Våt Lakrisbåt

Føler på meg at det her blir en lang post, så all ære til den som eventuelt velger å lese dette.

 

Jeg har i lengre tid følt at helsa har gått nedover, det har vel snart gått ett år. Som bakgrunn har jeg en medfødt hjertefeil, enkelt forklart har jeg 3/4 av hjertet, og det er bare halve som fungerer som hos vanlige mennesker. Jeg har gått igjennom 5 store operasjoner fra få dager etter fødsel frem til jeg var tretten. Nå er jeg 25, og har stort sett levd et problemfritt liv fra jeg var tretten fram til for ett års tid siden.

 

Så kommer det jeg har visst skulle komme, men håpt i det lengste at det ikke ville skje. I vår følte jeg meg generelt slapp, dårlig, trett og tiltaksløs. Isolerte meg, ble deprimert og kuttet kontakt med de fleste venner. Fastlegen og jeg trodde det var depresjon, noe det på en måte jo var, men det hadde grobunn i at jeg følte meg mer sliten. Nå, etter et halvt års ventetid har jeg vært til utredning (ble skrevet ut i dag), med hjertekatetrisering og det hele, hvor det ble funnet at jeg har perioder med bradykardi og enda verre, atrieflimmer. Jeg har også fått en blodpropp i hjertet som det ikke lar seg gjøre noe med da den ligger vanskelig til.

 

Spørsmålet blir, hva nå? Fredag før jul skal jeg inn til elektrokonvertering, hvor hjertet får en slags reboot, et elektrisk støt som stopper hjertet og dermed forhåpentligvis fjerner atrieflimmeret og får hjertet til å gå tilbake til normal sinusrytme. I tillegg skal jeg gå på sterke medisiner for å holde hjerterytmen i sjakk.

 

Ett sted i fremtiden vil jeg komme til en skillevei. Jeg kan velge mellom en ny hjerteoperasjon, som vil kunne gi meg store helsegevinster. Eller jeg kan dø. Alternativt kan jeg fortsette som nå, forhåpentligvis med normal hjerterytme etter rebooten, og dermed leve et liv med redusert energi. Dette er for meg et umulig valg.

 

Hadde det bare vært meg, hadde jeg valgt operasjon. Men jeg har en kone, og den øvrige familien å tenke på. Tanken på at jeg skulle stryke med kanskje allerede til neste år er ubegripelig.

 

Jeg skjønner ikke helt hva jeg vil med å skrive dette her, men, det er vel en slags for for tankesortering. Kanskje noen har noen innspill, kanskje ikke.

 

Det er i hvert fall rart når livet plutselig slår en i trynet, og får alt som heter eksamensresultater, hvilken mat man skal ha på julaften og andre trivialiteter til å miste all sin mening.

 

Til alle friske der ute: Lev livet. Du vet aldri når det blir snudd på hodet.

Flytt til Tyskland eller Østerrike. Gjør det tidlig.

De krever ikke samtykke for å høste organer. Det betyr at de har mange flere organer tilgjengelige, og dermed øker sannsynligheten for å finne et hjerte som ikke støtes vekk av kroppen din.

Post dine favoritt-pøbelstreker i juletida her. Hvordan fucke litt med julestemninga v.hj.a litt uskyldig moro.

Mine forslag:

1. kaste vannballonger på frelsesarmeen.

2. fugemasse i parkeringsautomater

3. spise sjokolade på narvesen og så bare spasere ut av butikken

4. sex med nisselue i trappa på et kjøpesenter.

Beklager, men jeg er ikke kardiolog, og må akkurat som deg bruke uptodate, google eller andre nett-tjenester for å finne et nettsted å lese om dette. Lærte min fysiologi fra Berne & Levys alt for tykke fysiologibok... Har du den?

Du skrev innlegget ditt for et minutt siden. Bevis at du har leste Berne og Levy, og fortell oss alle hvordan du avleder membranpotensialet, da vel. 20min burde være nok til å skrive noen likninger.

Abort burde bli ulovelig. Untak av: Hvis livet ditt er i fare eller hvis du blir voldtatt (er imot da også men...) De fleste tar abort av årsaken: "det passer ikke akkurat nå" eller "jeg er for ung" det bør absolutt ikke være gyldige grunner for abort. Hvis du ikke klarer å ta vare på barnet er det bedre å adoptere det til de som virkelig ønsker et barn og ikke kan få det. Dessuten er ekteskapet undervudert i dagens samfunn og mange innser ikke de positive verdiene det er å faktisk være jomfru til du er gift. Mange som har tatt abort tenker på barnet de kunne ha fått gjennom hele livet.

Det funker jo så bra i Irland, siden leger først må godkjenne at livet er i fare, og det er en svart/hvitt beskrivelse som ikke passer med den statistiske virkeligheten, så var det nylig en sak om en dame som døde fordi hun ikke fikk abortere.

Jeg er enig med at det er en upopulær mening. Passer utmerket inn i tråden.

Da får jeg komme med en upopulær mening til.

Så lenge ikke du betaler prevensjonsmiddelet til kvinnen, så er det helt greit å abortere som prevensjon. (Det er egentlig greit uansett).

Videre: Det er greit å føde barn, for så å drepe dem for moro skyld.

Absolutt alt er greit. Alt i hele verden er greit, det fins ingenting som ikke er greit, dersom du har lyst.

Det spiller ingen rolle om Gud kødder med oss, du kan fortsatt ikke diskutere med kristne. Hvis du klarer å overse det ondes problem, da er du fortapt.

Vel, skal individet ha bestemmelsesrett over majoriteten? Uansett hvilke systemer, institusjoner, lover, regler og normer man lever under så vil det alltid være minst en som ikke er enig.

Det fins systemer som gir hver enkelt større muligheter til å leve livet sitt uavhengig av hva andre måtte mene om deres liv, mer frihet for alle som egne øyer i universet.

Jeg grøsser av tanken på at jeg måtte satse på stortingsvalg for å bestemme hva slags skjemstørrelse laptoper skulle fått.

Men jeg må fremdeles satse på stortingsvalget for å få meg fastlege (har ikke fått plass på liste), for å få mulighet til å gå til legen (utvidede åpningstider), for å få lov til å kjøpe medisiner hvor jeg vil og av hvem jeg vil, ikke noe monopolfaenskap osv.

De jeg har vært borti som har sagt de har vært anarkister har hatt 4 felles egenskaper:

-De har vært bortskjemte

-De har vært snyltere

-De har vært feige

-De har vært ureflekterte

Check

Check

Check

Check

...so?

Jeg er mot demokrati, det vil si i den formen det har idag.

Jeg er mot demokrati. Demokrati betyr at folk styrer - OVER MEG.

Jeg vil ha anarki.

Vi kan ikke begynne å sette prislapper på hoder til folk. "Åja, du drepte en narkoman, da slipper du unna med 4 år" liksom.

 

Vi haddet synket dypt om rettsamfunnet vårt hadde fungert på den måten..

Det kan vi vel, så lenge vi har noe objektiverbart. For Hilda Feste, så fins det god statistikk på levealder. For en narkoman, kan man bruke alder, og overdosestatistikk. Det går an å individualisere basert på etterprøvbare logaritmer, og ikke trynefaktorbasert straff.

Dessuten er straffesystemet empirisk sett allerede trynefaktor og preferansebasert, da det er vist at dommeres politiske preferanser er med og avgjør i saker med privatperson mot stat.

Dessuten kunne vil latt dette vært et forhandlingsargument mellom private straffeinstitusjoner, dersom Norge var et mer liberalt anarki. Da kunne f.eks politiforsikringen til Hilda forhandlet med politiforsikringen til gjerningsmannen, og blitt enige, eller kjempet.

Er det like ille å ta livet av en uteliggende narkoman som en vanlig person? Et menneske er et menneske, det spiller ingen rolle hvor lenge mennesket har å leve igjen, ingen har rett til å ta livet til den personen uannsett.

Med tanke på rett til å ta liv, så er jeg enig, jeg sier ikke at man skal ha noen spesiell rett til å ta liv, men jeg er uenig i at en narkoman på generelt grunnlag er like mye verdt som en ikke-narkoman. Broren min er for meg mer verdt enn deg. Du er mer verdt for meg enn en plagsom og manipulerende fyr som potensielt raner andre og bryter seg inn så han får penger til en quick fix. Narkomane er generelt ikke ålreite karer. Vi behandler dem dårlig, men de er heller ingen engler, og mindre verdt. Jeg har et rasjonelt forhold til ordet verdi. Jeg liker ikke bullshit-politiske uttrykk. Det er ingenting som tyder på at folk i praksis er like mye verdt. At du ønsker en juridisk likestilling for loven, det er noe annet. Men jeg er fortsatt ikke nødvendigvis enig.

Troll fail.

Unnskyld meg, men er det like ille å ta livet av en som har 90 år foran seg, vs en som har 5 måneder eller 5 år igjen av livet sitt? Mener du det?

Det med at de pårørende skulle eie gutten, er et logisk synspkt basert på at gutten ikke har syndet mot samfunnet, men mot kvinnen og de pårørende.

Jeg misliker at jeg tvinges til å betale skatt for å finansiere oppholdet hans bak murene.

Samfunnet skal ikke bruke mer penger enn vi hadde måttet bruke på gamlehjemmet dama ville havnet på, pluss hjemmehjelpen hun koster samfunnet, på å fengsle denne typen.

Han har egentlig gjort samfunnet en fordel, og blir straffet hardt samtidig. Det er ganske hyklersk.

Den riktige straffen må være at de pårørende nå eier 5 år av guttens liv, som er forventet levealder på dama.

Jeg er egentlig litt enig i Mr. Ost når jeg tenker meg om; gamle har politisk makt. De bestemmer f.eks at unge må i millitæret. Hvis vi dreper flere gamle, sparer vi enorme summer til helsevesenet, og vi får f.eks råd til å pusse opp flere skoler. Dessuten får gamle mindre politisk makt, og millitæret kan avskaffes.

Mitt syn er derimot at dersom den totale smerten ved at en person blir holdt i live er større enn dersom vedkommende døde, så er det bedre at personen dør. Et eksempel: Hvis en familie ikke har nok mat til at alle kan overleve, men likevel deler likt slik at to personer i familien dør, så er det bedre at vi ikke gir mat til 90-årige bestefar med kols og alzheimer.

 

Søk opp moralsk utilitarisme for mer om hvor jeg står.

Men smerten ved å ikke få sex er også ganske stor, så dersom f.eks 100 voksne fikk gleden av å tømme seg i en, eeeeeeeeeen 6-åring, så ville jo det være utilitaristisk ganske bra byttehandel, eller?

Uten skatteinntekter til staten hadde vi ikke hatt noe helsevesen og da ville bare de rikeste hatt penger til å kjøpe seg helseforsikring.

Det er fascinerende hvor syke vanlige folk kan være, hva slags løgner de klarer å overbevise den syke lille hjernen sin med.

Hvis vi ikke hadde hatt noen restriksjoner, ikke hatt noe offentlig, ville markedet florert av folk som ville gi deg råd om hvordan du burde behandle diabetesen din, blodtrykket ditt, sydd såret ditt, osv. Problemet ditt hadde vært hvordan du valgte deg en medisinsk behandler/rådgiver.

Hvis det ikke hadde vært noe offentlig helsevesen, ville det ikke vært noe triksing med helsekøer. Hvis det ikke hadde vært noe offentlig helsevesen, ville det ikke bare vært nybegynnere i akuttmottakene. Hvis det ikke hadde vært offentlig helsevesen, ville ikke en avdeling funnet seg i å ha med en intensivavdeling å gjøre, som ikke tar imot dårlige pasienter. Hvis det ikke var noe offentlig helsevesen, ville ikke dritdårlige pasienter bli liggende på feil avdeling, fordi avdelingen taper alle pengene som følger diagnosen, dersom pasientene flyttes til en annen avdeling.

Ikke minst. Hadde det ikke vært noe offentlig helsevesen, måtte ikke jeg betalt for at statsministeren, helseministeren, bente mikkelsen osv tok livet av pasienter ved OUS og Ahus med håndkyss.

Hvorfor ikke la staten kjøpe alle bilprodusenter. Det er farlig å sitte i biler som ikke er statlig kollisjonsprøvede.

Mange Lærere skulle vert skambanket fra mellomtrinnet til videregående

Lurer på hvorfor det ikke skjer mer hærverk mot lærer-eiendom. Eller knivstikking av lærere.

Jeg forventer mye kritikk for dette her:

Jeg synes barn er mindre verdt enn unge voksne. En unge på 3 år kan relativt kjapt erstattes ved å lage en ny unge. Det er mye verre å erstatte en 25-åring med fullført utdannelse og som er til nytte i samfunnet. Menneskers verdi må beregnes ut i fra potensiale og i hvor stor grad potensialet er blitt realisert.

 

Som en utledelse av dette er jeg for abort.

Jeg er enig med deg.

Selv syns jeg det skulle være lov med barnepornofarmer, oppdrett av barn som skal brukes som sexleketøy for kåte voksne.

Offentlig helsetjeneste, skulegang for alle, politi, folk får rettigheitar, folk får muligheiten til trygg handel osv. På internasjonalt nivå har vi jo krisehjelp til trengande folk, fredsavtalar, alliansar som NATO som trygger medlemsland. For å nevne noko.

Du er helt sjuk i huet

Tråden om de som drepes av den norske staten, inkluderer det alle som ikke får kreftmedisin som er for dyr, som kunne fått det, om de ikke hadde betalt skatt, og markedet hadde vært deregulert? Inkluderer det alle de som har fått stengsler satt for hva de ønsker å gjøre med livene sine, som de hadde vært i stand til, dersom staten ikke hadde latt særinteresser få gjennomslag for å overkjøre individer, og som derfor blir deprimerte og tar livet sitt?

Inkluderer denne tråden alle de som mister livet sitt, fordi staten gir de fleste kyniske rasshøl som bor i Norge muligheten til å gjøre størstedel av narkotikamarkedet svart, og dermed sørger for at folk setter overdose som følge av at de ikke kan beregne hvor mye narko som er i hver dose?

Inkluderer denne tråden alle de som får for sen behandling i akuttmottaker på sykehuset, fordi det er turnusleger som tar dem imot, og fordi turnusleger hverken har pondus eller makt til å sloss mot hva sykepleierene måtte ha av sterke meninger?

ja =) hadde jeg bare hatt lege/pleier-utdanning så =)

Jeg svarte TS, jobber ikke lenger på SSK.

Still deg opp i markens med gratis suppe, det er nok av narkisser å fore. Om du gjør samfunnet en tjeneste, kan diskuteres.

Enda kulere; still deg opp med en plakat hvor det står "betania" og "gratis suppe til alle narkisser og ekle homofile syndere." Fy faen, det hadde vært så kult å se hva fevennen skreiv om det.

Hva om du var denne kompisen? Skulle han bare gi faen i deg og si "gå hen å dævv"? Det kan tenkes at du mener det nå, for å forsvare det du nettopp skrev. Men din mangel på innsikt i menneskelighet og vennskap er skremmende.

Jeg har masse innsikt i mennesker. Det er derfor jeg kan si at denne kompisen ikke har det noe bra, ikke har noe reelt håp om å få det bra, og mennesker flest ville holdt seg unna, fordi ingen ønsker å bli trukket ned i søla av negative skjebner. Problemet her er utelukkende samvittigheten til trådstarter, og fjols som deg som ønsker å gi ham dårlig samvittighet. Det beste for trådstarter, er om han aldri hadde møtt denne psycho-taperen. Jeg har forskningsbasis for det jeg sier, mennesker er ekstra stygge, statistisk sett, mot f.eks folk med angstlidelser, personlighetsforstyrrelser og depressive. Det er naturlig, disse personene er ment å dø, og isoleres ut fra flokken. Vi burde avlive dem.

Glad jeg ikke har slike venner i hvertfall..

Åssen veit du det? Har du vært 5 år i en hule med PC?

Du kan ta julaften-vakta mi på sjukehuset jeg jobber. Er ikke så langt unna deg. Så kan jeg drikke meg dritings i stedet.

Fy faen, du er litt av en grepa kompis å ha du...

Skjerpings, her gir jeg råd til trådstarter. Det er trådstarter jeg er gem mot, ikke psycho-kompisen hans.

Du kan vel ikke seriøst mene at trådstarter skal være forpliktet til å gjøre noe han ikke har fordel av? Hvem faen er du til å forlange det?

Dårlige råd.

Hold litt avstand mens hun sipper, game, gå ut med venner osv.

Finn deg ny dame. Pul denne dama.

Finn deg enda en ny dame, og pul henne også.

Hopp videre til den dama som gir deg best sex.

Ellers kan du jo i og for seg bare dumpe dama di, så vil du merke det som en lettelse. Så slipper du ha dårlig samvittighet for at du ikke tenner på henne lenger.

Det er også best å være ærlig. Bare si at du syns hun er blitt for vid, jeg har ikke lyst til å knulle deg lenger. Du vil merke også dette som en lettelse, fordi du ser at du klarer å ha roen i kroppen, mens du sier akkurat det som passer deg.

Ikke si ifra til foreldrene.

Ikke ha noe mer kontakt med ham.

Han er sannsynligvis schizotyp eller schizofren, eller kronisk depressiv og skyver realiteten vekk fordi den er for hard.

Når du stryker 5 år på rad, og står i fare for å miste inntektsgrunnlaget, ikke har noen sjanse til å finne deg noe å gjøre, ikke kan betale tilbake, ikke kan få deg jobb, så er livet så elendig som det kan bli. Den følelsesmessige påkjenningen er enorm, på toppen av at han sannsynligvis ikke hadde det noe godt med seg selv fra før av. Ikke rart han har rare meninger, han har neppe mye til overs for samfunnet, for å si det sånn.

La han seile sin egen sjø. Du kan ikke hjelpe ham, han vil sannsynligvis ta livet sitt, eller så vil han ta noen andres liv. Best å skygge unna, og ikke ha noe med det å gjøre.