Det er litt fristende å ta frem ord som sørger for å gi rett ordbruk til rett tid. 1.Kor.15. opererer med sann tekst: at Kristus døde for våre synder etter skriftene (Paulus skriver til og om sine søsken, ikke den generelle verden) at han ble begravet og reist opp tredje dagen etter skriftene.
Her legges det vekt på «etter skriftene» - mens mennesker i vår generasjon har en utregning på når Kristus omtrent døde og stod opp på, det er ting skriften advarer sterkt imot å skape en annen forståelse enn fra «etter skriftene»
Hva sier så skriften om tilbedelse på falske premisser? I Matt.24 skrives det om tider som skal komme, og som ikke har historisk underlag for å kunne si har skjedd enda, og heller ikke endringer som følge av dem. Men det står at nå er dette fortalt på forhånd, og det advares mot falske messiaser. Dersom Jesus hadde levd før falske messiaser hadde stått frem, ville det aldri vært nødvendig å advare mot slike, som jo Jesus til og med gjør i Joh.10.1-10.
Neste aspekt mot falsk tilbedelse står jo nettopp i 1.Kor.15., (etter skriftene!): v12-17: Men når det blir forkynt at Kristus er reist opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere da si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde? For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp. Men er ikke Kristus reist opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vi vitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus, noe han ikke har gjort hvis døde ikke står opp. For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus reist opp. Men hvis Kristus ikke er reist opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder.* (Oppstandelsen er beskrevet klart og tydelig med siste dag, til og med Marta kjente til denne dagen)
*Det er nettopp her vi befinner oss – i våre synder, fordi fortellingene er gitt oss før de skjer engang i fremtid. Man kan ikke være tilgitt synd på forhånd og så leve videre i den, dette sier jo Rom.8.5-8, og v20-23 noe om, i høsten som kommer. (Høsten, Matt.13.39 verdens ende) Kristus er beskrevet som førstegrøden (i etter skriftene, 1.Kor.15.20) «Nå» er et ikke årgitt øyeblikk av oppstandelsen, men beskrives som førstegrøde av oppstandene som skal skje ved at de ikke tar del i dyrets handlinger i byen som beskrives som en kvinne (i Åp.17.18 / Åp.20.4:Og jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Og jeg så sjelene til dem som var blitt halshugget på grunn av Jesu vitnesbyrd og Guds ord, de som ikke hadde tilbedt dyret eller dyrets bilde, og ikke tatt imot merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år.) Førstegrøden/ Jesu oppstandelse (1.Kor.15.20 etter skriftene) er også fortalt om som de 144 000 i Åp.14.1-5 – De har ikke gjort seg urene med kvinner/ dvs Babylon den store Åp.17.)
Så dersom budskapet om tilbedelse stilles på feil grunnlag etter skriftene, er det i og for seg uten mening.
