Bjerknez

Jeg har en stund nå holdt på og optimalisere disse billige solcelle lysene man typisk får kjøpt på Europris til 20 kroner stykket. Noen ganger billigere også. Madammen har mange slike lys i hagen og fellesnevneren for alle er at dem ikke er laget for norske vintere med lange mørke netter og dager og få timer med dagslys/sollys. Disse billige solcelle lysene slår seg som kjent på automatisk når det blir mørkt og slår seg av samt lader batteriet når det blir lyst. Kretsen er uhyre enkel og består i praksis av to komponenter utenom LED dioden som lyser. Det er en såkalt "LED driver" laget for dette spesifikke formålet og de fleste av dem kalles "QX5252F" eller "YX8018". Merkelig nok har disse to komponentene forskjeller i pinout, noe man må være obs på. Den andre komponenten er en såkalt inductor. Denne slipper i de fleste tillfeller igjennom for mye strøm og får batteriet til å gå tom fortere. I tillegg er batteriene som følger med for små. Altså dem har for liten kapasitet. De batteriene i lysene jeg har kjøpt er 1 stk. AAA batteri på 1.2V og 150mA. Det er alt for lite og fungerer kun på sommeren når nettene ikke er så lange. Etter en del prøving og feiling så har jeg nå funnet løsningen, slik at disse kan lades fortere med et litt større solcelle panel og et større batteri på 600mA. Dette er da NIMH batterier. ____________ jeg tok en av lampene som ikke lenger lyste, men som jeg allerede hadde byttet ut batteriet på. Batteriet målte 0.8V og var helt utladet. Etter en kjapp sjekk så så jeg at batteriet ladet når det var lyst nok, men ladestrømmen var på rundt 25mAh. Det vil si at solcellepanelet på lampen ikke klarte og fylle batteriet på dagtid og etter noen dager var det ikke mer power igjen på batteriet. Dem fungerer utmerket en uke eller to (avhengig av hvor mye lys dem får og hvor dem er plassert) men så begynner dem å dabbe av. Så hovedproblemet med disse er egentlig at solcellepanelet lader med for lite strøm. Jeg kjøpte en noen slike superbillige 2V 150mA solcellepaneler som kunne festes oppå lampen som bare var bittelitt større fra Kina og disse fungerer mye bedre. Dem lader i vanlig dagslys uten sol med rundt 50mAh. Når det er sol så lader dem nesten med 100mA. Problem nummer to er at LED dioden trekker for mye strøm. Kretsen fungerer som en "boost converter" og har en inductor med som oftest for lav verdi. (lavere verdi betyr mer strøm til LED dioden). Jeg byttet ut til en inductor med større verdi (470mH) og denne slipper igjenom rundt 5mA i steden for 12mA som den gamle slapp igjennom. __________ Konklusjonen er at med et batteri med mer kapasitet, litt større solcelle og en inductor med høyere verdi er det som skal til for å få disse til å lyse året rundt når det er mørkt i Norge. Vertfall her på Østlandet. Under har jeg tatt bilde av lampen kl. 06:00ish i dag tidligog da har den lyst helt siden det ble mørkt i går kveld og batteriet har jeg ikke ladet opp eller gjort noe med før jeg satt det inn. Det ladet seg helt fint opp selv gjennom en hel dag selv. _______________ SÅ lurer sikkert mange på... Hvordan i helvete gidder jeg å surre med disse superbillige solcellelysene og er det i det hele tatt lønnsomt? 1. Dette gjør jeg kun for morroskyld og for å bevise litt overfor meg selv at ting som selges for utrolig lave priser (noen ganger rundt 10 kroner pr. solcellelampe) faktisk kan fungere optimalt med kun noen ytterst få og små endringer som ikke burde koste produsenten nevneverdig mye mer. Et større batteri koster trolig litt mer og en litt større solcelle drar også opp prisen litt, men jaggu ikke mye. Madammen har også en langt dyrere lampe som kostet nesten 200 kroner, men denne klarer seg heller ikke gjennom en norsk vinternatt. Dette blir mitt neste prosjekt forøvrig... 2. Om det er lønnsomt eller ikke og fikse disse som forbruker kommer jo helt ann på. Kretsen i disse lampene er uhyre enkel. Det er fint lite eller ingenting som kan gå galt med disse og hovedproblemet er vann og korrosjon. Dette fikses veldig enkelt med smeltelim, blank neglelakk eller silicone for å gjøre dem vanntette. Komponentene i disse lampene koster jo praktisk talt ingenting. man får en bøtte med disse for en 10'er. Med tanke på at jeg enda ikke har opplevd å ha kjøpt en slik solcellelampe som varer gjennom hele året så mener jeg at en slik oppgradering som jeg har gjort er verdt det, siden dem i teorien vil vare livet ut med ytterst små vedlikeholdskostnader. jeg vil tro at en slik oppgradering som jeg har gjort (hvis man ikke tar med tiden man har brukt) koster omtrent 5-10 kroner pr. lampe. Litt avhengig av hvor mye man kjøper av komponenter av gangen. Da har man en lampe som totalt har kostet rundt 30 kroner som faktisk funker året rundt. Men de fleste gidder jo ikke å styre med dette. Men jeg synes bare det er gøy å drive med elektronikk på amatørnivå

Det er nok sant. Tydeligvis

Jeg tror hovedproblemet her sitter i hodet til TS. Da hjelper det lite og finne lykken andre steder, og kanskje spesielt på sjekkesteder hvor man finner thailandske damer. Man skal ha gode grunner samt beina gidt plantet på jorden samt ha et veldig god innblikk i hvordan slike nettsteder fungerer før man bør vurdere den veien mener jeg. Er ikke så lenge siden en meget oppegående lege i Norge sto frem på TV (Åsted Norge) og inrømmet at hun hadde overført millioner av kroner til en utenlandsk mann og ble lurt. det viser bare hvor desperate vi mennesker er til tider og jeg mener når man ønsker å treffe damer fra Thailand så gjør man dette fordi man innerst inne vet at det er lettere og finne "kjærligheten" der, fordi man er fra et rikere land. Derfor spiller det liten trille om man er ingeniør, dovasker eller butikkarbeider. Når det kommer til damer, kjærlighet og sex etc. så slår innstinktene inn og da kan mye gå galt. Disse instinktene må man klare å temme. Vikingtiden er over.

Å MØTE noen som er slik er en ting. Da kan man bare kutte ho ut. Men å gifte seg elelr involvere seg ytteligere med ei slik dame kan fort by på problemer. Derfor mener jeg at man bør bli skikkelig kjent først før man går mer drastisk tilverks. Kjærlighet gjør blind har jeg hørt... derfor tror jeg mange går alt for fort frem. Drar man til thailand og plutselig finner kjørligheten som man ikke har klart på 32 år her hjemme så bør det ringen i noen bjeller mener jeg.

Nei, det er vel sjelden dem utdyper høylytt at dette er viktig for dem. Jada, samme problemet kan man også finne blandt Norske damer. Men nå er det vel ikke det som var problemet til TS.

Med "ekte kjærlighet" så mente jeg at dama vil ha deg for den du er og ikke hvor du bor og hvor mye penger du har i forhold til dem selv. Jeg vil ikke at ei dame skal øke interessen for meg bare fordi jeg bor i et fint hus eller har en fin bil etc. Faktisk ønsker jeg ikke engang å nevne dette på evt. stevnemøter. Jeg vil at dama skal ha MEG for den JEG er. Det bor nok en bitteliten golddigger i oss alle da god økonomi mange ganger sier noe om hvordan vi er som person, men for min del ønsker jeg at en date skal handle om interesser og gode diskusjoner samt en del humor hvor bosted, type bil, hva man tjener etc. bør være totalt irrelevant. Klart noe vil lekke igjennom og det gjelder begge parter, men man trenger ikke å legge hele livet sitt på bordet den første daten. Man må føle litt på situasjonen. Overlat noe til nyskjerrigheten slik at både du og henne vil ta kontakt igjen. Ikke blås alle kortene på første møte. Det får deg til å virke desperat. selv har jeg ikke noe tro på "kjærligheten". Joda, i starten er alt spennende og det er gjerne da man tråkker feil. I hvetebrødsdagene svever man på skyer og kjøper gjerne hus og bil samt får barn etc. men så etter litt tid klarer man ikke lenger å skjule hvem man er og problemene begynner å hope seg opp i en stresset hverdag. Men etter noen år så er man ikke lenger forelsket. Man blir mer som veldig gode venner som er veldig trygge på hverandre. Det skaper stabilitet og det finnes ikke lenger noen grunn til å imponere motparten. Man er ganske gjennomsiktig på godt og vondt. Det er i dette tillfellet man glaner over på det nyforelskede paret med to barn, Et hus med lån til pipa og en bil dem leaser og tenker hvor heldig man er. Dem er aldri ute sammen lenger, dem har ikke råd. Dem har to barn som krever sitt, dama i huset er hjemmeværende blitt grunnet noen fødselsdepresjoner og mannen i huset jobber dritten av seg for å få økonomien til å gå opp. å her sitter jeg og madammen på verandaen og tar og et glass vin eller en pils mens vi småfiser i solsteken uten noen form for anger eller rødming og tenker at, jaggu har vi det bra.

Jeg tror mange av disse damene går veldig langt for å vinne tilliten til en mann fra feks. Norge. Det at dem nekter at du betaler for dem på restaurant etc. kan være et spill for galleriet. Et beløp dem ser på som en slags invistering for å kanskje komme seg til Den norske velferdstaten. Selvsagt vil jeg tro en viss kjemi må finne sted, men at det er ekte kjærlighet er jeg heller tvilende til. Det er fullt mulig for en Tailandsk dame med trolig en helt annen oppvekst og syn på verden og "late som" at alt er i orden. Dere kan til og med trolig leve et helt liv sammen og ha det bra. Men at hun hadde valgt nettopp deg hvis hun hadde alt hun trengte fra før er jeg tvilende til. hva er odsen... man finner ikke en dame i Norge på 32 år. Så dra man til Thailand og plutselig på kort tid har man funnet drømmedama som uten å nøle ønsker å flytte til Norge samens med deg. Det at dem evt. betaler for for noen måltider for å vinne din tillitt og vise sin styrke ser jeg på som et ganske gjennomskuelig spill. Jeg sier ikke at det er sånn i ditt tillfelle, men jeg hadde vertfall ikke svelget det for god fisk. Men jada, man får seg jo en dame så klart, men ekte kjærlighet? Tja...

Helt riktig. Selv om jeg sagtens har sett det skje også. Men heller sjeldent ja...

Det er nettopp der du bommer litt. Legg bort alt som har med flørt, sex og stevnemøte å gjøre. Akkurat som du kommer overens med en gutt i klassen, eller en på jobben etc. som du begynner å henge samens med, så kan det samme skje med ei jente, uten at man nødvendigvis må gå å sikle etter trusa hennes. Man kan bli venner med andre uansett kjønn hvis man har noe til felles etc. Det vennskapet kan ofte utvikle seg til noe mer uten at dette var poenget fra starten. Skulle man til slutt finne tonen og evt. ta det videre er jo det bra. Hvis ikke er man fortsatt bare venner. Start med å komme deg ut. Skaff deg venner (av begge kjønn), bli med på ting etc. så vil du omsider finne ei jente å dele livet med.

Nei, det gjør jeg ikke. jeg og madammen var venner i to år før vi innledet noe forhold. Med venner så mener jeg venner. Vi bodde hver for oss og var ofte sammen når noe skjedde. På fest, bowling, kino, bilturer etc. ingen av iss var sjalu eller slikt. Vi var bare gode venner. Helt til vi en dag snakket om at vi kanskje heller skulle bo sammen, siden vi hadde det såpass bra? Å slik ble forholdet til. Så vi kjente hverandre godt før vi innledet til noe mer. Det går faktisk ann og ha jentevenner. For mange er det kanskje unaturlig men for meg var det ganske vanlig i ung alder. Hadde mange jentevenner og ingen av dem har jeg klådd på eller ligget med. Vi er faktisk venner den dag i dag, men vi treffes såklart ikke like ofte da vi alle har skaffet seg familie etc.

Jeg mener man må roe litt ned. Bli kjent først. Flørteperioden kommer automatisk hvis det skulle slå gnister. Jeg var sammen med madammen 6 år før vi flyttet sammen og enda 4 år før vi giftet oss. Jeg viste akkurat helt nøyaktig hva jeg gikk til. All usikkerhet og evt. problemer og bagasje ble fikset opp i før vi flyttet sammen. I dag så virker det som om alle skal ha hus til 6 mill og Tesla i oppkjørselen og gjerne 2 barn 3 måneder etter at man traff hverandre. Da tror jeg det fort kan dukke opp problemer, med det som følger med. Jeg har sett mange eksempler på det og et av eksmplene er en av mine naboer. Et ungt par som slett ikke har det bra sammen, men som nok tvinges litt til det grunnet barn og mye lån samt et visst behov for å vise hvor bra ting er utad. Man blir vel ikke forelsket på første stevnemøte? De færreste blir nok det.

Kjære vene... Kanskje greit å være venner før det blir noe mer? Eller skal man gifte seg dagen etter stevnemøtet? Først må man jo prate litt, bli kjent samt kanskje venner, dra på Kino, ut på byen, på biltreff eller hva man måtte ønske. Rett og slett gjøre ting sammen og se hvordan det funker. Som venner. Det tar gjerne noen dager/uker/måneder før man skjønner at dette går veien. Altså flørteperioden.

Andre må svare for seg selv. Men jeg velger nå vertfall uansett og ikke innlede noe forhold med ei dame jeg annser som "ustabil". Uansett hvordan hun er og ser ut. Har allerede driti meg ut der en gang tidligere. Damer med dårlig selvtillitt ender ofte i sjalusidrama med det som følger med. Sjekker telefonen til stadig, lurer hele tiden på hvor man har vært etc. det der orker jeg ikke en gang til og det har jeg også sluppet. Man lærer så lenge man lever.

Jeg kan jo ikke snakke på deres vegne, men trolig er dem kun ute etter noen å snakke med. Noen som ikke sjekker dem opp eller har baktanker. Så lenge jeg gjorde et nummer av at jeg var gift og at dem fortsatt blir sittende så er det nok en viss trygghet og en god samtale dem er ute etter. Noe som jo ikke er noe galt i seg selv. Nå er det ikke slik at vi sitter og holder hverandre i hendene når vi snakker. Vi sitter helt vanlig og snakker og diskuterer. Men siden dem blir sittende så velger jeg å tro at dem vertfall har funnet samtalen interresant. Sikkert ikke mange gutter/menn som hadde giddet det. Men jeg er ikke som alle andre. Jeg er ganske trygg på meg selv og har det veldig bra. Det er ingen grunn til at jeg skal ødelegge det hvis sjansen hadde bydd seg. Men når man først møter damer og legger bort det kleine smilet, rosene og den "perfekte" fremtoningen og heller bare være seg selv så kommer man lengre tror jeg.

Jo, det er spesielt. Men ikke for min del. Jeg sitter jo ikke å snakker med disse damene alene. Men det hender ofte at det er vi som prater sammen mest rundt bordet. Vi prater om alt og ingenting. Det kan være politiske diskusjoner, snakk om motorsykler, eller masse annet. Jeg har på ingen måte innledet noe forhold eller blitt venner med disse damene. Vi har ikke engang utvekslet nummer. Ikke husker jeg hva dem heter heller. poenget mitt var bare at damer generelt liker også oppegående menn med alt i orden. Kanskje aller helst psykisk/mentalt. At man har beina plantet på jorden. Man skal da ikke være venner med det motstatte kjønn om man ikke vil? Men for TS kan det jo hende at et slikt vennskap kunne reddet han ut fra ensomheten. Kan godt være at en jente hadde hatt noe å bidra med som venn når man skal finne kjærligheten.

Hvis du ikke har klart og finne kjærligheten i Norge på 32(!!) år, så vil jeg tippe at du må gå litt i deg selv før du utvider horisonten til random datingsider som slett ikke bør stoles på over en lav sko. De få jeg kjenner som enda ikke har fått det til på dating tror jeg prøver for hardt. Dem viser alt for stor interesse og dem er ikke seg selv på disse møtene. Jeg vet det, fordi jeg har truffet dem ute den samme kvelden og dem oppfører seg helt annerledes. Bare vær deg selv på godt og vondt. Senk skuldrene og si på første dating hva du er ute etter og hva du liker. Hvis dere skulle være ute etter og eller like forskjellige ting og av den grunn ikke passe sammen som kjærester så kan det jo hende dere kan bli gode venner om ikke annet. Og om kvelden skulle bli en bomtur med tanke på ønske om fremtid ekteskap, så kan dere jo fortsatt ha det hyggelig på byen samt snakke sammen. Jeg forstår egentlig ikke problemet. Mine glansdager er for lengst over i en alder av 46 år, men jeg har funnet ut at jeg fortsatt har "draget" til tider. Jeg drar rett som det er ut på byen samens med kompiser og de gangene det har dukket opp damer på bordet så gir jeg straks beskjed om at jeg er lykkelig gift på det 11 året og da tror jeg mange av dem føler seg "tryggere" på og snakke med meg, noe som ofte skjer. Jeg tror damer rett og slett er lit lei mannfolk som ser det som naturlig og havne i bukse dems den første kvelden. Det er ikke slik realitetene er. Start det første stevnemøtet med ærlighet og respekt så kommer du langt. Hvis du ikke tør eller jenta du treffer føler at du er veldig usikker på deg selv så er ikke akkurat dette noe som trigger hjertet til de fleste jenter. Så sant dem ikke er usikre selv. Like par finner hverandre ofte, men slett ikke alltid det er positivt det heller. Thailandske damer søker seg jo kjærester i rikere land av en grunn og mange av dem vil nok svelge en del kameler for å kunne bo i Norge. Er det ikke litt kjipern å alltid ha i bakhodet at jenta du traff i Thailand har lurt deg inn i et slags overfladisk forhold i bytte mot bosted i Norge? Det er nok ikke alltid slik, men faren er stor for det. Hvis du er 32 år og ellers normalt oppegående så kan jeg ikke forstå problemet ditt. Så sant det ikke sitter psykisk eller mentalt. Og ingen damer står nok i kø for å få en som ikke er psykisk eller mentalt stabil. Vertfall ikke hvis du skal velge fra en av de øverste hyllene. Tror jeg.

Sikkert svært lite, og det var ironisk ment.

Når man tjener over en halv mill i året så har dette fint lite med fattigdom å gjøre. Folk rundt om i verden gjør prioriteringer hele tiden. De fleste gjør nok gode prioriteringer, men så har man dem som velger å legge skylden på alle andre enn seg selv, selv om lønnen i utgangspunktet er god. Han gir bort penger i følge han selv, han måtte ha en bil forde han ble ensom under pandemien, ham drar på reise (sammen med sin mor som trolig betaler hele gildet) og i følge artikkelen så gjøres det stort nummer ut av at han har spart inn penger på og trene hjemme på en treningmatte. Treningsmatten har han derimot ikke kjøpt, men arvet! Hele artikkelen slik jeg leser den vitner veldig om en dårlig spøk. Hvis denne fyren sliter, så har han dratt på seg utgifter som ikke nevnes i artikkelen. Jeg er så innmari lei folk som skal gi skylden på alt annet når endene ikke møtes.

Hvis du mener meg, så latterligjør jeg ikke han noe mer enn det artikkelen gjør. Der har han gjort et poeng av at han hadde arvet treningsmatten og dermed kunne begynne å trene hjemme isteden. Dessuten blir moren med som reisefølge og tilsynelatende betaler for ferien. ......

Ingen problem. Han hadde jo heldigvis arvet treningsmatten.

Det klarer han nok helt fint selv 🤣

Det var egentlig ikke meningen å quote deg. Jeg er faktisk enig med deg i det du skriver i de siste linjene.

Leste artikkelen nå. Det er noe av det dummeste jeg har lest på lenge. Må jo vøre en spøk? En mor som blir med på ferie og og en treningsmatte han har arvet etc? 🤣 Det det der for dumt altså...

Luksusproblem mener jeg. Mener du at NAV eller evt. andre skal sponse en som tjener over en halv mill i året fordi han vil jobbe som lydteknikker i en by som er dyr og bo i? i såfall tror jeg det er mange som bør sette opp en spleis. Folk må lære seg til å ta ansvar for egen økonomi og livssituasjon. Men siden han formodligen (har ikke lest artikkelen, kun det som skrives her inne) skal it på en reise, så beviser jo det at han ikke helt har skjønt poenget med prioriteringer slik jeg ser det.

Å klare seg med over en halv mill i året burde gå helt fint. Man må kanskje senke kravene litt samt flytte på seg og gjøre noen prioriteringer, men overleve? Ja så sant man ikke er hekt evneveik så burde dette gå helt strålende. Tar forbehold om at fyren ikke har druknet seg i forbruksgjeld. Det kan han i såfall takke seg selv for. Om jeg blir med på en spleis? Så absolutt ikke.