ggree

Nei, styringsrenten viser det Norges Bank betaler i rente for penger banker har hos dem.

Takk! Jeg prøver å forstå det grunnleggende innenfor pengepolitikk. Jeg leste nylig en artikkel i Dagens Næringsliv der det hevdes at NIBOR lett kan manipuleres, men jeg forstår ikke helt hvordan den fastsettes. I artikkelen nevnes begrepet spread, men hvordan beregnes denne?

Jeg lurer på om noen kan forklare forskjellen mellom styringsrenten og NIBOR? Styringsrenten viser den renten banker tar for lån mellom seg. Det samme viser visstnok NIBOR. Hva er da forskjellen mellom disse?

Dersom det er en forskjell: kan du si noe om sammenhengen mellom disse?

Stusser veldig over at såpass mange sliter med pensum som ble gjennomgått i fjor.

Er ikke alt dette pensum fra Finans og økonomistyring I?

Noen her som har søkt utveksling?

Du går tross alt i tiendeklasse. Alt du gjør på skolen nå er ment for å forberede deg til vgs. Hvordan skal du klare å løse eksamen på vgs hvis du ikke klarer det i tiendeklasse? Jeg vil anbefale deg å tenke ut oppgaver på egenhånd. Det er ikke kjempefarlig om du ikke får toppkarakter. Det viktigste er at du får treningen. Det får du ikke dersom vi løser alt for deg. Det er karakterene du får fra vgs som virkelig teller.

Du må tenke over hvilke kostnader det er å etablere og drifte et treningssenter. Trenden nå er vel at større kjeder tar over her også (StaminaHOT, aktiv, SATS etc) og da blir det litt som å starte en dagligvarehandel eller elektrobutikk utenfor kjedene - du vil slite med konkuransen og markedsføringen de store fører.

Trenden er ikke nødvendigvis slik. Folk ønsker et billig alternativ. Folk er ikke lenger villig til å betale opp mot 500,- i måneden for å trene. Folk oppsøker ikke nødvendigvis personlige trenere. Dette er mye av årsaken til at bindingstiden forsvinner hos de fleste. Folk ønsker frihet til å velge selv.

I dag kaprer billige treningssentre store markedsandeler. Mange har sett en trend der folk ønsker priser nede mot 199,- i måneden. Hvorfor betale store summer for PT og masse service når det eneste du ønsker er å trene på egenhånd. Dette fører til at man må kutte kostnader slik som PT og annen service. Dette tjener de store penger på. Fresh Fitness er et eksempel. De er voksende i dag.

Konklusjon: jeg ser derimot er trend mot de billige treningssentrene. De store var voksende før, men ikke nå lenger. De store må finne måter å kutte kostnader, eller finne nye fasiliteter å tilby medlemmene. Hvis ikke vil de tape markedsandeler.

Husk at det finnes forskjellige segmenter i et marked. Noen ønsker kanskje trygghet med PT og annen service. Da sikter jeg mot de som er utrygge slik som eldre osv. Men jeg tror de fleste ser mot et billigere alternativ som mer attraktivt - der de kun kommer for å trene.

En utdannelse som personlig trener vil ikke nødvendigvis gi deg kunnskapen du trenger til å opprette et nytt treningssenter. Det spørs selvfølgelig hvor stort du satser. Skal du bare opprette et lite senter for venner og bekjente i nærmiljøet vil du trolig lykkes. Skal du derimot vokse og bli stor vil du trolig ikke lykkes. Det er ikke sikkert du nødvendigvis må vite hvordan man skal trene. Du må vite hva kundene ønsker. Det er ikke nødvendigvis det samme.

Det kan gjøres på to måter.

Metode 1:

Sett opp et diagram med grafer for kostnad og inntekt. Da vil vinningsoptimal mengde være der avstanden mellom de to grafene er størst.

Metode 2:

En mer presis metode er å sette opp et diagram med grafer for grenseinntekt og grensekostnad. Da vil vinningsoptimal mengde være der de to grafene krysser hverandre.

Begge metodene vil gi deg det samme resultatet, men metode 2 er som nevnt mest presis og lettvinn, og dermed mest utbredt.

Veldig unødvendig. Det er vel en grunn til at du velger realfag? Husk at mange universitetet/studier krever at du har hatt S1+S2/R1 og eventuelt R2.

Hvilken klasse går du i? Det er litt vanskelig å utvikle oppgaver når vi ikke vet hva det forventes at du skal kunne. Kunne ramset opp noen oppgaver som er passende for universitetspensum, men regner med at du ikke er på dette nivået?

hei, jeg trenger lit hjelp til å derivere denne funksjonen.

 

svaret jeg får er

fasiten sier

Kort fortalt: velg T-matte i førsteklasse og R1 i andreklasse. Da kommer du inn på alt av studier etter vgs. Deretter R2 i tredjeklasse dersom du skal gå for ingeniørutdannelse (eller få ekstrapoeng). Skal du studere noe innenfor naturfag eller IKT etter vgs burde du velge minimum fysikk 1, kjemi 1, kjemi 2 eller IKT-fag dersom tilgjengelig. Ved samfunnsfaglig retning kan du velge hva som interesserer deg.

Husk at hvis du skal studere noe som helst innenfor naturfag (ingeniør, medisin osv) så kreves det at du har bestemte fag som fysikk, kjemi osv. Skal du studere noe innenfor samfunnsfag er det ikke så nøye, men du burde uansett velge R1 eller S1+S2.

Jeg skal ikke si at du må eller absolutt burde ha utdannelse, men det er en fordel. Du må også vurdere om du er villig til å sitte noen år på skolebenken i forkant. Du kan selvfølgelig bygge opp bedriften mens du studerer. Det er mange vellykkede forretningsmenn som hoppet ut av utdanningen. Men det finnes studier innenfor blant annet Markedsføring, Varehandel, Entreprenørskap osv.

Er snart ferdig med VG3, og målet etter det er å starte opp kosttilskuddsbutikk, eventuelt også treningssenter

Det er definitivt en fordel med erfaring eller utdanning. Hvorfor skal folk komme til deg når det allerede er utrolige gode tilbud på kosttilskudd og treningssentre? Det er også et stort lovverk du må sette deg inn i.

Jeg har veldig lyst til å søke sommerjobb hos DNB. Er det noen som har erfaring med hva slags type arbeid man blir tilbudt? Det er ikke snakk om internship. Jeg går førsteåret som økonomistudent. Er det hovedsakelig snakk om kundebehandling, eller er det andre aktuelle stillinger? Noen som har noen erfaringer å dele?

Man trenger ingen utdannelse for å starte en bedrift eller butikk. De som har en utdannelse innenfor området har imidlertid en fordel og kan dermed stille sterkere i markedet.

En viktig ting du kommer til å lære iløpet av livet er at ingenting haster. Ta deg noen pauser og ta deg tid til å oppleve verden rundt deg. Hvorfor må du starte på studiet med en gang? Er jusstudiet et genuint ønske vil det ikke ha noe å si om du starter som 19-åring eller 22-åring. Miljøet ved universiteter er langt fra det samme som på videregående skole. Langt fra alle starter rett på videre utdanning. Snittalderen ved mange studier er langt over 20. Du vil med andre ord ikke skille deg ut dersom du tar en liten pause for å ta opp fag. Ofte er faktisk de litt eldre mer ettertraktet enn yngre i arbeidslivet. Tar du et år med pause har du tid til å reflektere og modne, og er gjerne litt klokere. Hvorfor gi opp drømmen om jusstudiet bare fordi du ikke kommer inn med en gang?

Husk at du kan oppnå alderspoeng. Du kan også ta et årsstudium (60 studiepoeng) ved et universitet/høgskole. Da får du to ekstrapoeng. Det skal faktisk ikke så mye til for å heve snittet!

Som du leser av kursbeskrivelsen så vil du oppnå en annerledes kompetanse enn studenter ved rettsvitenskap. Er dette arbeidet noe du tror du vil trives med? Er rettsvitenskap et studie du har veldig lyst til å komme inn på?

Du burde skrive søknaden på engelsk dersom stillingen innebærer at du skal kommunisere på engelsk. Hvis ikke burde du skrive på norsk.

Hadde du hatt nok kunnskap om investeringer hadde du visst dette på egenhånd. Med andre ord anbefaler jeg deg ikke å investere i noe som helst før du innehar nok kunnskap. For å lykkes som investor burde du kjenne nok til sektoren du begir deg ut på. Skal du for eksempel investere i eiendommer burde du inneha nok informasjon som gir deg en pekepinn på om verdien vil stige eller ikke. Hadde du innehatt denne kunnskapen ville du ikke trengt å spørre oss. Les om makroøkonomi. Sett deg inn en spesifikk industri frem til du har en viss formening. Ingen kan vel med sikkerhet si om boligmarkedet vil fortsette å vokse mye eller ei. Noen spekulerer også i en boligboble, selv om ingen med sikkerhet vet om det blir en realitet.

Skal du forøvrig lese og motta investeringstips om aksjer og fysiske varer burde du lese mer på aksjeforum. StockTalk kan være å anbefale. Hegnar og Seeking Alba kan du også ta en titt på.

Anbefaler deg det samme som krueger. Anbefaler deg også å velge fysikk som valgfag, dersom det er mulig. Dette er et fag som lærer deg å anvende matematikk, noe du får bruk for uansett hvilken studieretning du velger etter videregående. Utover dette er ikke de andre realfagene noe krav ved mange studier. Det gir deg imidlertid en nyttig forståelse som du kan ha bruk for videre. Biologi er blant annet ikke et krav, men det gir deg nyttig tankegang innenfor medisin osv. Geofag gir deg også nyttig tankegang hvis du for eksempel skal bli geolog, eller jobbe innenfor oljesektoren med blant annet petroleumsteknologi osv.

Ja, det blir kongshavn. Vet ikke hvilken studieretning jeg tar, men skal man ikke velge det i 2. Klasse?

Du velger det iløpet av førsteklasse - tidlig vår. Lurt å tenke litt på det litt tidlig - det er mye å tenke på. Skal du studere videre etter vgs kreves det ofte at du har hatt bestemte fag. Skal du for eksempel bli ingeniør må du ha bestemte fag innenfor realfag. Lurt å sjekke opp dette. Anbefaler deg å velge realfag - da kommer du inn på det meste innenfor både realfag og samfunnsfag. Anbefaler deg også å velge T-matte (teoretisk matte). Dette er den "vanskelige" varianten, men gjør at du har større muligheter senere i livet.

Et lån nedbetales per termin i avdrag og renter. Avdraget er altså den fysiske nedbetalingen av lånet, mens renter er den kostnaden du må betale fordi du har fått lov til å låne penger. Ingenting er gratis.

Det finnes to forskjellige typer lån - serielån og annuitetslån. Et annuitetslån kjennetegnes ved at terminbeløpet (avdrag + renter) er konstant hele tiden. Ved serielån er det derimot avdraget som er konstant ved hvert termin. Dette er med andre ord snakk om et serielån ettersom Randi nedbetaler med det samme beløpet (1.000,-) hver måned.

Du har fått oppgitt at Randi betaler 1.240,- en vilkårlig måned. Du vet at avdraget alltid er konstant på 1.000,-. Hun må med andre ord ha betalt 240,- i renter (1.240 - 1.000). Nå er spørsmålet hvilket beløp disse rentene regnes ut ifra?

Som du husker er renter det du må betale fordi du har fått lov til å låne penger av banken. Har du lånt 1.000.000,- og må betale renter på 5 % må du med andre ord betale 50.000 i renter (1.000.000 * 0,05). Men må man betale dette beløpet hver eneste måned? Svaret er nei. Hvis du for eksempel har nedbetalt halve lånet ditt er det litt kjipt å måtte fortsette å betale 50.000 per termin når du bare sitter igjen med 500.000 i lån. Da skal du bare betale 25.000 i renter (500.000 * 0,05).

Du vet at Randi betalte 240,- i renter.

Husk at rentesatsen på 6 % som er oppgitt i oppgaven er per år. Rentesatsen per måned blir da 0,5 % (6 / 12). 48.000 er restlånet før du betalte det nye terminbeløpet. Det nye restlånet er med andre ord:

47.000 (48.000 - 1.000).

(Husk at renter ikke er en del av den fysiske nedbetalingen. Derfor er det bare avdraget som skal trekkes fra.)

Det er garantert et pyramidespill. Ettersom "ansatte" taper penger på å være en del av selskapet er det garantert ulovlig. Hvorfor vil du jobbe i et selskap du må betale for å bli ansatt i? Mye styr for at toppen skal tjene penger. Du blir bare en løpegutt uten inntekt.