjøpe nylansert elbil og oppdaget at folk med senere kønummer får bil tidligere enn en selv. Det er av akkurat samme grunn: det går raskere å produsere like biler, så de med like konfigurasjoner samles i bulk.

Det er forskjell på slang og dialekt. Standard østnorsk er ikke oslodialekten. Standard østnorsk er akkurat det du ber om: bokmål og riksmål i taleform. Måten store deler av Østlandet (og dermed majoriteten av befolkningen) snakker. Men vi er litt naive når vi tror nordmenn er de eneste som har problemer med dialekter i møte med det digitale.

Det finnes en veldig enkel grunn: fordi vi ikke har infrastrukturen til det. I sykkelvennlige land (hvor det også er vanlig med motoriserte kjøretøy uten krav til hjelm og sertifikat), så er det som regel (men ikke alltid) egne sykkelveier som er adskilt fra fortauet og bilveien. Her i landet sparer vi penger og kombinerer gangvei og sykkelvei - med noen få unntak. Og den triste nyheten: vi kommer nok aldri noensinne til å få separate veier i særlig stor skala heller. For hvor i all verden skal elmopeder som registreres som sykler kjøre? De skal i hvert fall ikke på fortauet med potensielle 45 km/t hastigheter. Og er det en ting som er krystallklart, så er det at folk er folk og de er dumme nok til å kjøre makshastigheten på fortauet - uavhengig av om den er 20 eller 45.

Flyet kan ta av selv også. Det vet hvor det skal være og hvilken høyde til enhver tid (etter å ha blitt programmert av flyveren). Utfordringen ligger i at autopiloten er like dum som alt annet som kalles autopilot. Jammer russerne GPS-signalene over Finnmark igjen, så vet ikke lenger flyet over Finnmark hvor det skal fordi det ikke vet hvor det er. Så flyverne er i praksis failsafen til flyet.

Det var mange ord uten å si noen ting. Har du lyst til å prøve igjen, gjerne ved å henvise til disse faktaene?

Det spiller ingen rolle hva du ser selv. Jeg kjører selv i 120-130 når fartsgrensen er 110. Men det betyr også at jeg ikke er så opptatt av forbruket mitt. De fleste holder faktisk fartsgrensen. TØI viser til egne analyser hvor de skriver at over 6 av 10 kjører under fartsgrensen, mens Nye Veier kan vise til at gjennomsnittshastigheten øker fra 100 til 105 km/t ved å øke fartsgrensen fra 90 til 110. Med andre ord: 120 er helt meningsløst å teste biler i.

Forskjellen mellom 90 og 120 er helt ekstremt irrelevant i Norge. Kjører du på motorvei i Norge har du en gjennomsnittshastighet (så lenge du er på motorveien) på et sted mellom 100 og 110 km/t. Kjører du på landeveier skal du være god for å ha noe særlig høyere enn 70-75 i snitthastighet. Har du noe høyere snitthastigheter enn det, så kjører du fortere enn fartsgrensen og da blir forbruk enda mer irrelevant. Dessuten handler kronikken om å sette ned fra 110 til 100 og 100 til 90 på smale motorveier. Det er betydelig mindre forskjell mellom de hastighetene enn 90 til 120 ...

Skuffende at naturvernerne er så dårlig på å argumentere for sin sak. De kunne med enkelthet ha satt punktum og to streker under fasiten ved å vise til konkrete utslippstall. Det er lett for meg som vil komme fortest mulig frem å være uenig med naturvernerne, men det er også lett å være enig dersom de har noe fornuftig å si. Hva er differansen i utslipp 1. Ved bygging av 23 og 21,5 meter vei (stor motorvei vs smal motorvei) 2. Mellom 100 km/t og 110 km/t for hhv. nullutslippsbiler og de gammeldagse fossilbilene vi nå faser ut "Vi KrEvEr LaVeRe FaRtSgReNsEr" basert på null fakta er ikke veldig overbevisende. I tillegg kan de spare seg for matjord-argumentet. Det er ikke relativt sett mye matjord mellom f.eks. Oslo og Bergen. Det er derimot jævla mye skog og myr som er naturens CO2-lagre. Det er viktig å bevare. Klarer de ikke å regne ut dette, eller viser regnestykket at differansen er marginal og dermed irrelevant?

Det handler ikke om å nedbetale. Det handler om å ikke komplisere noe som er såre enkelt og man ikke trenger ekstrautstyr til. Det blir også fryktelig merkelig å si at bilen din ikke blir ferdig ladet ila en hel natt med saktelading, men at du samtidig fint kan klare deg med kjempetreg/ingen lading gjennom natten hver gang termostaten til varmtvannsberederen eller varmen i huset slår inn. Da blir det fryktelig lite lading. Det samme gjelder sporet ditt om litt spotlading her og der når strømmen er billig midt på dagen (når du uansett ikke er hjemme). Den trege natteladingen lader betydelig mer enn spotladingen du driver med et par ganger om dagen. Er det kjempeviktig for deg å lade en bil fra null til full ila en natt så må du - uansett hvilken elbil du har - lade med full pupp gjennom omtrent hele natten (med forbehold om at natten er definert til å være mellom 00-06). For du vil jo ikke over 10 kW i hele huset. Ergo faller hele argumentet ditt gjennom. Er du en ekstremist som har konkurranse med naboen om å ha lavest effekttopp, så vær så god. Bruk en vervekode og få rabatt på EQ, men for Kari og Ola Nordmann er det helt uvesentlig å bli med i den fanatikerklubben til Easee.

Man trenger ikke involvere seg i pyramidespillet til Easee og kødde med HAN-porten osv for å kunne lade delvis smart. Har man en såkalt dum lader og en moderne elbil kommer man langt: De færreste av oss har behov for å fylle fullt batteri hver natt, så det holder å kjøpe en elbil som tillater å justere ladeeffekt og sette tidsbegrensning på når bilen får lov å lade. Dette har vært standardfunksjonalitet i mange elbiler i 10 år, så man skal virkelig klare å kjøpe feil bil for å ikke ha dette på nybiler i dag.

Statens Vegvesen viser her en overraskende stor avstand mellom dem og "folk flest". Det er skremmende å se at de har så liten kunnskap om befolkningen og kjøpsvanene deres innefor deres fagfelt. Det er allmenn viten i Norge at vi kjøper de best utstyrte bilene. Det har "alltid" vært slik at nordmenn har kjøpt mye ekstrautstyr. Vi har "alltid" vært annerledeslandet i så måte. Det er i resten av Europa at folk prioriterer motor og hestekrefter foran skinnseter og matrix-lys. Hvis de kan så lite om allmennkunnskap, hvor lite kan de om det folk flest ikke har grunnlag for å ta stilling til (anbefalt bredde på nye veier, fremtidige fartsgrenser m.m.)?

Det ser ikke ut til at det er 6 utfordringer her. Det er én grunnleggende utfordring: Alle som ikke støtter P&C vil ha dine personopplysninger og ingen er villige til å se på løsninger hvor de ikke eier disse dataene.

De utfordringene du never der gjør ikke mangelen på gode betalingsløsninger mindre aktuelle. Jeg har også kjørt elbil i mange år. Allikevel vegrer jeg meg for å kjøre elektrisk i utlandet, fordi det er et rent helvete å sette seg inn i hvilke apper som gjelder i år. Om du vil vite hvorfor, så har Tek nylig vært og kjørt Fiat 500e til Gøteborg. Jeg har akkurat de samme erfaringene (riktig nok med en annen elbil) hos naboene våre i øst. Bransjen må finne en felles europeisk standard. Er en fra Ionity som kommenterer i Elbil24 om dette også, som sier at det vil ta så himla lang tid å installere kortlesere på ladestasjoner. Hans løsning er at "noen" skal tilby en felles ladeapp og at alle ladetilbydere skal tillate alle apper å låse opp laderne. Med det viser hen at hen ikke har filla peiling på hvor mye tid og penger det vil koste å utvikle en slik app. Han har app som et buzzword og tror app er løsningen på alt. For ikke å snakke om å endre alle backendsystemene slik at de kan kommunisere på tvers av hverandre. Med hånden på hjertet: jeg tror jeg aldri noen gang har lest et innlegg fra en leder som har mindre peiling på teknologien hen leder, enn den personen i Ionity.

Hensikten med bompenger er å skattlegge bilister. Det er en inntektskilde som bl.a. bidrar til å subsidiere kollektivbillettene i Oslo og bygge ut kollektivtilbudet. Færre biler = mindre inntekter = økte satser på de få som fremdeles kjører. Med unntak av det har bomringen ingen reell hensikt lenger. I gamle dager kunne man unnskylde bompengene med at biler forurenset. Desto færre som kjørte, desto bedre helse for folk i Oslo sentrum. I dag - hvor elbilene forurenser minimalt lokalt - er bompenger utelukkende basert på misunnelse. Eventuelt hat i retning bilister.