Kalevala

Forstår godt at du gjerne vil hevne deg, men det som kommer til å få deg til å se deg selv i øynene i speilet med stolthet om et år, er at du allikevel klarte å la det være.  Selvkontrollen vil gjøre deg sterkere, ikke hevnen.

Hva han fortjener eller ikke fortjener er irrelevant. Det er kun deg selv du skal leve sammen med resten av livet.   

1984 av George Orwell. Det går veldig bra liksom, den er spennende og fengende

Ikke sant!  Jeg ble overrasket over hvor lettlest, spennende og fengende den var.    Samtidig som den ryster deg i de digitale grunnvollene.

Har nylig lest Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson.  

• "Jeg er født i et Norge der krigen er et tema for actionfilmer, dataspill og humorprogrammer, der nazisme er synonymt med Caps Lock-misbrukende tapere i Dagbladets kommentarfelt. Jeg har vokst opp i en tid da krigen var et eventyr der alles besteforeldre var helter. Bortsett fra mine, viste det seg. En liten Wikipedia-artikkel avslørte at jeg ikke var etterkommer etter en «god nordmann»."

Hun beskriver morfarens inderlige tro på at det han gjorde var riktig, og at han antakelig brant etter å foreta seg noe for saken da han grep muligheten og var en av de første nordmenn som vervet seg til tjeneste for SS i 1941.

Så sammenligner hun med seg selv på samme alder, da hun kjente på lignende sterke følelser for en sak, bare at hennes sak befant seg på ytre venstre. 

For meg ble dette en bekreftelse på det jeg 'alltid' har ment.  At ekstremisme ikke har noe med religion eller ismer å gjøre, men om personlighet.    Det ga meg også en slags forståelse av hva det er som driver disse som nå verver seg til IS og frivillig reiser fra trygge land i Europa til en forferdelig krig.

Det ble også en bekreftelse på at ekstremisme mest av alt tilhører ungdommen. 

Så lærte jeg mye om krigen på østfronten som jeg ikke visste.  Den delen av 2. verdenskrig var bare en fjern antakelse for meg.

Boken anbefales forøvrig sterkt.  Her kan du lese første kapittel:

https://wja.no/morfar-hitler-og-jeg/

Hehe, kjenner meg nok mest igjen i rosa.  En skikkelig stereotypisk "mom" her altså. 

 

Betablokkere?

  

Jeg vil også foreslå betablokkere. De demper stressymptomer.

Navngi? Og mulig og få det over nett?

 

Anonymous poster hash: 2dbb2...371

 

Du bør spørre fastlegen din om hvilken type som passer for deg.  

Det er sikkert mulig å få det over nett, men det vil jeg ikke anbefale. Tollvesenet vet godt hvilke utenlandske nettbutikker som sender slikt.  Det kan bli dyrt:

http://www.banett.no/nyheter/article6668965.ece

Jeg vil også foreslå betablokkere. De demper stressymptomer.

Nei nei, det vil vi ikke ha.   Her i huset er det kun HBO som gjelder.  

 

Problemet er at jeg ikke får slutte å gå dit fordi da mister jeg skoleplassen min. Lærerne mine vil ikke ha ansvaret for meg alene.

 

Anonymous poster hash: c9ba0...566

 

OK, da er det viktig at du forteller behandleren akkurat hvordan du har det, og at du ikke opplever noen bedring.  Kanskje er det på tide med nye metoder i samarbeide med psykologen.  

Det høres ikke ut som noe som ikke kan vente til etter påske, og dermed ikke noe for legevakten - som er til ting som ikke kan vente.

Men jeg er ingen lege, så en bra løsning kan være å ringe legevakten for råd om hva du skal gjøre.

I noen land har farmasøytene på apoteket videre fullmakter enn her hjemme.  Dvs. at de etter en vurdering kan gi deg noen typer medisin som krever resept.  

Noter navnet på virkestoffet og gi det til de som jobber på apoteket.  Virkestoffene heter det samme på tvers av landegrenser, mens selve medisinnavnet ofte er forskjellig fra land til land.   

Hvis du ikke får det du trenger da, må du nok bestille deg en legetime der du er. 

Edit:  Ser at du er i Norge.  Da kan du vel bare ringe legen din og få vedkommende til å sende over resepten til apoteket der du er?   Litt rart at det ikke er mulig med eresept, trodde det skulle være tilgjengelig over hele landet nå.  

Stemmer for overnatting :-)   Ta det som en tur.   Vi har gjort det samme for et par år siden, det er en fin kjøretur.

Vet psykologen din at du fortsatt er suicidal, gråter hver dag og ikke opplever noe bedring?   

Symbolikk og assosiasjoner har enorm betydning og langt mer enn bare materialer.

 

Det kan ha enorm betydning, om man velger å la det ha det.   Man kan også velge å ikke la det bety noe.    

Med det argumentet kunne du hatt møte eller eksamen i kkk-lokale. Du er jo ikke rasist og da er det ingen krefter der som sniker rasisme på deg.

Ja, kkk-lokaler er også bare lokaler. Lokaler har ingen egen mening eller hensikt.  De består av døde bygningsmaterialer alle sammen. 

Ikke noe problem for meg.  Jeg er ikke religiøs og dermed er en bygning en bygning for meg personlig.

Syklister som sykler i kjørebanen er i henhold til veitrafikkloven fører av et kjøretøy og har der samme rettigheter og plikter som en bilfører. 

Syklister som sykler på gang- og sykkelvei er å regne som fotgjenger, og har samme rettigheter som disse.

Så enkelt er det. 

http://www.vegvesen.no/Trafikkinformasjon/Syklist/Trafikkregler+for+syklister

Jeg så programmet fredag kveld, og reagerte ikke på intervjuet. 

Anbefaler forøvrig Pål Norheims tekst om saken:   https://www.facebook.com/pal.norheim.5/posts/10153263994539925?pnref=story

 

Denne "jeg tør ikke si ifra fordi jeg er redd for å miste h*n" - holdningen som 99% av trådstartere på dette forumet lider av skal du bare skyve vekk. "noe er bedre enn ingenting"- skal du også skyve vekk. Ikke gi deg før du er fornøyd, så blir han fornøyd og får en lykkelig kjæreste på kjøpet, hva kan vel være bedre?

 

Vær forberedt på alle mulige svar, altså, svaret kan faktisk være "jeg har for mye nå med andre ting til å orke følge opp dette, da er det bedre vi får hver til vårt".... og det er helt greit!

Enig. Det å ha en kjæreste skal tilføre noe positivt i livet. Ellers kan man like gjerne være alene.

 

folk er så redde for å snakke om ting nå til dags.

Med forbehold om at dette bare er en talemåte og ikke noe du faktisk mener:

'Folk' er neppe mer redd for å snakke om ting nå til dags enn de har vært når som helst tidligere i historien.

Noen folk er alltid redde for å snakke om ting. Andre er det ikke. Dette handler aller mest om personlighetstype.

edit: dobbelpost

Et par tips:

Forklar hvordan disse tingene får deg til å føle deg.  Det er ikke sikkert han er enig i at han gjemmer deg vekk, og en slik diskusjon kan fort ende i en uendelig 'Du gjør - nei det gjør jeg ikke' scene.

Men at du føler at du blir gjemt bort og at det gjør deg usikker, kan han ikke være uenig i, og det kan det tenkes at han ønsker å løse.

Ikke bruk ordet 'aldri'. Det får den andre lett til å gå i forsvar, og en som er i forsvarsposisjon slutter å lytte til hva du egentlig sier.

Ikke ta det på telefon eller SMS, men vent til dere er sammen. 

En nevrolog er utdannet lege, med spesialisering (tilleggsutdanning) innenfor nevrologiske sykdommer.

De som jobber med hjerneforskning har høyere utdanning. De har begynt som lege, med spesialisering og så gjerne en doktorgrad (2,5 - 10 års tilleggsutdanning) på toppen.

Her kan du lese om arbeidsoppgaver, samt utdanning for  psykolog og psykiater

Psykologen har ca. 6 års ren psykologiutdanning.  

Psykiateren er utdannet lege, med minimum 5 års tilleggsutdanning innenfor psykiatri. 

Som den hobby-futuristen jeg er så lurer jeg heller på hvor pilot-yrket vil være om 20-30 år, når flyene allerede i dag er mer eller mindre flydd av seg selv.

Det er jeg enig i.  Men det tar noe tid å komme dit og imens kan man jobbe som pilot.

Så vil nok gode piloter få jobb på bakken bak kontrollspakene på disse systemene. 

Som Anina, vil jeg også anbefale barchelor i luftfartsfag.  Den gir deg full pilotutdanning, og om du ikke skulle få jobb som pilot har du allikevel et solid grunnlag for flere typer arbeide innenfor luftfart, eller videre studier.  

Privat pilotutdanning som setter deg i stor gjeld er et sjansespill, da det ikke holder å være teknisk dyktig for å få pilotjobb i de anerkjente selskapene.  Man må også ha riktig personlighet.   Mange har gått på en slik smell. 

Bør nok sitte bak.

Tenk deg en bråstopp/kræsj hvor barnet havner i skvis mellom styret og den voksne.

For evt. spørsmål om hva som er lov, hjelper Statens Vegvesen til med informasjon og svar her:

https://www.facebook.com/RussPaHjul

 

En rimelig reaksjon ville vært "Jeg synes det er trist at du ikke vil føre navnet mitt videre, og er ikke enig i at du har en god grunn for å skifte. Men jeg innser at det er ditt valg, og skal nok komme over det uten videre problemer."

 

Akkurat det samme tenker jeg.  Slikt må man bare innse at man ikke har noen spesiell innflytelse over.