Våt Lakrisbåt

Nå er vel "drittsekk" et begrep som kan tolkes i det vide og det brede tror jeg... Og det er jo svært subjektivt.

Med "drittsekk," så mener jeg noen som har en livsmåte, en adferd som preges av å ta, men ikke gi. Kreve, men ikke tillate. Eksempelvis: en kristen som mener muslimer skal være med på å sponse støtte til kristne privatskoler, mens kristne ikke skal være med på å sponse muslimske privatskoler. En medbeboer i et kollektiv som spiser yoghurten din, men aldri kjøper inn ny. En som lager søppel selv, men ikke bærer den ut. En som krever at du skal betale mer straffetoll for import av melk, men som er imot straffetoll for import av ull. Anti-samarbeidsmennesker, krigsmennesker, folk som føler at det er naturlig at de skal kunne få, og samtidig ta.

Samfunnet vårt lar de få ture fram. Vi har en struktur som gjør at særinteresser får overkjøre andre ved å drive lobbyvirksomhet ovenfor staten.

Ja. De tror at det finnes noe som kan kalles "rettferdig lønn", og de er vilige til å kjempe for det de tror er riktig... Det betyr ikke at det finnes.

Men det er ikke noe som tilsier at man ikke skal strebe etter rettferdighet og det man tror er rett og riktig.

De tildels motstridende hensynene i lønnskamp som jeg listet opp som alternativer for en sentralbestemmende makt, viser hvor villkårlig slike rettferdighetsargumenter er. Jeg mener det er tåpelig å tro på et slikt teoretisk rettferdighetsscenario. Om du så tror på en slags John Rawls eller whatever rettferdighetstilstand, så tillater ikke staten deg at dette oppnås, vi er uungåelig kjørt fast i maktkamp mot hverandre, enten det er via stat, eller det er i et mer eller mindre fritt marked. Det staten gjør, er at den tillater sleipe drittsekker med pseudomoral som manipulerende våpen, å få seg og sine prioritert på bekostning av alle andre.

Hva mener du selv? Er det urettferdig eller er det rettferdig at utenlandske blir prioritert forran norske medisinstudenter? ... Eller om disse begrepene er dårlige: Bytt det ut med "fornuftig".

Fornuftig for hvem? Det er definitivt ikke fornuftig for en trygded som deg, at vi forhindrer en stor del av arbeidstakere vi har sponset igjennom lånekassen å komme tilbake igjen. Det er definitivt ikke fornuftig for deg at legeforeningen får trumfet igjennom forslag som reduserer antall leger, slik at vi ikke kan presse lønna deres nedover, eller få de til å jobbe mer ulovlig overtid for samme antall kroner, slik resultatet blir.

Det er vel ikke noe prinsipp som sier at de som kommer inn på studiet i Norge skal få noe som helst ekstra goder etter studiet. Hva skal rettferdighetsprinsippet være da? De som klarte seg best igjennom den villkårlige poengberegningen og kom inn med 0.2 poeng skal være berettiget noe mer en de som var 0.2 poeng ifra? Flesteparten av massen befinner seg nemlig innenfor basis av poenggrensa, normalfordeling av karakterer gjelder en hel befolkning, og ikke et utsnitt som ikke er tilfeldig fordelt. Basic matte.

Det er vel heller ikke noe rettferdig som ligger i det at noen fødes flinkere, og noen fostres opp bedre enn andre. Gudmund Hærnes ønsket i sin tid av rettferdighetsgrunner å legge bånd på de flinkeste (det er slik sosialister opererer, ikke tilrettelegge, men skape et godt samfunn ved å lage hindringer for folk).

Du kan vel så godt si at det rettferdige hadde vært at det var opp til sykehus selv å bestemme hvem man ville ansette, at alle kunne kalle seg lege, at man kunne velge selv hvilke universiteter man ville studere ved, om man ikke ville gjøre alt som selvstudium og f.eks hospitering, og at ansvaret lå hos hver bedrift for å unngå søksmål.

Slik er det ikke av historiske grunner, og fordi folk av fryktårsaker ønsker at staten skal gi dem en ekstra trygghet. Så av egoistiske grunner, så forhindrer staten folk i å realisere sine ønsker. Av egoistiske grunner, så tvinger staten folk til å måtte ha generell studiekompetanse, og nekter folk som stryker i matte å studere musikk.

Derfor er det LATTERLIG å isolere ut en sak om prioritering i kø til turnus, og snakke om rettferdighet. Det er ingenting med systemet som har et dritt med rettferdighet å gjøre. Ingenting i hele samfunnet. Alt er bare særinteresser, og om å gjøre å kjøre hverandre så hardt i ræva som du overhodet kan, dersom du kan skaffe deg egne fordeler.

Den skjønte jeg faktisk ikke... Du har ingen argumenter for å ikke legge seg ned å bare dø? Utover at jeg ikke kan bestemme det? Fordi jeg ikke er herre over min egen kropp? :S

Er adferden min utenfor min kontroll? Er jeg ikke herre over min egen kropp? Hvem er så herre over den?

Kroppen lever et liv, slik molekylene og ionene i kroppen din er bestemt å interagere ut ifra fysiske lover. Du er ingenting annet enn et produkt av det som skjer på molekylnivå.

Men nå var ikke temaet for debatt hvorvidt diskusjon.no hadde sitt på det tørre, eller hva som er eksisterende lovverk.

Utgangspunktet mitt er at svært få besitter know-how til å begrense sine spor. Videre er all informasjon som ikke gir et superpositivt syn på deg som person, negativ informasjon som det gjelder i så stor grad som overhodet mulig å begrense.

Dette krasjer med behovene hver og en av oss har for personlig kontakt med andre, enten det er via pc eller IRL. Problemet med nettet, er at ting blir stående.

Ved å forandre på lovverket, og gå spesielt tungt inn etter eiere og samarbeidere av fora, så kan man smi tilbudet slik at det er mer fordelaktig for folk. Det ligger ikke noe annet bak dette forslaget enn mistillit til markedsmekanismer, og ønske om å korrigere via staten, slik som er ganske vanlig i Norge.

Eksempler? Og mener du dette "er galt" ?

Jeg føler irritasjon over at det lønner seg å være en drittsekk, det gjør jeg. Jeg mener ikke det er "galt."

Har du eksempler på dogmatiske moralbegreper, og eksempler på hvordan de brukes?

Ja. Massevis. Hvis jeg skal gå igjennom hvert og ett av punktene dine, så sporer tråden helt av.

Ordet "rettferdighet" er en gjenganger. F.eks er det ikke uvanlig at yrkesgrupper snakker om "rettferdig lønn." De har ingen definisjon, ingen matematisk kalkyle på nøyaktig hva lønna deres skal ligge på, hverken i absolutte tall, i forhold til konsumprisindeks, eller i forhold til hva andre yrkesgrupper gjør. Skal man ta utgangspunkt i gjennomsnittlige tall for subjektiv anstrengelse etter arbeidsdagen? Skal man se på hyppigheten av muskel og skjelettplager? Det er ikke grenser for hva som oppstår av dillemmaer, når lønn skal avgjøres i en byråkratisk prosess ut ifra vikarierende rettferdighetsargumenter. Alle skjønner det. Og ingen sier noe, fordi alle kjenner en eller annen som er i lønnskamp, selv om vi også sloss mot hverandre, fordi mer lønn til en gruppe, skaper inflasjon og reduserer kjøpekraften til oss andre.

Enda et eksempel. Norske medisinstudenter var ute i media og sutret fordi staten tvinger medisinstudenter til å måtte jobbe for staten for en gitt lønn på sykehus, før de får lov til å kalle seg leger og ta helseoppdrag i Norge. De mente det var "urettferdig" at ikke de ble prioritert foran utenlandske medisinstudenter.

Bare gjør et jævla google-søk på ordet urettferdig, så skal jeg klare å fortelle deg hva slags prinsipper som må ligge til grunn for et slikt syn, og hvorfor ordet brukes vikarierende i tilfellet som nevnes.

Du har heller ingen gode argumenter for å løpe rundt å være en drittsekk... Det du gjør kan lett slå tilbake på deg selv, vet du...

Jo, argumentet mitt var hevn og fordeler. Jeg forutsetter at man velger en så sterk strategi at det ikke lett slår tilbake på en selv. Men trekker du det langt nok, så har jeg ingen argumenter for å ikke legge seg ned å bare dø, utover at du ikke kan bestemme det, fordi du ikke er herre over egen kropp, din personlighet, din adferd, alt er gitt av lovmessigheter i naturen utenfor din kontroll. Determinisme.

Jeg vil utdype videre:

Det er vanlig at jeg treffer på folk som reagerer på negative hendelser med personlig fordømmelse. De ser åpenbare drittsekkhandlinger, og så skylder de på folks "dårlige moral" og er happy med det.

Jeg blir kvalm av sånne mennesker, sånne idioter som er fornøyd med å skyve ansvar over på folks personlige moral som en sovepute for å ta nødvendige grep for å forandre verden slik at det ikke lønner seg å være drittsekk.

Hver dag går jeg med en konflikt med meg selv. Jeg er bitter, jeg er negativ, og jeg er hatefull. Jeg tenker på alt det jeg gjør som kun skyldes at jeg er mer komfortabel med den snille strategien og ikke ønsker dårlig samvittighet i etterkant. Og så tenker jeg at jeg burde ha vært mer drittsekk, både av nyttemaksimeringshensyn, og av hevnårsaker. "Når vi først gir makt til jævlige individer, og folk er stokk konservative, ikke ønsker forandring av samfunnet, og attpåtil skal ha meg til å sluke at samfunnet er godt, da fortjener de dårlig behandling." Men jeg holder igjen. Redd for enda mer sosial eksklusjon. Redd for enda mer ødeleggelse av selvbildet.

"Samfunnet er ikke verdt en dritt" da regner jeg med at du ser bort fra at menneskeheten trolig hadde dødd ut hvis vi ikke organiserte oss i mindre og større samfunn?

 

Du poengterer at det ikke finnes noe rett og galt, noen mening osv, tror du virkelig at alle andre er dumme nok til ikke vite dette fra før? Virkelig? Det er vel stort sett bare religiøse mennesker som klamrer seg til sånt tull.

 

Mennesker organiserer seg i samfunn for å overleve, fordi det er en av de relativt få styrkene våres. Det å lage velfungerende samfunn er en del av naturen vår, vi har sympati og empati, men først og fremst for de som tilhører vårt samfunn. Hvis noe eller noen truer samfunnet vi tilhører får vi gjerne de motsatte følelsene.

 

Hvor lenge tror du at du hadde overlevd som eneste menneske på planeten?

 

Vi er avhengige av samfunnet rundt oss, og vi bruker det for å oppnå det vi vil ha. Det at man lar seg styre av sympati og empati for til slutt å tjene seg selv endrer ingenting. Det gjør meg godt at menneskene rundt meg har det godt, derfor prøver jeg stort sett å hjelpe dem med det.

Jeg er enig i alt du skriver. Absolutt alt. Jeg tar på meg skylda for negativ polemikk som virker villedende.

Nei, jeg tror ikke at jeg er spesielt alene om synspunktet på moral, rett og galt, men jeg tror at et enormt flertall av befolkningen bruker moralbegreper aktivt, og lar seg aktivt villede av slik krigsretorikk. Slik samfunnet er, med alle institusjonene sine, så brukes dogmatiske moralbegreper ofte for å gi noen grupper fordeler på bekostning av andres. Her snakker vi ikke nødvendigvis samarbeid, eller minste felles multiplum, da snakker jeg rett og slett utnyttelse og null-sum spill.

Alle punktene dine bunner stort sett i det samme, det finnes ingen ultimate(gudegitte) moralske lover, dermed finnes det ingen motivasjon til å behandle hverandre bra. Det er nesten så jeg er villig til å anklage deg for å være et religiøst troll som prøver å vise hvor umoralske ateister er. Hvis du faktisk ikke får noen emosjonell gevinst av å hjelpe andre mennesker til å ha det bra så håper jeg absolutt at PST biter seg merke i deg, da er du en potensiell fare for samfunnet jeg tilhører og jeg vil ha deg kontrollert.

Hadde jeg vært et religiøst troll, så burde det være enkelt å påpeke at det fins motivasjon til å behandle hverandre bra. Det er til og med belagt i matematiske modeller (iterated prisoner's dillemma). Men det forandrer ikke på at det er nok av muligheter i samfunnet til at det lønner seg å være drittsekk, det lønner seg å ikke behandle folk bra. Vi har laget oss systemer som har fjernet mye av det brutale fra vikingetiden og tidligere, men det er fortsatt veldig mange områder hvor det er veldig lønnsomt å være drittsekk. Da har ikke jeg noen gode argumenter for hvorfor du ikke skal være drittsekk, det er hva jeg sier. Videre vil jeg gå så langt som å si at jeg syns samfunnet fortjener slike drittsekker, fordi vi ikke gjør en dritt for å forhindre det, vi burde vite bedre.

Her et et skikkelig upopulært synspunkt:

- Det er helt greit av elever å streike mot lekser.

Jeg vet det er upopulært, fordi jeg dristet meg til å ytre støtte på jobben under streikedagen. Det var et påfallende misforhold mellom temperament og argumentasjonskvalitet.

Jeg forholdt meg bare rolig og saklig, men jeg merker mye hat som bygger seg opp over at mer sosialt aksepterte individer med sosialt aksepterte holdninger kan slippe unna scrutiny ved å bare skru opp hissigheten, og ikke kan begrunne synspunktene sine helt ned til et grunnleggende filosofisk grunnivå og preferanse-nivå.

Hersketeknikk, ja, det var nok slik ment.

Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror du først og fremst var ute etter å høste bonus ved å vise hvor glup du er og hva du kan. :-)

Skrivegleden er stor på nettet. Folk etterlater seg digitale spor, uavhengig av utdannelse, kunnskapsnivå, arbeidsplass og formidlingsevne. Og enda viktigere, uavhengig av evne til å verne om seg selv, til å se sporbarhet, til å tenke seg til hva som kommer til å dukke opp i framtida og lage vanskeligheter for deg.

Enkelte forum gir deg muligheten til å redigere og fjerne innlegg. Enkelte sosiale profiler som google + gir deg muligheten til å ta hele sulamitten, trykke på en rød knapp, boooom!!! gone is the konto, og så er det over til å slette spor fra søkemotor-cacher.

Dette er unntaket.

Vanlig kotyme på fora er at man legger igjen en drøss med spor, som kan kompromittere deg ovenfor familie, venner og arbeidsgiver. Noen legger til og med ut ansiktet sitt. Det fins alle grader av mistenksomhet og forhåndsregler. Noen ser på hva et forum har av benyttelseskontrakt og spilleregler, og tenker, jaja, pyttsann, det skal jeg kunne overholde. Men så ender de allikevel opp med å bli bannlyst, og så står de der i en offentlig gapestokk. Uten mulighet til å redigere hverken profil, innlegg, meldinger osv.

Denne gapestokken vil jeg anta tar overproporsjonalt med psykisk syke, med mindre intelligente, og folk som i andre sammenhenger beskyttes mot seg selv. Isteden for internettfora holde på som i american idol, og gjør åpenlyst narr av folk med vanskeligheter.

Det er godt mulig det er direkte lovbrudd, når man inngår en kontrakt, som moderator åpenbart gir faen i. Men de færreste har ork eller likviditet til å trekke større konserner inn for retten. Offentlige prosesser innebærer også en stigmatisering.

Jeg ønsker derfor et nytt lovverk som beskriver i detalj hvilke regler et onlineforum må holde seg innenfor. Jeg ønsker videre et hackerpoliti som kan snoke opp hvor moderatorene og eierene befinner seg hen, dersom de skulle etablere fora utenfor Norge. Så vil jeg innføre strenge straffer for brudd på sine egne forumlovverk, og den kontrakten de har ovenfor brukerene sine.

I 2009 var det en professor som mente det var bedre for samfunnet med pisking enn med fengsling. Han hadde gode argumenter. Ka dokk tru, skal vi begynne å piske moderatorer?

Dersom jeg var satt inn i fegnsel for politisk motivert terrorisme med den hensikt å gjenta terrorhandlinger ved første mulige anledning gjentatte ganger resten av mitt liv samtidig som jeg oppfordrer alle mennesker til å utføre lignende handlinger fram til den dagen staten kapitulerer og min hemmelige organisasjon, som jeg ønsker å kommuniserer med på hemmelig måte, overtar styringen av landet og iverksetter organisert massedrap av politiske grupper, så ville jeg ikke spurt hvorfor jeg blir nakenvisitert daglig.

Hvordan skal nakenvisiteringen a) forhindre alt det du skrev, b) være mer indisert på Breivik, enn på en torpedo-hobbyvoldsmann som smugler dop inn i fengselet og fortsetter virksomheten bak murene?

Jeg synes jeg bør gjøre deg oppmerksom på at en del av dine synspunkter, når de kommer fra en person oppvokst i det norske samfunnet, kan være et utslag av en mental lidelse. Det du skriver om din familie og oppvekstkår, bygger opp under dette. De problemene du opplever i møtet med samfunnet og andre mennesker, kan ligge hos deg, ikke i samfunnet. Hvis det er riktig som jeg mistenker, så finnes det god hjelp i dag for din lidelse, en god og oppdatert psykolog vil kunne hjelpe deg. Men det krever en høy grad av selvinnsikt å i det hele tatt oppsøke slik hjelp.

Hersketeknikk.

Motbevis premissene i argumentasjonen, eller fuck off.

Dersom du lissom skal leke reddende engel, kan du ta alle slike forslag og nedsettende insinuasjoner på PM.

Utrolig at ikke helsepersonell evner å nedprioritere sine egne behov for å briljere med kunnskap og smart-ass synspunkter, i forhold til behovene og fordelene til den de ønsker å hjelpe.

Jeg synes samfunnet har avskrevet ansvaret i alt for stor grad. Breivik er en syk person, som kan skyldes en dårlig primær og sekundær sosialisering. Han viste faretegn allerede som liten gutt, ingen tiltak ble gjort fra samfunnets side. Samfunnet er skyld i en omfattende omsorgssvikt av Breivik. Den ene professoren i rettsaken sa at Breivik også er et offer i denne saken, for handlingene han har gjort har også ødelagt hans eget liv. Istedet på så stort fokus på å etterstraffe Breivik, hvorfor er ikke fokuset heller lagt på å hindre at noe lignende skjer i fremtiden. På grunnivå.

Dette er et unødvendig sidesprang.

Empatien din er uvesentlig, eller burde være uvesentlig.

Du kan trekke det langt nok, og si at all vår aktivitet skyldes nerveceller og hjernearkitektur som er skapt av enten spor fra fødsel, eller spor fra hvordan omverdenen har behandlet oss ut ifra hva vi fikk ved fødsel.

Vi er ikke annet enn spøkelsesskip, annet enn vrak som handler slik vi er bestemt å handle.

Grunnen til at vi snakker om skyld, grunnen til at folk som kan null og niks om både nevrobiologi og filosofi er så opptatt av skyld, er fordi vi har et behov for å se mening, for å finne mening i hevn og avstraffelse.

Når du viser empati med Breivik, tråkker du på andres behov for hevn.

Verden er kynisk, kald, den er kun som et eple som faller til bakken. Alt er forutbestemt. Det fins ikke ondt, det fins ikke godt, alt bare eksisterer, alt bare er, og kunne potensielt ha blitt beskrevet ut ifra statistisk-fysiske likninger. Men folk ønsker å leve i håpet om at det er noe mer, at ting betyr noe.

Det eneste som betyr noe, er derfor hva du har fordel av. Har du en fordel av å ha et samfunn hvor maktpersoner har mye å si, eller et samfunn hvor ting i større grad kan forutsies ut ifra regler?

Behandlingen av Breivik er et symptom på det første. Vi har ikke et regelsamfunn med forutsigbarhet og trygghet. Vi har ufrihet, maktihierarki, primitive føydale trekk.

Og da er vi inne på om musikk og film er en menneskerett man har lov å ta selv om man ikke har råd til det. Jeg har ikke råd til å kjøpe ny bil, men bruker ikke det som argument for å stjele en isteden.

Det er en gedigen misforståelse.

Hvorfor skal du ha så sterke meninger om hva som er menneskerett og ikke, når du ikke engang kan bevise at det eksisterer noe som er rett og noe som er galt, utover hva slags preferanser som fins i et gitt tidsrom i en gitt kultur?

Du kan da gi faen i hva folk mener er "rett."

Nedlastet musikk har liten risiko og høy payoff. Det er et ganske legitimt spørsmål å stille hvorfor noen ikke da ønsker å laste ned.

Jeg tror det har med selvbilde å gjøre. Noen har en adferdskode som innebærer at det er viktig for dem å se på seg selv som en godt menneske. Dersom de gjør noe som støter mot hva de har laget seg som generelle føringer for hva som er riktig og hva som er galt måte å oppføre seg på, så frykter de både tap av sosial kontakt, tap av nærhet og tap av selvbilde. De må aktivt sette igang og rasjonalisere at de bryter mot noe som går imot deres gyldne regel. Noen har lettere for å gi faen i sånt. Noen syns det er greit med millitærtjeneste, med sykehjemstjeneste, men å nekte folk å drikke osv, men da har de alltid en eller annen unnskyldning som veier tyngre. Den eneste unnskyldningen man har for å laste ned, er at man selv har fordel av det, og tusenvis av "det er ikke så farlig" eller, "det fins andre ting som er verre" eller "musikk er så dyrt" - alle rasjonaliseringer som du helt korrekt påpeker er dumme, ulogiske dersom et generelt prinsipp ligger til grunn osv.

Det ligger ikke noe annet prinsipp til grunn, enn at mennesker er noen jævla egoister, men noen vurderer samvittighet og sosial kontakt viktigere enn materialisme.

Det er ikke noe mer enn det.

Han er den eneste av sitt slag, og må behandles deretter.

Han har blitt behandlet som den eneste av sitt slag - av retten og av media.

Etterspillet bør ikke være opp til deg, til fengselsdirektøren, til statssekretæren som har snakket med fengselsdirektøren, og til fangevokterene.

Behandling i fengsel bør være gitt ut ifra et sett med like regler for generelle trekk, ikke bestemmes on-the-fly ut ifra hvem maktpersoner ikke liker, eller ikke bryr seg stort om/kan lukke øynene for.

Det er tydelig at du står for en politistat. Jeg kan ikke fordra slike holdninger.

Som menneskerettsaktivist og etikk-interessert så ser jeg sansynligvis på alle lovsystemer med mer åpne øyne enn deg.

Helt sikkert, jeg er kineser og har for dårlig råd til øyeoperasjon.

Spørsmålet er todelt: (....)

Nei. Du bommer helt. Spørsmålet er kun om det fins et system som garanterer likebehandling for loven.

Det innebærer klare retningslinjer for trusselvurdering.

Det innebærer likebehandling i forhold til tiltak mot trusler.

Jeg trenger ikke forklare noe som helst om hvorfor nakenstripping virker ydmykende, eller om det er tenkt å være ydmykende, alt jeg trenger å påpeke er at det foreligger en forskjellsbehandling.

Når det er sagt, så har jeg selv jobbet med farlighetsvurderinger av personer, og tvangsinnleggelser. Jeg ser ikke på Breivik som spesielt farlig ovenfor noen nå lenger. Han har nådd sitt narsissistiske mål. Han har aldri vist noen tegn til manglende aggresjonskontroll. Han har ingen utsikter til å kunne rømme. Han har ingenting mtp sitt ettermæle å hente på å være voldelig mot fengselspersonalet.

Dette er åpenbart, også for det psykiatriske fengselspersonalet. Det er ingen motsetninger mellom hva jeg sier her, og hva Rosenquist skrev.

En forskjellsbehandling er ufordelaktig for alle som tror de kan komme på kant med maktpersoner, da man selv kan bli rammet.

Om Breivik fortjener det eller ei, det har du helt rett i, der lukker jeg øynene. Det skumle er at vi har et system som gir fengselsbetjenter og personer med politisk makt muligheter til å custom smi ekstrastraff. Det liker jeg ikke. Det er ikke fordelaktig for meg, eller for noen andre som ikke vurderer sitt eget hevnbehov ovenfor Breivik som prekært.

Hvor godt skal fanger ha det egentlig når de er på maks sikkerhet for massedrap?

Akkurat så godt som nøyaktige og etterprøvbare regler sier at de skal ha det, og ikke så godt som sympatistøtten til fengselspersonalet og politikere tilsier i hvert enkelt tilfelle.

Vanskelig for noen å skjønne verdien av å ha fastsatte spilleregler som beskytter hver og en mot staten og lynsjemobben.

Jeg må si at mange her har langt mer kontroversielle meninger enn meg selv. Noen av meningene her inne bør de nok holde for seg selv, eller så vil trolig vennene deres forlate dem,

Hvilke venner?

Ja, helt unødvendig.

 

Det var en fin kule. Inkscape?

Dette med gummipenn er latterlig, det er tiltak fengselet innfører som ekstrastraff, selvfølgelig gir de ham ikke en ræva gummipenn fordi det var det eneste tilgjengelige. De kunne bare gitt ham en stor nok vanlig kulepenn, det skal godt gjøres å stikke seg ihjel med en slik.

Hvorfor kan han ikke få tilgang til en vanlig datamaskin?

Personlig lurer jeg bare på når foreldrene til Balty skal oppdage alt drittet han bruke skole-pcen på og ta den fra ham.

Det håper jeg ikke skjer. Hvis du lider av en paranoid personlighetsforstyrrelse, så tror jeg ikke du blir noe bedre i hodet av å bli bannlyst, bli straffet, bli isolert.

Kom gjerne med et godt argument på hvorfor kun disse bør få stemme, evt. hvordan disse andre skal velges ut. Jeg har selv ingen høyere utdannse av den enkle grunn at jeg ikke orker/klarer å komme igjennom 5 år med teoribøker, men har masse kunnskap ellers og er faktisk litt smartere enn gjennomsnittet til tross for bare to korte utdanninger. Det finnes faktisk mange brødskaller som leser seg til mastergrad også. Utdannelse er kun et mål på evnen til læring gjennom bøker.

Det spiller ingen rolle om folk er brødskaller.

Historien viser at folk er noen jævla egoister. Det gjelder både intelligente og masterstudenter.

Om ikke brødskallene får stemme, så har det gått fra å ha 10 i minus 24de av påvirkningskraft, til null. Nada.

Det er en tilsnikelse.

Men om du er en av de som har fordel av det, da har ikke jeg noen mulighet til å argumentere imot

2. Universitetene skal få større makt som uavhengige vitenskapelige instutisjoner. Alternativ industrien skal feks ikke lenger kunne tilby behandling det er bred enighet i det medisinske fagfeltet om at ikke hjelper, da skal det stenges.

Legg ned universitetene. Henrett alle på historisk fakultet, med referanse til Nedkvitne-saken.

De mest upopulære synspkt dere har lest:

- jeg syns alle norske fengsler skulle være som tre-stjernes hoteller, hvor fangene fikk undervisning, xbox, horer, og så mye fritid de bare ville. De skulle fått lov til å søke på jobb, og gå ut av fengsel og inn i fast jobb, forutsatt at de var fra et araberland, romania, eller et negerland.

- jeg syns at Kongen skulle tvinges til å være muslimsk, og ha Mullah som tittel. F.eks kong mullah Harald.

- jeg syns at vi burde innføre veldig mye mer penger til de som var arbeidsledige.

- jeg syns at vi skulle hatt mye lavere terskel for uføretrygd, f.eks at man ikke måtte vente så lenge på uføretrygd dersom man følte seg litt utafor, eller var misfornøyd med jobben.

- jeg syns at rasisme er helt ok, dersom du ikke er født og oppvokst i Norge.

Denne tråden "vinner" jeg glatt. Jeg har provosert folk så enormt over lange tider på nettet, at om jeg bare legger litt sjel i det, så får jeg hjernemassen deres til å koke over, og renne ut av øra.

Jeg har alltid vært utafor, vært annerledes, vokst opp i et hippie-hjem med liberal moral og en forståelse for personer som individer, at staten er til for individet, ikke omvendt.

Jeg har vært dømmende ovenfor negative egenskaper som misunnelse, fremmedfrykt, intoleranse, gjennomregulering av samfunnet, legge hindringer for skapende og kreative mennesker, indoktrinering, slaveri, osv.

Det var vel bare det å balansere et behov for sikkerhetsnett for de svakeste, balansere ulempene ved manglende økonomisk frihet, mot ulempene ved undertrykkelse av for mye stat som var et intellektuelt problem for meg.

Nå har jeg ingen problemer lenger, for med determinisme, nihilisme og fatalisme har jeg en kombinasjon som er intellektuelt sett ganske logisk og sammenhengende. Men jeg har fremdeles et problem med hva slags sympatier jeg velger å gi tilkjenne i det daglige, og jeg bruker gjerne internett som en eksospotte for alt av misunnelse, mindreverdighet, hat og negativitet.

Jeg kunne sikkert ha spart litt tid ved å linke til kvinneguiden, men nå er jeg jo bannlyst igjen ser jeg (#114ende gangen? - skal ikke så mye til, møkkaside, drittkjerringer)

Så her er mine upopulære synspunkter:

1. Verden lar seg beskrive som sammensatt av forskjellige spill. I min verden dominerer spillet krig. Samfunnet vårt er ikke et fellesskap, det er en krig hvor det i alle tider har vært slik at det har lønt seg å rævkjøre andre mest mulig, for å få det bedre selv.

2. Det er filosofisk umulig for meg å finne "mening," "rettferdighet," eller svar på at det er noe man "bør." Heller ikke Tom Waits for Alice klarer dette. Selv om man skulle finne svar på at det er noe som er moralsk riktig, fins det ingen argumenter for at man "skal" eller "bør" bry seg om det, det er sannsynligvis bare sosiale argumenter som teller. (Her bruker folk å klikke, + å bannlyse meg.

3. Det er helt greit å være lite forståelsesfull, å være uempatisk, å være et rasshøl. Det er helt greit å gjøre narr av folk som har angst, slenge syrlige kommentarer, være nedlatende. Er du kvinne, er det helt OK å skyte ned menn så frekt du bare kan. Er du professor, er det ok å latterliggjøre dårlige studenter foran en 30-50 andre i en forsamling. Er du lærer, er det helt greit å være morsom på svake elevers bekostning. Grunn: samfunnet ER sånn. I og med at det fins så mange mennesker som oppfører seg sånn, så er det rimelig å anta at det er en evolusjonsmessig fordel å oppføre seg som en dritt. Consequently, så vil jeg, ved å hevde at man ikke "bør" oppføre seg sånn, nekte folk å handle på en måte som er fordelaktig. Hvem er jeg til å kreve at noen ikke skal gjøre det som er best for seg?

4. Det er helt greit å være mot andre slik du ikke vil andre skal være mot deg. Det er ikke gitt at andre er snille mot deg, selv om du er snille mot dem.

5. Det er helt greit å være utro med gifte damer. Hvorfor skal jeg akseptere at folk fratar meg muligheten til en følelsesmessig connection, bare fordi en eller annen sokk hadde flaks og kom først til mølla? Fuck you.

6. Det er helt greit å snylte på staten. Staten er ikke noe annet enn en varierende mengde institusjoner og maktpersoner som har fått sin makt via utformingen av valgsystemer og institusjonene som eksisterte her i går. Det er lover og regler som på en måte henger sammen med hva slags interessegrupper som fins i samfunnet, men korrelasjonen mellom snapshot-folkevilje og lovverk er jo veldig diffus, og uansett er det ikke noen grunn til å ha en loyalitet her.

7. Det er et fett for meg om det er Putin eller Stoltenberg som er statsoverhode. Jeg driter i "Norge," jeg driter i all irrasjonell fellesskapsfølelse ovenfor nasjoner, kultur, osv, all I care about er at jeg har det godt selv, og at det lille jeg har av familie har det godt.

8. Det er ok å tvinge damer til å ikke få lov til å kjøre bil, til å gå med burka, til å ikke få lov til å gå på skole. Dette for å minke kvinners status. Minker du kvinners status, vil flere menn være aktuelle som make. Det er bare et spørsmål om hvem du sympatiserer med. Tapermenn, eller smarte og flinke damer som hindres i selvrealisering.

9. Det er helt OK å bryte løfter, dersom du kan leve med stempelet det gir deg.

10. Det er din plikt til å ikke redde folk i nød. Alt av redningsaksjoner innebærer at du setter deg i fare. Setter du deg i fare, så setter du behovene til en eller annen drittsekk du ikke kjenner høyere, enn behovet til din egen familie som vil lide dersom du dør.

Samfunnet er ikke verdt en dritt. Det fins ikke noe "samfunn". Lat som du har gode holdninger i det daglige, slik at du kan få oppleve at folk er hyggelige mot deg, men ikke lur deg selv til å tro at det fins noe rett og galt, at det fins noe godt, at det fins mening, eller noe annet av den bullshit fiksjonalismen folk svelger rått.

(Nå får jeg sikkert PST på nakken - men det har jeg nok fra før av. Lurer på om de kontakter arbeidsgiver.)

Behandlingen av Breivik er en høyprofilert bekreftelse på at heller ikke Norge er et rettsamfunn. Du kan ikke vite på forhånd hvordan samfunnsinstitusjonene velger å straffe deg. Du kan ikke engang vite for hva du kommer til å bli straffet, men det er en annen sak.

Jeg synes dette er bekymringsfullt.

Det bekymrer meg hvilken rolle nisser i media har, og hvordan kollektivistisk harme kan tilsidesette trygghet for individer.

Når man ikke kan vite med sikkerhet, hva storsamfunnet velger å bruke makt mot deg for, og hvordan de velger å straffe deg, så lever du hele tiden livet ditt med et blikk over skulderen. Spesielt dersom du er kontroversiell. Et samfunn som ikke tillater mye kontroverser, er et totalitært kina-samfunnet.

For all del; det er ikke ille å torturere, drepe, eller lemleste Breivik. Det kunne man gjort med Breivik, og det kunne man gjort med psykotiske mordere.

Det som er ille, er at vi har et samfunn som legger til rette for det, etter maktpersoner i posisjon sitt forgodtbefinnende.

I og med at det fins to kjønn, så fins det en spaltelinje, og da vil det være naturlig med interessemotsetninger på hver side av linjen. Du får linjer overalt hvor det er forskjell, etnisk, kjønn, språk, osv.

Det er nok kvinner som mener det aldri kan bli for mange fordeler til damer. Det er nok kvinner som ikke har som mål at samfunnet behandler individer som selvstendige enheter som skal få alle muligheter åpne, men som jobber aktivt for at systemene i samfunnet skal gi kvinner fordeler på bekostning av menn.

Dette er et faktum vi ikke får forandret. Dersom du er snill mot damer, ender du bare opp med å bli spyttet i trynet. Ergo: tråkk damer ned i søla, og det med god samvittighet.

Hvordan to mennesker handler for å få seg sex får være en sak dem imellom, så lenge det er frivillig.

 

Beklager å være ufyselig, men noen spørsmål må stilles:

- far og voksen datter, er det greit?

- mor og sønn?

- bror og søster?

- prest og korgutt?

- meg og din mor?

- din far og voksen søster?

- osv. ...

 

Hvis du er helt uberørt av slike forhold, så er det nesten utrolig. Hvis ikke så føler du faktisk at det angår deg. Hvorfor det, i så fall?

Jeg er helt uberørt av slike forhold. Har aldri vært med på incest. Føler heller ikke at det angår meg. Hvorfor ikke bare gi faen? Det er ikke godt å si om det er barnevernet, som summa summarum lager mest faenskap, eller om det er incestforhold som kunne vært stoppet av barnevernet.

Det er sikkert en måte man kan lage sexbusiness på, ved å skulle simulere incest.

Men nok om hva jeg driter i.

Staten pusher ut enorme mengder i støtte, bare jeg sier jeg har depresjon. Staten betaler for medisiner, staten betaler for innleggelser ved psykiatrisk avdeling, staten betaler for tiltak som kan få meg i bedre form, eller behandle meg når formen er ræva, og jeg har fått muskel og skjelettlidelser.

Men sex og mangel på ensomhet er noe av det viktigste for psykisk helse! Så hvorfor betaler ikke staten for horer til:

- folk som er for stygge/for lite alfa/for sjenerte/for feite/for pinglete til å få seg noe?

- folk som er handicappede, som ingen ellers ville hatt seg med.

- folk som ligger lenket til senga med kreft på sykehus.

Jeg betaler skatt så det ljomer. Og for å få lov til å bli flådd av skatt, så må jeg jobbe et ulovlig antall timer, og så bruke resten av fritida på å lese, slik at jeg ikke får sparken. Alt dette så staten skal få tyne meg, fordi det er urettferdig at noen har mye og noen har lite. Vi bedriver utjamning, som de røde snakker om.

Hvor faen er dette utjamningen når det gjelder sexkapital? Hvor faen er de statlige tiltakene som skal fordele mer sex til de som ikke får seg noe? Det er da verre å være en seksuell taper, enn å ikke ha råd til flæshy BMW. Både nytelses og statusmessig.

Hold deg utenfor denne tråden.. vær så snill..

W.h.y?