Snickers-is

Jeg blir så trist på vegne av de som, uvitende om hva dette her er, vier en stor del av livet sitt på noe de drømmer om at skal bli fremtiden deres.

Fantastisk oppsummering. Man skal være temmelig blåøyd for å ignorere alt det der. Problemet er nok simpelthen at fysikkunnskap og penger gjerne ikke går hånd i hånd.

Her er en annen nisse som gjør gode penger på folks godtroendehet: https://en.wikipedia.org/wiki/Andrea_Rossi_(entrepreneur)

Til pessimistene så må jeg bare si at den som intet våger intet vinner. Hadde man hørt på alle pessimistene oppigjennom så hadde vi fortsatt vært aper som hoppet fra tre til tre.

 

Hyperloop er i det minste verdt et forsøk selv om alle tekniske løsninger ikke automagisk eksisterer med en gang man tar en slurk brus fra et sugerør.

Årsaken til at man i dag har utviklet seg forbi stadiet "aper som hopper fra tre til tre" er at noen har evnen til å skille mellom optimister, realister og idioter. Det er ganske skremmende å se hvilken makt de som er gode på PR har over folks oppfatning.

 

Med evakuere mener jeg altså å pumpe ut luft/gass fra røret.

 

Ja jeg tenkte nesten at det måtte være det. Men man snakker gjennomgående i diskusjonen om en ulykkesrisiko, også drar du inn trivielle ting som å tømme rørene for luft.

 

Man kunne også ha misforstått det til at du skulle evakuere mennesker, men hvordan i alle verden ville det kreve så mye energi, det rimte liksom ikke 

 

 

 

Men tilbake til temaet nedkjøling av gass. Du postulerer at et innsig av gass (luft) utenfra og inn i røret via et hull, vil komprimere gassen, men etter at den er kommet innenfor veggen så vil den utvide seg litt igjen.

 

Det er ikke kun komprimering av gass som skjer, men også en hurtigere passering gjennom innsnevringen/hullet som en følge. Jeg forestiller meg at på utsiden så vil noe energi gå med til å få gassen hurtigere igjennom hullet, men også avgi varme til stålsiden av røret. Etter hullet så vil farten avta i det gassen utvider seg igjen og du får en "kryogenisk virkning". Siden gassen ikke var komprimert før den gikk inn i røret, så vil det vel nærme seg balanse (null) ?

 

Er det utvidelsen av gass som skal fylle vakuumet du snakker om som gir en utvidelsesnedkjølingseffekt?

 

Selv en hasteevakuering av folk vil nok kreve at man trykksetter hele systemet igjen. Det vil med andre ord kreves like mye energi å da få det i drift igjen etterpå.

Dette med nedkjøling av gass er langt på vei samme prinsipp som man har på trykkfallsiden i en varmepumpe. Man får et spontant temperaturfall som følger det for en såkalt isentropisk prosess i det gassen på en og samme tid går fra et visst trykk (altså atmosfærisk trykk i dette tilfellet) til lavere trykk, og samtidig utfører et arbeid. Det er det samme som skjer i en turbin. For eksempel har man typisk 32 grader og 0,05 bar ut av en steamturbin (hvis jeg ikke er altfor rusten på disse tallene). Temperaturfallet fra omkring 400 grader trykksatt damp og ned til 32 grader er ikke som følge av at varme utveksles mot omgivelsene på noen som helst måte, det skjer som en direkte følge av at selve det mekaniske arbeidet turbinen omsetter er en isentropisk prosess som medfører et slikt temperaturfall. Vi har det samme flere steder i forbrenningsmotorer og i mange andre sammenhenger. Det interessante her er ikke det absolutte trykkfallet i antall bar, men det relative, altså forholdet mellom trykket før og etter prosessen.

Med evakuere mener jeg altså å pumpe ut luft/gass fra røret.

Jeg regnet raskt over. Å evakuere røret en gang på en slik strekning tilsvarer energiforbruket til å drifte hele det totale jernbanenettet i Norge i ett helt år.

 

 

 

 

En punktering av hvilken størrelse mener du lager slike krefter? Det er krefter som dannes av trykkforskjeller, men atomvåpenødeleggelser krever mye av de.

 

AtW

 

Problemet er ikke at man har ekstremt trykk, eller at man har en sone med vakuum og en med 1 bar trykk. Problemet er lengden på rørene, den kinetiske energien og, uten at det ser ut til å egentlig gjøre noen forskjell i praksis, hastigheten til pod-en.

 

I utgangspunktet vil en punktering av en viss størrelse nesten alltid medføre en total kollaps inntil man har oppnådd tilnærmet samme trykk innenfor og utenfor punkteringen. Men det man også må huske er at når pod-en treffer selv en moderat trykkbølge (som man vil få ved en  mindre lekkasje) så vil man få en coil-effekt. Trykket vil dermed øke inntil noe gir etter. Pod-en trykker på fra den ene siden, og den kinetiske energien på luften trykker på fra den andre siden. Om poden stopper raskt dør alle inni. Om den ikke stopper raskt rekker trykket å bli flere hundre bar og poden knuses. Hvor høyt trykk man må ha på en trykkbølge før en stillestående pod knuses til pinneved ved sammenstøt må man selvsagt regne på, men særlig mye trykk behøver man ikke.

 

Dette kan sammenliknes med hjelmdykking og fall til større dyp. Det er mange som har mistet livet på denne måten. Resultatet er ikke luftbobler i blodet eller liknende, men simpelthen at kroppens bløte deler er blitt skvist inn i selve dykkerhjelmen og delvis opp i slangen. Dette skjer sakte men sikkert. Se for deg da hvilket scenario man får om man legger hastighet og kinetisk energi inn i regnestykket. Om røret er på 3 meter i diameter og man holder kinetisk energi utenfor regnestykket så vil allikevel trykket alene medføre en retardasjon på 4,7G. Dette vil de fleste greit overleve dersom ikke kapselen sprekker. Men legger man derimot til trykket som løper løpsk foran kapselen, luftsøylen som trykker på fra motstatt side osv, så er trykket i løpet av mikrosekunder oppe i flere hundre bar. Da snakker vi plutselig om 500-1000G eller mer. Det kan ingen overleve, heller ikke kapselen, røret eller noe annet. Man får helt garantert en fullstendig blowout, og det samme vil skje med neste pod, og neste pod, og stasjonen i enden og omgivelsene rundt denne.

 

Hva om det blir oppdaget lekasje, så åpnes flere mindre sikkerhetsventiler? Det meste av det du beskriver blir løst på denne måten. 

 

Det kan kanskje fungere for en mindre lekkasje.

En annen interessant faktor er jo hvilken mengde energi som trengs for å evakuere et slikt rør, samt hvor mye diffusjon man uunngåelig får i praksis og ikke minst hvor mye lekkasje man må akseptere for å klare av/påstigning i praksis.

 

 

 

 

 

Det er godt å se at de som ikke kan en skit om fysikk kan forene seg om dette fantastiske prosjektet.

 

Fortsatt har ingen vist oss et realistisk scenario på hvordan man kan løse problemet som oppstår ved en eventuell punktering. I praksis vil dette, om ingen kommer opp med noe helt unikt, kunne medføre at samtlige pod-er på en strekning knuses til atomer, og at stasjonene i begge ender utslettes sammen med de nærliggende delene av byene.

 

Får man en punktering 30 mil fra endestasjonen på et 2-meters rør vil man få en luftsøyle på 1130 tonn som beveger seg med en fart på omkring 1000km/t mot endestasjonen. Podene den treffer på veien vil bli tilintetgjort og noen endestopp for å fange opp en slik luftsøyle kan man simpelthen ikke lage på en realistisk måte. Dette tilsvarer 15 fullastede Boeing 737 som krasjer samtidig for full maskin rett ned i stasjonsområdet. Man får en gate av ødeleggelser man ellers bare ser etter atomvåpen eller asteroidenedslag.

 

Hvor mener du disse kreftene kommer fra?

 

AtW

 

De kommer fra trykkforskjellen på atmosfærisk luft og det tilnærmede vakuumet inni røret.

 

 

En punktering av hvilken størrelse mener du lager slike krefter? Det er krefter som dannes av trykkforskjeller, men atomvåpenødeleggelser krever mye av de.

 

AtW

 

 

Problemet er ikke at man har ekstremt trykk, eller at man har en sone med vakuum og en med 1 bar trykk. Problemet er lengden på rørene, den kinetiske energien og, uten at det ser ut til å egentlig gjøre noen forskjell i praksis, hastigheten til pod-en.

 

I utgangspunktet vil en punktering av en viss størrelse nesten alltid medføre en total kollaps inntil man har oppnådd tilnærmet samme trykk innenfor og utenfor punkteringen. Men det man også må huske er at når pod-en treffer selv en moderat trykkbølge (som man vil få ved en  mindre lekkasje) så vil man få en coil-effekt. Trykket vil dermed øke inntil noe gir etter. Pod-en trykker på fra den ene siden, og den kinetiske energien på luften trykker på fra den andre siden. Om poden stopper raskt dør alle inni. Om den ikke stopper raskt rekker trykket å bli flere hundre bar og poden knuses. Hvor høyt trykk man må ha på en trykkbølge før en stillestående pod knuses til pinneved ved sammenstøt må man selvsagt regne på, men særlig mye trykk behøver man ikke.

 

Dette kan sammenliknes med hjelmdykking og fall til større dyp. Det er mange som har mistet livet på denne måten. Resultatet er ikke luftbobler i blodet eller liknende, men simpelthen at kroppens bløte deler er blitt skvist inn i selve dykkerhjelmen og delvis opp i slangen. Dette skjer sakte men sikkert. Se for deg da hvilket scenario man får om man legger hastighet og kinetisk energi inn i regnestykket. Om røret er på 3 meter i diameter og man holder kinetisk energi utenfor regnestykket så vil allikevel trykket alene medføre en retardasjon på 4,7G. Dette vil de fleste greit overleve dersom ikke kapselen sprekker. Men legger man derimot til trykket som løper løpsk foran kapselen, luftsøylen som trykker på fra motstatt side osv, så er trykket i løpet av mikrosekunder oppe i flere hundre bar. Da snakker vi plutselig om 500-1000G eller mer. Det kan ingen overleve, heller ikke kapselen, røret eller noe annet. Man får helt garantert en fullstendig blowout, og det samme vil skje med neste pod, og neste pod, og stasjonen i enden og omgivelsene rundt denne.

 

 

Hva mener du med "total kollaps"? I scenarioet ditt virker det som du mener store deler av røret er inntakt. Hvor store hull snakker du om her?

 

Dykkerulykker av denne typen er pga store og raske trykkendringer. Større enn trykkforskjellene det er snakk om her forøvrig. Ikke blir det noen atombombe-aktig hendelse av det heller.

 

AtW

 

Så sant hullet er vesentlig mindre enn tverrsnittet på røret vil det oppstå en innsnevring der det virker voldsomme krefter. Med total kollaps mener jeg der man får en punktering som tilsvarer bortimot tverrsnittet på røret. Det er ingen ting som tilsier at noen annen del av røret skal kollapse før man får en eller annen form for sammenstøt.

Disse dykkerulykkene innebærer såvisst ikke raske trykkendringer. Det tar en god del sekunder å falle 10 meter. Et slikt fall kan være katastrofalt, men allikevel innebærer det en trykkforskjell på langt mindre enn 1 bar. Faller man for eksempel 30 meter, og har en effektiv kompressor vil trykkforskjellen i mange tilfeller være så lite som 1 bar, og allikevel finner man dykkerens innvoller langt oppe i luftslangen. I og med det trege hendelsesforløpet er det med andre ord kun det statiske trykket som gjør "jobben". 

Ved en punktering i et 640 mil langt vakuumrør derimot, der er det ikke mye statisk over det hele. Det hele kan sammenliknes med forskjellen på en 100 tonns sten som ligger på bakken, og en som kommer farende fra verdensrommet.

 

 

 

Det er godt å se at de som ikke kan en skit om fysikk kan forene seg om dette fantastiske prosjektet.

 

Fortsatt har ingen vist oss et realistisk scenario på hvordan man kan løse problemet som oppstår ved en eventuell punktering. I praksis vil dette, om ingen kommer opp med noe helt unikt, kunne medføre at samtlige pod-er på en strekning knuses til atomer, og at stasjonene i begge ender utslettes sammen med de nærliggende delene av byene.

 

Får man en punktering 30 mil fra endestasjonen på et 2-meters rør vil man få en luftsøyle på 1130 tonn som beveger seg med en fart på omkring 1000km/t mot endestasjonen. Podene den treffer på veien vil bli tilintetgjort og noen endestopp for å fange opp en slik luftsøyle kan man simpelthen ikke lage på en realistisk måte. Dette tilsvarer 15 fullastede Boeing 737 som krasjer samtidig for full maskin rett ned i stasjonsområdet. Man får en gate av ødeleggelser man ellers bare ser etter atomvåpen eller asteroidenedslag.

 

Hvor mener du disse kreftene kommer fra?

 

AtW

 

De kommer fra trykkforskjellen på atmosfærisk luft og det tilnærmede vakuumet inni røret.

 

 

En punktering av hvilken størrelse mener du lager slike krefter? Det er krefter som dannes av trykkforskjeller, men atomvåpenødeleggelser krever mye av de.

 

AtW

 

Problemet er ikke at man har ekstremt trykk, eller at man har en sone med vakuum og en med 1 bar trykk. Problemet er lengden på rørene, den kinetiske energien og, uten at det ser ut til å egentlig gjøre noen forskjell i praksis, hastigheten til pod-en.

I utgangspunktet vil en punktering av en viss størrelse nesten alltid medføre en total kollaps inntil man har oppnådd tilnærmet samme trykk innenfor og utenfor punkteringen. Men det man også må huske er at når pod-en treffer selv en moderat trykkbølge (som man vil få ved en  mindre lekkasje) så vil man få en coil-effekt. Trykket vil dermed øke inntil noe gir etter. Pod-en trykker på fra den ene siden, og den kinetiske energien på luften trykker på fra den andre siden. Om poden stopper raskt dør alle inni. Om den ikke stopper raskt rekker trykket å bli flere hundre bar og poden knuses. Hvor høyt trykk man må ha på en trykkbølge før en stillestående pod knuses til pinneved ved sammenstøt må man selvsagt regne på, men særlig mye trykk behøver man ikke.

Dette kan sammenliknes med hjelmdykking og fall til større dyp. Det er mange som har mistet livet på denne måten. Resultatet er ikke luftbobler i blodet eller liknende, men simpelthen at kroppens bløte deler er blitt skvist inn i selve dykkerhjelmen og delvis opp i slangen. Dette skjer sakte men sikkert. Se for deg da hvilket scenario man får om man legger hastighet og kinetisk energi inn i regnestykket. Om røret er på 3 meter i diameter og man holder kinetisk energi utenfor regnestykket så vil allikevel trykket alene medføre en retardasjon på 4,7G. Dette vil de fleste greit overleve dersom ikke kapselen sprekker. Men legger man derimot til trykket som løper løpsk foran kapselen, luftsøylen som trykker på fra motstatt side osv, så er trykket i løpet av mikrosekunder oppe i flere hundre bar. Da snakker vi plutselig om 500-1000G eller mer. Det kan ingen overleve, heller ikke kapselen, røret eller noe annet. Man får helt garantert en fullstendig blowout, og det samme vil skje med neste pod, og neste pod, og stasjonen i enden og omgivelsene rundt denne.

 

 

Hvordan får du til at lufthastigheten i en del av røret er på over 1000km/t, mens den 2km lenger inne er nede i under 15% av dette? Hvor skal den luften som trykker på bakfra ta veien? Og hvorfor skulle en trykkforskjell på 1 bar ved åpningen medføre en hastighetsforskjell på 1000km/t, mens en trykkforskjell på 1 bar lenger inne i røret skal medføre en hastighetsforskjell på 150km/t, vet luften hvor langt den befinner seg fra åpningen? Dersom hastigheten skal ned må trykket opp, og dersom trykket skal ned må hastigheten opp. Dette er ganske elementær fysikk. Her kommer man ganske langt med Bernoulli og Newton.

 

Dersom kollapsen ikke er total vil man få et trykkfall gjennom selve hullet. Dette medfører ikke en vesentlig lavere hastighet, men en vesentlig lavere tetthet og lavere trykk. Imidlertid er det lite trolig at man kan konstruere hele dette røret så kraftig at et halvmeters hull kan motstå en videre utvidelse og dertil påfølgende total kollaps. Et flyskrog sliter med det samme, men der er trykkforskjellen mindre enn en promille av det vi snakker om her. I tillegg, i og med at trykkforskjellen er så stor som den er, får man et annet problem. Dette vil jo være et adiabatisk trykkfall, men samtidig et tilnærmet isentropisk trykkfall der luften fortrenger luft som allerede befinner seg i røret. Om trykket er lavt (fordi hullet er lite) vil veggen av luft som pod-en møter holde godt under 100 kuldegrader. Dette har neppe noe å si for pod-en fordi trykket foran den vil stige så raskt at temperaturen umiddelbart er hundrevis av grader, noe som i seg selv også er et problem, men røret omkring, som plutselig utsettes for en sjokkbølge, er kjølt ned til temmelig ekstreme temperaturer, spesielt i området rundt punkteringen. Tror du de ser for seg å bygge dette i høyverdig rustfritt stål som tåler kryogeniske temperaturer uten at styrken påvirkes? Hva tror du 60 mil med slike rør koster sammenliknet med for eksempel et par jernbaneskinner på betongsviller + kjørekabel?

 

MVH forumcowboy.

 

 

Jeg er på langt nær så lærd som deg tydeligvis.

 

Men jeg ser for meg at du ikke kan sammenlikne det med faseovergang, sånn som med en gassflaske som må over i fra væske til gass. Ergo så får du vel neppe kryogeniske temperaturer å stri med?

 

Vi er selvsagt langt fra trykket i en gassflaske der gasser ofte inntar et stadium vi kaller "superkritisk væske" eller noe i den duren (supercritical fluid). Dette er altså der væsken/gassen befinner seg under så høyt trykk at tettheten til gass og væske vil være den samme og noen forskjell i fase mellom de to i realiteten ikke eksisterer. Det er jo nettopp det som skaper væske, at stoffet går over i en tilstand der det får vesentlig høyere tetthet enn gass under samme trykk.

Men som du er inne på, her snakker vi altså om langt lavere trykk. Om vi ser på CO2 har denne gassen et såkalt trippelpunkt så høyt som rundt 5 bar. Det betyr at CO2 ikke kan eksistere i væskeform under atmosfærisk trykk. Om CO2 slippes ut fra en trykkbeholder som ikke er altfor varm vil man derfor få det vi kaller en desublimasjon, selve stoffet kommer ikke ut som gass, men som snø, eller altså små partikler av tørris. Dette skjer ikke fordi trykket i beholderen er så ekstremt, men fordi den relative trykkforskjellen, sammen med det arbeidet gassen utfører i det å fortrenge luft når den kommer ut av flasken, medfører at energi forbrukes fra gassen og temperaturen stuper.

Her er et Mollierdiagram (En form for gassdiagram som i sin tid ble utviklet av Richard Mollier der en av aksene i diagrammet er Entalpi) med trykk på Y-aksen. Jeg synes disse diagrammene er mest lesevennlige men det finnes mange ulike varianter av både mollier og andre gassdiagrammer som kan si det samme på ulike måter:

Om du kikker på punktet der omtrent trykket 14psia møter entalpien 72Btu/lbm (skrekkelig å ikke angi dette i SI-enheter) så befinner du deg altså omkring 1 bar og 25 grader Celsius. Vi kan se entropilinjene som går fra høyre og bøyer ganske bratt av nedover mot venstre. Luften vil da omtrent følge den linja som heter 1,52Btu/lbm*R. I og med at dette er oppgitt i Kelvin betyr det at den første gassen som slipper inn blir kjølt ned til langt under -200 grader celsius. Får man etter hvert et utjevningstrykk innenfor revnen på rundt 0,1 bar vil det si at man ender opp med en stabil temperatur på selve gassen omkring -130 grader celsius. Det eksisterer mange ulike definisjoner på hva som regnes som kryogeniske temperaturer. De spenner i all hovedsak fra rundt -50 grader celsius og ned mot -200.

 

 

MVH forumcowboy.

 

 

Hvordan lufta vet hvor langt den er inn i røret?

Når du nevner Bernoulli, så kan du kanskje forklare, hvordan lufta vet at overflaten på vingen er positiv kurvet og luften må akselerere der?

Hvordan vatn i ein 2-km brei elv vet at åpningen ein plass er smalere og dybden er mindre, så den må øke hastigheten? Hvorfor øker ikkje berre trykket der istedenfor?

 

I følge Bernoulli er jo dette veldig enkelt, men her kommer også Pascal, Carnot og mange andre inn, men faktisk var dette allerede forstått av både Lucretius så tidlig som før de fleste løgnene i nytestamentet ble diktet opp, men også av Aristoteles og enda viktigere, Archimedes, men også her er Newton viktig for å forstå matematikken.

Kort sagt, når det gjelder flyvingeeksempelet, så vet ikke luft noe som helst. Den er ikke intelligent. Hele poenget er at man ikke kan blande inn absolutt trykk og stagnasjonstrykk. Flyvingen beveger seg så raskt at den nesten ikke "ser" stagnasjonstrykket. Men siden veien fra A til B er lenger på oversiden av vingen enn på undersiden betyr det at på undersiden "ser" flyvingen stagnasjonstrykket i litt større grad enn på oversiden. Ved hjelp av Bernoullis ligning kan man ganske lett regne ut løfteflaten ut fra absolutt trykk, hastighet over, hastighet under og selvsagt arealet. Luften har ingen anelse om hvor den er her, like lite som i en hyperloop. Hvorfor spør du om dette siden det tross alt var din merkelige påstand at luften skulle innfinne seg med et annet sett fysiske lover lenger inne i røret?

Dette med elven er relevant dersom denne hyperloopen har varierende tverrsnitt, altså om den for eksempel er 3 meter i diameter ett sted, 10 meter et annet sted, og kanskje bare 1 meter på det trangeste. Da vil vi ha en hel masse trykksoner, vi vil definitivt få soner med ulik partikkelhastighet, og antakelig få en rekke deLaval-ventil-effekter inne i selve røret. Dersom elven, helt i tråd med planen for denne hyperlooptuben, har eksakt samme bredde og dybde hele veien, må man jo logisk sett også ha eksakt samme trykk og hastighet på vannmolekylene uansett hvor i elven man måler. Jeg går da ut i fra at vi ser bort fra svinger der vannets høye masse vil skape vesentlig mer turbulens enn den langt lettere luften i de slake svingene i en hyperloop.

 

 

 

 

Du er kanskje klar over at Virgin Airlines ikke er en flyprodusent, og at en revne i flyskroget ved 35000 fot ikke akkurat er å regne som trivielt?

 

 

Virgin Galactic, mener du. Og mens du slår opp det, kan du slå opp datterselskapet The Spaceship Company samtidig. Som er en romflyprodusent. 

 

Nei, de er ikke en romflyprodusent. For det første har de ikke startet å produsere noe som helst. For det andre har de ikke et "romfly" som kan tåle re-entry, og for det tredje har de aldri virkelig hatt et bemannet objekt i verdensrommet. Når de i tillegg aspirerer til å frakte folk til Trump sitt romhotell i bane rundt jorden, da fremstår faktisk hyperloop som et märklintog i forhold.

 

Det er godt å se at de som ikke kan en skit om fysikk kan forene seg om dette fantastiske prosjektet.

 

Fortsatt har ingen vist oss et realistisk scenario på hvordan man kan løse problemet som oppstår ved en eventuell punktering. I praksis vil dette, om ingen kommer opp med noe helt unikt, kunne medføre at samtlige pod-er på en strekning knuses til atomer, og at stasjonene i begge ender utslettes sammen med de nærliggende delene av byene.

 

 

Ja, Virgin kan ikke en skit om fysikk. Eller utfordringer med trykk under høy hastighet. 

 

 

Du er kanskje klar over at Virgin Airlines ikke er en flyprodusent, og at en revne i flyskroget ved 35000 fot ikke akkurat er å regne som trivielt?

 

Det er godt å se at de som ikke kan en skit om fysikk kan forene seg om dette fantastiske prosjektet.

 

Fortsatt har ingen vist oss et realistisk scenario på hvordan man kan løse problemet som oppstår ved en eventuell punktering. I praksis vil dette, om ingen kommer opp med noe helt unikt, kunne medføre at samtlige pod-er på en strekning knuses til atomer, og at stasjonene i begge ender utslettes sammen med de nærliggende delene av byene.

 

Får man en punktering 30 mil fra endestasjonen på et 2-meters rør vil man få en luftsøyle på 1130 tonn som beveger seg med en fart på omkring 1000km/t mot endestasjonen. Podene den treffer på veien vil bli tilintetgjort og noen endestopp for å fange opp en slik luftsøyle kan man simpelthen ikke lage på en realistisk måte. Dette tilsvarer 15 fullastede Boeing 737 som krasjer samtidig for full maskin rett ned i stasjonsområdet. Man får en gate av ødeleggelser man ellers bare ser etter atomvåpen eller asteroidenedslag.

Haha. Nei, de bør heller forholde seg til en forumcowboy fremfor ingeniørene som vet hva de snakker om.

 

Den der røret fylles med lufttesen er ikke som du sier. Luftstrømmen gjennom røret vil ikke være konstant, og åpningen på røret er fantastisk liten relativt til lengden på røret. Kort sagt vil luften bremse jo lenger inn den kommer. Selv med en teoretisk hastighet tilsvarende lyden i det luften går inn i røret, vil den omtrent 2km lenger inn i røret ligge på en hastighet lavere enn 150. Dette forutsetter også at hullet tilsvarer hele diameteren på røret. Om hullet er 50cm stort, vil luftstrømmen reduseres til omtrent 6% av dette.

 

Den teoretiske sjansen for en katastrofisk feil i denne størrelsen, akkurat når en kapsel er i nærheten er veldig liten. Og vil i alle tilfeller berøre et mindre antall i særlig grad. En katastrofal togavsporing eller flystyrt vil så og si alltid være værre på grunn av antallet samtidige passasjerer man normalt har.

 

Hvordan får du til at lufthastigheten i en del av røret er på over 1000km/t, mens den 2km lenger inne er nede i under 15% av dette? Hvor skal den luften som trykker på bakfra ta veien? Og hvorfor skulle en trykkforskjell på 1 bar ved åpningen medføre en hastighetsforskjell på 1000km/t, mens en trykkforskjell på 1 bar lenger inne i røret skal medføre en hastighetsforskjell på 150km/t, vet luften hvor langt den befinner seg fra åpningen? Dersom hastigheten skal ned må trykket opp, og dersom trykket skal ned må hastigheten opp. Dette er ganske elementær fysikk. Her kommer man ganske langt med Bernoulli og Newton.

Dersom kollapsen ikke er total vil man få et trykkfall gjennom selve hullet. Dette medfører ikke en vesentlig lavere hastighet, men en vesentlig lavere tetthet og lavere trykk. Imidlertid er det lite trolig at man kan konstruere hele dette røret så kraftig at et halvmeters hull kan motstå en videre utvidelse og dertil påfølgende total kollaps. Et flyskrog sliter med det samme, men der er trykkforskjellen mindre enn en promille av det vi snakker om her. I tillegg, i og med at trykkforskjellen er så stor som den er, får man et annet problem. Dette vil jo være et adiabatisk trykkfall, men samtidig et tilnærmet isentropisk trykkfall der luften fortrenger luft som allerede befinner seg i røret. Om trykket er lavt (fordi hullet er lite) vil veggen av luft som pod-en møter holde godt under 100 kuldegrader. Dette har neppe noe å si for pod-en fordi trykket foran den vil stige så raskt at temperaturen umiddelbart er hundrevis av grader, noe som i seg selv også er et problem, men røret omkring, som plutselig utsettes for en sjokkbølge, er kjølt ned til temmelig ekstreme temperaturer, spesielt i området rundt punkteringen. Tror du de ser for seg å bygge dette i høyverdig rustfritt stål som tåler kryogeniske temperaturer uten at styrken påvirkes? Hva tror du 60 mil med slike rør koster sammenliknet med for eksempel et par jernbaneskinner på betongsviller + kjørekabel?

MVH forumcowboy.

 

Det er godt å se at de som ikke kan en skit om fysikk kan forene seg om dette fantastiske prosjektet.

 

Fortsatt har ingen vist oss et realistisk scenario på hvordan man kan løse problemet som oppstår ved en eventuell punktering. I praksis vil dette, om ingen kommer opp med noe helt unikt, kunne medføre at samtlige pod-er på en strekning knuses til atomer, og at stasjonene i begge ender utslettes sammen med de nærliggende delene av byene.

 

Får man en punktering 30 mil fra endestasjonen på et 2-meters rør vil man få en luftsøyle på 1130 tonn som beveger seg med en fart på omkring 1000km/t mot endestasjonen. Podene den treffer på veien vil bli tilintetgjort og noen endestopp for å fange opp en slik luftsøyle kan man simpelthen ikke lage på en realistisk måte. Dette tilsvarer 15 fullastede Boeing 737 som krasjer samtidig for full maskin rett ned i stasjonsområdet. Man får en gate av ødeleggelser man ellers bare ser etter atomvåpen eller asteroidenedslag.

Fint å se at enkelte av oss holder seg positive.

 

Man må gjerne være positiv, men fysikkens lover er jo allikevel der.

 

Det er godt å se at de som ikke kan en skit om fysikk kan forene seg om dette fantastiske prosjektet.

 

Fortsatt har ingen vist oss et realistisk scenario på hvordan man kan løse problemet som oppstår ved en eventuell punktering. I praksis vil dette, om ingen kommer opp med noe helt unikt, kunne medføre at samtlige pod-er på en strekning knuses til atomer, og at stasjonene i begge ender utslettes sammen med de nærliggende delene av byene.

 

Får man en punktering 30 mil fra endestasjonen på et 2-meters rør vil man få en luftsøyle på 1130 tonn som beveger seg med en fart på omkring 1000km/t mot endestasjonen. Podene den treffer på veien vil bli tilintetgjort og noen endestopp for å fange opp en slik luftsøyle kan man simpelthen ikke lage på en realistisk måte. Dette tilsvarer 15 fullastede Boeing 737 som krasjer samtidig for full maskin rett ned i stasjonsområdet. Man får en gate av ødeleggelser man ellers bare ser etter atomvåpen eller asteroidenedslag.

 

Hvor mener du disse kreftene kommer fra?

 

AtW

 

De kommer fra trykkforskjellen på atmosfærisk luft og det tilnærmede vakuumet inni røret.

Det er godt å se at de som ikke kan en skit om fysikk kan forene seg om dette fantastiske prosjektet.

Fortsatt har ingen vist oss et realistisk scenario på hvordan man kan løse problemet som oppstår ved en eventuell punktering. I praksis vil dette, om ingen kommer opp med noe helt unikt, kunne medføre at samtlige pod-er på en strekning knuses til atomer, og at stasjonene i begge ender utslettes sammen med de nærliggende delene av byene.

Får man en punktering 30 mil fra endestasjonen på et 2-meters rør vil man få en luftsøyle på 1130 tonn som beveger seg med en fart på omkring 1000km/t mot endestasjonen. Podene den treffer på veien vil bli tilintetgjort og noen endestopp for å fange opp en slik luftsøyle kan man simpelthen ikke lage på en realistisk måte. Dette tilsvarer 15 fullastede Boeing 737 som krasjer samtidig for full maskin rett ned i stasjonsområdet. Man får en gate av ødeleggelser man ellers bare ser etter atomvåpen eller asteroidenedslag.

Det varer nok ikke lenge. Batteriet i iphone 8 bare vokser og vokser. Snart slår det alle rekorder.

Så de er med andre ord eksakt like solide, og en større telefon knuser lettere enn en mindre telefon. Hvem kunne ha gjettet dette?

 

 

Jeg synes det er ganske naturlig at folk skal få lov til å beskytte det de har laget. Derfor har man åndverksloven, som gir beskyttelse til de som har laget f.eks et spill eller noe musikk, slik at andre ikke bare skal kunne ta en kopi av dette og selge det videre. Dette er ikke det samme som patenter, og hvordan enkelte patenter kan misbrukes (f.eks patenttroll). Dette er to forskjellige ting.

 

Hva som er årsaken til piratkopiering er hovedsaklig at folk vil ha ting gratis, men det er egentlig ikke så viktig til dette poenget når det gjelder rettsvesenet og åndverksloven. Det er ingen menneskerettighet som sier at folk skal ha lett tilgjengelighet på underholdningsprodukter som filmer, musikk og spill. Hvis en produsent kun vil gi ut sin musikk på f.eks LP-plater, så må de jo ha lov til det. Mener du at det skal være en lov som hindrer folk i gjøre slike valg med sin egen kreasjon?

 

For det første er det ikke slik at menneskerettigheter er basert på absolutte sannheter. Det er mer en slags empirisk virkelighet som er en følge av vår kultur. Det er noe av grunnen til at den vestlige verdens syn på menneskerettigheter ikke alltid er like lett å tre nedover ørene på andre nasjoner.

Husk videre på at adgangen til å selge ulovlige åndsverk videre også er basert på åndsverksloven. Man antar enten at dette er en lovlig kilde for det aktuelle åndsverket, eller man antar at det er den billigste løsningen.

Patenttroll er en betegnelse som blant annet omfatter ideen om å patentere for å senere lisensiere teknologi. For meg er det omtrent eksakt det samme som å skape et åndsverk og ha rettighetene til dette.

Selve åndsverksloven er ikke basert på noen menneskerett over hodet. Det er basert på en ide om at det finnes et behov for en slags beskyttelse. Et åndsverk er, for skaperen, en mulighet for å tjene penger. For befolkningen er den en del av kulturarven. Ideen med patentlovgivingen er jo at teknologieiere skal kunne publisere og dermed øke bidraget til kulturarven. Dette er også årsaken til at patentering utelukkende for å avgrense andre er ulovlig. Da må man nesten spørre seg om kulturarven er av samfunnsmessig nytte. I såfall befinner nok fri distribusjon av åndsverk seg langt nærmere menneskerettighetene enn begrenset.

Patent og åndverkslov er dog to forskjellige ting. Det med at patenter kan bli sett på som ugyldige hvis man ikke bruker den selv er nok for å hindre misbruk, at folk ikke bare skal kunne ta massevis av patenter og deretter presse folk for penger (også kjent som patenttroll). Noe slikt er det ikke akkurat med åndverksloven.

 

Det hadde også vært veldig dårlig hvis man hadde mistet rettigheten til f.eks boka, spillet eller albumet man har laget bare fordi man ikke har muligheten til å lansere produktet sitt verden over. Heldigvis er det ikke slik. Det er ikke akkurat noe rettighet at hele verden skal ha tilgang til noe slikt.

 

Patenter og åndsverk behandles egentlig altfor likt. I størst utstrekning eies både åndsverk og patenter av voldsomme kommersielle pengemaskiner. De riktig gode oppfinnelsene kommer gjerne fra de små med små ressurser. Det samme gjelder med de riktig gode åndsverkene.

Men rettsvesenet arbeider i all hovedsak med å beskytte disse store pengemaskinene. Dette gjelder faktisk både åndsverksloven, patentloven, og ikke minst men minst like beklagelig, varmerkeloven.

Uansett, poenget mitt var et litt annet, nemlig at man nesten aldri ser på hva som foranlediger denne såkalte piratvirksomheten. Dette later i hovedsak til å handle om eksakt det samme som musikkbransjen slet med tidligere, nemlig at de på død og liv skulle selge all musikken på sølvfargede plastplater. Straks de endret denne praksisen, eller snarere, straks enkelte aktører hjalp dem med å tvinge frem en mer tidsriktig distribusjonsmodell, falt graden av såkalt piratvirksomhet.

Åndsverksloven dreide seg i hovedsak opprinnelig om salg av åndsverk. Altså, der en for eksempel kopierte en bok og solgte den for egen fortjeneste, og på den måten etablerte en konkurransesituasjon med den egentlige rettighetshaveren.

EU og en rekke nasjonale domstoler behandler åndsverkslovene på en litt annen måte. For det første har man ikke tatt hensyn til det som kalles riktig rettssubjekt. Disse såkalte massesøksmålene har kommet fra distributører, og ikke fra de egentlige rettighetshaverne. Videre har sakene i stor utstrekning handlet om å ta ned nettsteder som muliggjør fildeling som i andre rekke kan brukes til brudd på åndsverkslovgivingene. Imidlertid har man i liten grad hensyntatt verken forsett eller hvem som faktisk er gjerningsperson i de enkelte tilfellene. I realiteten har man dømt "knivprodusenter" for "drap". Videre har man i liten grad vist evne til å skille mellom et "parteringsdrap" og det å "kutte opp en pølse". Til slutt har man sørget for at de som eventuelt måtte "eie en kniv" også er "mordere" etter et prinsipp som virker omvendt av for eksempel straffelovsprinsippene.

Det jeg mener man egentlig burde gjort var å se på faktisk beviselig skadeomfang, faktiske gjerningspersoner, og, kanskje viktigst, om de overhodet har gjort noe for å hindre slik uønsket distribusjon selv. Om man alltid parkerer bilen ulåst med nøkkelen i så vil den før eller senere bli tatt. Da er spørsmålet hvor mye ressurser det offentlige skal legge i så skjødesløs omgang med sikkerhet. Forsikringsselskapene ville ikke tatt i en slik sak med ildtang. Det burde kanskje være et hint til dem som satser på at storebror alltid skal ordne opp.

Vi har med andre ord et klippekortprinsipp som av ulike årsaker gjelder alle store kommersielle selskaper. De får det som de vil. Apple for eksempel får nesten alltid medhold i rettssaker i USA. I andre deler av verden er fordelingen langt mindre ensidig. Det er selvsagt nyanseforskjeller i lovverkene, men det er utvilsomt innen rekkevidde for et så stort selskap å skaffe seg inngående kjennskap til lovverkene i andre viktige markeder. Vi skal ikke tro så inderlig sterkt på at ikke korrupsjon er en enorm drivkraft i beslutninger som har betydning for oss alle i det daglige. Det er bare det at metodene som benyttes nesten alltid er vanskeligst å se for dem som bor i landet der det foregår.

I patentlovgivningen heter det seg at om man tar patent på en teknologi for å hindre den i å bli tilgjengelig for verden er patentet ikke gyldig. Tilsvarende, for åndsverk, så er åndsverksloven til for at opphavsrettspersoner skal ha rett til å tjene penger på åndsverket. Når tilgjengeligheten er dårlig, enten fordi distribusjonen er treig, fordi åndsverk er utilgjengelige i mange regioner, fordi formatene man kan få tak i dem på er ukurrante, fordi det mangler nødvendige tekstoversettelser osv så må jo dette være på siden av hensikten med åndsverksloven i de aller fleste land.

Da jeg skiftet fra Asus til Lenovo var det også uvant et par dager, men det handler kun om å oppdatere motorikken bittelitt. Nå skriver jeg like raskt og ubesværet som på den gamle 301 som tross alt har ett av de beste tastaturene dataverdenen noen sinne har sett (Macbook pro blir litt blek i forhold).

Likte denne testen bedre enn den forrige. Dere har fått med de maskinene som virkelig er med på konkurransen i denne klassen. Panasonic, Festool, Flex, Hilti osv er bra greier, men de har havnet litt i bakleksa de senere årene. Dette er også maskiner som tåler å bli kjørt på grensen av hva de kan daglig og allikevel opprettholder ytelsen. At Milwaukee stikker av med seieren er bare rett og rimelig slik tendensen har vært de siste årene. De har det beste for tiden helt enkelt. Bosch har vært en klokkeklar "Runner up" i det siste, og det kommer også tydelig frem her.

De som ikke forstår poenget med å kjøre maskinene på ytegrensen, kjøre dem varme osv, er neppe i målgruppen for en slik test.

Som hodetelefonforsterker tror jeg den kan ha sine utfordringer med visse headset. Den har 32 ohm utgangsimpedans, og den anbefales brukt med headset fra 16 ohm. Det betyr at frekvensresponsen ut av boksen vil være totalt ulik avhengig av hvilket headset man kobler til.

Hvordan er det mulig å gjøre en produkttest uten å fange opp noe såpass essensielt som faktisk kan leses fra databladet?