ggree

Jeg studerer økonomi og har planer om å søke meg videre til utlandet. Er det noen som vet hva som kreves i karaktersnitt for å komme inn på kandidatstudiet (master) ved CBS?

Skoler i Norge publiserer gjerne inntakskravet på sine hjemmesider. Jeg finner imidlertid ingen oversikt på CBS sin hjemmeside. Jeg finner heller ingen slik oversikt på skoler andre steder i utlandet, og mistenker at Norge er litt særegne på det området(?).

Er det noen som har en formening om hva det kreves? Kreves det kun B – altså 3,5< – eller burde man ha en sterkere B? Noen som har en viss formening, eller har noen erfaringer å dele?

Hvilken linje er det som gir deg retten til tittelen siviløkonom på CBS?

Hva er kravet for å komme inn på denne og fristen for å søke?

 

Jeg får bare opp noe som heter cand.merc, det kan vel ikke være det samme?

Har du forresten en viss formening om karaktersnittet som trengs for å komme inn på Master ved CBS?

Hva er kravene for å søke seg inn på et av cand.merc linjene på CBs? Bare masteren altså, jeg har en bachelor. Hvilken av dem er ansett om det mest prestisjefylte applied economics and finance?

Jeg vil tro at du får Siviløkonom-tittelen så lenge du velger en av linjene med undertittelen "MSc in Economics and Business Administration (cand.merc.)".

Jeg regner med at du må velge noe innenfor "Economics, Finance and Accounting", kanskje også "Business Management". Applied Economics and finance tror jeg du er trygg på. Jeg vil imidlertid ikke gå for et studie bare for å oppnå prestisje. Velg en linje du interesserer deg for.

Som nevnt tidligere er det Econa som behandler søknaden når du søker om Siviløkonom-tittelen. Send en mail til de og spør. Forøvrig finner du informasjon om inntak på informasjonssiden om linjen. Det kreves muligens at du tar en TOEFL-test. Du må også skrive en motivasjonssøknad. Utover det kreves det selvfølgelig bra nok snitt! Tror det bare er i Norge de oppgir nøyaktig snitt, men det kreves nok en B eller bedre. Usikker på hvor sterk B du burde ha.

For å standardisere en normalfordeling gjør vi noen ganger slik:

mens vi andre ganger bruker:

der x er utvalgsgjennomsnittet, x₀ er gjennomsnittet vi tester mot, S er standardavviket og n er utvalgsstørrelsen.

I hvilke sammenhenger deler vi standardavviket på , og i hvilke gjør vi ikke det? Jeg har vanskelig med å forstå dette.

Ingen som kan hjelpe?

For å standardisere en normalfordeling gjør vi noen ganger slik:

mens vi andre ganger bruker:

der x er utvalgsgjennomsnittet, x₀ er gjennomsnittet vi tester mot, S er standardavviket og n er utvalgsstørrelsen.

I hvilke sammenhenger deler vi standardavviket på n, og i hvilke gjør vi ikke det? Jeg har vanskelig med å forstå dette.

Jeg har tre tabeller/tables jeg vil lage en rapport fra. For enkelthets skyld har jeg opprettet tre forenklede utgaver:

Kunde:
KUN_ID(PK) FORNAVN ETTERNAVN
101 Renate Johansen
102 Espen Johnson
103 Siv Jensen
104 Trond Johansen

Avstemning:

AVS_NR(PK) KUN_ID(FK) RESULTAT AVS_DATO

1001 102 'Ja' 03/04/2014

1002 101 'Ja' 05/04/2014

1003 102 'Nei' 14/04/2014

1004 103 'Nei' 16/04/2014

1005 104 'Ja' 16/04/2014

1006 104 'Ja' 18/04/2014

Regning

REG_NR(PK) KUN_ID(FK) SUM REG_DATO STATUS

10001 101 200 05/03/2014 'Betalt'

10002 102 200 05/03/2014 'Betalt'

10003 103 300 07/03/2014 'Ikke betalt'

10004 104 100 07/03/2014 'Ikke betalt'

10003 102 200 14/03/2014 'Betalt'

10004 104 100 16/03/2014 'Ikke betalt'

Jeg ønsker å hente ut informasjon om de ansatte (ID-nummer og fullt navn), deres siste resultat på avstemningen, samt summen av deres ubetalte regninger. Jeg bruker Oracle.

Avstemningen gjelder én bestemt sak. F.eks: kunde med ID-nr. 102 stemte først 'Ja', men endret senere svaret til 'Nei'. Jeg ønsker kun å få med det siste resultatet. Dette er jeg usikker på hvordan jeg skal få til. Jeg har lest at ROW_NUMBER med PARTITION BY kan være hensiksmessig, men jeg vet ikke helt hvordan jeg bruker dette.

Noen som kan hjelpe meg med hvordan SELECT-statementet skal se ut?

Jeg har en MacBook Pro som ble kjøpt i 2011. Den har startet å bli veldig treg, så jeg vurderer å restore maskinen til fabrikkinnstillingene.

Jeg har ikke tilgang på noen form for installasjons-CD, men man kan visstnok velge å laste ned operativsystemet gjennom Internett i gjenopprettingsmodus. Er det andre ting jeg trenger, som for eksempel licence-key eller lignende? Andre ting jeg burde huske på utenom å ta backup?

Spurte i en annen tråd også, men tror det var feil sted. Prøver her også

 

På Texas BA II Plus, hvordan kan man se om man får to internrenter?

Litt usikker på om det er mulig å få frem begge internrentene. Kalkulatoren vil isåfall alltid vise den laveste internrenten. Spør fagansvarlig. Ellers kan du eventuelt regne begge ut for hånd.

Det kan umulig stemme. Er det noe du bare har hørt, eller noe som står i læreboka? Internrenten er den renten som gir nåverdi av fremtidige kontantstrømmer lik 0. Om du setter avkasntningskravet (renten) lik internrenten, så får prosjektet en nåverdi lik null. Så hvordan et prosjektet kan ha flere internrenter skjønner jeg ikke.

 

Men det er uansett ikke her du bør spørre. Når det gjelder spørsmål om kalkulatoren kan du jo spørre i tråden for BI-studenter, de/vi bruker den kalkulatoren du har. Det finnes sikkert også rene økonomitråder på forumet for økonomispørsmål.

Lærerbøker viser som regel de enkleste eksemplene. Blant annet brukes nåverdimodellen med en avtakende lineær funksjon. Mer realistisk er at den ikke er lineær, og noen ganger også konkav. Er den konkav kan den krysse førsteaksen to steder. I slike tilfeller vil isåfall nåverdien være positiv i intervallet mellom disse nullpunktene, og dermed har man også to internrenter.

Men om det hadde vært skatt med, ville jo kontantstrømmen vært annerledes?

Ja. Skatt medfører en utbetaling og er derfor med i kontantstrømmen.

Hei,

 

på oppgave 7/8: Hvorfor legges ikke avskrivningene til i løsningsforslaget? Er det kun fordi en ikke skal ta med skatt og at en ikke får noen skattmessige fordeler?

 

Løsningsforslag/sensorveiledning: "*en.pdf"

En kontantstrøm viser bare inn- og utbetalinger. Avskrivninger regnes som en kostnad.

Eksempel for å forklare forskjellen mellom tre sentrale begreper:

1.1.2002 kjøper du en maskin (AM) på kreditt og mottar den samme dag. Du mottar en faktura som skal betales innen slutten av måneden. Her har det oppstått en utgift, men du har ikke betalt noe enda.

En maskin kan være utrolig dyr, og hvis du kostnadsfører hele beløpet med en gang vil du få et ganske stort underskudd i kjøpsåret. Derfor resultatfører man kostnadene periodevis gjennom hele brukstiden. Dette kaller vi avskrivninger. Disse avskrivningene regnes altså som en kostnad, og påløper mens du bruker maskinen. Men husk, du har fremdeles ikke betalt noe enda.

Betalingen skjer først når fakturaen innfris - ved slutten av januar. Det er først her penger går ut av bankkontoen for å betale maskinen. Dette regnes som en utbetaling.

En kontantstrøm viser kun inn- og utbetalinger. Inn- og utbetalinger er altså alt som får saldoen på bankkontoen til å endres. En avskrivning vil ikke føre til at du må foreta uttak fra bankkontoen, og derfor skal det heller ikke med i kontantstrømmen.

Kjøper du modell A1533 vil den ikke fungere i Norge. CMDA-telefoner har som oftest ikke inngang til SIM-kort, så da blir den relativt ubrukelig.

Glem det jeg skrev sist.

 

5S kjøpt fra USA støtter de samme 4G båndene som iP5.

Mens 5S fra Europa støtter mange flere nett.

Tusen takk for svar!

Delvis feil. I USA selges det tre forskjellige modeller av iPhone 5S. Det finnes én CDMA-modell og to GSM-modeller. CDMA vil ikke fungere i Norge i det hele tatt. Du må forsikre deg om at du kjøper en GSM-modell. Du burde satse på å kjøpe modellen som heter A1533, eller eventuelt A1453. 4G tilbys på frekvensbåndene 2600MHz og 1800MHz i Norge. Ingen av modellene i USA støtter 2600MHz, bare så det er sagt, men du får fremdeles 4G gjennom 1800MHz. 4G på 1800MHz vil derimot ikke oppleves like bra som på 2600MHz, slik jeg har forstått det.

A1530 og A1457 skal visstnok være de eneste telefonene som støtter alle frekvensene som blir brukt i Norge. I dag er det hovedsakelig bånd 7 på 2600MHz som blir brukt til 4G, men også 1800MHz. A1530 skal altså kunne ta like bra nytte av 4G som den norske/europeiske modellen A1457. Om det er andre ting som utgjør noen forskjell på modellene er jeg fremdeles usikker på, men jeg tror ikke det.

Jeg skal gå på skole i Canada til våren og ønsker å kjøpe iPhone 5S der nede. Jeg har dermed mulighet til å kjøpe telefonen ulåst uten ekstra gebyrer gjennom den kanadiske Apple Store, så det vil ikke bli noe problem. Den norske reklamasjonsretten er ikke noe jeg nødvendigvis bryr meg stort om. Spørsmålet er egentlig hvor bra den vil fungere i Norge når jeg kommer hjem til Norge noen få måneder senere.

Slik jeg har forstått det brukes frekvensbåndene 900MHz, 1800MHz, 2100MHz og 2600MHz i Norge per i dag. Opprinnelig var fordelingen slik at 900MHz ble brukt til 2G sammen med 1800MHz, 2100MHz ble brukt til 3G og 2600MHz til 4G. Senere ble vel også 4G bygd ut via 1800MHz for at blant annet iPhone 5-brukere skulle få tilbudet. Nå er det snart en auksjonsrunde for store deler av frekvensbåndet på 800MHz. Dette skal visstnok etter planen brukes til 4G slik at flere brukere får gleden av raskt mobilnett. Dette fordi lavere frekvens har bedre rekkevidde, men igjen lavere kapasitet.

I Canada tilbys Model A1533[*] som har støtte for alle frekvensbåndene brukt i Norge, utenom 2600MHz. Spørsmålene mine er som følger:

1. Lavere frekvens skal altså i teorien gi dårligere kapasitet. Oppleves 4G over 1800MHz dårligere for iPhone 5-brukere i dag sammenlignet med andre telefoner som bruker 4G over 2600MHz?
2. Vil 4G oppleves like bra på 800MHz som på 1800MHz og 2600MHz, som blir brukt i dag? Eller vil 4G oppleves veldig ustabilt og tregere i storbyer som Oslo?
3. Vil 4G over 800MHz være klart til bruk for markedet kort tid etter auksjonsrunden er over? Regner med at det er klart til bruk når jeg kommer tilbake sent på våren?
   
4. Er de ulike GSM-modellene av iPhone bygd opp eller kodet annerledes utenom de minimale softwareforskjellene med tanke på hvilke frekvensbånd de støtter? Vil en iPhone fra Canada (A1533) oppleves annerledes på det norske nettverket enn den som selges direkte i Norge? Har lest noe snakk om at noen har opplevd problemer med å motta SMS på en iPhone kjøpt i USA. Hva skyldes dette?
5. Når jeg først er i Canada vil jeg oppholde meg noe i USA. Der selges det to forskjellige GSM-modeller. Den ene er den samme som selges i Canada, nemlig A1533, mens den andre er A1453. Ser at litt av forskjellen er at de er beregnet for ulike operatører*, men vil det ha noen betydning for brukere i Norge? Begge støtter alle frekvensene i Norge utenom 2600MHz. Kommer mest sannsynlig til å kjøpe i Canada fordi jeg slipper det ekstra gebyret for å låse opp telefonen, men hvis det er noen forskjell vil jeg vurdere den andre modellen i USA.

[*] http://www.apple.com/iphone/LTE/

 

Det er et solid drevet selskap, men aksjen har økt en del i pris det siste året, så aksjen en nok ikke "billig" lenger.

Tenker litt mer konkret om fremtidsutsiktene. De fikk et lite rykk opp etter at tredjekvartalstallene ble presentert 23.10, men de fire siste dagene har prisen dalt. Er det noe som tyder på at kursen vil fortsette å falle?

Noen som har en formening om Marine Harvest for øyeblikket?

Hvor mye skattefradrag oppnår man ved aksjetap? Er det en fast sats på f.eks. 28 % som gjelder for alle, eller justeres den utfra ens personlige skattenivå?

Jeg leker for tiden litt med CFD på en utenlandsk plattform. Hvordan gjelder dette når jeg handler i utenlandske instrumenter på en utenlandsk plattform?

Hvordan fylles dette inn i selvangivelsen?

 

Økonomstudiet og økonomer generelt er det vel neppe noe stort problem med. De er viktige i mange sammenhenger. Men økonomer slik de opptrådde i Goldman-Sachs og andre store investeringsbanker i tiden før finanskrisen, kan man definitivt stille spørsmålstegn ved. Der tror jeg det var mye investeringer med høy risiko og alt handler om å tjene mest mulig penger. Rene spekulasjonsøkonomien.

Den eneste grunnen til at jeg blandet meg inn er fordi tråden sporet av og angrep økonomistudiet som en helhet framfor finansbransjen. Det er nok sant at finansbransjen tiltrekker de mest grådige personene innenfor økonomifeltet. Men det er viktig å ikke skjære alle over en kam. Du lærer enormt om psykologi og hvordan markedet fungerer som en helhet. Det er et utrolig spennende felt for de som faktisk er interesserte.

 

Dunning-kruger du? Det har seg slik at det er gjort forskning på hvor mye bedre mange økonomiske felter er enn gjetning, forskningen er ikke heldig for økonomene. Det har forøvrig ingenting meg Dunning-kruger å gjøre å påpeke at man ikke har seriøs forskning som underbygger påstandene sine.

 

AtW

Jeg leser mye negativt snakk om økonomer fra Ahpadt, og i tillegg vet han ikke hva økonomer lærer på studiet. Da kan man trygt snakke om Dunning Kruger. Håper virkelig du sitter på mer kunnskap om økonomstudiet enn hva du har lest smått på Internett og i enkelte forskningsartikler. Ellers er det ikke noe poeng i å fortsette denne diskusjonen.

Morsomt å høre hvordan man kan ha så lite skam over å tjene seg så rik ved å leke med andre sine penger. Lurer på hva man lærer i en økonomigrad siden dette er hva de gjør i jobben (lite vitenskap som nevnt tidligere).

Dunning-Kruger-effekten. Les deg litt opp i hva samfunnsvitenskap dreier seg om og hva som skiller dette fagfeltet fra andre vitenskaper. Spør et barn om hva en økonom gjør og du får til svar at de hopper rundt i pengebingen slik som onkel skrue. Spør ahpadt om hva en økonom gjør og du får akkurat det samme svaret.

.

Å spekulere i råvarer er ikke for nybegynnere.

Ser den. Mange faktorer som påvirker prisen. Hadde vært fint om andre delte sine meninger.

Så da vil det være lurt å kjøpe olje nå da?

Etter hva jeg har lest meg opp til vil oljeprisen stige høyt hvis det gåes til angrep.

Den vil nok få et raskt hopp i starten av uken. Spørsmålet er om angrepene vil spre seg mot Irak. Dette er avgjørene for om oppturen fortsetter eller ikke. Enkelte har spådd at den vil gå opp mot 120-125, mens andre tipper 150. Obama har heller ikke avklart når angrepet vil starte, så ingenting er 100 % sikkert. Men uttalelsene fra Obama i seg selv vil nok gi et hopp. Jeg setter pengene mine på olje for øyeblikket, så følger jeg spent med på utviklingen.

Er ganske ny når det kommer til investeringer, så jeg har ikke stor erfaring med hvordan markedet reagerer. Oppturen nå i starten vil kun baseres på frykt og spekulasjoner. Lurer derfor på om noen med litt mer erfaring med markedets reaksjon kan fortelle om hvor lenge de tror denne oppturen basert på ren spekulasjon vil fortsette?