Nå er ikke jeg noen erneringsekspert, men jeg tror at når man er ung, så klarer kroppen helt fint og gi beskjed om hva den har lyst på. Har man lyst på sukker, så spis sukker. Man vil over tid bli lei og når man faktisk er sulten så spiser man seg ikke mett på godteri.
En Grandis eller en Kebab er ikke så usunn som mange skal ha det til. Selvsagt finnes det sunnere mat, men det finnes også værre.
Spis det du har lyst på, sov når du er trøtt og ikke fordi klokken slår 22:00. Ønsker du å spille PC-spill hele naten for så og gå på skole, så gjør det. Du vil fort finne ut om dette er lurt eller ikke. Noen takler dette bedre enn andre.
Livskvalitet spiller også inn på hvor gammel man blir og i mitt hode er trivsel viktigere enn å følge et mønster som andre mener er best.
Hadde jeg hatt en søster som deg, så hadde jeg bokstavelig talt klikket i vinkel.
Jeg tar her forgitt at han ikke har noen sykdommer. Hvis sistnevnte er tillfelle, så stiller saken seg i et litt annet lys. Er han en sunn og frisk ungdom ellers, så la han finne ut av dette selv.
Jeg var selv ett C-menneske når jeg var ung. Festet og drakk hele tiden, spiste mye godteri og dro på jobb rett etter våkennetter. Det ble folk av meg også.
EDIT:
Du sier han er 18 år og at han er storebror. Hvor gammel er du?
Hvordan i alle dager kan du som ikke er tørr bak ørene selv vite hva som er best for andre? Blir litt som om en 16 åring skal lære meg å kjøre motorsykkel.
Så klart vil ikke en 18-åring høre på en lillesøster, uansett hva du mener om livsstilen hans. Det er ganske normalt vil jeg si. Noe du ikke har fått med deg enda.
Gutten er "voksen". Det er ikke du. Hvis noen skal ta dette videre med han så bør det vertfall være foreldrene hans, skole, lege etc. Din oppgave er ikke å veilede broren din. Det har du ikke nok livserfaring til å kunne gjøre.