Gå til innhold

ggree

Medlemmer
  • Innlegg

    192
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av ggree

  1. Jeg gjør gode penger via nettverksmarkedsføring og investeringer på nett.

     

    Det kreves at du har litt penger å investere, samt at du har gode kommunikasjonsevner.

     

    Nettverksmarkedsføring som typen pyramidespill? Hvilke produkter selger du, og hvor mange har du under deg?

  2. Prøv å skill deg ut! Innholdet i søknaden ovenfor er kopiert fra standardmaler på Internett. Det vet jeg med sikkerhet fordi jeg har brukt noe av innholdet/oppsettet i en av mine første jobbsøknader da jeg var ung og uerfaren. Personlig mener jeg søknaden er altfor kjedelig og uoriginal.

  3. En viktig ting du kommer til å lære iløpet av livet er at ingenting haster. Ta deg noen pauser og ta deg tid til å oppleve verden rundt deg. Hvorfor må du starte på studiet med en gang? Er medisinstudiet et genuint ønske vil det ikke ha noe å si om du starter som 19-åring eller 22-åring. Miljøet ved universiteter er langt fra det samme som på videregående skole. Langt fra alle starter rett på videre utdanning. Snittalderen ved mange studier er langt over 20. Du vil med andre ord ikke skille deg ut dersom du tar en liten pause. Ofte er faktisk de litt eldre mer ettertraktet enn yngre i arbeidslivet. Tar du et år med pause har du tid til å reflektere og modne, og er gjerne litt klokere. Det virker som om du er typen som kan hvis du vil. Hvorfor gi opp drømmen om medisinstudiet bare fordi du ikke kommer inn med en gang?

     

    Det kommer selvfølgelig an på hvilken vennekrets du har, men skal jeg tippe er det kun 40 % av mine venner som startet rett på videre studier. En stor andel dro til militæret, mens andre reiste og opplevde verden. Langt fra alle hadde vitnemålet de trengte for å starte på drømmestudiet. I dag går de på NHH, medisinstudiet i Oslo, NTNU osv. De får også toppkarakterer og vil mest sannsynlig bli nokså vellykket. Dette på tross av at de ikke startet rett på studiet og ikke nødvendigvis hadde godt nok vitnemålet fra vgs.

     

    Husk at du kan oppnå alderspoeng. Du kan også ta et årsstudium (60 studiepoeng) ved et universitet/høgskole. Da får du to ekstrapoeng. Det skal faktisk ikke så mye til for å heve snittet!

  4. Starter du på en annen skole, for deretter å søke deg inn på NHH etter andreåret, vil du søke med karakterene fra videregående. Husk at du oppnår to ekstrapoeng for fullført 60 studiepoeng (ett år). Ryktet du har fra BI er en stereotypi, men det ligger mye sannhet i det. Det kan jeg som BI-student bekrefte. Det skal ikke så mye å komme inn på et studie. Ved økonomi og administrasjon (øk.ad) kommer omtrent alle som søker inn. Men du skal fremdeles huske at du ikke kommer langt i livet med en Bachelor i Økonomi og administrasjon - uansett hvilken skole du har gått på. I dag "kreves" det at du har oppnådd Master i Økonomi og administrasjon, altså oppnådd tittelen Siviløkonom. For at Bachelor-studenter fra øk.ad får fortsette med Master må de ha et snitt på B eller bedre. Med andre ord er det lett å komme inn på BI, men det er vanskelig å komme ut igjen.

     

    Du må også huske at BI tilbyr flere studier. BI sitt flaggskip er Siviløkonomi-studiet, der inntakskravet er mye høyere. Det kreves et snitt på rundt 4,4 fra vgs, samt S2/R1 fra vgs. Forskjellen mellom disse studiene er at de som går siv.øk går mye dypere inn i pensumet enn hva øk.ad gjør. Siv.øk-studenter får dermed en større tyngde. Siv.øk-studenter trenger heller ikke et snitt på B for å kunne fortsette med Master - de kommer automatisk videre. Jeg vil derfor anbefale deg å starte ved Siviløkonom-studiet ved BI. Viktig å merke seg at dette studiet kun tilbys ved BI i Oslo.

  5. Du tenker mest sannsynlig at du står ovenfor et viktig valg i livet ditt - nå som du skal velge skole for første gang. Husk at hvilken videregående skole du har gått på teller lite - om ingenting - i forhold til hva du har studert etter vgs. Det eneste du burde tenke på er hvilken skole du kommer til å trives på. Jeg kjenner ikke til Kongshavn, men både Lambertseter og Elvebakken er attraktive skoler. Lambertseter ble pusset opp for et par år tilbake. Se på hvilke fag de ulike skolene tilbyr. Noen skoler har for eksempel programmering på data som et eget fag. Dette er fag du får ekstrapoeng for osv. Tenk litt på hva du vil gjøre etter vgs. Vet det er mye å tenke på for en 16-åring, men det skader ikke å være litt føre var.

  6. Det stemmer slik som mushi nevner. Revisjonsstudier har strengere krav enn Økonomi og administrasjon (økad). Det krever at du har bestemte fag som du nødvendigvis ikke har ved økad. Du kan dermed ikke få tittelen registrert revisor dersom du går økad. Da må du bygge på med ekstra fag etter studiet. For å bli revisor kreves det også at du har C eller bedre i absolutt alle fagene du gjennomgår. Kontakt studiestedet. Mange skoler tilbyr rene revisorlinjer.

     

    Med Bachelor i revisjon kan du jobbe med regnskap, ja. Du trenger imidlertid tre års praksis for å få tittelen registrert revisor. Skal du bli statsautorisert revisor trenger du en Mastergrad, samt tre års praksis.

     

    Her er en i samme situasjon. Søk litt rundt på andre diskusjonsforum så finner du ut litt av hvert. Her er også en relevant side. Som du leser her kommer det til å bli mye overtid i visse perioder som revisor.

  7. Master of Science in Business (Master 3+2 år).

     

    Vet det ble litt feil å nevne Siviløkonom-tittelen i tråden. Er snakk om Bachelor i Økonomi og ledelse ved BI. Er det noen endelig oversettelse? Har hørt om de ovennevnte, men ikke den du nevner her.

  8. Hva blir graden "Bachelor i økonomi og ledelse (Siviløkonom)" oversatt til engelsk? Det er så mange forslag.

     

    - Bachelor of Science (BSc) in Economics and Business Administration

    - Bachelor of Business Administration (BBA)

    - Bachelor of Commerce

    - Bachelor of Business and Economics

    - ...

     

    Hva er riktig?

  9. Jeg er ikke pr.def siviløkonom. Har bachelor i økonomi fra BI, og tok master`n min på NTNU.

    Fikk nok av BI kulturen og prislappen. Fikk godkjent de fleste fagene mine, og søkte på NTNU etter endt bachelor.

     

    Pr i dag jobber jeg primært med forsikring innen bedriftsmarkedet.

    Det omfatter Pensjon/OTP/IBP etc

    Skadeforsikring osv.

     

    Driver med vedlikehold av en eksisterende tildelt portefølje, samt nysalg. Har da mål på bruttosalg porteføljeutvikling.

     

    Mitt tips er å starte med noe du liker å gjøre, og ikke vær alt for storforlangende i den første jobben. Gjør du en god jobb, vil det åpne seg muligheter.

     

    Husker jeg tjente kun 340.000 i min første stilling etter studiene.

     

    Finn deg en arbeidsgiver som gir deg friheten til å gjøre arbeidsinnstruksen på din måte. Så lenge en når budsjetts/produktivitets mål, skal ikke hvordan du kommer dit spille noen rolle.

     

    Virker som en spennende retning. Hvilket studie søkte du deg inn på ved NTNU og hva tok du fordypning i?

  10. Er det ikke betydelig stor forskjell på fagtyngden mellom økonomi og ledelse og økonomi og administrasjon, hvorav økonomi og ledelse er vanskeligere men også mer ettertraktet på cv til innkalling av jobbintervju?

     

    Du studerer tross alt et studie kalt Økonomi og ledelse. Du vil med andre ord ha en rekke fag som krever tallforståelse. Betydelig stor forskjell vil det ikke være, men en arbeidsgiver vil anta at en fra Økonomi og ledelse har en dypere forståelse. Derfor vil de også være mer ettertraktet. Det akademiske nivået ved Økonomi og ledelse vil også være høyere ettersom studiet har et høyere inntakskrav.

     

    Husk at Økonomi og administrasjon også har muligheten til å ta Master og bli Siviløkonomer. Det kan derfor ikke være veldig store sprik mellom de to studiene. Eneste forskjellen ligger som nevnt i at Økonomi og administrasjon ikke går inn i dybden i fagene som krever matematikkforståelse. Ettersom du går på et økonomisk studie er en god del slike fag. Økonomi og administrasjon trenger også et snitt på B etter Bachelor for å kunne fortsette med Master. Dette fordi de må bevise at de har god nok forståelse innenfor de forskjellige fagretningene for å kunne fortsette. Dette "beviste" Siviløkonomer på videregående.

    • Liker 1
  11. Jeg har planer om å ta et årsstudium neste år. Men er det slik at man kan starte på en bachelor for så å slutte etter et år? Tenker da spesielt med tanke på studiepoeng, og stipend. Dette blir nok kun aktuelt hvis jeg skal ta dette ene året i utlandet (Tyskland), ettersom jeg ikke finner noen rene årsstudium der.

     

    Dette går fint. Så lenge du består eksamen vil du oppnå studiepoeng. Dersom du oppnår 60 studiepoeng vil du også få 2 ekstrapoeng på karaktersnittet ditt fra videregående, samt alderspoeng. Med 30 studiepoeng per semester regnes du som heltidsstudent. Da vil du få fullt stipend. Slik er det hverfall hvis du skal studere i Norge vell å merke.

  12. Jeg står i litt samme situasjon som deg. Jeg har 53 eller 54 konkurransepoeng og søker primært. Jeg har søkt økad og ikke sivøk fordi jeg har lyst å bli bedre kjent med meg selv og med fagene før jeg bygger på med en master. Det er mye lettere å binde seg til 3 år enn til 5. BI har mange forskjellige masterstudier og selv om en master i internasjonal ledelse eller strategisk markedsføring ikke gir deg en tittel så tror jeg ikke at det er dette som avgjør om du blir kalt inn til intervju eller ikke.

     

    Jeg anbefaler deg definitivt å bytte til studiet Siviløkonom (sivøk). Når du starter ved Økonomi og ledelse (sivøk) er du ikke bundet til 5 år. Iløpet av de tre første årene går du Bachelor. Det vil si at du oppnår en Bachelorgrad i Økonomi og ledelse etter tre år. Derfor kan du fint bytte til en annen skole og ta de to siste årene der - eller bytte til et annet studie dersom det er ønskelig. Det er mange som for eksempel går tre år på BI, for deretter å fullføre Master ved NHH eller andre skoler i utlandet. Den eneste forskjellen mellom Økonomi og administrasjon (økad) og sivøk er at økad må ha et snitt på B i snitt for å få lov til å fortsette med Master, mens sivøk automatisk kommer videre.

     

    Som nevnt ovenfor gjennomgår dere nøyaktig de samme fagene. Eneste forskjellen ligger i fagene som krever matematikkforståelse. Her gjennomgår økad kun "overflaten" av temaene, mens sivøk går litt dypere inn fordi det forventes at man forstår mer matematikk. Utover dette gjennomgås nøyaktig de samme temaene. Derfor vil de også være mer rustet i arbeidslivet.

  13. 2. Hvilke fordeler er det ved å velge ØKONOMI OG LEDELSE / SIVILØKONOM? Hvor høyt snitt kreves det sånn ca.?

    Se over og kravet før reformen var 50 studiepoeng og det ligger sannsynligvis på det samme nivået i dag.

     

    For å komme inn på Siviløkonomi-studiet høsten 2012 tror jeg det trengtes rundt 4,4 i snitt i primærkvoten.

  14. Dette er oppgaver innenfor bedriftsøkonomi.

     

    Oppgave 1:

    p><p>\end{align}

     

    chart?cht=tx&chl=DB_{per\,enhet}=\frac{DB_{total}}{enheter}=\frac{3.267.000}{2.700}=\underline{\underline{1.210}}

     

    Oppgave 2:

    Ved break-even oppnår ikke bedriften noe overskudd eller underskudd. Med andre ord må du finne nullpunktomsetningen - dvs. der omsetningen går i 0.

     

    chart?cht=tx&chl=NPO=\frac{FK}{DG}=\frac{2.790.000}{0,50}=5.580.000

     

    Deretter må du finne hvilken produksjonsmengde som gir en slik omsetning:

     

    chart?cht=tx&chl=Enheter=\frac{omsetning}{salgspris}=\frac{5.580.000}{2.400}=\underline{\underline{2.325}}

     

    Oppgave 3.

    Dette oppgitt i prosent kalles sikkerhetsgrad:

     

    chart?cht=tx&chl=Sikkerhetsgrad=\frac{sikkerhetsmargin}{omsetning}=\frac{omsetning-NPO}{omsetning}=\frac{6.480.000-5.580.000}{6.480.000}=\underline{\underline{13,89%}}

  15. I n-te parentes er det chart?cht=tx&chl=2^{n+1}-(2^{n+1}+1)+1=2^{n+1}-2^n=2^n ledd. Siden følgen er minkende må derfor summen av leddene i parentesen være større eller lik chart?cht=tx&chl=2^n\cdot\frac{1}{2^{n+1}}=\frac{1}{2}

     

    Hvordan du kom frem til at det må være chart?cht=tx&chl=2^n ledd i parentesen? Jeg forstår ikke helt bakgrunnen for utledelsen din.

     

    Jeg undrer fremdeles over en liten detalj i rekken. Vi ser at den n-te parentesen utgjør chart?cht=tx&chl=...(\frac{1}{2^n+1}+\frac{1}{2^{n+1}}). Her utgjør chart?cht=tx&chl=\frac{1}{2^n+1} det første leddet i parentesen, mens chart?cht=tx&chl=\frac{1}{2^{n+1}} utgjør det siste leddet. Hvordan kan disse to utgjøre hele summen av parentesen? Det vil jo mangle en god del ledd imellom?

×
×
  • Opprett ny...