K Leonidas

Ja, det høres jo enkelt ut... 'Gå ned med noen dykkere...' Her er det viktig å høre på ekspertene. Forrige utvalg, der bla.a. DNV var med konkluderte med at risikoen med å prøve å ta opp kvikksølvet var for stor. En kunne risikere at beholderene sprakk og at en fikk en miljømessig katastrofe. Her trenger en fornuftige politikere som tar utgangspunkt i en risikoanalyse og hva som er teknisk mulig og ikke lar seg styre for mye av følelser og opinionen ...

Mener at TU hadde en artikkel for noen år siden der det ble sagt at å søke Designbeskyttelse ofte kunne være bedre en å søke om patent...

Romerne bygget broer som står fortsatt. Kanskje dette kan få politikere til å forstå at offentlige bygg og infrastruktur ikke skal bygges med beregnet levetid på noen tiår, men heller telles i hundre år slik en bygget før...

NERVI skrev (19 timer siden):

Det danner seg etter hvert et mønster etter EØS-samarbeidet, og det er til fordel for vanlige folk. Trykket fra EU-landenes befolkning på mange hundre millioner kommer også oss til gode, rett og slett! "Denial of the obvious", at strømmarkedet er dysfunksjonelt er det ikke lenger mulig å fornekte.

Våre politikere har ikke hensyntatt at Norge er et Vinterland, og at husholdninger har elektrisk varme som standardløsning, og dermed bruker 3-5 ganger mer strøm enn en EU-husholdning. Slike særforhold må ivaretas av våre avtaleforhendlere og politikere!

Og det haster nå, med de høye strømprisene, matprisene, høye avgifter og mye mer. "Europas fattige middelklasse" trenger flere EU-forordning for "vanlige folk".

Etter et par ti-år med OECD-snitt som referanse, så bør vi kanskje løfte ambisjonene til topp 10 igjen, til sammen nivå som Svensker (7.) og Dansker (5.)? Nordmenn er nå helt nede på en 20.-plass! Tenk det!

 https://www.numbeo.com/quality-of-life/rankings_by_country.jsp?title=2022&displayColumn=1

Lønnsnivået er nå på middels OECD, som jo også den forrige regjeringen hadde som ambisjon https://data.oecd.org/earnwage/average-wages.htm#indicator-chart

Enig i mye her, men rett skal være rett. Grunnen til at Norge har mistet førsteplassen er at de har innført en 'pollution index' og 'Climate change index'. Så dette er på grunn av vår olje og gassproduksjon... 

En Ingeniør som er blitt 'rockestjerne'. Adskillig bedre det en at kunnskapløse bloggere og influensere blir det... 

Om det skal bygges flere vindmøller på land så plasser de gjerne på det sentrale Østlandet rundt Oslo. Ev. i hyttefelt på Sørlandet. I resten av landet er det mer en nok vindmøller...

Hvordan forklares det at prisen var 4 kr/kwh og steg videre opp til 7 kr/kwh på høsten i fjor? Lenge før krigen i Ukraina?

Ubegripelig stygt er det i alle fall dette stålet… Er begynt å dukke opp rundt i byen der jeg bor rundt blomsterbeder og lignende. Er visst en slags mote for tiden. Jeg assosierer bare rustent stål med forfall og slitasje. Og som mange nye vedlikeholdsfrie materialer som er kommet de siste årene, som treverk på hus fasader,  så ‘suprise, suprise’ så er det vist ikke så vedlikeholdsfritt og holdbart allikevel…

Ja, da er det bare satse skikkelig på atomkraft. Den eneste reelle nullutslippsteknologien vi kjenner som kan erstatte diesel for store skip...

Bra med energisparing, men synd at de bygger slike nitriste fuglekasser... Og så kuppert og grønt som det er i prospektet blir det nok ikke. Tipper de fjerner all haug og hammer som kan selges som fyllmasse i tillegg til å fjerne hver minste busk og tre i hele området... 

naviga skrev (18 timer siden):

Et vogntog med 40 kubikkmeter transporttank kan

transportere

1160 Kg komprimert H2 ved 450bar eller

2800 Kg flytende H2 ved -253℃, tilsvarende

energimengde på hhv 39MWh og 93MWh.

 

Ved transport av LNG vil en slik tank romme

17 tonn og en energimengde 338MWh, og diesel

34 tonn med energimengde 408MWh.

Med tanke på virkningsgrad, så kreves det altså

mellom 8 og 10 vogntog for å frakte samme

energimengde som komprimert H2 sammenlignet

med LNG og diesel.

Transporttanken for H2 vil nok bli vesentlig mindre i volum

pga påkrevd isolasjon og konstruksjon for å redusere

diffusjon og hydrogensprøhet. Det kan fort bli

en utfordring på veien å være såpass lett, som attpåtil skal

returnere tom, fortrinnsvis med en nøytralgass på tanken.

Hengeren kan jo lastes ned med lodd, det går

ut over volumet, men likevel muligens gi bedre

trafikk-sikkerhet. Her er jo Statens Vegvesen inne

i prosjektet, og bør jo ha en Risiko- og Sårbarhetsanalyse

ferdig allerede.

Hva med selve sikringen og tryggingen til selve

transporten langs vei, i tunneler, på ferger og vinterveier

i vind & blåst generelt med en slik lett last, der et havari

eller utforkjøring kan bli et uhåndterlig scenario for

stedlig brannvesen dersom det blir mistanke om at

tanken har mistet sin integritet?

I de scenarioene jeg har sett, så blir bulk-frakt

med trailer over 100 til 200 Km på meget god vei

vurdert i et kort tidsrom på noen få timer, ikke over

det tidobbelte med innlagt hviletid, også for

vogntog med to sjåfører.

Et tenkt eksempel med et vogntoglass på

1160Kg komprimert H2 på 450 bar,

vil kreve omtrent 5 MWh tur/retur dersom

man legger 125kWh/100Km til grunn, pluss

produksjonstap basert på uviss kraft-miks.

Ca 6 MWh (5 kWh/Kg) går med til komprimering,

og 58MWh (50kWh/kg) til elektrolyse av vann

til H2 (og O2) pluss diverse tap i alle ledd.

Hadde det ikke vært bedre å få på plass

stabil produksjon av stedlig drivstoff FØR man får

fergen i drift? Fergen bør vel gå en stund i ren

prøvedrift i lengre tid for å lukke flest mulig avvik

likevel, og med tanke på hvilke utfordringer Fjordline

hadde med LNG-tanking og gjeldende regler tilbake

i 2013/2014. Er disse reglene og lovene blitt endret?

H2-drift vil jo betinge hyppig tanking mht spesifikk

energiinnhold per kubikkmeter. Skjønner heller

ikke hvorfor Vestfjorden av alle utsatte strekk velges

som introduksjonsstrekning, men dette er vel

politikk som ikke lar seg forklare som så mye

annet i denne sammenhengen.

Dersom man sammenligner utslipp av samtlige

lokale fergesamband i Norge med et enkelt stort

containerfartøy eller råoljetankskip

så er det åpenbart hvor innsparingspotensialet ligger

i globale utslipp, særlig når store fartøy i stor

grad benytter tungolje som drivstoff.

Den kjedelige og beste utslippskuttet ligger

i å redusere forbruket av varer som er produsert

i fjerne strøk av kunststoffer og som må fraktes

over lange strekk.

Veldig bra sammendrag! Om en skal lage ett enda kortere sammendrag så er dette, uavhengig om en er klimafornekter eller ikke, kostbar symbol politikk på lik linje med elektrifisering av Nordsjøen. Som i tillegg utgjør en stor sikkerhetsrisiko for både ferjepassasjerer og bilister.

Fin artikkel som peker på faren med hjemmekontor. Nemlig at skillet mellom jobb og fritid viskes ut. Jeg var en av dem som etter noen måneder med hjemmekontor følte på at om jeg ikke snart kom meg tilbake til kontoret så kom jeg til å gå på en smell. Dvs en depresjon. Mannehulen der jeg vanligvis slappet av med film eller musikk var nå ett kontor. Og det hjalp ikke på at jeg hadde tre barn som hadde hjemmeskole. Etter sommeren 2020 har jeg vært på kontoret og det er bare helt supert! Kjørt bil til jobben og sittet i ett nesten tomt kontorlandskap, sammen med noen få andre likesinnede som heller ikke orket hjemmekontoret lenger. Føles særdeles trygt med tanke på Covid. Mange glemmer at hovedgrunnen til at hjemmekontor ble innført var for å redusere antall mennesker på buss, trikk og tog. Ett annet moment er at jeg jobber mye mer effektivt på kontoret, spesielt i de periodene der de fleste kollegaene mine har vært på jobb. Med utgangspunkt i at vi jobber på mange av de same prosjektene så tar det sekunder å utveksle informasjon som ved bruk at Teams villet tatt mange minutter.  

Vi som har gamle hus kan i alle fall ikke kjøpe elbil...

Blir spennende å se om de en dag klarer å bevise at Hydrogen er trygt nok til å ha ombord i ett skip. Og enda mer spennende om grønn hydrogen i stor nok skala til å bety noe blir tilgjengelig... Teknologien er fryktelig dyr så det det tredje som er spennende om vi klarer å finne en inntektskilde som kan betale for mye dyrere skip når vi skal fase ut oljeindustrien...

Fantastisk! Her har mange firma noe å lære. Kanskje la ingeniørene lage stillingsannonse i stedet for HR og innleide konsulentselskap?

Har Head Up Display of det fungerer perfekt! Tror det skjærer seg når det blir for mye informasjon. Jeg har stort sett bare farten. Og noen få andre opplysninger som bare popper opp ved bruk av diverse funksjoner. Og så får jeg opp veikart og kjøreanvisninger ved bruk av GPS. Men, jeg bestemmer selv hvilken opplysninger jeg vil ha i frontruten.

'Skal være på plass om litt over to år'. Om en ser på vanlig design og byggetid for skip så er dette sørdeles optimistisk når når de ikke engang har bestemt seg for hvilken løsning for frakt av hydrogen de skal gå for. Og når de har bestemt seg må de uansett finne opp det som skal til, for her er det ikke mye hyllevarer og hente...

hekomo skrev (22 timer siden):

"Elektrifisering «ikke spesielt aktuelt»"?

Hva betyr det?

Betyr det at samferdselsministeren er et kunnskapsløst naut? Skal han ødelegge alt?

Edit: Jepp, det virker som AP-regjeringen er en gjeng tullinger som ikke vet hva de driver med. Som vanlig viser AP at de ikke eier visjoner eller ryggrad. Hvorfor må de utvanne absolutt alt de tar i?!

I motsetning til deg så er samferdselsministeren såpass teknisk oppegående at han forstår at energitettheten i batteri er alt for liten til å kunne fungere for transport av varer over lengre strekninger.

Bra disse skipene skal gå på atomkraft. Ellers hadde de vært en katastrofe for klima!

Det er dessverre mye grønnvasking i skipsbransjen. Mange rederier velger nå 'tilrettelegge' nye skip for framtidig nullutslippsteknologi i stedet for å gjøre reelle tiltak. Problemet er at denne teknologien i øyeblikket ikke finnes og kanskje aldri vil bli kostnadseffektiv eller gi reelle globale kutt i CO2. Ett eksempel på dette er hydrogendrevne brenselceller. Det hadde vært mye bedre om nye skip kutter 20-30% av utslippene nå, en at de muligens skal kutte en gang i fremtiden. Og hvorfor bygges det fremdeles skip som går på tungolje?

For ikke så mange år siden ble alle varer i verden fraktet med vindkraft. Dette er tilgjengelig enkel teknologi som gir reelle kutt i utslipp.

Dessverre har klimaskeptikerne rett i at det finnes penger i klima. Svært mange prosjekter innenfor skipsfart, luftfart og tungtransport eksisterer kun pga forskningsmidler fra staten og fra EU, etc. Gang på gang ser vi luftslott presentert i TU, som egentlig ikke er mer en fine 3D bilder...

The Avatar skrev (1 time siden):

Punkt 3. Det er nettopp dette som er den store ulempen med opent kontorlandskap. Ei bås blir aldri lydisolert, og sjølv om skilleveggen kan være høg nok til å gøyme seg bak så er det krevande å drive med konsentrasjonsarbeid når det foregår samtaler på telefon eller video rundt deg. Du vil også oppnå akkurat dei samme fordelane som du drar fram med canlege cellekontor. Då kan du røyse deg frå stolen og gå bort i døropninga om du snakke med kollegaen, og du kan stenge døra og både for å unngå lyd frå andre eller at dine lydar er plagar andre. Her vil ulempane med eit arbeidsmiljø i opent kontorlandskap klart være større enn fordelane. Unntaket er i arbeidsmiljø med veldig lite ekstern kommunikasjon over telefon og stort behov for å diskutere med kollegaer gjennom heile arbeidsdagen.

Du er den nerden som trenger eget kontor 😉 Spøk til side. Ville heller valgt cellekontor en helt åpent landskap. Samtidig, dersom en jobber innenfor samme fagfelt og spesiellt om en jobber med samme prosjekt, så har det å kunne reise seg og slenge ut ett spørsmål en fordel. Men, det krever arbeidsdisiplin ja. Og du kan ikke ha en selger der som snakker i telefon hele dagen. Hun/han bør ha eget kontor. Ideellt sett burde alle kunne velge mellom kontor og bås...

graavik skrev (52 minutter siden):

Klassikeren er vel støydempende headset? Funker nok ikke for absolutt alle, men om man klarer å konsentrere seg mens man hører på musikk, og samtidig slipper visuelle inntrykk, så er mye gjort for mange. Men disse båsene bør uansett ikke stå i store kontorlandskap, men i mye mindre og avgrensede kontorlandskap. Min mening er at man bør aldri kunne ha tilgang til støy fra mer enn ca. 8-10 personer.

Headset har den ulempen at du mister den tjappe kommunikasjonen med kollegaer. Men, du har ett poeng at båser kanskje passer best i mindre avdelinger. Og kanskje det er bra med mindre avdelinger (?)...

Mitt ingeniørfirma skulle hatt kontorinnredning som følger:

1.       Alle ledere skal ha eget kontor. De sitter mye i videomøter og telefonsamtaler. Ellers kan døren stå åpen som en invitasjon til alle medarbeidere som har noe de trenger å diskutere. Dersom dette er sensitivt kan de lukke døren.

2.       Gjerne noen ekstrakontor til de introverte fag-nerdene som ønsker det.

3.       Ingeniørene sitter i en mellomting mellom kontor og åpent landskap i form av båser med lydisolerte halvhøye skillevegger. Disse gir noe privatliv og muligheten til å ha korte telefon og video samtaler samtidig som de kan reise seg og snakke med naboen. Se punkt 4.

4.       Stillerom for private samtaler og lengre møter. Korte samtaler som er fag og/eller prosjektrelaterte kan faktisk gi verdifull informasjon til kollegaer og kan tas i båsen.

5.       Inndeling i avdelinger etter fagdisiplin kan vurderes. De som jobber innenfor samme fagfelt bør uansett sitte samlet slik at de (over skilleveggene) enkelt kan utveksle informasjon. Spesielt for ferske ingeniører er dette viktig.

6.       Ett møterom per avdeling og større møterom etter behov.

7.       Alle skal ha hjørnebord slik at de har bordplate på begge side av skjermen(e). (Vanlig frem til 2000 tallet da det ble populært med helt åpen landskap og bittesmå skrivebord. Og selv ledere i åpent landskap.)

8.       Ikke vindu fra gulv til tak. Det gir for mye lys og sannsynligvis vil det føre til solskjerming og ikke lys og utsikt i det hele tatt. Mindre vindu med manuelle persienner der alle med vindusplass enkelt kan regulere etter behov. Flest mulig bør ha vindusplass.

9.       Ett mindre fellesområde for hver avdeling (dersom avdelinger) og ett større fellesområde med kaffeautomat/trakter og kald drikke. Fellesområde for avdeling kan brukes både til spontane korte fag og prosjektrelaterte diskusjoner/møter og sosialt.

10.   Teppe på gulv i kontorområde (for lyddemping). Grønne planter. Bilder på veggene. Fag og prosjektrelaterte modeller om ønskelig. Gjerne personlig preg i hver bås/kontor.

11.   Fruktskåler på hver avdeling slik at de ansette holder blodsukkeret oppe og jobber maksimalt.

12.   Treningsrom? Tja…

13.   Hjemmekontor kun ved spesielle behov. Eksempelvis 1-2 dager per uke pga lang reisetid. (Ikke fortell meg at Teams er like effektivt som å rusle inn på kontoret til sjefen etter behov eller å slenge ett spørsmål til kollegaen over skilleveggen.)

https://www.nmf.no/2019/11/20/midtfjellet-vindpark-en-norsk-suksesshistorie-eller-absolutt-ikke/

https://www.nationen.no/naering/eierne-fikk-tilsynelatende-300-millioner-i-utbytte-fra-vindpark-med-negativt-resultat-dette-er-gru/