Jump to content

oppat

Medlemmer
  • Content Count

    435
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

341 :)

Recent Profile Visitors

1523 profile views
  1. Jeg installerer gjerne den appen. Jeg får 100 ganger så mye igjen fra en slik app enn jeg får fra sporigen til Google.
  2. Dette er en utmerket anledning til å få alle norske lærer utdannet innen fjernlæring. Det er utrolig positivt. Det er enormt potensiale innen edtech og selv om ikke alle nødvendigvis bruker de beste lærevirkemidlene nå så får alle lærere dyppet tåen nedi dette her. Vi kunne gjort 14 dagers obligatorisk fjernundervisning hvert eneste år. Det ville garantert gjort skolen bedre.
  3. Konklusjonen i artikkelen er bra, men jeg ser ikke problemet med at NTNU bare tjente 2 millioner. Hva har det med saken å gjøre og hvorfor skal NTNU tjene så mye penger på disse oppstartsselskapene?
  4. Nesten alle slike artikler viser seg å være clickbait eller politisk motiverte. Jeg antar at denne også er det. En ting jeg lurer på: Hvis kvinner og menn velger forskjellige yrker, er det da urimelig å anta at kvinner og menn, med samme stillingsbeskrivelse også har statistisk signifikante forskjeller som korrelerer med årsaken til hvorfor kvinner og menn velger forkjellige yrker i utgangspunktet? For eksempel: Når kvinner i gjennomsnitt velger å jobbe deltid i større grad enn menn, kan vi da anta at kvinner som jobber heltid faktisk jobber like heltid som menn, eller kan vi anta at de faktisk jobber mindre enn menn likevel? Slike forskjeller viser seg ikke i statistikken i seg selv, men en bayesiansk fremgangsmåte hvor man antar at de overordnede forskjellene mellom menn og kvinner slår gjennom uansett, dvs prior er at det er forskjeller, ikke at det ikke er forskjeller, kan da muligens forklare forskjellen. Forskjellen på hvilken prior man velger er politisk og ideologisk.
  5. Helt utrolig lite prinsipell debatt når data skal lagres lengre bare fordi politiet ikke klarer å prioritere internt samt at politikerne ikke vil prioritere penger til etterforskning. Kan debatten bli mindre prinsipiell enn dette? Har personvernet så utrolig liten verdi i rettsstaten Norge?
  6. Jeg vil ikke dra det så langt. Det offentlige krever inn en del data under tvang fra folk flest. Det er ikke klart at dette skal være tilgjengelig for hvermansen. Data som er samlet inn helt frivillig, ja. Så er det også en gråsone, som f.eks. registre man kan være i frivillig, men det har store konsekvenser om man ikke er i registeret (som f.eks. det å ha førerkort).
  7. Ett av vårt århunders største helter. Det er vanskelig å finne en fredsprisvinner med bedre kvalifikasjoner for prisen enn Assange.
  8. Mitt eksempel bruker den sist oppdaterte interchange rate for corporate kort, type standard. Med billigste alternativ, personlig EVM kort, forsvinner kun 1.35% av kostnaden i eksempelet.
  9. Er ikke overskriften forventet, gitt en korrelasjon mellom frafall og de menn med dårligst karakter som mistet sin plass?
  10. Men dette er jo ikke sant i det hele tatt! DNB tjener både spread for VISA-valutaen OG 1.95% påslag på dette. Man ser det ved å bruke VISA sin egen kalkulator: Eksempel: 100 DKK betalt med et DNB-kort som har 1.95% påslag (standard for DNB) https://www.visa.co.uk/support/consumer/travel-support/exchange-rate-calculator.html?amount=100&fee=1.95&exchangedate=02%2F23%2F2020&fromCurr=NOK&toCurr=DKK&submitButton=Calculate+exchange+rate Det blir 138.04 NOK Regner man så tilbake 138.04 NOK til DKK blir det 104.76 DKK Så rundturen som regner med den skjulte spreaden er 4.76% / 2 = 2.38%. DNB tar altså 2.38% av summen, ikke 1.95%. Så kommer interchange fee som f.eks. er 1.55% for et vanlig debit-kort fra arbeidsgiver hvor EMV-chip brukes. Vi er da oppe i 3.93% og det er innenfor Norden! Interchange fee blir betalt til DNB ikke til VISA. DNB er issuer bank i nettverket. Så kan du argumentere med at DNB har en hemmelig avtale med VISA hvor DNB må betale for å være med i VISA-nettverket, men her viser tallene også at DNB sannsynligvis sitter igjen med mesteparten av interchange fee, ikke bare vekslingsbegyrene. VISA har et overskudd på omtrent $20 mrd per år. Men f.eks. denne grafen som viser interchange fee-inntekter for bare de 4 største bankene i USA viser at de tilsammen tjener over dobbelt så mye som VISA. Problemet er at mindre banker ikke er pålagt å rapportere disse tallene. Det har tradisjonelt vært ekstremt hemmelighold rundt dette nettopp fordi bankene vil late som noen andre tjener penger, men ikke dem selv. Vi kan glatt anta at totale inntekter for interchange fee globalt er minst 20x VISA tjener og at sikkert 90% av interchange-fee forblir hos DNB. En annen ting - VISA driver ikke nettverket. Nettverket drives av aktørene selv. VISA er som IETF og lager standarder og prosesser. De har ikke betydelige kostnader rundt drift av dette nettverket. Den reelle kostnaden for å prosessere transaksjoner er også ekstremt lav, noe BankAxept, Dancard og andre systemer klart viser. Så og si alt vi betaler til DNB for denne tjenesten er ren profitt. Du nevner kostnader ved betalingsterminal, men det er ganske lite relevant. Betalingsterminalen er en fast kostnad som ikke har noe med hverken transaksjonsvolum eller nettverk som VISA eller Mastercard. VISA tjener sikkert penger på lisenskostnader og patenter relatert til dette. Du kan gjøre en dobbeltsjekk av dette ved å gå til en vilkårlig white-label pre-paid kredittkortutsteder. De reklamerer med profittmarginer på 2-3% for utsteder og da er hele skiten outsouret!
  11. Dette er utrolig bra! Morro hvordan DNB sukker og stønner over at deres profitt blir spesifisert på kvitteringen.
  12. Danmark er også i en særstilling når det gjelder finansiering av boliglån, en annen melkeku for bankene. Boliglån finansieres omtrent som i obligasjonsmarkedet i Norge. Den danske modellen gjør dansker får boliglån med negativ rente. De har tilgang til et kredittmarked vi bare kan drømme om. Hvis noen bank-person (dvs finanstilsynet, norges bank, banker og flere aktører) påstår at det norske systemet er sterkere så minn dem på at Norges Bank utstedte lån til DNB under finanskrisen basert på sikkerhet som ikke var mer enn boliglånsobligasjoner. Dvs. Norges Bank lånte penger til en lav rente til en bank bare fordi banken hadde boliglån som sikkerhet, dvs eiendom. Når Norges Bank gjør slikt så er den absolutt eneste funksjonen banken har i formidling av lån mellom kunder og Norges Bank, å tjene penger. Tar du 10.000 personers boliglån, gjør dem om til obligasjoner og bruker dem som sikkerhet så er det eksakt samme situasjon for Norges Bank som om de 10.000 personene låner penger direkte fra Norges Bank. Den eneste forskjellen er at de betaler 1-2% mer penger - til bankene. Det er helt vanvittig hvordan bankene lurte oss i finanskrisen. For de som synes finanskrisen er et tilbakelagt kapittel så er mitt poeng at bankene aldri tar ansvar når det gjelder, så bit aldri på vrøvelet om at deres funksjon er å ta risiko. De tar rett og slett ikke risiko. Det finnes ikke risiko i boligmarkedet i Norge for en bank. Hvis markedet går ned 30% så vet vi at vi skattebetalere er de som betaler, ref finanskrisen. Deres eneste funksjon er å flå oss for 1-2% hvert år eller 50% av dine oppsparte midler i din eiendom over en 40-årsperiode. Dette er et monopol som Staten gir dem i Norge, men som er helt, absolutt, unødvendig noe vi kan se fra Danmark. Den samme typen krampetrekninger ser vi fra bankene i Sverige når de reagerer negativt til e-kronen gjennom deres fellesorganisasjon Finansinspeksjonen (Finanstilsynet i Norge). Det er også veldig viktig å forstå at Finanstilsynet er i symbiose med bankene og står på deres side i slike saker. Prøv å innføre det danske systemet i Norge så vil du se at Finanstilsynet er de som kommer til å gå i taket, mens bankene holder en lav profil. Folket skal lures til å tro at Finanstilsynet ikke representerer bankene.
  13. Dette er interessant. Finansinspektionen i Sverige er i harnisk over hvordan dette truer bankene deres. Bl.a. hvordan mengden penger kontrollert av bankene kan minske. De er så desperate at de drar fram Cash-kortet som de mener er funksjonelt likt med e-kronan og Cash-kortet fra 1997 ble lagt ned i 2004. FI stiller spørsmålet: Er det noe som helst en e-krone kan gjøre som Cash-kortet bankene utstedte i 1997 ikke kunne gjøre? Det lukter desperasjon lang vei. E-kronan er tydeligvis veldig farlig for bankene.
  14. Det er en del overlappende temaer i håndtering av en distribuert organisasjon og håndtering av en organisasjon som forandrer seg, inkludert at folk kommer og går over tid. I lange prosjekter vil det ofte ikke være samme personer som starter og avslutter prosjektet. I distribuerte organisasjoner tvinges mer av prosjektet inn i digitale verktøy og disse verktøyene kan ofte også brukes når organisasjonen forandres. Noe så enkelt som å kunne finne tilbake til en diskusjon som noen har hatt for å forstå bakgrunnen for en beslutning er et vanlig problem i en organisasjon. Det støttes automatisk i en distribuert organisasjon hvor kommunikasjon ofte foregår skriftlig eller der video lagres.
×
×
  • Create New...