ærligøs

 

 

- De største og vanligste tabbene gutta gjør når det kommer til håret, er å bruke for mye produkter, sier frisør Silje Andreassen hos Dugg i Oslo.

- Mange tar i så mye som dobbel mengde av det som trengs, og ender naturlig nok opp med et hår som ser fetere og klissete ut.

 

Jeg tror en kan pirke på mange småting i sitatet. Jeg nøyer meg med å si at "for mye produkter" høres litt galt ut. Jeg tror det bør være "for mye av produktene". Jeg mener at kommaet etter "trengs" skal bort. 

Sånn det står blir det "en syn". Det må omskrives: 

... rettet mot noen som kanskje har en annen innfallsvinkel eller et annet syn på ting, er ...

Edit: sjekket spoiler.

 

Ja, det var noe jeg hadde lagt merke til. Det er en språkfeil. Det med uthenging/uthengning har jeg ikke orket å avklare. 

Det Vox nettopp påpekte, la jeg overhodet ikke merke til. 

Edit: Men jeg lurte på hvorfor blasfemi var nevnt. Det forsto jeg ikke. 

 

 

Her er det én feil jeg ville fokusere på. Dessverre er det andre ting også som virker tvilsomt her. 

 

Men ensidig journalistikk, kronisk uthenging, blasfemi og stigmatisering rettet mot noen som kanskje har en annen innfallsvinkel eller syn på ting, er ett slag mot beltestedet i vårt demokratiske samfunn.

 

 

Kan starte med det mest åpenbare da: et slag (ikke ett slag i motsetning til to).

 

Jeg er enig.

Kan du jo prøve å gjette på hvilken feil jeg festet meg ved. Den er også ganske rett fram og grei. 

Jeg legger svaret i spoiler, da jeg blir borte i mange timer. 

Her er det én feil jeg ville fokusere på. Dessverre er det andre ting også som virker tvilsomt her. 

 

Men ensidig journalistikk, kronisk uthenging, blasfemi og stigmatisering rettet mot noen som kanskje har en annen innfallsvinkel eller syn på ting, er ett slag mot beltestedet i vårt demokratiske samfunn.

 

 

Men er det slik at verbet hover ikke lar seg oversette i denne sammenhengen? Hva med sveve? Er det noe ved handlingen som ikke lar seg overføre til dette verbet?

 

Sveve har vel en tvetydighet som hovre ikke har, muligens. Det kan innebære bevegelse, noe hovre ikke tillater (det ene øyet mitt stirrer på forklaringer i Norsk ordbok). 

Hmm, tenkte ikke jeg skulle pirke på det ordet, for det er sånn at hvis man skulle tatt det inn i norsk språk, så er det vel riktig format. Det er mye som ikke finnes i ordbøkene uten at jeg nødvendigvis ville kalt det feil. Kunne man kanskje funnet et bedre ord som er mer norsk? Muligens, men det er jo en annen diskusjon.

Det er fremdeles litt uklart for meg når en skal regne et ord som ikke står i ordbøkene, for feil. Men det er feil, mener jeg, når ordet finnes i ordboka i en annen variant. For eksempel er tusmørke feil fordi tussmørke finnes i ordboka. Men er det feil å skrive snowboard? Jeg tror svaret er ja. Det ordet har en norsk variant. 

Jeg synes "hovre" er et ord som fortjener en påpekning uten at vi trenger å påstå at det er feil. 

Dette med infinitivsmerke var den ene feilen. Og enig i det andre du sier. Den siste feilen kan påvises vha bokmålsordboka.

Ordet "hovre" finnes ikke i de normerende ordbøkene. Det finnes i Norsk ordbok:

Korrekt. "Merde!" var det den franske lakseoppdretteren sa da laksen rømte.

Korrekt.

cream (eng) = fløte (norsk)

whipped cream (eng) = krem (norsk)

Sånn var det visst, ja. Jeg klarer ikke huske dette. 

Oi, den så jeg ikke. Jeg vil nok tro at "toppe" i den betydningen sniker seg inn i ordbokene til slutt. Språket forandrer seg.

 

Men det er en annen feil der også. Og den kommer neppe inn i de norske ordbøkene.

Da gjetter jeg på at det er noe med "pisket krem". Det er noe der med engelsk og fløte og sånn uten at jeg helt kan det. 

En klassiker:

Og hvis du vil ha enda litt mer kjøttsmak på isen, kan du toppe den med pisket krem med baconsmak.

Jeg ser fra ordbøker at verbet "toppe" kan bety å fjerne toppen av noe, men ikke å danne en topp. 

Jeg kommer ikke på noe enkeltord som kan erstatte "toppe".

Tradisjonelt regnes/regntes denne bruken av feil for feilbruk. Et svar kunne være feil, men det het feilaktige svar.

Reglene sier vel komma etter som-setning (her fram), men jeg synes ikke komma her fremmer leseforståelse, og det høres rart ut når setninga leses høgt med komma-intonasjon.

Du har rett. 

Er det premissene som er feil, eller har man feil premisser?

Aner ikke, men her retter du jo opp den ene feilen i sitatet ("feil" er ubøyelig). 

 

 

Forslaget regjeringen har lagt fram utelater viktig kunnskap om de alvorlige konsekvensene endringen vil innebære for barna, og forslaget bygger på feile premisser.

http://www.noas.no/nei-til-midlertidige-tillatelser-til-enslige-barn-og-unge-pa-flukt/

Ja, og så mener jeg kommaet etter produkt skal bort.

Det kommaet ser da helt riktig ut. Det er satt etter regelen om komma etter relativsetning. 

 

... tyder på at det er fåfengt å håpe på.

 

Kom'a! her kan dere fiske inn en enkel klassiker, journalisten har danset på tastaturet:

– Det er bare et reelt terningkast 6 som betyr terningkast 6. Den som skal kjøpe et produkt, må kunne forholde seg til at salgsteksten er reel, mener Habbestad.

 

reell

Jeg ser én feil: kommaet etter åra skal bort. Og så har vi de merkverdige ytringene; men fra Dagbladet er det meste ventende.

Bort med kommaet, ja. Men "håpefullt" var det andre jeg stusset over. Er ikke dette ordet brukt feil? Jeg tror det kan byttes ut med f.eks. "vanskelig".

 

Ideelt sett skulle offentligheten klare å imøtegå hatefulle ytringer, men utviklingen de seinere åra, tyder på at det er håpefullt. Ordskiftet er blitt stadig grovere og mer hatefullt.

http://www.dagbladet.no/kultur/hatefulle-ytringer-er-forbudt-ogsa-pa-facebook/60259776

Jeg ville brukt deres. Det høres rart ut med sin.

 

 

Ja, det kanskje jeg som roter. Muligens skal "deres" brukes fordi det står i en ny setning. Jeg har glemt reglene for dette. 

Korrekt. Dessuten er det noe jeg stusser på i den siste setningen.

I stedet virker begge leirer totalt uberørte av at praksisen deres nå er kjent.

Subjektet er "begge leirer". Da skal vel "sin" brukes. Da blir det "av at praksisen sin nå er kjent". 

Så tenker jeg på uberørte/uberørt. Selvfølgelig har vi her én av de tingene jeg aldri har fått klarhet i: Kan vi regne et ord for et partisipp når bare siste del av ordet er avledet av et verb? Det er ingenting som heter "å uberøre". Her må andre avklare. Dersom ordformen skal regnes som et partisipp, er det formen "uberørt" som er riktig. Jeg synes det høres best ut, men er usikker. 

 

 

Både MSI og Asus innrømmer triksingen – vel og merke ikke per definisjon – men til tross for dette er det ikke et fnugg av anger å spore i pressemeldingene selskapene så seg nødt til å sende ut etter at nyheten sprakk og teknologimedier over hele verden begynte å stille spørsmål. I stedet virker begge leirer totalt uberørte av at praksisen deres nå er kjent.

Finn to feil. Edit: Eller kanskje bare en, jeg er usikker.

 

I hvert fall heter det "vel å merke". Jeg er fornøyd med å finne én feil. 

Imsvale: Jeg svarte ikke på spørsmålet ditt, da jeg følte jeg ikke hadde noe særlig å komme med. 

 

Hodeløs kjenner jeg; det vil si at en er litt for rask på labben og gjør noe uten å tenke på konsekvensene, altså omtrent det samme som én betydning av tankeløs.

Man snakker om om "et hodeløst forsøk", da peiser man på uten tanke for risiko.

 

Dette må være løsningen. At det er bedre at man gjør et hodeløst forsøk enn å stå der og kope.

 

Ja, kanskje det. Heller impulsivitet og initiativ enn passivitet. Gjør noe!

 

Hvordan ser du forskjellen på årsakssubjunksjon og årsakskonjunksjon?

 

Det er ukjent for meg at "da" kan være en årsakskonjunksjon. Da tenker jeg heller på ordet "for". 

Ordbøkene er ikke oppdatert på overgangen fra underordnede konjunksjoner til subjunksjoner. Bokmålsordboka oppfører også den tidsmessige bruken av "da" som konjunksjon. 

 

Jeg tror det er én ting til en kan påpeke. 

 

Jeg lukter vel et komma foran da, men jeg er ikke sikker på hvorfor. Er det en konjunksjon her? I så fall skal det være komma mellom disse sideordnede helsetningene.

 

Jeg leste et sted at en bruker komma foran "da" når ordet angir årsak. Når det angir tid, brukes ikke komma. Ordet er i begge tilfellene en subjunksjon (årsakssubjunksjon/tidssubjunksjon). 

Jeg har ikke noen kilder på dette for hånden. Men jeg er temmelig sikker på dette. 

Jeg har nok sett for mange videoer fra IS. For meg betydde "hodeløs" åpenbart bare én ting: at hodet er borte i konkret forstand. Jeg slo opp i Bokmålsordboka og min ensporethet ble styrket:

hel|hest m1 i da. folketro: hodeløs hest med tre bein som varslet sykdom og død

Det var det eneste treffet på "hodeløs".

Takk for gode innspill!